Bokelskere.no

Tidlegare tykte eg at anarkien som rådde her på denne nettstaden var sjarmerande. No er eg meir i tvil. Bok"omtalar" på fem ord - og lange, grundige og gode omtalar side ved side og hulter til bulter var eit teikn på den fridomen me brukarar av nettstaden hadde fått.

Men på eit eller anna tidspunkt skjedde det noko - det vart for mange av desse "Dette er ei drittbok. Terningkast 1" og "Eg elskar denne boka. Terningkast 6" Desse altfor korte "omtalane" gjer at eg ikkje lenger giddar å klikka meg inn på omtalane på framsida. Men det hender eg klikkar meg inn via bøker som eg har lagt til.

Sjølv har eg faktisk slutta å skriva omtalar her på bokelskere.no. Tidlegare skreiv eg gjerne eit kort utdrag og lenka til bokbloggen min - slik at spesielt interesserte kunne klikka seg inn der. Dette vart av enkelte her sett på som upassande og irriterande, og difor slutta eg med det.

Beste humoristiske boken jeg har lest på lenge :) :) :)

En flott debut. Novellesamlingen for deg som ikke leser noveller, her var det ikke vanskelig å henge med

Bli med å flytt til Strangerland da! En forunderlig bra bok, som overrasket med sin originale fremtoning :)

Fantastisk bra bok for voksne som snakker med barnehage barn. Anbefales på det varmeste!

Flott bok for barn i alderen 9-13, lest og likt av dame i sin andre ungdom.

Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? er verkeleg ei god bok. Endeleg har eg fått lest boka som eg har hatt liggjande på vent så lenge.

Denne må du lese, utrolig morsom bok om Bukkene Bruse - en oppfølger til Bukkene Bruse i badeland

http://tinesundal.blogspot.no/2014/05/du-elsket-alltid-havet-av-lucy-clarke.html

Ei perle av ei bok. Anbefales!!

Grusomt vakkert.

Jeg har så lite erfaring med diktlesing, at jeg knapt føler meg berettiget til en mening, men litt om leseopplevelsen min kan jeg formidle. At hun har skrevet barnebøker som jeg digger gjorde at det var med glede og forventning jeg startet lesingen. Jeg merket fort at dette ikke var den diktsamlingen jeg forventet meg, men et handlingsforløp som strakte seg gjennom hele boken. Her fikk vi en historie som det gikk an å følge, og som ga mening fra begynnelse til slutt. Det er mye følelse i livene hun skildrer, både opprivende hendelser og glede. Det er langt fra trist å lese, men innsiktsfullt og til tider morsomt.

Ikke helt min gate dette her :)

Dette er en vakker bok, og filosoferingene rundt livets store spørsmål stopper ikke opp handlingen, eller bremser på spenningen, siden boken ikke kan kalles spennende i den forstand. Den er medrivende og lettlest, og jeg ville hele tiden vite hva som skjedde rundt neste sving. Dette er en beretning sett fra offerets side, fortellerstemmen har vært blant sine medmennesker, opplevd det samme som dem og delt deres sorger. Jeg likte veldig godt måten boken er skrevet på og jeg anbefaler gjerne boken videre. (Gå gjerne innom bloggen hvis du vil sa alt jeg skrev om denne boken)

[Hovedpersonen er riktignok død, men hun er med oss hele tiden, i og med at Sara bor i hennes hus, leser hennes bøker og omgås hennes venner. Amy er selv med i form av brev hun tidligere har skrevet til Sara, og sånn blir vi sakte men sikkert kjent med henne også.
Den lille byen Broken Wheel blir beskrevet på en måte som fikk meg til å le. Jeg kunne levende se det for meg, kjolebutikk som ikke har tatt inn kjoler siden 60-tallet, jernvarehandel som aldri selger noe, reklameplakater fra 1987, og dineren selvfølgelig, den som er likedan i alle bøker og filmer. Det er ikke vanskelig å skjønne at dette er en by hvor hjulene går saktere og saktere rundt.
Menneskene i byen får fort personlighet. Sara kjenner dem jo på et vis fra før, fra brevene til Amy, men hun prøver å skjule at Amy har skrevet om dem. De er flink å ta seg av den forvirrede turisten, så hun får fort sin egen personlige kjennskap til dem.

I løpet av handlingen får vi forklart navnet Broken Wheel, vi ser hvor tittelen på boken kommer fra og vi lærer hvorfor Allen Lane startet opp Penguin forlag. En av de episodene som sjarmerte meg mest er når beboerne i byen driver den type "langsomunderholdning" som har blitt så populær i Norge, nemlig å stå å se på Sara gjennom butikkvinduet når hun leser. Jeg skal ikke røpe hvor lenge hun satt med nesen i boken før hun oppdaget folkemassen utenfor, men det var utrolig skjønt å lese om.
]1

Karin Fossum skriver som vanlig godt, men likevel dette var en bok med skuffende lite handling.

En tykk bok som er både innholdsrik og lettlest. Historisk stoff er interessant, og stoff om 2. verdenskrig blir lett en innertier. Til tross for masse klisjeer (både i handlingsforløp og persontegning) er det vanskelig å ikke la seg rive med. En typisk bok å sluke i ett jafs.

Dette er ikke en parallellhistorie, handlingen foregår i "nåtid", mens vi i små drypp får vite om hendelsene i 1969, som ligger bak det som skjer nå.
Det er stort sett Aslak Eira som leder an, selv om vi også får innledende tråder hvor andre får all oppmerksomheten. Det skjer noe hele tiden, for dette er en krim med en utrolig mettet handling. Skrivestilen og kvaliteten på det jeg leser kjenner jeg igjen fra Glassdukkene, som jeg leste for bare noen uker siden, og jeg liker fremdeles det jeg leser. Forholdet Eira har til sønnen har utviklet seg, han er 17 år og har endret personlighet etter han har fått seg en kjæreste som er litt eldre. Dette innslaget tilfører handlingen en nerve som gjør lesingen riktig så pirrende, og måten det ble avrundet på gjør at jeg ser frem til neste bok.
Jorun Thørring skriver overbevisende, jeg finner ingenting å "ta henne på", om det var det jeg var ute etter. Historien er troverdig og de mange ledetrådene som blir lagt ut blir forklart og nøstet sammen til et fornuftig hele mot slutten. Dette er spennende krim på sitt beste, satt i nydelige nordnorge med samen Aslak Eiras kultur og personlighet som en samlende styrke.

En hver israeler av jødisk opprinnelse vil nok ha problemer med å lese denne boken. Den er ensidig, men sånn må det bli når det skal settes fokus på en sak på som denne. Boken er delt i fire deler, hvor handlingen følges kronologisk. Vi starter i 1955 og ender i 2009. I de årene skjedde det mye i landet Palestina, mye av det også godtatt av de vestlige landene selv om det gikk ufattelig hardt ut over den muslimske befolkningen.
Jeg hadde også litt problemer med å lese boken, det fordi det var tøff lesning i lys av at virkeligheten er så skremmende nær. Slutten var preget av håp, løsninger og positive fremtidsvyer, noe som gjør at jeg vil anbefale boken. Det er selvfølgelig en oppdiktet historie dette her, en roman i kjent format, men tøft å lese allikevel. Mer på bloggen hvis det kan friste deg :)