Bokelskere.no

I 1970 forsvinner en sju år gammel gutt fra en T-banestasjon i Stockholm. Som godt voksen forsvinner også lillebroren Joel.
Danny Katz kjente Joel fra Forsvaret, og prøver å finne ut av forsvinningen etter at Joels kone har kontaktet ham.
Kan de to forsvinningene henge sammen på noe vis?
Saken utvikler seg i rekordfart, og plutselig er det Katz som er jaget.

Har nettopp begynt på denne og koser meg. Enig med deg at dette er bøker man ikke bare pløyer gjennom. Har aldri vært i Italia men liker å lese bøker med handling derifra.Kos deg med bok nr 2.

Tusen takk for din innsiktsfulle omtale, Randi. Den har absolutt vært til nytte.
Nå har jeg lest boken, det meste et par ganger for å få innholdet med meg. Opplever noe nytt ved hver gjennomlesing. Skjønner godt at dette er en bok å bli glad i.

Også jeg landet på en 5-er. For meg var det helst språklig rusk som trakk ned. Etter hvert klarte jeg å la være å henge meg opp i for eksempel klisjeen «handel og vandel» hver eneste gang det var snakk om handel. Er enig i at det ikke var like mye driv hele veien. Men alt i alt er jeg godt fornøyd med utbyttet.

Nå har jeg reist (fortsatt litterært) langs norskekysten tre ganger på rad og føler behov for en avveksling. Er i villrede, skal jeg fortsette mitt nordnorske prosjekt eller velge på fritt grunnlag … Ikke har jeg så mye kapasitet til lesing for tiden heller. Føler behov for noe lett og muntert (ikke mer fisk på en stund :-))

Bokhandelen til Jean Perdu er en bokbåt, og han vet nøyaktig hvilken bok som passer til kunder med sjelekvaler.
Det J. Perdu sliter med er å kurere seg selv. For 21 år siden ble han forlatt av Manon, som han elsket, og siden det har livet hans stått på vent.
Hun etterlot seg et brev som Jean ennå ikke har lest, men denne sommeren blir annerledes. Jean kastet loss på vei til Manon i Provence. To katter og en bestselgerforfatter blir også med på ferden.
God bok som får leseren fristet til å legge neste ferie til Frankrike.

Eg kommenterte ikkje den manglande skolesuksessen til søskena mine.
"Dei som flyktar og dei som blir"
av Elena Ferrante

Hele side 47 inneholder en frodig og naturtro tegning av
Svemmende Dyr i det Nordlanske Hav.

Dette innlegget ene og alene for å kunne videreformidle den herlige overskriften!
Petter Dass: Nordlands trompet, illustrasjoner: Thorolf Holmboe.

ok, artig vinkling på oppsettet, og til tider engasjerende

spennende , vidtfavnende og moderne i kjønnsperspektivet- litt tung i starten, men så fløt det flott. Og så lærte jeg noe om psykiatri også

Selv takk, Rolf!
Jeg er enig med deg - venter helst med omtaler av bøker jeg leser eller skal lese. Ønsker å møte boken med et mest mulig åpent sinn.

Skal se du snart er på en oppadstigende bølge hva gjelder leselyst, igjen :-)
De beste ønsker fra Lillevi

På 50-tallet føder Edith en sønn. Barnefaren er ute av bildet, og hun etterlater ham hos foreldrene sine for å emigrere til USA. Her møter hun selveste Elvis, og like etter den berømte fotografen Evert.
Evert frir og tar henne med til sitt hjemland Sverige. Her vokser Ediths sønn og halvsøsknene opp, men så blir familien forlatt av Evert.
Tretten år etter hjemkomsten til moren, emigrerer John, Ediths eldste sønn, til USA, hvor Elvis gjør comeback i Las Vegas.

Edith er en urolig sjel og har ikke akkurat vært heldig med valg av fedre til sine barn. Ungene må ofte klare seg selv, og familiekonstellasjonen blir noe aparte og farlig...

Verdt å lese og mye å diskutere i en lesesirkel eller lignende.

En utlendings blikk på nordisk kultur og natur - kostelig!

En riktig så fornøyelig bok! En utlending som betrakter oss, vår kultur og natur med humor og kunnskap. Når vi ser oss selv utenfra på denne måten, ser vi sider ved vår kultur som er så selvfølgelige for oss, at vi knapt registrerer dem. Reisen foregikk i 1936, men grunntrekkene i Capeks observasjoner er fortsatt gyldige. Kanskje med et unntak. Er den tilliten han bemerker gjennomsyrer samfunnene i Norden, i ferd med å svekkes?

