Bokelskere.no

Jeg har laderen i mye, fordi iPaden begynner å bli gammel og batteriene er slitne, men en lader drar ikke mye strøm, hvis det var det du tenkte på.

Denne helgen skal jeg lese ferdig egne barn av Trude Marstein som det er planlagt i en lesesirkel jeg er med i. Jeg ser at den har fått litt blandende tilbakemeldinger. Så spent hvordan jeg liker den tilslutt selv.

Hva leser du denne helgen?

Håper alle får en god helg :)

Har nå sjekket opp og skaffet meg en innsikt i dette, noe som har vært helt fjernt. Man kan laste ned på nettbrett også. Spørsmålet mitt er - hvor ofte må man lade opp mobil/nettbrett når man hører på lydbøker?

Jeg har vært innom Fabel og Storytel, men har endt opp med Bookbeat. Jeg betaler 149,- for 100 timer i måneden, som passer mitt behov. Ellers har de 1 bok i måneden og ubegrensa timer i måneden, hva de koster har jeg dessverre ikke tilgang til akkurat nå, men de ligger rundt prisen til Fabel og Storytel.

Hvorfor jeg har blitt hos Bookbeat, er fordi de har et generelt godt utvalg i svenske, norske, engelske, danske ++ utgaver, både lydbøker, men også e-bøker. Hører mye svensk, både fordi jeg liker språket, men også fordi jeg synes de svenske oppleserne er hakket bedre enn de norske, sånn jevnt over i mine ører. Anbefaler Bookbeat.

Spøkelseshus er kanskje standardaktig, men likevel er det et konsept jeg aldri går lei av.

Tragisk ulykke
Daniel Price og hans kone tar med seg datteren til Caitlyn til Nightingale House. De har nemlig kjøpt det, og de viser henne hvor de skal bo, før de kan flytte inn. På hjemveien skjer det noe tragisk. De blir påkjørt og Daniels kone dør momentant. Likevel velger Daniel og Caitlyn å overta det store huset, selv om det nå er bare de to, og de håndterer sorgen på hver sin måte.

I mellomtiden blir man dratt tilbake helt til 1900, da vi gjennom bruddstykker i boka, leser utdrag fra en dagbok skrevet av en jente det året. Hun jobber med faren sin, og de sliter med økonomien. En kunde av dem, er rik mann som jenta er veldig betatt av, til tross for at han er gift og har en datter. Han bor i det berømte Nightingale huset.

I nåtidens tidslinje påstår Cailtyn at hun og faren ikke er alene i huset, noe Daniel ikke tror på. Caitlyn er i en fase hvor hun lyver mye, og han har prøvd hardt for å få henne til å slutte. Selv prøver han å skrive en ny bok, noe som er lettere sagt enn gjort. Hvorfor ender han opp med å sove i stua i stedet for i sitt eget soverom? Er det noen som fostyrrer husidyllen deres?

Steve Frech har hittil vært et ukjent navn. I denne boka byr han på horror med noen overnaturlige elementer. Han beskriver far og datter forholdet bra, som både er fortvilende og bra. Kapitlene er ikke særlig lange, de er mellom to og fire sider, og faren har en tendens til å gi Caitlyn kallenavn, Ssweetheart og pumpkin. Skjønner greia, men når det blir gjentatt mange ganger i løpet av hvert kapittel, på nesten hver side, begynner det å bli masete i stedet for sjarmerende. Hadde heller tenkt meg flere beskrivelser av huset, for det var det altfor lite av.

Kjedelig med dagbokformat
Jeg likte å lese fra jentas perspektiv fra 1900 bedre enn nåtiden, bare synd det den biten ble skrevet som dagbokformat, for er ikke så glad i å lese dagbokformat. Synes ikke det føles mer ekte. Men skjønner dagbokformatet da hun hadde fått dagboka fra den hun var forelsket i.

