“I was hoping they'd put up flyers like hey do for lost cats," he said, "Missing, one stunningly attractive teenage boy. Answers to 'Jace' or 'Hot Stuff.”
“Do you remember what I told you that first time at Taki's? About faerie food?" "I remember you said you ran down Madison Avenue naked with antlers on your head," said Clary.
“Maia pulled on a braid. "I ran into Eric of all people. He told me what happened and that you'd backed out of Millenium Lint's gigs for the past two weeks because of it." "Actually, they changed their name," Jordan said. "They're Midnight Burrito now.”
I never cared, he said. I wanted you anyway. I always wanted you.
Do not believe in anything simply because you have heard it. Do not believe in anything simply because it is spoken and rumored by many. Do not believe in anything simply because it is found written in your religious books. Do not believe in anything merely on the authority of your teachers and elders. Do not believe in traditions because they have been handed down for many generations. But after observation and analysis, when you find that anything agrees with reason and is conducive to the good and benefit of one and all, then accept it and live up to it.
~ Buddha
Bare hyggelig! :)
Jeg skjønte det, jeg er i fra ei bygd ikke så langt unna :) Jeg husker fra festene i ungdomstida at vi pleide, kun vennskapelig ert, å si om solunger "det krip en stigg migg på riggen dinn"..... Sagt og ment i al vennlighet, jeg synes dialekter er veldig spennende og fascinerende.
Sikkert uhøflig å le men jeg ler så jeg griner! Hahaha!
Slik var vi begge
ingen
i
en verden
av både og. Hverken eller
var
vår
adresse, i det
som
u
tve
tydig
var
Denne har jeg bedt biblioteket "mitt" å kjøpe inn da den kommer. Høres ut som en flott bok! :) Takk for tips!
Her er en oversikt over oss alle: Bokblogger
[...] og jeg skulle be ham ta på meg, forsiktig, mellom skulderbladene, på det følsomme stedet vi tilfeldigvis hadde oppdaget under vårt lekne samvær, og så andre steder, overalt, med sine lange smidige fingre som vandrer over meg med en dristighet og en mykhet som i et vakkert språk.
Vi deler trærne.
Vi deler gress og løv.
Vi deler vinden.
Regnet mitt er ditt.
Så dro han henne med seg bort fra alt det underlige som var fortid, død og sorg – og førte henne tilbake til byen som hadde fått igjen sin forsvunne himmel. Der livet ventet på dem, det ville og utemmede livet, gjennomsyret av den magien som virkeligheten består av.
Det var som et vintereventyr i et land som hadde glemt alle eventyr.
De så seg ikke tilbake, for det er noe de levende under ingen omstendigheter må gjøre når de forlater de dødes verden. Det visste Heaven like godt som David, enda ingen noensinne hadde sagt det til dem.
«Folk pleier ikke å hjelpe hverandre uten grunn.» «De gjør det på film.» «Ja da, men dette er ingen film.» «I bøker også.» «Men dette er jo ingen bok heller.»
HUDSKRIFT
Eg mel tyttebæret sund
mellom tunga og ganen
og matar deg med munnen
Eg riv blåbærlyng opp med rot
og skriv dikt over den kvite kroppen din
Når du speglar deg
kan du ikkje lese dette
Når du kler deg naken
kan eg lese deg
«Du skjønner, maskiner har ingen overflødige deler. De har nøyaktig det antall deler de trenger. Så jeg tenker at hvis hele verden er en stor maskin, må det være en grunn til at jeg er her. Og det betyr at det er en grunn til at du er her også.»
«Kanskje er det sånn med mennesker også», fortsatte Hugo. «Hvis man mister meningen med seg selv … så er man liksom ødelagt.»