"Du elsker meg. Sant eller usant?" - Peeta "Sant" - Katniss
Jeg må si at det er første gang på lenge at en slik fremtidsfortelling har gjort meg klistret til denne fortellingen ut gjennom alle bøkene. Ikke at jeg har lest så mange bøker om fremtiden, men denne tar kaka.
Så er det tilbake til denne boka, den siste av "Dødslekene". Vel, jeg synes faktisk at denne boka var den mest kjedligste av de alle, denne gikk utrolig trekt fremover, og det jeg likte mest var de 100 siste sidene av boken. Og da gjorde det egentlig ikke noe om at resten av boka var dårlig ( okey, nå overdriver jeg ) men jeg likte veldig godt slutten, og det var veldig sånn jeg hadde lyst til at det skulle ende.
Det virket som om hun prøvde å gjøre boken lenger med å sette in handlinger som egentlig ikke trengte å være med, slik som HP bok nummer 5, som egentlig er bare en bok uten mening. Denne boka burde vært enda mer spennede siden det var den aller siste boka i serien, men det var den desverre ikke.
Oppriktig talt er ikke forfedrene våre så mye å skryte av. Bare se på den verdenen de har etterlatt oss, med kriger og en ødelagt planet. De brydde seg opplagt ikke om hva som ville skje med menneskene som kom etter dem.
" Hva tror du de kommer til å gjøre med han da?" spør jeg. Prim høres omtrent tusen år gammel ut da hun svarer. " Det som skal til for å knuse deg"
Det ligger i blodet var en liten skattekiste av en vampyrbok, litt anderledes fordi den ikke først og fremst handler om vampyrer egentlig men det å være en familie. Jeg koste meg stort da jeg leste denne boken, det var rett og slett noe avslappende ved skrivestilen til Haig. Kapittelene dro ikke ut i det vide og det brede, ofte var de bare på en tre, fire sider. Boken var morsom og underholdene, selv om handlingen i boken nok er noe mørkere enn en del av de nyere vampyrbøkene, men det syntes jeg det var utelukkende positivt.
Noen vil kanskje få assosiasjoner til Twilight når de leser videre i anmeldelsen, men bøkene er veldig forskjellige med unntak et par likhetstrekk i livsstilen til vampyrene. Jeg vil også tro at Haigs bok har en langt større apeal til begge kjønn enn hva Mayers bøker har.
Hvert kapittel i boken begynner med et avsnitt fra Håndboken for de avholdne, familien Radley prøver nemlig sitt beste for bare passe inn i samfunnet og være slik som alle andre(les: menneskene). En ting man bør lære seg først som sist er at det ikke alltid så lurt å prøve å undertrykke sin egen personlighet.
Tittelen på boken ga meg umiddelbart assosiasjoner til Harper Lees berømte roman To Kill A Mockingbird(min anmeldelse) og det var ikke feil for forfatteren har latt seg inspirere av den berømte Boo Radley fra denne romanen. I et intervju med Pulishers Weekly kan man lese følgende:
Were you influenced by Boo Radley of Harper Lee's To Kill a Mockingbird? Yes, Boo, pale-faced, misunderstood suburban outsider, was definitely my inspiration, though I later discovered Radley means "of the red meadow," which can have vampire connotations.
Boken passer både for ungdom(fra 16 år og oppover kanskje) og voksne, i England er boken utgitt i to versjoner; en for ungdom og en for voksne, her i Norge tror jeg de fleste tåler å lese samme bok.
Absolutt en bok som fortjener å bli lest, den skal forresten også filmatiseres.
Lydboken lest av forfatteren var veldig god syntes jeg :) Det er mitt tips til versjon man bør velge av denne boken.
Kunne sikkert ha lest, men jeg hater når det ikke skjer noen ting i bøker. men den er sikkert bra altså :)
" Skjønner du hva jeg mener?" spør han inntrengende. Jeg nikker. Han mener at det bare finnes en fremtid, hvis jeg vil holde alle jeg er glad i i live og overleve selv. Jeg blir nødt til å gifte meg med Peeta "
" jeg har ikke lyst til å miste gutten som ga meg brød "
" jeg har ikke lyst til å miste gutten som ga meg brød "
Da var det tid for nye smakebiter :)
Vel, jeg orket ikke lese ferdig boka alikavel, det var vel fordi spenningskurven gikk utrolig tregt, men kanskje jeg bare skulle ha hoppet over sånn 300 sider og lest hva som skjer i slutten. Kanskje dette ville gjort at jeg fikk et bedre syn på boka.
Vel, jeg holder på med den tredje boka, men føler at spenningskurven og handlingen er litt treg nå, så jeg har tatt en pause, men kanskje jeg bør ta meg sammen og lese ferdig serien. Fordi jeg elsket virkelig nummer 1. :)
"I met Ethan when I was planning to kill myself. Pretty inconvenient, when you think about it. The same questions whirl round and round in my head: What does he want from me? How could I have let this happened? Am I going to die?"
... det burde jeg ha lært av all litteraturen jeg har slukt, men jeg lærte ikke noe av litteraturen, den var det nødvendige andre stedet, ferie fra det virkelige, lik hver gang, som ikke forandret seg uansett bok, som ikke hadde noen forbindelse med livet, og som jeg ikke ville skulle ha det, for da var jo ikke litteraturen det fredede stedet lenger, men relevant på en mer krevende måte.
Hva tiltrekkes vi av når vi tiltrekkes, hva binder vi oss til når vi binder oss?
Bli gjerne med :) Kanskje noen har en spennende snutt fra påskekrimmen de holder på med? Ta en titt det er allerede lagt inn flere smakebiter.
Nei, det er det ikke men jeg kan ikke si jeg har sett så mange i den dystopiske sjangeren. Håper den kanskje vil skille seg ut fra mengden :)
Du bør absolutt ikke hoppe over den :) Den ødelegger ikke første boken, tenker mer på at man har gått glipp av ting(og da spesielt en god krim) som omhandler personene man følger gjennom hele serien.
Spennende krim for 9-12 åringer som liker Frøken Detektiv-sjangeren og Mysteriebøkene til Bjørn Sortland. Jeg synes den var spennende selv også :) Godt skrevet.