Bokelskere.no

Rulle rundt –

I den tekniske byen
hvor alle ruller rundt på hjul
så de kan bli glade fort
og få penger så de kan kjøpe alt
der kjenner ingen hverandre mer
for de har ikke tid
for de skal rulle rundt på hjul
og kjøpe morsomme ting
så de kan bli glade fort
så alle barn må passe på seg selv
og alle gamle må legge seg og dø
for ingen har tid og ingen vet levende råd
for det gjelder å glemme og det gjelder å bli glade fort
mens lysene blinker rødt og blinker grønt
ruller alle rundt på hjul
ruller rundt
og rundt og rundt –

Rolf Jacobsen

Nå

Nå er nå
når du leser dette,
før du glemmer det igjen.

Nå

går et stykke av evigheten, titusendedelen av et sekund
gjennom hendene dine, gjennom øyet som et snefnugg, trillende perle,
pil i luften,
før den rammer.
Spydodden av alt som var
og aldri er hendt før.

Nå

er du alt blitt eldre
siden første linje. Nå
er en fallende foss,
et klaprende hjerte. Nå
kom en sky foran solen. Nå
fløy fuglene bort. Og nå
har du alt glemt det.
Blad om da,
eller flytt på deg.

Rolf Jacobsen, Dikt i utvalg

Alle veier bort fra deg

Jeg skal gå. En klokke slår
i ditt skjønne hvite hus.
ikke spør hvor hen jeg går
efter nattens røde rus …
Jeg er nådd til blomsterbedet,
hvor jeg midt i blomster står,
mens mitt hjerte takten trår
til en mars på stedet.

Haven er så høstlig sort,
men ditt vindu lyser blidt.
Alt, hva vi har sagt og gjort,
slukkes som ditt lys om litt.
Regnet trommer takt mot taket,
mens jeg raver mot din port,
ikke hjem og ikke bort
– ikke mer tilbake …

Alle veier bort fra deg
fører ingen steder hen;
ikke ut på noen vei,
ikke engang hjem igjen.
Dine blomster i rabatten
hvisker også trist til meg:
Alle veier bort fra deg
fører bort i natten …

Herman Wildenvey, Dikt i utvalg,1998.

Gravlund

Alt er stille i dette land
av blomster og kors og støtter.
Strengt i profil står den store mann
med marmorsøyle til føtter.

Hender som folder seg fromt og smukt
over "Elsket og savnet."
Og duen på evig stivnet flukt
bort fra det glemte navnet.

Inger Hagerup

Paa kirkegaarden

Kapellet blir luftet, og vildvin-røden
skjælver paa muren i kveldens vift;
med søndrede vinger mod aftengløden
staar duer af marmor paa rusten stift.

Der drømmer i græsset en ældgammel plade
baardet af visnende straa fra ivaar –
der skumrer et navn: Emerenze Christence,
og tallene klamrer om seksten aar.

Jeg stanser og gjætter, mens aftenskjæret
sænker forgjængelsens guld over alt:
«Blek har hun været, og blond har hun været,
og Lillen har hun tilvisse vært kaldt.»

Men se, – under efteraarsgyldne rakler
vidner fra jernet i gammeldags aand
en af opstandelsens trodsige fakler
holdt af en ukjendt, himmelsk haand!

*

Ja vel kan det være, naar levende hjerter
ikke kan glemme, men bygger en blaa
bævende, blændende himmel for Lillen –;
men eftersom hjerterne dør – hvad saa – –?

O Lillen, din evigheds elskere døde,
og selv blev de støv bag det strenge jærn;
kun mindebogstaverne, rustne og røde
staar om din haabede evighed værn!

Og ingen kan huske den blonde unge
Emerenze Christence i dødens favn,
og klokkernes malm skal forgjæves runge
gjennem et bly, ædelmodigt navn!

*

Men kunde der strømme fra navnestrimlen
bare en drøm om dit ansigtdrag,
skulde du stige paany til himlen
op af mit heftige hjertes slag!

Skulde jeg bli dig den gode hyrde
og bære dig op gjennem blaaningen ungt;
mit hjerte er tomt; ja det savner en byrde,
skjønt underlig nok – det fornemmes saa tungt.

Men Lillen – du gir mig jo bare det dunkle
under et brusende, gyldent haar,
og gravens bogstaver skal altid funkle
og noget, et menneske aldrig formaar!

