Det er ikke bare, bare å være tenåring ...
Møt Charlie. Han er en fersk High School elev, som kan virke noe forvirrende og svært usikker til tross for at han er meget intelligent. Men det å være intelligent er ikke alltid nok. Sosialt sett strever han med å passe inn. Han er en fyr som ser på at andre lever livene sine, men selv vet han ikke hva han vil eller hvor han skal begynne. Det eneste han vet er at han er lei av å være på sidelinjnen, være et slags veggpryd. Han vil leve livet sitt han også, men han vet bare ikke hvordan. Det er ikke like greit å være sjenert og må anstrenge seg litt ekstra for å bli akseptert blant andre. Han får noen få venner og tar en dag av gangen. Men for det meste virker det som om han blir kastet inn i den ene kompliserte situasjonen etter den andre. Typisk High School.
Men han har da sine lyse sider, nemlig interessen for bøker. Han får bøker av en lærer som han ser opp til og blir knyttet til bøker som betyr mye for ham. De er hans virkelighetsflukt. Han er smart og denne læreren vil at Charlie skal vite det gjennom å skrive bedre bokrepotasjer. Mellom skolejobbingen tilbringer han tiden med de få vennene han har og skaper sosiale bånd med dem. Hjemme er det heller ikke så lett hvor han må "konkurrere" med storebroren sin som er en stor stjerne på College innen Amerikansk fotball genren. Charlie føler at han ikke har noe å konkurrere med. Ikke nok med det. Han har også sine bekymringer for søsteren som har en kjæreste som slår henne.
Som sagt det er ikke lett å være ung og Charlie er et godt eksempel på det. Hva gjør man i forskjellige situasjoner? Og hva må til for å passe inn i forskjellige miljø?
The perks of being a wallflower har nettopp blitt filmatisert og blant bokfolk på youtube har denne boka mildt sagt blitt hyllet. Jeg ble meget nysgjerrig og ville derfor lese boka selv, finne ut hvorfor denne boka er så populær og kanskje like den like godt som "alle" andre. Jeg begynte å lese den med store forventninger, noe som selvfølgelig er dumt for da kan man lett bli skuffet, og det ble jeg dessverre når det gjalt denne romanen.
Jeg liker vanlige romaner, oppvekstromaner osv Jeg leser ikke bare grøss og fantasy selv om det er det jeg leser mest av. Jeg er veldig altetende innen litteratur og liker å utvide horisonten. Nå var det lenge siden sist jeg leste en roman og følte at det var på tide.
Men det endte opp med at jeg ikke likte The perks of being a wallflower fullt så godt som jeg hadde håpet på. Starter alltid en bok med et åpent sinn, men det hjalp ikke. Jeg likte konseptet og noen av karakterene i boka, men jeg kunne bare ikke fordra Chobskys skrivestil. Tanken på at hele historien er skrevet i brevformat (jeg likte tanken på det) så syntes jeg bare at Chobskys skrivemåte var rett og slett irriterende. Det er vanskelig å forklare skrivemåten hans. Den er jo veldig enkel. Ikke noe galt med det. Men alt føltes på en måte så oppsummert, uekte og til tider masete. Følte heller ikke at jeg ble godt nok kjent med Charlie til å bry meg nok om ham. Ja, jeg kjener meg litt igjen i ham. Jeg var også utstøtt på skolen, var den som hadde det vanskelig for å tilpasse seg og bli kjent med andre. Grunnen var at jeg også var temmelig sjenert, men jeg var person som likte å være for meg selv i stedet for å være sammen med andre. Så jeg vet litt hvordan han har det i enkelte deler i boka, men likevel syns jeg at det var litt vanskelig å få tak i ham.
The perks of being a wallflower var en ok leseopplevelse, men ikke noe annet enn det for meg. Den vil helt sikkert treffe andre bedre på en eller annen måte.
Nawal! :)
Hvis Gud kunne skrive poesi så ville dette verket vært hans produkt. Rubaiyat er persisk for diktsamling. Denne diktsamlingen av den persiske polyhistoren Omar Khayyam - en mann som var forut hans egen samtid - er et eksempel på det beste - litterærmessig fra Østen. Denne diktsamlingen er på samme nivå som vestlige lyriske kanoner som Virgils Aeneid og Homers Odysseen og Iliaden.