Den tsjekkiske forfatteren Karel Capek rapporterer fra en reise han og «den engstelige sjelen som følger meg (han) både på livets vei og på seilasen mot nord» foretok. Gjennom Danmark, Sverige, med Bergensbanen fra Oslo til Bergen og videre med hurtigruteskipet Håkon Adalstein til Nordkapp. Jeg er imponert over Capeks svært detaljerte og konkrete kunnskaper om den nordiske naturen, planter og dyr, værfenomener og historie. Hans observasjonsevne og hans lette og humoristiske penn.

Jeg elsker Capeks godmodige harselas med oss. For eksempel: «På Det norske folkemuseum fant jeg blant andre ting et pent, gammelt bilde, der Johannes Døperen døper Kristus i en kald, norsk fjord; synd at de ikke også har flukten fra Egypt på ski …» Eller hans treffende beskrivelser: «Men nå har vi disse øyene her igjen, dette tror jeg er øyene til Duuns fiskere; nakne, runde berg, bare litt drysset med grønt. Her er det forferdelig ensomt; muskuløse, fyldige holmer og på dem bare ett hus; bare båt og hav og ingenting mer; ikke et tre, ikke en nabo, ingenting; bare berget, mennesket og fisken. Her behøver man ikke krige for å være en helt; det er nok å livnære seg.»

Hva slags båt er nå egentlig Håkon Adalstein. Det får vi svar på når båten nærmer seg Nordkapp: «… for vi bringer varer til folk; men hilse, det kan vi, for det er nå engang skikken på havet. Men så vidt du vet, i natt har vi stoppet midt i det vide sundet, fordi en mann vinket til oss fra sin robåt; og vi tok ombord en kone som ikke hadde annen bagasje enn en blomsterpotte med en geranium; den slags båt er vi, min herre.» En gang på Hurtigruten kom jeg i snakk med en sveitsisk kvinne som undret seg over at passasjerer stadig gikk av og på dette «cruiseskipet». Men Hurtigruten er kystens riksvei – så lenge det måtte vare!

Jeg nyter forfatterens tegninger! Naivistiske, treffende og sjarmerende. De hornløse kyrne, aldri før har jeg tenkt på at akkurat det er spesielt.

Jeg lander på en meget sterk 5-er og anbefaler jeg denne kostelige lille boken på det varmeste!

PS. Har oppgradert til en 6-er :-)

Hjertelig takk for omtanken og dine gode ønsker, Rolf!
Vi (eller rettere sagt gemalen) har en utgave med gotisk skrift. Dessverre ga jeg tapt for den, i hvert fall i første omgang.

Nå følger jeg Kjells råd, og min egen intuisjon, og leser "trompeten" langsomt, konsentrert og andaktsfullt. Har en god følelse for denne boken, allerede etter noen få linjer :-)

Min feil, Kjell og takk for gode ønsker!

Endelig har jeg fått tak i Nordlands trompet med latinske bokstaver og ordforklaringer (som du anbefalte). Enkelt var det ikke.

Utgaven fra 2007 (Gyldendal) er altså så «utgammel» at den hverken finnes, eller vil bli trykt opp på nytt. Etter å ha sjekket diverse bokhandlere (også Haugen, som sjelden svikter), samt antikvariatnet.no, klarte Ark å skaffe meg et eksemplar fra Trondheim. Jeg tror jeg må ha fått landets siste!!

Jeg slutter ikke å forundre/ergre meg over at gode bøker nærmest er ferskvare. Nok om det, nå gleder jeg meg til å lese – og å fortsette min Nordnorske litteraturreise!

Her er min anmeldelse av "Til Jacobs forsvar" (ekstern lenke)

Her er min anmeldelse av "Den syvende demonen" (ekstern lenke)

En fin og interessant liste! Finske forfattere bør absolutt løftes frem.

Min lille innvending er at jeg synes det er en ubalanse mellom Tove Jansson og Arto Passilinna. Jeg har sansen for Passilinna og hans humor, men sammenliknet med Jansson er han en lettvekter. 10 bøker av Passilinna – 2 av Tove Jansson! Hvor er for eksempel «Farlig midtsommer» og «Hvem skal trøste Knøttet». Jeg er av den oppfatning at dette er bøker for mennesker i alle aldrer, ikke «bare» barnebøker. Janssons «Den ærlige bedrageren» vil jeg også foreslå.

Jeg forslår også Märta Tikkanens «Personlige anliggender», en meget god bok etter min mening.

Håper mange ser utstillingen og låner bøkene!
Lykke til!

PS - ja, der så jeg du hadde en Jansson til - "Rent spill" :-)

Ingrid Winters liv er kaotisk. Ekteskapet skranter, barna krangler, kollegaene plager henne, og FAU-møtene tar nesten livet av henne. Så blir hun ufrivillig sendt med en delegasjon til St. Petersburg og det hele tar av.
Komisk og annerledes om en lettere psykotisk dame, men synes nok det ble litt vel mye av det gode etter ankomst til Russland.