*

Emerenze Christence – dit navn være lovet –!
Jeg lægger en blomst mellem hvert bogstav!
Jeg kan ikke naa dig; i fred har du sovet
hundreder aar i din daglige grav.

Jeg selv er et himmelløst navn, som svæver
hyllet i duft over gravenes jord;
mit minde er død i en kvinde, som lever;
mit navn, som var elsket, blev bare et ord!

Jeg sturer i skoge, hvor fuglene flokkes
og søger at synge sit haab i mit bryst –
mit barn Emerenze, vi begge to lokkes
af levende stemmer til livets lyst!

For ogsaa til dig er jeg vis paa der kommer
en irisk, som kvidrer i gravens rogn
i hundrede somre, fra sommer til sommer:
Emerenze Christence – vaagn, vaagn – – –

Utvalgte dikt av Olaf Bull

Jeg leste denne i fjor etter å ha sett filmen, så jeg står over felleslesinga. Men følger med på hva dere får ut av dette, ut over det reine eventyret.
Jeg likte både film og bok.

Har du slettet filen?

i så fall går det an å redde / undelete filen

Lillivi - prøver å finne noe som kan gi deg et hint

Kirkegården over alle kirkegårder - Lars Saabye Christensen ?

Siste boka i Lewis-trilogien. Jeg har seff lest de to foregående. Men med flere års mellomrom. En slags sammenhengende story gjennom hele trilogien-alle tre bøkene, men likevel har hver bok et eget plot, sin egen krim-historie. Derfor kan man lese hver enkelt bok i trilogien uten nødvendigvis å ha lest de foregående. Vel… det beste er å lese trilogien i rekkefølge. Det er som sagt en underliggende historie gjennom hele trilogien som er vel verdt å få med seg.

Litt dumt at jeg har lest disse bøkene med så store tidsrom mellom hver bok. Det gjør at man glemmer, ikke husker alt som skjedde i den første og andre boka i trilogien.

Uansett, alle tre bøkene er bra saker. Veldig bra, faktisk. All ros fra kritikerne er vel fortjent. Terningkast fem og seks, all the way! Uten tvil!

Denne er klassifisert som krim, men krimelementene er bare et bakteppe. En nydelig bok om hvor vanskelig det kan være å vokse opp når familien er dysfunksjonell. En positiv overraskelse av en bok!

Kjekt med en tur til Malmö, håper du får en fin tur onsdag :) Kjekt med noe godt skrevet. RL. Stine husker jeg var veldig populær hos mange da jeg var ung- barn. Håper du får en god påske og god helg :)

I starten av boka tenkte jeg at det var denne historien jeg egentlig ventet meg da jeg leste Renbergs "Tollak til Ingeborg". Den ble det nesten. Jeg synes boka var 'nesten' på flere punkter. Den manglet det lille på språket og på oppbygningen, synes jeg. Men det er ei bok verdt å lese likevel. Den handler om enkemannen til Ingeborg. Plutselig en dag begynner han å se tilbake på livet sitt. Dette livet som ble dømt til å bli trist. Med en stusselig oppvekst, en død far og ei iskald mor og et vanskelig ekteskap. På sine gamle dager får han en hjemmehjelp som ser ut som vokalisten i et goth-band, kan hun føre noe godt inn i livet hans..?

I sin sjanger synes jeg denne var gull. Jeg er muligens litt farget av at jeg hørte forfatteren selv lese den på svensk. Nydelig lest!
Usynlige og ulykkelige Agneta finner en jobbannonse i Frankrike. Skal hun forlate ektemannen, de voksne barna og Sverige for å bli "au pair" for en "eldre gutt"?
Dette er en roman med herlig humor, stor kjærlighet, eksentriske personligheter, familierelasjoner, ekteskap, demens, vennskap, mat, vin, musikk og kunst. Jeg lot meg underholde og storkoste meg hele veien. Kommer på norsk i juni 2023.

