Bokelskere.no

Jeg har blitt så utrolig glad i John Greens bøker! Han skriver varmt og humoristisk om vennskap, kjærlighet (i alle nyanser) og taler nerdenes sak. Ikke så mye de ekstreme fagnerdene, men de som på en eller annen måte føler seg litt utenfor og venneløse. Alle har en rett til å være "awesome",- det er en holdning og et tankesett som er lett å være enig i :-) Og sånn er det i denne boken også. Den behandler homofili, forelskelse og ekte vennskap med respekt. Og jeg skulle fryktelig gjerne sett en oppføring av Tinys musikal!!!

De verste bøkene jeg har lest har jeg ikke lest ferdig.
Livet er for kort.

En bok som aldri rekker å bli kjedelig. Handlingen har et høyt tempo samtidig som jeg også ble nysgjerrig på omgivelsene og omstendighetene under havet. Et spennende univers!

Upps. Lenken er oppdatert.

Vel,
ikke helt sikker på om jeg er enig i at den er såååå god. Men bevares, spennende så det holder. Og jeg var veldig i tvil om hvem som var morderen helt til slutten der.

Grepet med å ha en ekstremt spennende scene helt på slutten kan vel kanskje være frustrerende for noen; jeg synes sånt er ganske bra. Så kan en jo tenke seg til hvordan det går da. Eller ikke går, for å si det sånn.

Liker også Hunter godt og synes vel at boka har et driv og er såpass levende at en ser landskapet og ikke minst folka på den stormbefengte øya for seg.

Alt i alt et OK møte med Beckett og Hunter dette. Terningkast 4 fra meg.

Hvorfor kan ikke hytter få være i fred?

Hytter blir vandalisert og i en av hyttene ligger det en myrdet mann. Hvem er han og hvem er morderen? Og ikke nok med det, en av hyttene tilhører landets talkshowkonge; Thomas Rønningen. Har han noe med saken å gjøre eller er det en ranebande som står bak? Og hvorfor faller spurver ned fra himmelen?

I det siste har jeg vært i en Jørn Lier Horst boble. På to uker har jeg lest to av hans bøker, hans nyeste og jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor jeg ikke har lest noe av ham tidligere. Men, men ... bedre sent enn aldri!

For Vinterstengt vant han Bokhandlerprisen i fjor (2011) og etter å ha lest den selv skjønner jeg nå hvorfor. Grunnen er at Jørn Lier Horst skriver veldig realistisk krim. Som regel foretrekker jeg krim med overnaturlige elementer (da mener jeg bøker av Stephen King, Andre Bjerke, Dean Koontz osv ...), men noen ganger er det også godt å lese krim som er virkelighetsnært; der ting kan skje når som helst og med hvem som helst. For verden er ikke bestandig trygg og det beskriver Lier Horst godt i bøkene sine. Hvem som helst kan bli offer for andres kriminelle handlinger, for ingen vet hva morgendagen vil bringe.

Vinterstengt er et godt eksempel på det. Vi er alle redde for at noe forferdelig skal skje med oss og kan derfor ikke være helt trygge. Å ha en hytte i fred er heller ikke like lett. Det er visst ingenting som får stå i fred. Det er alltid noen som skal ødelegge idyllen av en eller annen grunn. Det er vel bare sånn det er. Sånn er verden.

Fremdeles liker jeg forholdet mellom politietterforskeren Wisting og journalistatteren, Line veldig godt. De stoler på hverandre fullt og helt selv om de har sine bekymringer, og prøver å løse sakene sammen og på hver sin kant.

Og jeg må si jeg er imponert over Horsts beskrivelser. Han beskriver miljø, personer og været svært, svært levende. Det er så lett å forestille seg det han skriver og det er ikke alle forfattere som klarer. Men i Horsts sine bøker har jeg ingen problemer med å forestille meg hvordan karakterene ser ut, stedene og været er til å ta og føle på. Herlig!

Med dette vil jeg bare si at jeg ønsker meg flere bøker av Jørn Lier Horst!

Leste litt over halvveis før min datter kom og overtok boken - hun kunne ikke vente! Jeg leste en annen bok så det var greit, men gleder meg til å fortsette.

Overraskende start, hadde ventet at den skulle fortsette rett på etter 1. bok, men fint at ikke alt kommer slik en venter ;)

Siste boken om avdeling Q, og var etterlengtet. Synes ikke den var så morsom eller spennende å lese som de andre bøkene før. Hadde funnet ut hvem og hvordan lenge før avsløringen.. Bra, men litt skuffende siden de andre var så utrolig bra.

Denne vil jeg gjerne lese igjen snart ;)

Øynene var nærmest turkisblå og like ribbet for varme som kaldt vann.

