Bokelskere.no

Noveller er fint, det er nok varierende lengde og tema mest sannsynlig eller? Den bok av Oates har kjøpt, men ikke begynt å lese, så bra at du liker den.

Ønsker deg en god helg :)

Helgen står for tur med blandingsvær her hos der jeg bor. Jeg skal fortsette å lese Ellinors modige valg bok nummer 4 av Kathrine Wessel Aas, jeg har blitt litt hekta på å lese denne serien den har lesermessig ok kvalitet, men er lettlest og grei underholdning nok derfor jeg har blitt litt hekta. Jeg skal se om jeg får hører ferdig Rutland av Jonas Lie ferdig, jeg har cirka en og halvtime igjen.

Hva leser du denne helgen?

Håper alle får en god helg :)

For en nydelig roman, lærerik og spennende - denne må du få med deg!

Jeg liker å lese bøker som tar for seg saker fra virkeligheten, nonfiction, men har ikke lest så mye av det med hendelser fra Norge, for det blir litt for nære. Men tenkte at det var på høy tid å gjøre noe med det, med tanke på at det er ti år siden terrortragedien i Norge skjedde. Har ikke lest noen bøker av Utøya ofre tidligere med vilje, men tenkte å lese minst en bok i år.

En sårbar historie fortalt av en tøff jente
Cathrine Trønnes Lie forteller sin historie til Mariangela Di Fiore. Trønnes Lie skriver kun etterordet selv. Skjønner jo at ikke alle som har opplevd en tragedie ikke vil skrive selv, fordi det blir en for stor påkjenning, men det er viktig at hennes og de andre som opplvede denne mørke dagen blir fortalt.

Hun opplevde ikke bare det utenkelige den dagen, men hun mistet også sin søster, Elisabeth. I boka beskriver hun tiden med søsteren før reisen, deres dager på Utøya og tiden etterpå. Hun forteller om hvordan hun overtalte søsteren sin til å bli med. Cathrine har vært på Utøya før og hun ville gjerne ha med seg søsteren sin for å vise hvor gøy de har det, og mye overtalelse skal til før hun endelig ble med. Utøya er et sted for AUF ungdommene for å ha det gøy og også drøfte en god del alvor sammen. Bli kjent med hverandre og folk fra hele landet samles. Men idyllen blir noe dempet da de først hører om hva som har hendt i Oslo og undersøker så om det er sant. Ting blir enda mer surrealistisk da de hører skyting. Er det bare en spøk? Er det bare en person som skyter eller er det flere? Trønnes Lie forklarer godt skillet mellom kaos og vantro som herjer i henne mens de prøver å skjønne hva som egentlig skjer. Utøya skal jo være et trygt sted.

Ikke så glad i fortellerstemmen
Kommer ikke til å skrive en lang anmeldelse om boka siden den er på 150 sider. Jeg synes at Trønnes Lie beskriver godt både tiden før og etter hendelsen, spesielt tiden etterpå, for oss utenfor skjønner jo ikke helheten av det disse ungdommene har gjennomgått, og hvordan det har påvirket dem lenge etterpå. Synes hun forklarer det på en god og ekte måte. Det eneste jeg ikke likte spesielt godt i boka var selve fortellerstemmen. De fleste sidene består av en halv side med tekst og noen sider med lengre tekst, men det blir veldig ujevnt og opphakket. Skjønner jo at det er kanskje for å illustrere kaos, sorg og tankegang, men foretrekker en jevnere og mer flytende tekst.

Likevel er jeg glad for å ha lest boka, for Cathrine Trønnes Lie beskriver tanker og følelser på en god måte, og det er lett å få medfølelse for henne og de andre overlevende. Hun har opplevd noe sterkt og mistet sin søster i det hele, men likevel prøver hun å finne en egen sti videre etter tragedien. Det er beundringsverdig, og det er også sterkt av henne å ha en slags galgenhumor i alt det triste sammen med faren sin. Liker også at hun skriver noe selv, altså etterordet. Det beviser også at hun er en god skribent.