Kjekt med ulest bok som årtes påskekrim og fra 1939 ikke så verst, hørtes interresant. Lydbok er alltid fint å ha med seg på farten uansett eller på tur. Romantrilogi fra egyptisk forfatter, hørtes veldig spennende og gøy ut. Veldig fint å lese på et annet enn sitt eget morsmål, kjekt med mye forskjellige. Håper du får en god helg og god påske :)

Da er min påskeferie endelig i gang i dag, jeg reiser i morgen. Dermed har jeg fått lese en del krim nå i påsken, men jeg har ikke funnet noe bøker som fenget meg ordentlig egentlig. De har vel stort sett fått fire eller tre på terningene de har lest. Dermed mot så jeg Knives out filmen nummer to på Netflix og den må jeg si jeg likte veldig godt. Har en krim boken igjen å lese og håper den kan innfri forventningene til en god krim. Finlay Donovan is killing it av Elle Cosimano så den har fått gode tilbakemeldinger i hvert fall.

Hva leser du denne helgen og har du lest noe bra krim nå i denne tiden?

Ønsker alle en fin helg og god påske :)

Min andre bok av henne. Flatland skriver godt, men er nok ikke en storfan av bøkene hennes skriv lenkebeskrivelse hersom mange andre er.

Variert forfatterskap
Et liv forbi og Etterklang er veldig forskjellige bøker, og det viser at Flatland kan å dikte opp forskjellige settinger uten at forfatterskapet hennes blir så ensformig. Denne gang havner blant annet hovedkarakteren hennes opp i Telemark.

Grunnen er at hun hadde et forhold med en av elevene sine som lærer på videregående, og noen har fortalt rektor om forholdet. Hvem det er får man ikke vite. Mathilde tar det hele knusende med ro siden de var to om forholdet. Som unnskyldning til sin mor, later hun som hun tar et lite opphold fra læreryrke for å skrive en bok. Det er midt i den verste pandemiperioden, og Mathilde ønsker å leie et sted likevel for å skrive, og det helst utenfor Oslo. Det ender med at hun blir kjørt av moren for å leie et hus der. Hvor lenge hun blir der eller om det blir noen bok, er uvisst, men hun trives der sammen med folka i nærheten, som eier huset.

Etterklang er en kort bok på bare 286 sider, og den er skrevet på bokmål og nynosk, etter hvert som man bytter perspektiv underveis i handlingen, noe som gjør handlingen mer ekte. Selv foretrekker jeg bokmål, men har blitt flinkere til å godta nynork med tiden. Er ikke så allergisk til å lese det som før.

Småvittig hovedkarakter
Mathilde er en småmorsom karakter å lese om, kall det gjerne ufrivillig morsom. Hun har en artig tankegang og tar det veldig lett når noe skjer. Hun feier lett over det negative, later som ingenting. Samtidig prøver hun å tilpasse seg i en ny tilværelse et helt annet sted, med en annen kultur enn det hun selv er vant til, men hun er et nysgjerrig menneske, og sier ikke nei til å bli kjent med folka som eier huset hun bor i.

Etterklang er en lystig, tragikomisk og sårbar roman om en kvinne som prøver å finne en ny sti i livet etter at hun får sparken, og det var interessant å lese om livet i Telemark.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

Nok en gang har Gina Witt har laget sensasjons-TV for NRK. Denne gangen om overgrep. Nettet flommer over av hat og sinne. Kort tid etter blir hun funnet drept. Hvem har gått fra ord til handling? Eller finnes det en annen sammenheng?

Den tidligere advokaten Rivers har ikke hatt kontakt med familien etter han har sonet 8 år for drap. Nå som Gina er drept er han redd familien kan være i fare.

En mørk thriller som skifter synsvinkel mellom flere karakterer, og alle har noe å skjule. Handlingen skrur seg til mot slutten, og man holdes på pinebenken til siste side.

Jeg har såvidt tatt fatt på «Landstrykere» (pocketutgave Lanternebok med en ganske arkaisk språkføring).

Handlingen starter i en liten kystgrend der folk lever i det vi i dag vil kalle stor fattigdom. Her møter vi den ene sentrale personen i boka, Edvard som 13 åring. Denne dagen har to fremmedkarer kommet til stedet. Det er spillemenn som bærer på en lirekasse. Den ene gammel og skrøpelig med bare ett øye. Det er han som sveiver i gang spillet. Den andre , ledsageren hans, virker ondskapsfull og opptrer brutalt overfor kameraten sin. Da er det at unggutten Edvard trer fram fra folkemengden og går løs på ledsageren. Mannen blir lagt i bakken og drevet vekk. Dermed har folks medlidenhet overfor den enøyde våknet. Og den blir ikke mindre da han åpner lirekassen og viser fram figurene som der er avbildet. Nå vet ikke tilskuerne hva godt de kan gjøre for denne stakkars mannen. De gir ham tungt oppsparte skillinger, inviterer ham inn og spanderer på ham godbiter de selv knapt har råd til ellers. Da mannen kommer ut igjen, følger Edvard etter. Da blir han vitne til at det hele bare har vært et spill fra de to mennene. De to morer nå seg sammen og er tydeligvis vel forlikte.

