Bokelskere.no

Må berre kome med Dag Solstad-titlar..

Forsøk på å beskrive det ugjenomtrengelige roman 1987 ellevte roman, bok atten 25. septemberplassen 17. roman 16.07.41 Arild Asnes 1970

også Arild Nyquist

Løp Johan, vent (Brannen) Frakken tegner og forteller På Geilo, sa Tom ? Romanen Novellen

Kanskje ein av dei mest geniale og paradoksale tittel, er frå ei historiebok skreve av Olav Riste, den handlar om Norges "nøytralitet" under krigen; The neutral alley.

Fortsettelse Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera Uranophilia og Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund Trur du på Lyng? av Helge Rykkja Jeg forbanner tidens elv av Per Petterson (Mao sitat) Bløtkakemannen og Apachepikene av T.Å.Bringsværd Roger, Gult av Espen Haavardsholm Musikk gjennom gleng tusen fjordar, tusen fjell av Edvard Hoem Jobben min er å tette hullene i tilværelsen av Jon Ewo Så kom den snikende katten av Gunnar Lunde Gjensyn fra ein fortid av Finn Carling Mor godhjertas glade versjon, Ja!, og Elg av Jan Erik Vold Sauermugg av Stig Sæterbakken Sa ka la og Blod, steinen er av Jon Fosse

Etc...

Samla på Terje Stigen, Arild Nyquist, Ivar lo Johansson, Odd Eidem og Dag Solstad... Samla vel eigentleg på det meste av bøker eigentleg men her er det nokon som skil seg ut.

Ja her er mine signerte bøker, berre norske forfatterar, men det er ikkje forseint!

Jon Fosse - Stengd Gitar, Melancholia I og II, Prosa frå ein oppvekst, Det er Ales, Gnostiske essays Ragnar Hovland - 1964 Rolf Sagen - Samuel Eydes siste tid Einar Økland - Skrivefrukter, I staden for roman eller humor, I tilfelle nokon spør Øystein Hauge - Grønt!, Fotografi av to som dansar

Andvake er ei utrulig historie med ein gjennomtenkt takt nærast eit musikkstykke med pauser og gjentakingar, der dei grammatiske reglane må vike for kunsten. Her har Fosse med sin enkle form tatt oss med inn i ein allegori utan jåleri og pynt. Men likevel eit flott bidrag til kresne lesarar. Personleg synest eg at s.27-28 er geniale, og at Fosse generelt er autentisk og ikkje kjedeleg...

Jeg elsker denne boka av hele mitt bankende hjerte. Jeg skal lese den for andre gang i sommer. Liker første del aller best, men det poetiske språket holder seg gjennom de mangehundre sidene. Den er inspirerende og samtidig skremmende på meg som skrivende menneske - kan man toppe dette? Jeg kommer til å prøve og prøve og prøve, igjen og igjen og igjen. Og hele tiden vil jeg komme tilbake til denne boka, bla opp, lese og lese på nytt. En av de vakreste bøkene jeg har lest, noen sinne.

Kunne eg tilføye: Mønsteret rakner av Chinua Achebe?

Dette var utrolig fint å lese, tusen takk. Om jeg ser deg på Roskilde i år, skal du få en jäger.

ja. Det dumme er jo at en ikke får tak i den i vanlige bokhandler i oslo, i hvert fall ikke på norsk (ironisk nok, da den andre tittelen på boka lyder "den forsvunne", haha) men tenker nok jeg skal få lest den uansett. Får være på utkikk på antikvariater o.l.

Har du forresten lest noe særlig av de kortere tingene hans? Som mye av det som en finner i etterlatte fortellinger og skisser? Hvis ikke er det virkelig å anbefale!

vil ikke si jeg kjedet meg. Men alltid vært rimelig rastløs og ikke klart å holde fokus alltid. Satt og leste i prosessen på bussen for eksempel, merket plutselig at jeg lurte på hva den setningen jeg leste kom i kontekst av, merket at det den refererte til lå noen sider tilbake og måtte lese alt det jeg hadde lest på nytt. Synes den var vanskelig å fokusere på.