En fin og sårbar liten bok med sterk handling. Synes den fint kan leses av både ungdom og voksne. For vi har fortsatt mye å lære av den dagen.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hvis du leser André Nesses svar til mitt første innlegg i denne tråden, finner du Bokelskere.no's rolle i denne saken.

Etter hvert som jeg leser fengsler handlingen mer og mer, og den siste tredjedelen av boken, slukte jeg i en jafs. Leseren får en slags forklaring på hvorfor hovedpersonen er navnløs, noe som gjør at jeg setter mer pris på skrivemåten.

Minneskogen av debutant Sam Lloyd overgår det meste i denne sjangeren - her er det kamp på liv og død mot ondskapen. Anbefales. Mer om denne i Reading Randi

Jeg forstår ditt dilemma, André – Hvordan skaffe inntekter og samtidig ivareta Bokelskeres karakter. Men her føler jeg meg rett og slett lurt.

Jeg har skrevet bokomtaler og debattinnlegg for min egen og andre bokelskeres del. For glede og berikelse. Selvfølgelig innforstått med at dette kan og vil bli lest av folk utenfor vår egen krets.

Men så går altså Bokelskere hen og «selger» oss til en stor kommersiell aktør, bokhandlerkjeden Norli. Bokelskere har inngått en avtale med Norli om utveksling av anonyme terningkast mot en månedlig betaling. Greit nok. Men har Bokelskere også godkjent at Norli lenker tilbake til Bokelskere?

Det er nettopp at denne lenkingen gjøres i kommersiell hensikt som er problemet. Gjennom den blir Bokelskere trukket inn i Norlis markedsføringsapparat. Anonymiteten er borte, i hvert fall for oss som skriver under eget navn.

Det vi har skrevet i en hensikt, blir nå brukt i en helt annen – og det uten at vi har blitt spurt, ikke engang blitt informert om det.

Dette er skuffende og etisk tvilsomt. Muligens også juridisk tvilsomt.

The Queen of The Cicadas, også kjent som La Reina de Las Chicharras terroriserer dem som fortjener det, for å ta igjen for noe de har gjort galt.

Det høres kanskje ut som en historie å himle med øynene til, men det er det ikke. Dette er en av de bedre bøkene om vandrehistorier jeg har lest i det siste, og er veldig fascinerende. Det er også sjeldent at jeg liker begge tidslinjene, de gangen det er med forskjellige tidslinjer. Ofte liker jeg bare den ene eller ingen av dem. Men syntes det var svært interessant å bli kjent med både Milagros og Belinda.

Utrygg arbeidsplass
Den ene tidslinjen er fra 1952 og er om Milagros fra Mexico. Hun drar til Alice, Texas for å jobbe på en farm. Pengene hun tjener inn sender hun til sine nærmeste hjemme. Hun har lyst til å dra fra dette stedet til California, fordi hun mistrives av flere grunner. Det er folk der som er glad i henne og hun trives med, men det er noen menn som er direkte ekle, og en del kvinner fryser henne ut, mobber henne. Vil få henne til å tro at hun er ute etter mennene deres. Hun planlegger å reise sammen med noen andre, og ikke lenge før hun skal forlate stedet hvor hun mistrives, blir hun myrdet på en svært brutal måte som blir husket lenge etterpå. Det er da legenden om The Queen of the Cicadas oppstår.

I 2019 blir Belinda invitert på samme sted som Milagros ble drept. Hun er der for at en av hennes nærmeste venninner skal gifte seg. Hun er ikke i humør for hun har gjort mange dårlige valg i livet, blant annet tatt mange dårlig valg av menn, hater å være alene, og møter likevl opp alene. Hun har en sønn, men opplever en slags avstand mellom dem. Hun møter likevel opp for å være der for venninnen. Hun har også en fantastisk form for selvironi. Hun møter Hector, som er farmens nye eier og som leier ut lokalet til bryllupet. Hun tilbringer mer tid med ham enn å være gjest i bryllupet, fordi hun blir så fascinert av å høre ham fortelle om Milagros - The Queen of the Cicadas. Hun synes synd på kvinnen. Det urettferdige hun ble utsatt for på grunn av klasseskille og rase. Siden det som skjedde henne ble stort sett hysjet ned, vil Belinda gjøre sine egne undersøkelser om henne. Det blir mer spennende enn det hun først har tenkt.

