Døden, som fryktes som det uhyggeligste av alt ondt, er i virkeligheten ingenting. For så lenge vi eksisterer, er den ikke kommet, og når den er kommet, eksisterer vi ikke lenger.
~ Epikur
Det er så morsomt å leve for da får man se hvordan det går.
~ Johan Axel Gustaf Acke
Barndommen er en lykkelig tid - etterpå.
Gammelt uttrykk
Jeg har ikke lest bøkene, men jeg så filmatiseringen. Og selv om jeg syntes de var underholdende, ble jeg etterhvert grundig lei Hornblowers prektighet.
Kjære deg, det er fint at man poster slike sitater. Det er jo bra at vi blir rørt og berørt av ord! :)
Nu gäller det oss
[...]
Jag tål inte att du manar honan fram ur hennes hålor.
Jag tål inte se dej störta fram som et offer för deg själv.
Du får älska. Inte ligga på lur. Inte härska över mej.
Du får komma och gå
men inte tvinga dej till någotdera.
Du kan inte plocka mej.
Jag är blomduft vid din sida.
Långt slungar jag nektarn.
~ Anja Vammelvuo
Ja det er "godt sagt", men også litt sårt. Får litt vondt inni meg av det. Ingen kritikk av sitatet ditt altså, bare følelsen jeg får når jeg leser det :)
Enno ei natt
venta eg på deg.
Den kalde vinden
har blitt til regn -
Eg ser meg attende
Men han eg møtte
er gøymd i skodda
Heilt sidan nymåne
har eg venta
på denne natta
Og no -
Menneske må skiljast
og gli bort
Men månen er alltid
den same
Eg reiser
Du er att
Det er haust for oss båe
I haust og måneskin
går vi saman heim
Eg
og min skugge
Natta fell
over denne vegen
der ingen går
Dette grå gatehjørnet!
Vi ville se fjellene synke
vi ville se skyggene brenne
Nå har vi løst alle bånd
Hvorfor venter vi her?
En god oppfølger, litt treig i begynnelsen bare. En veldig god bok, men det tok meg ikke på samme måte som den første boka. Men det er jo den andre boka i serien så mye kan ennå skje i den siste, men det skjedde helt klart ting i denne boka å. Etter å ha lest denne føler du at du bare må lese mer!
Skjebnesøstre 5 Drømmer og løgner er ute i verden. Mer om boken på Vestlandets leirgjøk
Jeg stakk hodet inn hos Baker Hansen, og fikk øyekontakt med en av de to svenske blondinene bak disken. -Unnskyld, vet du hva klokken er? spurte jeg. Hun stirret på meg med åpen munn, som om hun ikke hørte meg. Hore, tenkte jeg. -Klokken? Har du klokke? gjentok jeg ergerlig. -Fem over halv tre, sa hun. -Takk. Da jeg smatt ut igjen på gaten, la jeg merke til parkometeret ved døren. Det lyste 14:35. Jeg kom aldri til å tilgi meg selv.
STJERNER
I himmelens vegger
slår englene spiker
inn
så hodene lyser
i frosten.
DENNE STILLHETEN
Denne stillheten
foran dører som har
lukket seg
Denne knuten
som tankene
kretser om
lik insekters dans
i en høstkveld
om en tent lampe.
Løs den opp!
Du sjel som kjenner
styrtningen
fra fjell av Sorg
og ned gjennom
isnende verdensrum.
Vinden står kald
over akre med aks
av is
som avstanden skjærer.