Bokelskere.no

Tusen takk, Galatea! Veldig artig med reisetips "litt på siden".
Har notert meg antikvariatet, og vil absolutt prøve å få besøkt det.

Huff da! Beklager det, annelingua.
Godt at vi er enige, så jeg ikke tar deg til inntekt for noe du ikke står for :-)

Hanne Kristin Rohde har svart på bokelsker Geir Tangens åpne anmeldelse av Bare et barn. Rohdes svar finnes på bloggen til Geir Tangen, her.

La meg med en gang si at jeg ikke har lest noe av Rohde. Det er de prinsipielle sidene ved saken jeg ønsker å debattere, ikke forfatterens bøker.

Jeg synes Rohdes svar belyser flere svake sider ved en slik form for anmelderi som hun ønsker seg. Altså en form for anmelderi der, litt enkelt sagt, forfatteren føler seg fri til å forsvare sine bøker mot det Rohde kaller tilfeldige terningkast.

Rohde bruker en stor del av sitt svar til Tangen til å fortelle om alle de positive tilbakemeldingene hun har fått. Hun skriver som om hele opplaget på 68 000 bøker tilsvarer hennes lesere. Jeg vet ikke om opplaget er utsolgt, men opplag er ikke lik antall lesere. Hun tar de tilbakemeldingene hun har fått, utelukkende positive, til inntekt for hvordan hennes lesere ser på boken.

De 150 bokelskerne som har gitt respons på hennes bøker, avfeier hun glatt i et svar til annelingua:
“Takk f eksplisitt fokus på bøkene mine @krirein. Men 130000 i opplagstall går nok utapå de 150. Uansett er vi enig i at leseren er viktigst :)”

Bokelskerne har vært atskillig mer tilbakeholdne i sin begeistring enn de som har kontaktet Rohde direkte. Er det derfor hun ikke viser interesse for bokelskernes synspunkter?

Når det gjelder “folkets dom” er vi altså like langt.

Jeg stusser også over følgende utsagn fra Rohde: «… (Tangen) bidrar til å åpne for et motsvar basert på dialog (lytting) og ikke utelukkende diskusjon (kamp).» Betyr dette at Rohde ikke ønsker reelle diskusjoner om sine bøker? Diskusjon ikke ensbetydende med kamp slik jeg ser det.

Mitt utgangspunkt er at en bok må kunne stå på egne ben. Den må åpne for leserens egne refleksjoner og tolkninger, uten forfatterens forklaringer. Selvfølgelig kan kunnskap om forfatteren og hennes/hans motivasjon m.m. øke utbytte av boken, men det er ikke det det er snakk om her.

Min konklusjon i dette tilfellet er at forfatterens «forsvarstale» ikke har inspirert meg til å lese hennes bøker. Takk til Geir Tangen som gjennomførte dette eksperimentet.

Det startet litt kleint, men ble spennende etter hvert . jeg tror denne boken passer best for mennesker som digger videospill og kan kjenne seg igjen i alt som foregår- jeg falt av både titt og ofte fordi jeg ikke har peiling på spill og spillmiljøet, men jeg tror boken er god (for de som kan leve seg inn i dette)

Det kommer ... :)

Her er min anmeldelse av Bare et barn (ekstern lenke)

Bibliotekaren Desirée er 35 og enke uten barn.
Benny er bonde og singel.
De møtes på kirkegården der hun sitter ved mannens nøkterne grav og han steller det glorete gravstedet til foreldrene.
De misliker hverandre helt til de hører og ser noe som får dem til å smile. Det smeller så og si, og et snodig forhold utvikler seg.
Et komisk hverdagsdrama om møtet mellom fotball, "Politiskolen", elgkjøttkaker, fransk filosofi, opera og vegetarmat.

Agnes og hennes seks år gamle datter, Maja, flytter inn i kjellerleiligheten i et hybelhus. De har bare med seg to kofferter; ingen møbler eller annet innbo. Leiligheten er ribbet for alt unntatt komfyr og kjøleskap.
Agnes bruker FINN aktivt for å fylle opp leiligheten, mens Maja spiller Nintendo.
Så nærmer det seg skolestart for Maja, pengene minker og løgnene øker...