En uhyggelig skikkelse
Tenkte først at dette ble en standardaktig horrorbok om en vandrehistorie, men det ble det heldigvis ikke. Den er heller ikke nyskapende, og heller ikke skremmende, men bød på en god historie med mye atmosfære og mørke vendinger. Karakterene var også karakterer som man likte, i hvert fall de fleste og som man fikk medfølelse for. Det er ikke ofte det skjer i horrorsjangeren. Må også skryte av Castros fortellerstemme som er både tøff, rett på sak og nesten poetisk. Noen scener er både grufulle og uhyggelige. Milagros død er kanskje et av de fæleste drapene jeg har lest på en stund. At hun blir drep, er ingen avsløring fra min side for det står på baksiden. Likte også at en horrorbok tar for seg viktige saker som rase, klasseskille og mobbing. Castro beskriver dette på en troverdig måte.

Vil også gi Castro skryt for at hun skriver på en svært levende måte. Det var nesten som å bli sugd inn i boka, men bare nesten. Når jeg leser, føler jeg ofte at jeg leser istedet for å føle at man er inne i boka mens man leser. Så det var ikke langt unna fra å føle at man nesten var med i handlingen selv.

The Queen of the Cicadas var ikke skremmende og det er heller ikke derfor jeg leser horror. Når jeg ser en horrorfilm eller leser horror, har jeg gitt opp håpet om å bli skremt. Sånn er det når man er oppvokst med sjangeren fra man er liten. Nå er jeg mer ute etter en god historie og kanskje glimt av uhyggelige hendelser, og det fikk jeg i denne. Det eneste jeg ikke likte med denne var at skriften var svært liten, og ble ikke helt begeistret over slutten. Men avslutninger er ofte vanskelige.

Det er fremdeles håp for horrorsjangeren, heldigvis og denne boka endte opp som min anbefaling i juli.

Fra min blogg: I Bokhylla

Oi, dette var ei bok eg ikkje gløymer med det første. Om kvinna Blythe som tviler på sine evner som mor, og som endar opp med å tvile på barnet sitt. Kapitla om Blythe er skrivne i første person, og innimellom går ein tilbake til hovudpersonen si mor og mormor, desse kapitla er skrivne i tredje person. Tema er bl.a kjærleik, eller mangel på kjærleik, mellom foreldre og barn, mellom foreldre, og mellom sysken. Det står at romanen er ein krimroman, men eg tenkjer at boka er så mykje meir enn det, her har me ei bok med ein tematikk som eg ikkje har sett i krimromanar tidlegare, nemleg morfølelse og det å få eit barn som du mistenkjer er ondt. Les og døm sjølv.

Hei igjen André og tusen takk for ditt utfyllende svar.

Jeg har full forståelse for at dette nettstedet ikke driver seg selv, og at dere trenger inntekter.
Det er da også et kvalitetstegn at vi er så attraktive at Norli ønsker et samarbeid, og at vi når mange utenfor oss registrerte deltakere. Jeg ser poenget med at nettstedet får noe tilbake i kroner og øre for den verdiskapningen som foregår her inne.

Jeg har likevel to ting å si angående avtalen med Norli.

• For det første, du skriver at en av inntektskildene er: «utleie av anonyme terningkast til Norli». Men når Norli lenker tilbake til våre boksider, forsvinner denne anonymiteten. Lesere av Norlis reklame ser med en gang at det er meg som har skrevet om for eksempel «Reisen til Cadillac», og hvilket terningkast jeg har gitt boken. Mange her inne skriver under fullt navn, andre under fiktive. Uten å gjøre et stort nummer ut av min person, er det enkelt å finne ut hvem jeg er. Folk vil sikkert reagere ulikt på dette. Selv er jeg ukomfortabel med ubedt (og uvitende) å figurere som reklame for en av Norges største bokhandelkjeder.

