Bokelskere.no

Pyreneene revner. Det begynner med små sprekker på forskjellige steder, og ender med at den mektige fjellkjeden mellom Frankrike og Spania splittes på langs, som med et gigantisk øksehugg. Den iberiske halvøya seiler, først langsomt så raskere, bort fra det europeiske fastlandet. I syd oppstår en revne mellom Spania og Gibraltar, slik at den britiske ”Klippen” blir stående igjen. På samme tid opplever fire portugisere og én spanjol uforklarlige ting. Joana Carda risser en strek i jorden med en almekvist, en strek som ikke forsvinner. Joaquim Sassa får uante krefter. Finnes det en sammenheng mellom det som skjer, en mening bak det hele? Disse fem menneskene, ”løsrevet fra verdens åpenbare logikk”, finner sammen og reiser over halvøya (øya).

Reaksjonene på den naturstridige løsrivelsen er realistisk - og kostelig - beskrevet. Hele kobbelet av ministre, alle slags eksperter og kommentatorer uttaler seg, analyserer og debatterer, den massive pressedekningen - vi kjenner det igjen fra ”ordinære” katastrofer. EF (EU) og NATO er inne i bildet. Turistene og rikfolkene flykter hals over hodet, mens den jevne iberer etter en tid tilpasser seg den nye situasjonen – livet på en øy, riktignok i bevegelse.

Hva En flåte av stein egentlig handler om, er ikke så godt å si. Bruker Saramago de tilsynelatende meningsløse hendelsene som bakteppe når han utforsker den menneskelige tilværelse? Forteller han om ting, høyst reelle, som vår hjerne ikke kan begripe? Her finnes et vell av temaer; forholdet mellom årsak og virkning, mening og tilfeldighet, nasjonal identitet, landenes politiske og historiske linjer, humor og samfunnskritikk – og gripende vakker, sanselig kjærlighet.

Én dimensjon oppdaget jeg da jeg så at boken var skrevet i 1989. Spania og Portugal ble medlem i EF i tre år tidligere, etter lange og harde forhandlinger. EF ønsket ikke de fattige jordbrukslandene. Og nå stikker de av! Er det hele en metafor på den iberiske halvøyas forhold til Europa? EF erklærer høytidelig at de iberiske landenes forskyving ikke rokker ved gjeldende avtaler, men antyder også at ”om Den iberiske halvøy vil dra sin vei, så den om det, feilen hadde vært å slippe den inn.” Og lenger ute i boken taler Portugals statsminister til folket: ”Regjeringene i disse landene (EF) gjør oss til syndebukker for deres egne indre problemer”. All støyen til tross, livet går sin gang, og det europeiske fastlandet bryr seg strengt tatt ikke. Boken er sørgelig dagsaktuell, og Saramago var forut for sin tid.

Saramago er en av mine yndlingsforfattere, og En flåte av stein er noe av det beste jeg har lest. La deg ikke skremme av hans knapphet på punktumer og avsnitt, hans mange innskutte bisetninger. Stilen krever konsentrasjon, men du kommer fort inn i den og rives med. For en fantasi, observasjonsevne og formuleringsevne! For en fortellerglede! Terningkast 6 og en favorittbok!

Takk, Tordis; jeg ferierer selv, så det blir litt sporadisk fra min side også :-)

Når du vil "gå i krigen" for Husfrue, er det fordi det er akkurat den du har lånt ut, eller mener du at den er bedre enn de andre to (Korset og Kransen) i trilogien om Kristin Lavransdatter?
Jeg leste bøkene, først gang som 20-åring, så som 40-åring - begge ganger med stort, og veldig forskjellig, utbytte. For å si det det nokså forenklet: Min sympati og identifikasjon skiftet fra Kristin til hennes foreldre. Kanskje er tiden inne for å lese Kristin Lanvransdatter igjen, bøker også jeg kunne "gå i krigen" for :-)

Gleden ved å eie bøker - ja, jeg kjenner den :-)
Kunne la fingrene gli langs bokryggene, plukke ut en tilfeldig bok, bla litt, studere omslag og innbinding, lese noen linjer, vite at nettopp denne boken er tilgjengelig for meg - kanskje begynner jeg på den med en gang (for det kan jeg jo), sparer den til senere eller kommer aldri til å fullføre den. Kanskje har jeg alt lest den og leter opp en spesielt gripende passasje, eller finner akkurat de opplysningene jeg søker. Jo da, hangen til å kjøpe bøker er ikke propesjonal med kapasiteten til å lese :-)

Jeg blir rent smigret jeg :-)))

Sant å si ble jeg litt i stuss over det første spørsmålet: Besatt av å kjøpe bøker, ikke av å lese...

Nei, jeg har ikke det, men den står på leselisten min. Jeg har lest En beretning om klarsyn, og ble først etterpå (av bokelskere) gjort oppmerksom på den er en oppfølger til En beretning om blindhet. Planlegger å lese den på nytt, etter at jeg har lest En beretning om blindhet Takk for anbefalingen til deg også!

Nå er jeg i gang med En flåte av stein. Kostelig! Kommer tilbake med mer om den senere.

Jeg er en stor fan av Saramago, men denne har jeg ikke hørt om. Noterer den umiddelbart på ønskelisten, etter dine kommentarer. Leser meg opp på Saramago og Fernando Pessoa før Portugal til høsten.
Så langt er Det året Richardo Reis døde min favoritt. Vi har diskutert den her

Dette var gripende, gretemor.
Hvorfor på engelsk? For å skape en avstand....

I ditt tilfelle har forlagsbransjen åpenbart begått en feilvurdering (som da Aschehoug sa nei til å utgi Harry Potter). Du var forut for din tid!
Og kanskje har du rett, vi bokelskere er for få/for spesielle til at forlagene tar hensyn til oss... Dessverre er min erfaring at det er salgstall og navn (les: kjendiser som selger) som teller.

Jeg har notert meg, og skal være på utkikk etter Ayatollah highway og de to annelingua nevner, Alene i Iran og Reise i Iran. Alltid interessant med innblikk i nye og ukjente verdener. Takk til dere begge :-)

he, he, ja jeg skrev så kjekt at jeg har kontroll, men ved nærmere ettertanke...
Uskyldig moro :-)

Så artig, Hedvig!
Flott måte å forholde seg til bøker på, ikke sant :-)

En slik utlånsliste har jeg skrevet i mange år! Det er absolutt ikke sært og fungerer utmerket. Ingen sure miner. Når noen ikke leverer tilbake en lånt bok, kan det være en ren forglemmelse. En vennlig påminnelse, i rimelig tid er på sin plass :-)
Jeg skriver dessuten navnet mitt i bøker jeg låner ut.

Din omtale og referansen til Olof Lagerkrantz' Om kunsten og lese og skrive fikk meg til å sette denne på ønskelisten. Lagerkranzt er så innsiktsfull, et must for enhver bokelsker, leser i den igjen og igjen.

Hvilken bok er det du vil "gå i krigen for", Tordis?

(PS: bokelskere er nysgjerrige av natur :-))

Gretemor - du imponerer! Igjen!

Tatt av vinden av Margaret Michell er klassikeren over alle fra Sørstatene! Den rommer alt - raseskilleproblematikken, krig og kjærlighet i alle dens fasiliteter.
Jeg støtter også sterkt Drep ikke en sangfugl av Harper Lee.