Dette er horror for voksent publikum, men det føltes mer ut som YA horror. Altså horror for ungdom. Språket var lett og det var nesten ikke horror i boka, kanskje bare 20 %. Syntes tonen i fortellerstemmen var noe i overkant barnslig og veldig forutsigbart. Det morsomme er at dette er dette er den andre boka jeg leser i år hvor skuespiller Vincent Price blir nevnt, og hovedkarateren i boka heter også Price til etternavn. Grunnen til at det er morsomt at Vincent Price er nevnt, er fordi han er en av mine favorittskuespillere.

Nightingale House hadde et godt utganspunkt, men som dessverre drukner i typiske og kjedelige feller som man har lest tusen ganger før. Spøkelseshuskonseptet kjeder meg ikke ennå, men denne boka klarte ikke å gjøre det spennende. Karakterene ble for platte, og handlingen for gjennomsiktig. Lettlest og trøttende horror.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg er Murakami-fan. Jeg liker best romanene til Murakami, men også novellene. Novellene, i hvert fall noen av de, er nok basis for enkelte av Murakamis romaner. I hvert fall synes jeg det. Man merker det ved gjennomlesning av disse novellesamlingene.

Menn uten kvinner er, etter min mening, en av de bedre novellesamlingene til Murakami. Men… som jeg har sagt før, ofte slutter/ ender novellene litt rart. Eller det blir liksom litt løst… løse tråder. Er det gjort med hensikt? Uansett, jeg koste meg med denne boka. Språket og stemningen i alle novellene er superb. Murakami av beste sort! Terningkast 5. meget bra, det hele.

Er dette noe man laster ned på mobilen? Kanskje et dumt spørsmål, men jeg er ikke bevandret med sånt. Min mobil brukes til - telefon, teksting, ta bilder. Alt annet er bare et stort spørsmål. Hehe mobilen anno i dag er noe annet enn i 1998.

Anbefaler Audible.co.uk. Stort, bredt utvalg, grei pris, stadig tilbud og en del gratismateriale (for eksempel podcaster). Ikke minst: mye god kvalitetslitteratur og gode opplesere. Du beholder bøkene om du sier opp abonnementet.

Første gang jeg hørte ordet homofil var jeg ca. 20 år og det er lenge side. Spurte mine venner "hvordan ser man det" om det å være homofile. Så uskyldig var jeg og det var først i den tiden samfunnet åpnet seg opp rundt dette om emne.
Når jeg snakker med andre så er det samtalen det gjelder - andres privatliv tilhører deres privatfred til. Det ville bli reagert hvis andre begynte å stikke nesen i "heterofiles" liv - det er deres privatliv og deres livshistorie.
Kjærlighet er ren, uansett.

Hehe, pussig. Jeg har lest denne før! For mange år siden, men jeg husket nesten ingenting. Bare en vag gjenkjennelse når jeg nå leste boken på nytt. Ikke for det at denne thrilleren er dårlig. Slett ikke. Min terning gir en solid firer. Eller en svak femmer. Litt minus gir jeg fordi det hele blir litt, vel… vilt. Handlingen, storyen, tar litt for mye av etter min smak. Men godeste Deon er ikke alene der blant forfattere i thriller-genreen. Hehe, bare det at jeg leste boka to ganger er et kvalitetsstempel:)

Hehe selv om man søler kaffe eller vann på bøker kan de reddes ved bruk av strykejern og papirhåndkle. Har gjort det, men må gjøre det omgående fordi hvis arkene/siden tørker så kan flere sider tørkes sammen og bli umulige å skille de fra hverandre. Vel man kan bruke damp apparat hvis flere sider er tørket sammen, men det har jeg aldri prøvd.

Det går an å selge bøker på Bookis.com eller Antikvariat forretning.

Hvis du har engelske bøker så kan du sjekke på Bookfinder.com hvor mye de er verdt, forresten der kan du søke på bøker uansett språk - hvis de er der. Selge de kan gjøre bl.a. på ebay.co.uk

Å kaste må komme nederst på listen.

Etter å ha lest Mørket måtte jeg bare fortsette med Øya og jeg ble ikke skuffet. Det er ganske enkelt språk og litt underliggende mystikk hele veien i historien. Absolutt en ny forfatter på listen min.