• Og dette leder meg over til det andre. Som jeg forstår har denne avtalen pågått siden i fjor. (At Norli også lenker til eldre bokomtaler, er en annen sak). Hadde det ikke vært på sin plass å informere oss deltakerne av bokelskere.no om avtalen. Da kunne hver enkelt ha tatt et valg om hun/han ønsket å være en del av Norlis markedsføring eller ikke. Personlig ville jeg satt pris på det. Nå oppdaget jeg det hele tilfeldig og med påfølgende frustrasjon.

Bokomtalene er en viktig del av del av dette nettstedet. Jeg skal ikke trekke noen bastant konklusjon, men denne runden fikk meg i hvert fall til å tenke over hva jeg ev. vil skrive i fremtiden.

Jeg må si jeg er fristet til å slutte å skrive bokomtaler, i hvert fall positive, her på bokelskere. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at Norli i sine reklamer ofte lenker til bokelskere.no
Jeg fant flere lenker til meg, bokomtaler jeg har skrevet, og terningkast jeg har gitt.
Se for eksempel her: Reisen til Cadillac / Innbundet / Norli.no
Nederst i denne annonsen er det lenket til nettopp meg og min omtale av boken her på bokelskere. Dette er bare ett av flere tilfeller.

Så kan man kanskje synes det er smigrende og flott at en stor bokhandlerkjede som Norli bruker oss.

Men jeg har aldri hatt til hensikt eller noe ønske om å drive gratisreklame for Norli.
Jeg er fullt klar over at alt jeg skriver her, ligger åpnet på nettet. Men er det lov å bruke mitt navn og stoff i kommersielt øyemed?
Jeg har heller aldri fått noen forespørsel fra Norli i sakens anledning.

Noen bokbloggere har avtaler med forlag. I sine bokomtaler gjør de oppmerksom på at de har mottatt den aktuelle boken fra forlaget. Det er ryddig og redelig.
Norli gir ingen opplysninger om den personen de henter sin omtale fra, er forespurt eller ikke.

Admin – kjenner du til denne praksisen? I så fall, er dette noe dere som driver dette nettstedet har godkjent?

PS: Det kunne ha vært interessant og tatt denne saken til forbrukermyndighetene. Det er nettopp det at Norli bruker bokelskere.no og dets enkeltmedlemmer kommersielt, i sin egen markedsføring som er det springende punkt. Det dreier seg ikke om sitater, men om hele anmeldelser.

Ja ofte er flere bøker på en gang og da kan bli vanskelig.Håper du har en god helg :)

Kos med camping :). Flott dikt. God ferie og ha en god søndag :)

Kjedelig å ha lesetørke. Håper du får lesegleden tilbake og har en god helg :)

Prøver å balansere mellom langvarig lesetørke og resultatet av den - å drukne i uleste bøker. Leser Lois Lowrys Gathering Blue og Frode Granhus' siste krimroman Forsvinningen samtidig som jeg har begynt på første bok av det enorme fantasyverket Wheel of Time. Jeg leste New Spring (en prequel) tidligere i år, så jeg klarer ikke å la være. Forsvinningen er bibliotekets bok, så det blir den først. Blir merkelig irritert på gammeldagse ordvalg som fx "forstod", som etter min mening ikke hører hjemme i bokmål anno 2017 (riksmål hadde vært en annen sak, sånt påvirker fortellerstemmen), så jeg har egentlig mest lyst til å lese engelsk akkurat nå...

Har fortsatt igjen endel utearbeid, men maling i regnvær nytter ikke og vinterveden er foreløpig ikke levert, så det blir vel å rulle seg i hop på sofaen, pus og jeg.

Når det gjelder diskusjonene her må jeg si det har blitt litt dødt i årenes løp. Hovedårsaken til at jeg slettet Goodreads (joda, jeg sIo såvisst av varslene!) var at jeg syntes systematiseringen var tungvinn og uoversiktelig, noe av det var nok grafikken og (dengang) litt lite tilpasset de som ikke bruker pc, bare smarttelefon. Jeg har i hvert fall hauger av bøker som ikke fantes i databasen deres, så jeg ble lei. Det var også en masse "mas" sosialt som jeg ikke syntes var interessant.

Så da endte jeg opp med å la være å slette profilen min her ;)

Så koselig å være på besøk og være sammen med familien. :) Håper du får en god helg og hørtes godt ut med noveller :)