Hurra! (Og jeg er enig i at denne boken er hennes dårligste til nå)

Auau, Lindell. En planteskole er IKKE en skole for gartnere, men en "skole" for planter, altså et sted hvor det blir dyrket planter for salg (hvor plantene blir store nok før de sendes ut i verden). Det engelske "plant nursery" er kanskje vanskeligere å misforstå enn den norske.

Hva ville du ha gjort hvis du ble anklaget for noe alvorlig?

Lenge har jeg vært spent på Horst sine bøker. De har høstet mange gode omtaler og i og med at forfatteren selv er etterforskningsleder, så må det jo bare være bra! Nærmere virkeligheten kommer man vel ikke i krimbøker, eller hur? Så derfor måtte jeg bare prøve som den krimelskeren som jeg er. Og som krimelsker har jeg lest mye krim oppgjennom årene. Og med det har jeg merket at jeg har blitt mer og mer kresen av det jeg leser. Og forventningene større. Jeg kan love dere at jeg hadde store forventninger til Jakthundene. Å ha store forvetninger til en bok kan både være skremmende og gledelig. Man er jo redd for å bli skuffa hvis man forventer seg noe stort. Vi mennesker er rare på mange måter ... men det er ikke noe nytt.

Men nok om det og tilbake til bokas innhold. Etterforskningslederen William Wisting blir virkelig satt på prøve da han plutselig blir suspendert. Han blir anklaget for å ha tuklet med et bevis til en sak som gjaldt for 17 år siden da en jente forsvant og senere funnet drept. Nå må han gjøre alt han kan på fritiden, og med hjelp av hans skarpe journalistdatter, Line, for å finne ut hvem som egentlig forplantet beviset, og renvaske seg en gang for alle.

Endelig har jeg lest en av bøkene til Horst og angrer jeg? Nei. Ikke det hele tatt. Det eneste jeg angrer på er hvorfor jeg ikke har sjekket ut bøkene hans tidligere? Hvorfor har jeg nølt så lenge? Men nå vet jeg at jeg har mye å se frem til. At jeg ikke leser bøkene hans i kronologisk rekkefølge gjør heller ikke noe. Har vært nøye med det før når jeg leser krim at jeg vil lese de i kronologisk rekkefølge, men skjønner nå at det ikke er helt nødvendig. Jeg ble godt kjent med både Wisting og datteren hans likevel. Og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med begge to!

Det var vanskelig å legge boka fra seg. Det føltes ut som om hendene var som limt fast til boka, og det hendte seg også at jeg skippet flere måltider fordi jeg måtte bare lese videre. Jeg måtte vite hva som ville skje, og da kan jeg bli sittende lenge og lese i en bok. Gjerne til the bitter end bare for å finne ut om jeg har rett eller ikke, om hva som egentlig foregår. Jeg lever meg så til de grader inn i bøkene og det gjorde jeg også i denne. Jeg var med på hele jakten, både sammen med Wisting selv og journalistdatteren, Line.

Å lese Jakthundene var som å se en spennende CSI Miami episode. Minnet meg litt om da Horatio (hovedetterforskeren i tv-serien, da han selv ble anklaget, men i en helt annen sak), og jeg kjente til den samme spenningen som da jeg så den episoden.

Dette vil jeg ha mer av og jeg ser frem til å lese flere bøker av Herr Horst!

Klokka er i skrivende stund 04:00 og jeg burde ha vært i seng for flere timer siden. Men jeg måtte bare dele denne lesegleden med dere.

Har kun lest Da Vinci-Koden av Brown så langt så kunne ikke sammenligne så godt med ham på grunn av det, men har fått med meg at nesten alle hans bøker handler nettopp om konspirasjon. Selv om det var en stund jeg var lei av bøker om konspirasjon og diverse, var jeg fristet til å lese De dødes bibliotek. Jeg brukte flere dager enn deg på å lese den ut, men det er fordi boka var en smule fet, og for all del så var det jo en spennende bok:) Skal selvsagt lese neste bok av Cooper også en gang i fremtiden:)

Trenger ikke kjøpe når du har biblioteket! :)

Jeg har ikke visst hvorden jeg skal lage "spoiler" før. Det er gjort nå.

For øvrig må det nevnes at jeg mest av alt skriver disse omtalene for meg sjøl; for å huske hva jeg har lest og hva bøkene handler om. At det funker ca sånn er vel nærmest bevist, da det er første gang på ett år noen har reagert på akkurat denne.

For noen herlig sjarmerende typer! Unni og Gunni får lyst til å reise bort litt, og det gjør de. Opp, ned, over, under, gjennom, på det flygende teppet sitt. Enkel tekst, morsommeillustrasjoner med fine farger og passe mye detaljer. Unni og Gunni bør bli klassikere.