Dette er også sannsynligvis den eneste diktsamlingen som har direkte påvirket meg eller influert meg religiøst, filosofisk og teologisk.
So I be written in the Book of Love,
I have no care about that book above;
Erase my name, or write it, as you please
So I be written in the Book of Love.
Jeg anbefaler denne diktsamlingen fra bunnen av mitt hjerte. Les helst - Le Gallienne-oversettelsen.
Skuffende! Dårlig førsteinntrykk/møte med Solstads bøker. Jeg har gått inn i en Solstads-fase ene og alene fordi Solstad blir framstilt av mange som en av de største (og nålevende) samtidsforfattere i Norge. Men også fordi han blir anbefalt hele tiden.
Jeg likte ikke denne boka her. Den er for intetsigende, tom, repetitiv og middelmådig. Det eneste som var bra med denne boka er at den var kort - og tittelen. Men jeg gir ikke opp Solstad - neste bok ut er Professor Andersens natt.
Litt lei av evig mas om hvor varmt det er nesten gjennom hele boka, men har sansen for politietterforskeren Malin Fors. En tøff dame.
Har ikke lest denne boka her. Men er forfatteren svensk? I så fall er vel orginalspråket svensk? Kanskje du burde lese originalspråket og ikke oversettelsen?
REDIGERT: Glem det - leste nå at det er suomi(!). :)
My People
The night is beautiful,
So the faces of my people.
The stars are beautiful,
So the eyes of my people.
Beautiful, also, is the sun.
Beautiful, also, are the souls of my people.
TÅRE, DU TARV IKKJE FALLA
Det var lite for deg
men mykje for meg:
Eit smil da det galdt
og eit handtrykk var alt.
Tåre,
du tarv ikkje falla,
eg veit du er salt.
In my left hand I hold the Koran tight,
And grasp the wine-cup firmly in my right--
Thus do I stand beneath the eye of heaven,
Not quite a saint, nor yet a sinner quite.
(Le Gallienne-oversettelsen)
How sad to be a woman--not to know
Aught of the glory of this breast of snow,
All unconcerned to comb this mighty hair;
To be a woman and yet never know!
Were I a woman, I would all day long
Sing my own beauty in some holy song,
Bend low before it, hushed and half afraid,
And say "I am a woman!" all day long.
(Le Gallienne-oversettelsen)
Fra Liu Xiaobos forsvarstale (2009), Beijing
I have no enemies, and no hatred. None of the police who have watched, arrested, or interrorgated me, none of the prosecutors who have indicted me, and none of the judges who will judge me are mye enemies..... I look forward to the day when our country will be a land of free expression; a country where different values, ideas, beliefs, and political views can compete with one another even as they peacefully coexist; a country where expression of both majority and minority views will be secure, and, in particular, where political views that differ from those of the people in power will be fully respected and protected; a country where all political views will be spread out beneath the sun for citizens to choose among, and every citizen will be able to express views without the slightest of fears; a country where it will be impossible to suffer persecution for expressing a political view. I hope that I will be the last victim in China`s long record of treating words as crimes
The Internet is truly God's gift to the Chinese people.
[...] although people must still deal with tyranny and the suffering that it causes, they can response to hate with love, to prejudice with tolerance, to arrogance with humility, to degradation with dignity and to violence with reason.
Enig med deg om Sataniske vers. Midnattsbarn er mye bedre.
Fire titler igjen. Uenig i lista mi. Noen du savner.
Hører Anders Ribu gjenoppfriske en av mine russiske favoritter: Fedre og sønner av Ivan Turgenjev. #bokfredag
For en utrolig morsom bok, spesielt for meg som synger alt i kor. Les hele min omtale på ritaleser.com
Bokanmeldelse: http://www.aftenposten.no/kultur/Velskrevet-og-sympatisk-om-elementar-livsvisdom-7020622.html
Jeg ble ikke spesielt imponert over denne boka, den blir for oppskriftsmessig riktig skrevet krim, gjennomsiktig og uten de store overraskelsene. Les hele min omtale på ritaleser.com
De første sidene var lovende, med et tilsynelatende spennende plot. Desto større ble skuffelsen når fortsettelsen slettes ikke kunne leve opp til starten. Dårlig grammatik, oppstykket og kunstig dialog, lite engasjerende persongalleri og kjedelig handling. Dessverre!