Hvordan virker det inn på den unge Edvard at han (og grendefolket ellers) har latt seg lure slik? Hittil har gutten vært en person med store idealer og velutviklet rettferdighetssans. Vil dette vedvare eller svekkes i møte med det kommende voksenlivet?

Greit med krimpause, kjekt med lydbok som forfatteren selv har lest. Kjekt med bøker en vurdere å lese også, håper du hadde en fin helg og får en fin uke :)

Des Ekin has studied the Spanish invasion of 1601 and its aftermath for years, and his new book, The Last Armada, makes a compelling case to re-evaluate what we think we know about the Battle of Kinsale.

“Too little, too late,” runs the conventional wisdom regarding the Siege of Kinsale in 1601. It’s what I remember being taught in school, and that’s almost all I could remember about this pivotal piece of history before I read Des Ekin’s fantastic book.

The Spanish sent a small fleet to aid the Irish O’Neill and O’Donnell chieftains in their long war against the English in the last years of Elizabeth I’s reign. Most historians consider the whole operation a fiasco: the force sent by Spain was too small, the choice of Kinsale appeared to be the wrong one, and the Irish forces move to link up with the Spanish came too late. In this version of events, the Irish forces were heroic, and their glorious rebellion undercut by incompetent or cowardly Spaniards.

First off all, Ekin paints vivid portraits of the principal combatants and the supporting players, revealing the influence of Catholic priests like Father James Archer and Franciscan monk Mateo de Oviedo at the Spanish court. Then he reveals that Kinsale one of several landing sites recommended by the Irish side. While bad weather played its part in preventing the Spanish fleet sailing up the West coast of Ireland towards some seemingly better choices, the choice of Kinsale was not a bad decision by the Spanish commander, Águila, as pro-Irish historians with propagandistic tendencies have often claimed.

The political background to the siege and climactic battle is brilliantly told, as Ekin unfolds the story of several men desperate for a successful campaign to reverse their fortunes.

The English Commander: Charles Blount
The English were commanded by Sir Charles Blount, Lord Mountjoy, who was tainted by his association with the Earl of Essex, Robert Devereux, whose attempted rebellion against Elizabeth I had ended in farce a year earlier. Blount was deeply distrusted by Robert Cecil, Elizabeth’s powerful Secretary-of-State, and kept his command in Ireland as much to keep him away from London as for his undoubted military skills. Elizabeth still carried a candle for him, but Cecil had him watched constantly.

The Irish Commander: Hugh O’Neill
The principal Irish chiefs were Hugh O’Neill and Red Hugh O’Donnell, who had waged successful guerilla campaigns against the English for years. While their tenacity and cunning had kept their forces largely intact, they lacked the skills, training, and degree of trust in each other to met the English in open battle. The mystery surrounding their decisions, first in delaying their move south in support of the Spanish, and later their strange actions in the final battle has been a source of controversy ever since. O’Neill’s actions after the defeat — trying to switch sides and ally with Blount against the Spanish — hardly fit his image as the great patriot.

The Spanish Commander: Juan del Águila
The Spanish were lead by General Juan del Águila, a general the whole of Europe held in high regard, but who had fallen afoul of court politics. It seems unlikely that the Spanish could have held Kinsale as long as they did without Águila’s knowledge and tenacity. After the siege had ended and Águila led his surviving forces back to Spain, he was court-marshaled due to the influence of the pro-Irish clerics and Red Hugh O’Donnell, who had fled Ireland immediately after the battle on Christmas Eve, 1601, and had been poisoning the court against Águila since his arrival. It long suited Irish propagandists to blame Águila for the defeat, and paint a picture of noble Gaelic lords betrayed by incompetent Spaniards, but Ekin details the full story of Águila’s court-marshall, and reveals that his military peers found his decisions correct, and remarkable given the paltry forces and limited supplies that that he had available to him.

