Bokelskere.no

Gleder meg til å se innlegget ditt!

Jeg leste Rohdes innlegg. Flere ting der jeg syntes det var verdt å se nærmere på, men har ikke tid til å gjøre det. Lykke til i debatten!

Jeg har lånt dem på biblioteket, fjernlån siden mitt bibliotek ikke har dem.
Har som sagt bare lest den første, men dette er bøker jeg gjerne vil eie, om jeg bare får tak i dem.

Lykke til, til oss begge!

Fornøyelig fortellerkunst

Sjøvær – eldre nordnorske fortellinger i utvalg er den første av to "bruksbøker" utgitt av Nordnorsk forfatterlag og Tiden norsk forlag. Den andre er Isfjell – nordnorsk fortellerkunst i dag.

Sjøvær rommer korte, fornøyelige fortellinger fra hverdagslivet i nord, skrevet før 1950. Vi møter selvstendige og handlekraftige kvinnfolk, tapre unger som blir voksne i 12-årsalderen og «gode hjelpere». Her er mot og overtro. Her er «dødsens mørke» døgnet rundt, vær, som tittelen vitner om, og en nådeløs kamp for tilværelsen. Det er nesten ufattelig hvilke vilkår folk levde under. Og her er vakre naturskildringer.

«Hvor underlig han var, skarven, svart og urolig som han fór og flakset over havet. Kullsvart med et skittenhvitt stenk i bringen. Nei, jeg glemmer ham aldri fra revlene på Skomvær, når han skulle til å køye seg, eller når han i vær og vind danset henover grunnbrått og brenninger. Han syntes aldri å ha ro. Skarpt og skjærende stod hodet på den lange hals, blikket urolig tindrende; han fór liksom bærende på tusen hemmeligheter, flaskende, flaksende, – inntil han endelig havnet inne i de mørke, melankolske revler. Han ble min eventyrfugl på havet,» (side 109).

Slik skriver Theodor Kittelsen i den lille snutten Skarven, så jeg formelig ser fuglen for meg, spesielt i Kittelsens egen strek i boken Fra Lofoten.

Flere av fortellingene gjorde et sterkt inntrykk. Jeg vil trekke frem den rørende og nervepirrende Julkveita av Andreas Haukland, med et «den gamle mannen og havet»-tema. Cora Sandels Lort-Katrine, om klasseforskjeller og snobberi i ishavsbyen Tromsø. Tatt på kornet!

«Om Palmine Flor og Lilly Vogel skal vi ikke tale. De gikk i hatt. De hadde boa om vinteren og knapper i ørene. Og det var en avgrunn om så bare mellom sjal og hatt.» (side 178)

Jeg må også nevne Jonas Lies Isak og Brønnøypresten, om Isak som fisker sin druknede brors støvel opp av sjøen. Ikke kunne han ta den med seg hjem og forskrekke moren, og ikke fikk han seg til å kaste den på sjøen igjen. «Så fant han ut at han ville reise innom til Brønnøypresten og be han begrave den på kristelig vis. «Kan da ikke begrave en sjøstøvel,» sa presten. «Nei, nei,» mente gutten. Men så ville han likevel gjerne spørre hvor mye det skulle til av et menneske for at det kunne nyte kristsømmelig begravelse.» (side 124) Kostelig!

At mange av forfatterne var ukjente for meg, skyldes dels min uvitenhet, dels at disse dessverre har gått i glemmeboken (i hvert fall her sørpå). Av kjente navn nevner jeg Mikkjel Fønhus, Knud Hamsun, Theodor Kittelsen, Cora Sandel, Jonas Lie og Peter Wessel Zapffe. Den litterære kvaliteten er noe sprikende, men jevnt over er dette gode historier godt fortalt, mange i en muntlig, røff form. Noen er rene eventyrene. Jeg står inne for betegnelsen fortellerkunst.

Jeg fikk bøkene anbefalt av bokelsker Sunniva 83 og nøler ikke med å anbefale dem videre.