Har nå notert meg et navn: Thomas Ashley-Farrand

Mantra: Sacred Words of Power på YouTube satte meg på sporet. På Librarything, på forfatterens side har jeg oversikt over hans bøker.

Plukket opp på veien at det er en god ide å kjøpe CDen av boken i tillegg, for å vite presis hvordan ordet / ordene hentet fra Sanskrit ord uttales. Ordene finnes ikke på andre språk og de har hver sin vibrasjon som retter seg mot spesifikke chakra.

Healing Mantras: Using Sound Affirmations for Personal Power, Creativity, and Healing er ifølge bokinteresserte den beste om emne.

Spennende, den hørtes veldig bra ut. Håper boken er like god tilslutt, den står nok etterhvert på min leseliste, håper du har en god helg :)

DEN GLEMTE NORGESHISTORIEN

Den hvite slavehandelen tar for seg de norske jentene som ble utsatt for trafficking rundt 1900-tallet. Her skriver forfatter Roald Rynning om hvordan dokumentarboken ble til.

I forbindelse med hundreårsjubileet for kvinnenes stemmerett i 2013 leste jeg en biografi om kvinnesakskvinnen Fredrikke Marie Qvam hvor bekjempelsen av hvit slavehandel nevnes som en liten del av kvinnekampen. Jeg hadde ikke hørt om den hvite slavehandel, som trafficking ble kalt rundt 1900-tallet, ei heller om de norske jentene som ble offer for den. Dette var godt materiale for en artikkel, mente jeg, og dro til Riksarkivet i Oslo for å lete etter mer informasjon om kvinnehandelen.
Der fant jeg fire tykke mapper med avisutklipp om slavehandelen og årsberetninger til den norske nasjonalkomiteen som prøvde å hjelpe utvandrerjentene fra å ende opp som sexslaver i Nord-Amerika og Nord-Europa. I Nasjonalbiblioteket oppdaget jeg videre en bok med historiene til noen av ofrene og til en norsk kvinnehandler.

"Likheten mellom det som skjedde for hundre år siden og trafficking i dag var slående"

Research

Det er selvfølgelig en utfordring å skrive en bok som tar for seg et emne utenfor ens eget fagfelt. Som frilansjournalist hadde jeg dekket kultur for media i inn- og utland, men samfunnsrelaterte artikler gjorde jeg sjelden. I tillegg er det noe ganske annet å skrive en artikkel enn å forfatte en hel bok, og dette ville bli min første utgivelse. Jeg var derfor klar over at læringskurven kom til å bli bratt, men står du på, kommer du i mål, er min erfaring. Så jeg hoppet i det.

Rundt femti tusen enslige norske jenter som dro utenlands for å finne seg bedre liv

Research for boken ble en rik opplevelse, for jeg visste lite om den norske emigrasjonen til Amerika og ennå mindre om Kristianias bordeller, fattigdom og kriminalitet. Ei heller mye om et korrupt København og et London med åtti tusen prostituerte og sytten tusen tilfeller av mistenkt trafficking. I Amerika forsvant seksti tusen kvinner årlig, og bare i New York jobbet mellom to og tre tusen kvinnehandlere. Mange norske jenter møtte sin skjebne her. Det var rundt femti tusen enslige norske jenter som dro utenlands for å finne seg bedre liv mellom 1880 og 1914. De trodde de skulle arbeide som tjenestepiker og guvernanter, ofte i norske hjem, men i stedet ble de stengt inne på bordeller, voldtatt og tvunget i prostitusjon.

Å skrive det første utkastet til boken gikk greit nok. Min redaktør ba meg om å sette opp en kapitteloversikt, og så fordelte jeg opplysningene fra min opprinnelige artikkel (som var blitt til bokforslaget) på disse kapitlene. Deretter plasserte jeg alt av interesse inn i de passende kapitlene, og skrivingen ble hovedsakelig en redigeringsjobb hvor hvert kapittel føltes som å jobbe med en lang artikkel. Litt ensom var forfatterjobben, for som journalist møter man masse mennesker, og i løpet av åtte måneder, gjorde jeg kun to intervjuer. Men å skrive bok var såre enkelt, mente jeg. Lite visste jeg att kun grunnmuren på mitt bokhus sto ferdig.