As well as disposing of some mysteries and misinformation surrounding the siege and Battle of Kinsale, Ekin’s book also provides a remarkable look into the world of Elizabethan spies in Ireland and the infighting of different factions in the English and Spanish courts. Blount’s second-in-command was actually writing regular reports critical of him for Cecil. The priests with Águila, Oviedo and Archer, were constantly scheming and undermining Águila’s military decisions — in fact, they may have played decisive roles in both convincing the Spanish to mount the expedition, and the poor planning that likely doomed it before it began.

The Siege of Kinsale and the political changes that came about in its aftermath led directly to the flight of the Earls, the plantation of Ulster, and the treaty that partitioned Ireland and all the conflict that came afterwards. For such a pivotal event, the circumstances of the Spanish invasion of 1601 have been obscured in myth and propaganda for a long time. Des Ekin’s The Last Armada does a tremendous job uncovering the personalities, the political maneuvering, and the actions behind the myth, and reveals a dramatic and fascinating tale of 100 days which led to the death of the old Gaelic nobility.

atriptoireland.com / 2014

NATURALLY, Ireland’s Pirate Queen Granuaile is central to author Des Ekin’s quest to uncover our swashbuckling past. Whether his claim to have debunked the ‘many myths’ about the 16th-century seafarer, who is reputed to be be buried within the walls of the Cistercian Abbey on Clare Island, will be accepted by her armies of fans is a matter for discussion – after reading this fascinating book, of course.

‘Ireland’s Pirate Trail: A Quest to Uncover our Swashbuckling Past’ is the culmination of Ekin’s lifelong fascination ‘with freebooters and bucanneers’ and involved a trip right round the coast ‘in search of true-life adventure stories’. This seaside odyssey ‘uncovered an incredible forgotten history of swashbuckling sea-bandits, mutinies, massacres, captured princesses and buried treasure’.

The blurb says it all: “Alongside infamous buccaneers such as William Lamport of Wexford and Kinsale’s Anne Bonny, the scourge of the Caribbean, this book highlights lesser-known pirates whose bloodstained careers have long been forgotten.” There are the ‘brutal Viking sea-raiders’ and the ‘Irish privateers’ who sailed off to help win independence in the USA.
But for Co Mayo readers the chapters on our heroine, Granuaile are fascinating. For the author it all started at the little mainland pier at Roonagh harbour. On this perfect May morning, the surface of Clew Bay is a deep Mediterranean blue, reflecting and intensifying the robin’s-egg shade of an almost cloudless sky. Drifts of mauve thrift tumble chaotically down the stone walls of Roonagh Harbour as our ferry chugs off towards Clare Island.”
Observing some of the tourists aboard the ferry, he notes that they are ‘in a sense, pilgrims: they have travelled from all over the world to worship at the shrine of a famous female pirate named Granuaile’.

On arrival, the caravan of tourists trek back along the road to ‘the abbey’ – dubbed a misnomer, by the author, since it was ‘never more than an out-chapel to a mainland parish church’. Commenting on the medieval wallpaintings, he then writes: “Along one wall is the famous canopy tomb that is reputed to hold the remains of Grace O’Malley. Curiously, the sober archaeological leaflet in the church says nothing at all about the Granuaile connection. It says the tomb is the last resting place of an O’Malley lord. There may be a clue in the fact that the plaque alongside, bearing the family coat of arms and cited by eighteenth-century sources as proof of her burial there, actually post-dates Grace by nearly a hundred years.”

Thus the scene is set for Edkin’s fascinating chapter (almost 30 pages) entitled: ‘Grania Mania’, a celebration of her truly fascinating life with a list of popular ‘myths’ challenged.
“For the benefit of those who aren’t familiar with her story, Granuaile was a notorious sixteenth-century Irish pirate, whose plundering exploits off Ireland’s west coast infuriated not only her neighbours but also the English colonists. ‘The affrighted natives trembled at her name,’ wrote one early historian, and an English viceroy agreed, saying she was ‘a terror to all merchantmen who sailed the Atlantic’.”

However, Ekin adds ‘the strange thing’ is that details of her actual piracy ‘are scant and sketchy’. He goes on then to tell her story using the broader narrative of the O’Malley clan and their exploits, as well as specific historic references.
This is not a history book, however, and thus draws very personal conclusions by the author about what may have been myth and reality.
Like his revelations about the many other legendary stories of pirates and their exploits around the coast of Ireland, it is clear by the colour and vibrancy of each chapter that the author is fascinated by his subject matter.
Mayo News, Áine Ryan (May 1, 2018)