Ei fin og variert liste - med mange gode boktips.
Du må absolutt lese den. Den var krevende i begynnelsen, men vel verdt slitet.
Dette er en bok med sterke virkemidler. På slutten av boka, der hele sammenhengen faller på plass, går det ordentlig opp for leseren hvilken hjerteskjærende og dypt umenneskelig historie man her er blitt presentert for. Men forfatteren nøyer seg ikke med dette. Hun smører tykt på. Underveis hører vi om druknede småbarn og så mange voldtekter og drap at det halve kunne vært nok. Stilt opp mot denne grusomheten virker den noe latterlige bihistorien om politikvinnens geskjeftige venninne som ryker uklar med både tilkommende ektemann, prest og håndverkere, ganske så malplassert. I mine øyne virker sammenstillingen av det grotesk brutale og det lett latterlige og hverdagslige som et uoverskridelig stilbrudd.
I all hast svarer jeg (kanskje lite gjennomtenkt):
Stillitsen
Fugletribunalet
Vi var familien Mulvaney
Godt spørsmål. Ved at det er så få reglar vert terskelen for å skriva omtalar og delta i diskusjonar er låg - og mange deltek. Det er positivt på mange måtar. Dersom det vert "strengare", kjem enkelte av desse til å melde seg ut av diskusjonstrådane - og det er jo dumt. Eg har ikkje konkrete tiltak å komma med - men ønskjer ein diskusjon rundt temaet.
Det var kanskje litt flåsete sagt, men det er eit snev at seriøsitet i formuleringa. Det eg meiner er at enkelte "går igjen", lagar sine eigne opplegg og brukar litt for stor plass her. Bokelskere.no vert på den måten ein lite inkluderande nettstad.
Det er vanskeleg å lage reglar for nettstaden som er forståeleg for alle. Me er så ulike: Enkelte brukarar lever omtrent "heile livet" sitt her inne, og andre er innom ein sjelden gong.
Det er muleg du har rett at eg bør oversjå dei negative reaksjonane når det gjeld lenking til eigen blogg. Kanskje eg skal legga inn omtalar og tilhøyrande lenking her likevel? Eg får tygga litt på den.