Man blir fascinert av denne Agnes som ikke helt klarer å ta inn over seg virkeligheten. Hun vet ikke hva som er vanlig kutyme i sosiale sammenhenger, og liker best å leve seg inn i diverse digitale spill for å få tiden til å fly.

Skulle på en måte ønske at vi hadde fått litt mer bakgrunnsinformasjon om Agnes og Maja, men ved å ikke avsløre noe, kan man jo selv la tankene få fritt spillerom. Dette er en bok det er MYE å ta tak i og diskutere. Gjør seg ypperlig i en lesegruppe!

HUFF huff huff Jeg vet ikke hvor jeg skal karakterisere denne boken en fremtidskrim kanskje? Merkelig bok og nifs- skrekkelig ,skremmende i sin utforming av bakteppet for plottet ( som egentlig var helt vanlig- krimteknisk sett) Vi følger hovedpersonen- den andre får vi vite mindre om og slutten- ja den kan forstås p flere måter- den ene verre enn den andre- men det som skjer rundt dette- i samfunnet, er bare alt for lett å tenke seg blir realiteter. Jeg fikk en vekker og skal være mer bevist videre!!!!

NY BOK OM VERA advokat- koselig og spennende -vanskelig å gjette helt hvem som er skurken, men godt skrevet om forskjellene i samfunnet og reaksjonsmønsteret selv om den ene skurken var litt grovt tegnet og den virkelige skurken var helt "ukjent" gjennom hele boken. Jeg liker bedre når jeg kjenner karakterene og kan fundere selv gjennom intrigen --men for all del --fin på sengen

Jeg måtte lese Andsvær-skarven en gang til. I innledningen står det at Andsvær-skarven og de andre fortellingene av Jonas Lie i Sjøvær, er hentet «fra de to samlingene med særegen prosa under tittelen Troll (Lie sjøl kaller dem eventyr)».

Ja, eventyr er hva jeg vil kalle disse korte fortellingene. Veldig artig om du husket noe av de tolkningene dere gjorde av fortellingen på videregående, Gretemor!

Dette er forfatterens fortelling om livet med sine to verdenskjente foreldre, og da spesielt med faren, Ingmar Bergman.
Boken skulle de egentlig lage sammen, men alderdommen kom litt i veien.
Man får likevel et godt innblikk i hvordan det hele artet seg fra forfatterens spede barndom og fram til godt voksen.

Nøkternt og vakkert på samme tid.

Den fortellingen står også i Sjøvær. Her er det absolutt rom for tolkninger!

I 1968 føder Jacinta et tvekjønnet barn. Det er kun Jacinta, ektemannen Treadway og jordmoren Thomasina som kjenner barnets hemmelighet. Treadway velger at barnet skal oppdras som gutt og de gir ham navnet Wayne.
De to kvinnene aner likevel at Wayne har en sterk feminin side - Annabel.
Barnets identitet holdes hemmelig for både Wayne og omverdenen, noe som skaper problemer de voksne ikke hadde sett for seg. I tillegg føler Wayne selv at ikke alt er som det skal med ham.
Som voksen flytter Wayne til byen for å få friere rammer, og for lettere å forholde seg til sin doble identitet. I tillegg må han ta et stort og viktig valg.

Meget interessant bok om et tema det ikke skrives mye om.

Spennende krim med godt plott og uventet slutt Det liver opp!!! Yrsa Siggurddardottir skriver godt , hun er opptatt av det Tora løser av gåter, en jeg hadde likt å få enda litt mer innblikk i familielivet hennes det virker også veldig spnnende

Når har jeg lest Sjøvær, fornøyelige fortellinger jeg gjerne anbefaler videre! Gleder meg til å ta fatt på Isfjell. Tusen takk for tipset!

Jeg har skrevet en omtale av Sjøvær her, om du er interessert :-)