Boktips, Cappelen Damm.no, Roald Rynning (2016)

Sitter her og plutselig kommer ordet Mantra opp. Det eneste visste om dette evne var at man gjentar et ord. Så ble turen kort og jeg skrev på nettet "hvordan bruke Mantra". Fant en link som forklarer ordet og dens betydning og virkning på chakraene. Har alltid trodd det hadde med meditasjon å gjøre, men da blir man mer opptatt av ordet fremfor å høre sitt eget indre. Som dere skjønner er min viten om emne veldig begrenset. Har aldri hørt at de forskjellige mantraene (vibrasjonene fra ordene) kan ha innvirkning på forskjellige deler av kropp vår.

Jeg er og blir en nysgjerrig sjel.

Her Bokelskere er der bare en håndfull personer som har registrert CD/bok. Der er vel flere som ikke har gjort det eller har deltatt på et kurs.

Er der noen som kan hjelpe meg.

Ja, vi må snakke litt om BookBites altså, de norske bibliotekenes app for e-bøker og lydbøker. Appen er velfylt med tanke på e-bøker, men utvalget av lydbøker har gradvis blitt skrellet ned til nesten ingenting. Hva skjedde? Alle lydbøkene jeg har hørt på tidligere der er tatt bort fra katalogen, og det er nesten ingenting å låne lenger. Mulig det bare gjelder Viken-bibliotekene som jeg tilhører. Noen som vet?

Jeg har også flytta, og i den prosessen kasta jeg en hel del bøker, og er glad til. For det meste bøker jeg har kjøpt på diverse utsalg som har blitt liggende og samle støv. Bøker som aldri blir lest eller aldri kommer til å bli lest på nytt er det bare tull å samle på. Det krever en del kvadratmeter både av areal og av innkjøpte bokhyller for å samle på slikt også og kvadratmeterprisen er høy!
Bøker jeg er glad i derimot kastes ikke. Jeg har mer enn nok igjen.
Gjenbruksbutikkene her omkring vil IKKE ta imot bøker. De flyter over av bøker. Det trykkes i det hele tatt opp altfor mange bøker av ymse kvalitet (både innholdsmessig og innpakning). Jeg har blitt mer bevisst på å ikke kjøpe romaner lenger, men låner dem på biblioteket.
Sakprosa har jeg derimot en svakhet for og innkjøpene går til det.

I Store Norske Leksikon kan man lese en lang artikkel om Arnulf Øverland. Slik jeg ser Øverland var han en rettskaffent mann og likte dårlig urett. I løpet av 1920-årene orienterte han seg mer og mer mot det politiske venstre, i vennskap og samarbeid med Sigurd Hoel og Helge Krog (“det radikale trekløver”). Da Sovjetunionen invaderte Finland reagerte han skarpt og drog på foredragsturné med dikt og appeller for Finlands sak. Kanskje Øverlands essay "En kjetters bekjennelser" utgitt posthumt i 1969 kan si noe mer.

Diktsamlingene Øverland gav ut etter krigen, var blekere og mindre heftige enn diktene fra 1920- og 1930-årene. Til gjengjeld ble han heftigere som polemiker og samtidsdebattant. Først og fremst gjaldt det Sovjetunionen. I artikler, avisinnlegg og foredrag ropte han ut om tvangskollektiviseringen, slaveleirene, sensuren og den politiske ufriheten der, og han mante til forsvar mot den trussel mot verdensfreden som sovjetregimet hadde utviklet seg til.

I tillegg må han ha følt på > Fra 1938 hadde Øverland diktergasje; den ble vedtatt med 77 mot 71 stemmer i Stortinget. Etter fem års okkupasjon og motstandskamp hadde krigsdiktene hans gjort den omstridte radikaleren til nasjonalhelt. Øverland ble i 1946 tildelt Henrik Wergelands hus “Grotten” i Slottsparken som æresbolig som også legger føring til et mindre radikal politisk retning.

PS! Sjekk også "Arnulf Øverland av Helge Nordahl" essays