Jeg synes ikke den var ekkel. Den var tankevekkende og litt skremmende, fordi med menneskenes ondskap, så kan faktisk sånt plutselig en dag skje. Men jeg elsket de bøkene, de var underholdende, lettleste (leste de på engelsk), engasjerende og tankevekkende. Og spennende da. For det var stadig vekk jeg ikke klarte å legge de fra meg når jeg skulle fordi det var ett eller annet spennende som skjedde, så jeg bare måtte lese litt til. Jeg har fått tre nye favorittbøker, og det er den trilogien her.
Menneskene holder ikke ut stillheten, det ville ha betydd at de utholdt seg selv
Burde egentlig kalles: er det noe poeng i oppfølgere skrevet av andre forfattere?
MItt noe misfornøyde innlegg
Bilbo had escaped the goblins, but he did not know where he was. He had lost hood, cloak, food, pony, his buttons and his friends.
"First I should like to know a bit more about things," said he, feeling all confused and a bit shaky inside, but so far still Tookishly determined to go on with things. "I mean about the gold and the dragon, and all that, and how it got there, and who it belongs to, and so on and further."
"Bless me!" said Thorin, "haven't you got a map? and didn't you hear our song? and haven't we been talking about this for hours?"
Seven Cities was an ancient civilization, steeped in the power of antiquity, where Ascendants once walked on every trader track, every footpath, every lost road between forgotten places. It was said the sands hoarded power within their susurrating currents, that every stone had soaked up sorcery like blood, and that beneath every city lay the ruins of countless other cities, older cities, cities that went back to the First Empire itself. It was said each city rose on the backs of ghosts, the substance of spirits thick like layers of streets, forever laughed, shouted, hawked wares and bartered and prayed and drew first breaths that announced death. Beneath the streets there were dreams, wisdom, foolishness, fears, rage, grief, lust and love and bitter hatred.
Nå har jeg vært her inne hver dag i en ukes tid siden den ble endret, og jeg liker den fremdeles ikke. Jeg er her inne en gang om dagen nå, mot 3-4 ganger om dagen før. Merker jeg har mistet lysten til å gå inn her, synes alt er så utrolig lite brukervennlig. Man må trykke og trykke og trykke før man kommer seg dit man skal, mot ett trykk før. Beklager, men designet vokser ikke på meg, heller motsatt.
Jeg liker mange av de nye funksjonene, men jeg merker at jeg er mindre her inne nå enn tidligere, noe som har med forsiden å gjøre. Tidligere kunne jeg se diskusjonstrådene med en gang, det var mye mer oversiktlig, lett å finne frem til hva som ble diskutert, lett å se bøker som var lagt til, bøker som ble diskutert - nå er det ikke sånn i det hele tatt. Så jeg etterlyser ryddigheten/den greie oversikten i den gamle siden.
Er ikke sannheten heller den at det ikke er menneskene som møter hverandre, men skyggene som forestillingene deres kaster?
Savner å kunne se hva som er favorittbøker når man er inne på en profil/boksamling og holder pilen over enkeltbøker. Det var koselig... (og sier like om hvor mye noen liker den som terningkast gjør)
Eller dreier det seg om ønsket- det drømmeliknende, patetiske ønsket - om enda en gang å stå ved det punktet i livet og kunne slå inn på en helt annen retning enn den som har gjort meg til den jeg er blitt?
Det er noe besynderlig ved dette ønsket, det smaker av paradoks og logisk besynderlighet. For han som ønsker seg det - har er jo slett ikke den som står ved skilleveien, ennå uberørt av framtiden. Snarere er det han som er merket av den tilbakelagte framtiden omskapt til fortid, som ønsker seg tilbake for å gjenkalle det ugjenkallelige. Og ville han ha gjenkalt det, hvis han ikke hadde gjennomlevd det?
Hvem kjenner de egentlige grunnene til sin angst?
Det må være Twilight bøkene. Det vil si, jeg leste to av dem, begynte på nummer tre og måtte bare legge de fra meg, da orket jeg ikke mer. Jeg led meg gjennom de to første. Historien i seg selv er grei nok, men språket er elendig og det er så klisjefylt at jeg tror jeg hadde fått mer ut av å lese noen av de dårligere Harlequinromanene.
Jeg er så enig med deg, får lyst til å hoppe på første fly til Skottland!! Har de 4 første (desverre ikke til salgs, da jeg er noe tilnærmet ett hamster når det gjelder bøker), men lurer på om noen har de siste, og kanskje vil selge de? Det er vel 6 eller 7 bøker som er kommet ut i Norge, om jeg ikke tar helt feil? Har lastet ned e-bøker på engelsk, men det er ikke det samme desverre:)
Stemmer gjerne for Halvbroren jeg og, fant den langtekkelig og kjedelig :o)
Hvis det er slik at vi bare kan leve en liten del av det som er i oss - hva skjer med resten?
Vet ikke med de figurene men, kanskje Bøkenes herre?
http://bokelskere.no/bok/boekenes-herre/66600/
En dag var jeg en storm
i stand til å rive ned alle hus
bygge meg selv
på nytt
hver gang det blåste.
en dag var jeg høstblad
med stemmer i tusen fargenyanser
liv & død
på forandrings vei
en dag var jeg nesten et tre
som bare kunne stå i ro
danse med stillheten
likevel puste.
jeg har vært soloppgangen
entusiastisk løftet morgenen
på nye måter
fargelagt alle årstidene
Men noen dager er jeg et alt
som et menneske
en sommerfugl av glass
hvis vinger flyr men ikke bør røres
- Sommerfugla -
hjernen er et hull
ingen jaktdyr kan bo i
etter deg
følelsene er klamme mot jord
jeg graver deg inn
i røtter
- Sommerfugla -