Bokelskere.no

Jeg har ikke lest mange av Sigurd Hoel, men det jeg har lest har gitt mersmak. Takk for omtalen, Karin!

Jeg er fasinert av Hoels titler. De viser virkelig hvilken stilist han er. Hør bare på disse, så poetiske og fristende:

Fjorten dager før frostnettene
Syndere i sommersol
En dag i oktober
Møte ved milepælen
Veien til verdens ende

Så artig at dere allerede har lest den, Toril og Strindin - og at dere likte den så godt! Jeg slukte den også i én (langsom) jafs :-).

Også jeg bet meg merke i forfatterens beskrivelse av dynamikken når mennesket opptrer i flokk. Godt observert og nesten grøssende beskrevet.
Sammenbindingen av åpningen og avslutningen, assosiasjonene til eventyr og sagn; jo... men tror jeg skal lese dette en gang til. Som Toril er inne på, dette er en bok som må fordøyes, og nok kan leses flere ganger med nytt utbytte.

Dette er grunnen til at jeg har sluttet å lese den såkalte vaskeseddelen. Her skriver forlaget hva de tror vil få boken til å selge, og ikke saklig og dekkende informasjon. Vaskeseddelen/baksideteksten er ment å forføre, ikke informere.

Jeg har opplevd det samme som deg, bøker jeg aldri hadde lest om jeg hadde lest vaskeseddelen først (f.eks. Gutten i graven ved siden av), og bøker som ikke på langt nær har holdt det vaskeseddelen har lovet. Jeg leser ALDRI vaskeseddelen!

Takk til deg, Strindin og Karin!
Og jeg grugleder meg til å høre hva dere synes:-)! Litt "skummelt" å anbefale en bok så sterkt og spenne forventingene høyt hos kompetente bokelskere (står inne for hvert ord). Men - fra spøk til alvor; ulike meninger gir interessante diskusjoner, og jeg vil veldig gjerne høre etter hvert som dere får lest den!

Ja, nettopp. Dette oppfatter jeg er grunntonen også i Balladen om den bedrøvelige kafé.

Super innsats, Brit! Gleder meg!!!
Og om noen skulle angre at de ikke har meldt seg på, eller har oversett det hele, har vi fortsatt plass til et par til - inntil 1. JUNI :-)))

Det hadde vært så trivelig å møte deg, Karin!
Ønsker deg en fin, fin tur til Barcelona!

Jeg ønsker reker - med majonesen servert ved siden av, og altså ikke over rekene (det bruker være helt greit å ble om dette).

Tusen takk for innsatsen, Brit - dette blir kjempespennede og artig! Jeg tar med noen bøker, for å gi bort eller bytte.

Og så har vi Lille My og gjengen i Mumidalen, da!
Akkurat Mumi har jeg et litt ambivalent forhold til - men Lille My, Mymlens datter (bare smak på det!), Snusmumrikken, og hva het den teaterrotta i Farlig midtsomer... var det Emma.. Her strømmer det på!

Kjære Strindin, nå ble jeg rørt.
Navnet mitt har en litt spesiell historie. Mine foreldre ønsket å døpe meg slik, det Lille vi, men den gang var navneloven streng. I årevis levde jeg i en slags navnlig schizofreni; Lillevi og mitt døpenavn. Heldigvis ble navneloven etter hvert lempet på, og nå er Lillevi mitt navn, også offisielt. Lenge var jeg den eneste her i landet med dette navnet (mer vanlig i Sverige), nå er vi vel 5-6.

"Karakter og lyst og sommerlig" - det gikk rett til hjertet :-)

Og nei, jeg kjenner ikke til om det er brukt i litteraturen.

Et artig spørsmål - som jeg nok må sove på ....
Kavring var det første som falt meg inn (Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren).
Når gretemor nevner Alberte, er det også et navn i mitt hjerte.

Du, jeg måtte rett og slett legge inn omslaget med Chrix Dahls karakteristiske og vakre strektegning, beklager :-)
Dahl har illustrert min utgave.

Kjære søte Toril, er det ikke derfor vi er her - påvirke hverandres leselyst!

I tillegg til Dickens har jeg for øyeblikket så mange jeg ikke greier å velge mellom, hvilket luksusproblem! Har hentet Hjertet er en ensom jeger ut av bokhyllen...

Gratulerer, Kristen!
Jeg har kun lest "Balladen..osv". "Hjerte er en ensom jeger" står i hyllen, og der må den nok vente på tur en stund til, så mange andre som presser seg på :-)

he, he, felles skjebne osv...
Ingen grunn til begrensninger her, så artig å kunne inspirere hverandre :-)

I kartonger fulle av loppisbøker stakk en ørliten flis av en bok seg ut, med gulnede blader, vakre illustrasjoner av Chrix Dahl og den rørende tittelen Balladen om den bedrøvelige kafé. Jeg skjønte straks at jeg hadde funnet en skatt (i bakhodet visste jeg at jeg hadde hørt en bibliotekar snakke så varmt om den), selv om jeg ikke kjente forfatteren - Carson McCullers, som jeg nå forstår at jeg burde ha kjent. Hennes mest kjente er Hjertet er en ensom jeger, en tittel som kan være dekkende for mitt bokfunn også.

Handlingen, skjønt det er nesten ingen ytre handling, er lagt til de amerikanske sørstatene på 1950-tallet. Bak den rike, biske og nådeløse frøken Amelias ytre, finnes en sårbar og kjærlighetshungrig kvinne. Det er to menn i hennes liv. Hennes forhold til disse kan synes besynderlig, men ikke uforståelig. Vi formelig kjenner hennes lengsel og øyner tragedien.

Det er en betagende stemning gjennom hele boken, en spenning som gjør den vanskelig å legge fra seg. Skildringen av den avsidesliggende triste småbyen, naturen, været, luften og ikke minst himmelens skiftende farger. Av menneskene, som enkeltindivider og flokkdyr. En gripende bok, velskrevet og egenartet.

Vi skal nok passe på at det ikke skjer :-)))

Tusen takk, gretemor og Ava!
Ja, denne tror jeg du vil like, gretemor (håper du ikke blir skuffet :-)). Artig om du lar oss få vite hva du synes.