(amerika har jeg ikke fått lest ennå, er den god?)

hvorfor er denne norske mangelfull, forresten?

samme her inntil jeg endelig klarte å lese den ut, tok virkelig sin tid :)

Kan godt tenkes at alderen min hadde noe å si, men jeg synes at prosessen var betraktelig mer slitsom enn slottet. Begge to er bøker som sitter igjen, da. God lesning, kanskje enda bedre i etterkant enn under selve lesningen. Etterpå, når en kan sette seg ned og tenke over det en halvveis har glemt og det en husker, sette sammenheng i ordene.

hva med siddharta? Fantastisk lesning. Og om en vil ha noe som virker sant og virkelig og håndfast vil jeg si at reisen til nürnberg virkelig forteller sitt.

tragisk at denne boka ikke er å få kjøpt i norske bokhandler idag!

også denne var med i mitt særemne på videregående skole. Toppskiktlitteratur! Kjempeherlig. Absurd, underlig, surrealistisk, fantastisk drivende og velformulert. Smart og underfundig.

spennende historie. Personlig falt jeg dog mer for The Stars My Destination, av Bester. Men jo, enig i at Demolished Man har mye ved seg. Hele plottet, og slutten, ikke minst.

historien er da ikke banal heller, uavhengig av alt? Jeg oppfattet ikke historien som banal. Jeg vet jo for det første at tematikken var relativt ny og en slags grensesprengende. Og historien kan kalles hva pokker den vil, den er iallfall veldig god. Å definere historien som banal blir jo banalt i seg selv, for i mange tilfeller er jo nettopp alt det som skjer Rundt historien halve poenget. Om det så handlet om en mann som gikk på butikken (som jo er en enkel handling) blir jo på en måte ikke handlingen/historien banal om det er grensesprengende, vakker og god litteratur.

Virkelig blant mine yndlingsbøker her i verden. Fy faen. Surrealisme blir realisme i denne boka. Følelser er virkelighet, liksom. Enhver underlig ting er resonans av følelsen, tanken, bildet, bare at i boka står ikke hendelsen frem for så å legge bildet bak, eller ved siden av, nei, hendelsen Er bildet. Språket er vakkert, handlingen fantastisk. Alt i alt, wow wow wow wow.

Lest hjerteskjæreren, den hadde sine kule sider, men var ingenting i forhold til Dagenes Skum. Forøvrig anbefaler jeg generelt bøkene i den tidenserien som Dagenes Skum er utgitt i. F.eks Cocteau (de skrekkelige barna). Og utenom serien har han ei bok som heter Hvit bok, som er virkelig vakker og betagende.

Men ja, Dagenes Skum, inspirerende, livsviktig, super<3

Deilig, drivende god fantasy, ja! Og så veldig mye bedre enn bok nummer to i serien. En får jo se hvordan bok nummer tre blir, håper jo å bli positivt overrasket.

Men ja, inntrykket av denne første var virkelig gedigent. For en oppbygning og for et klimaks!

de første femti sidene rørte meg veldig ved første gangs lesning. Men jeg var midt inni andre bøker og tok dermed en pause, gang to var ikke like interessant for meg, og jeg synes at boka jevnt over ikke når like høyt som gå. eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv, som, om du ikke har lest den, virkelig er å anbefale. Det gode med Espedal er jo fremdeles å finne i imot kunsten. Det vakre og poetiske, det stille. Det å være menneske. Ærlighet som en ser få andre steder, også så godt beskrevet.

Kunne ønske boka var lenger, fortalte mer av historiene som ble påbegynt. Gjerne mer om den unge forfatteren, om opphavet, om foreldre og besteforeldre. Skulle gjerne hatt mer, men det kommer vel kanskje med neste bok, om en kjenner Espedal rett er nok også den rimelig ærlig og forteller nok ganske mye :)