EN KOSELIG historisk triller eller mest roman ---som på slutten tok dseg opp til å bli rørende Mange gode setninger å fundere over

Koselig ungdomdbok om to modige og sterke jenter realisme uten at det blir for skummelt for barn/ungdom

Tusen takk!
Skal ha øynene oppe for denne forfatteren.

koselig og interessant bok om hvalfangsten i antarktis sett med kvinnelige pionerers øyne. Romaner kan stadig lære bort noe- denne gangen gynget jeg med i forsyningsskipets bevegelser og opplevde lukten av hvalkokeriene- flott skrevet!

så mange tanker til ettertanke, så mye å fordøye på et indre plan -og samtidig så spennende som roman. dette er en bok som vil leve lenge inni meg- på samme måte som Kunsten å høre hjerteslag fortsatt klinger inni meg

Nå er det ikke denne forkortet og frie gjendiktningen av Per Thomsen, jeg har lest. Derimot den originale «Tre i Norge ved to av dem» av J.A. Lees & W.J. Clutterbuck, utgitt av Andersen & Butenschøn, 2001. Irriterende at jeg ikke får lagt den inn, men siden tittelen allerede er inne, går det merkelig nok ikke.

Dette er altså opptegnelsene til tre britiske aristokrater som driver jakt og fiske i den norske villmarken på midten av 1800-tallet. Med seg bringer de sin smule oppakning; «tre stor kasser med proviant, hver av dem på omtrent 100 pund, to kofferter, to mindre sekker, et telt, en stor presenning beregnet på å lage et telt til, en bylt med ulltepper og pledd, en stor blikkbeholder med alle våre kokeredskaper, fire geværkasser, en bunt med økser, en spade og annet nødvendig redskap, samt endelig kanoene med noen små hjul …»

Selv med denne opptakten, eller kanskje nettopp derfor, ble boken en skuffelse. Utlendinger skråblikk på oss nordmenn har jeg absolutt sansen for. Nylig leste jeg Karel Capeks «En reise til Norden», en helt annen klasse! Av disse britene hadde jeg forventet en langt mer spissfindig, britisk humor og selvironi, noe á la P. G. Wodehouse. En del småmorsomt, artige observasjoner og refleksjoner, men dette sto i beste fall til 4 på terningen. I positiv retning teller at i den grad norske kvinner omtales, er de, til engeskmennenes overraskelse, selvstendige og staute kvinnfolk!

PS. Nå så det plutselig ut som originalen dukket opp her...

Piombino Toscana, som er alt annet enn det de fleste forbinder med denne landsdelen. Sentralt i byen er et gedigent stålverk som "sluker" mennene som jobber der.
De snart fjorten år gamle venninnene Anna og Francesca lyser opp stedet med sin skjønnhet, men bak deres vakre fasade skjuler det seg mørke hemmeligheter.
Via Stalingrado er en tøff gate å vokse opp i, og det er fort gjort å trå feil.

Hele settingen i "Stål" minner veldig om Ferrantes bøker om de to venninnene Elena og Lila. Meget lesverdig!

I år er det 20 år siden den aller første Baileys womens prize for fiction ble kåret og dette vil jeg feire med å lese alle bøkene.

Journalist Viljar Ravn Gudmundsson har fått mail fra en ukjent mann. Mannen varsler om et drap som skal skje dagen etter. Da en kvinne blir funnet død etter å ha bli kastet ut fra sin egen balkong, aner Viljar ugler i mosen. Så kommer en ny mail...
I bakgrunnen dirigerer "Maestro" det hele, og politiet kommer først på sporet når det er for sent.

Spennende og annerledes plot. Håper på mer fra Geir Tangen!

Tusen takk, krira!

Det slår aldri feil, rask og flott hjelp her blant bokelskere.
Fin nettside du lenker til også.

Hør for eksempel på denne !

Jeg har blitt oppmerksom på at Leonard Cohens sang "Take this waltz" er en gjendikting av Federico Garcia Lorcas dikt “Pequeno Vals Vienés". Flere spanske sangere synger denne sangen så vakkert, og så annerledes enn Cohen.

Jeg er takknemlig om noen av dere kan skaffe meg det originale diktet til Lorca, på spansk. Enten selve diktet eller en henvisning til en bok der det står.

dette er en ungdomsbok og det må jeg ikke glemme når jeg leser den, men alikevel synes jeg det ble i overkant klisje og enkelt- nå vet jeg det kommer flere bøker så det er nok naturlig at en del tråder henger i løse luften så jeg skal gi neste bok en sjanse også

En drøm av ei kjøkkenbok- sjarmerende historier, nydelige bilder og fristende oppskrifter.
Perfekt som gave til seg selv eller andre!