Bokelskere.no

If I adore You out of fear of Hell, burn me in Hell!
If I adore you out of desire for Paradise,
Lock me out of Paradise.
But if I adore you for Yourself alone,
Do not deny to me Your eternal beauty.

Old Khayyám, say you, is a debauchee;

If only you were half so good as he!

He sins no sins but gentle drunkenness,

Great-hearted mirth, and kind adultery.

But yours the cold heart, and the murderous tongue,

The wintry soul that hates to hear a song,

The close-shut fist, the mean and measuring eye,

And all the little poisoned ways of wrong.

(Le Gallienne-oversettelsen)

Jeg setter stor pris på en historie om en zen-mester. Denne mesteren hadde en trofast, men svært naiv elev som betraktet ham som en levende buddha. Så en dag kom mesteren til å sette seg på en nål. Han skrek "Au!" og spratt opp. Eleven mistet øyeblikkelig sin tro og dro sin vei. Han ga uttrykk for stor skuffelse over å konstatere at mesteren hans ikke hadde nådd fram til oppvåkning, ellers hadde han ikke hoppet opp og ropt på den måten. Mesteren ble bedrøvet da han skjønte at eleven hadde dratt sin vei, og sa "Stakkars mann! Hvis han bare hadde visst at i virkeligheten eksisterer verken jeg, nålen eller utropet."

Vår moderne utdannelse indoktrinerer oss til å forherlige tvilen, og har skapt det som faktisk nærmest kunne kalles en religion eller en tvilens teologi, som sier at den som vil oppfattes som intelligent, må tvile på alt, alltid peke på det som er galt og sjelden spørre om hva som er riktig eller godt. Han må på en kynisk måte nedvurdere alle nedarvete åndelige idealer og filosofier og alt som menneskene gjør av enkel velvilje eller med et uskyldig hjerte.

Grunnlaget for å kunne hjelpe andre

Det nytter ikke å forsøke å trekke en annen opp av sumpen hvis du sitter fast i sumpen selv, Cunda. Men hvis du selv står på fast grunn, da kan du trekke en annen opp av sumpen.

En nat i længst forsvunde tider vaaknet mennesket og saa sig selv. Han saa at han var naken under kosmos, hjemløs i sit eget legeme. Alting opløste sig for hans prøvende tanke, under over under, rædsel over rædsel sprang ut i hans sind.

Det slår meg at dette kan være en av forskjellene mellom ung og gammel: Når vi er unge, finner vi på forskjellige framtider for oss selv; når vi er gamle, finner vi på forskjellige fortider for andre.

Men det er likevel øynene vi ser på ikke sant? Det var der vi fant den andre personen, og fremdeles finner den. De samme øynene som var i det samme hodet da vi for første gang traff hverandre, lå med hverandre, giftet oss, var på bryllupsreise, tok opp felles lån, handlet, laget mat og reiste på ferie, elsket hverandre og fikk barn sammen. Og de samme da vi skilte oss.

Margaret pleier å si at det finnes to typer kvinner; de med tydelig omriss, og de som antyder mysterier. Og at dette er det første en mann sanser og det første som tiltrekker ham, eller ikke. Noen menn trekkes mot den ene typen, noen til den andre.