Bokelskere.no

Jeg har ikke hatt kapasitet til å følge Brødrene Karamasov i vår. Har tittet innom tråden flere ganger og forstått at dette er et krevende bokverk. Om jeg får lest denne boken senere, vil tråden komme meg til nytte. Tusen takk til dere som har bidratt!

Jeg har savnet lesesirkelen. Når jeg ser tilbake, er det imponerende hva vi har lest og diskutert. Ser frem til at vi kommer sterkere tilbake til høsten! Ønsker meg friske diskusjoner med ulike synspunkter og kunnskaper. Håper min hverdag gir meg rom til å delta. All ære til deg, gretemor som holder lesesirkelen i gang!

Dette høres fasinerende! Boken er lagt til ønskeliten; hjertelig takk.

Legger bøker eg planlegg å lese snart

I 1989 blir en ung jente funnet drept i Paradisbakken. Gjerningsmannen blir aldri tatt.
25 år etter vil jentas foreldre gjenoppta saken før foreldelsesfristen går ut.
Så blir en av jentas tidligere venninner funnet drept i et utstillingsvindu.
Kan de to sakene ha en sammenheng?

Dette er tredje bok om politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen, og jeg følger dem gjerne i en ny sak. Bra krim!

Amber og hennes tre søsken tilbringer hver sommer i Cornwall på Black Rabbit Hall. Her går tiden uhyre langsomt og det skjer ingenting uforutsett. Men en stormfull kveld i 1968 inntreffer katastrofen, og ingenting blir det samme igjen.
Tiår senere er Lorna og Jon på jakt etter et gammelt herskapshus hvor de kan holde den kommende bryllupsfesten.
Lorna vet med det samme at Black Rabbit Hall er stedet med stor S.
På forunderlig vis vikler nåtid og fortid seg i hverandre...

koselig og gjenkjennelig , intet revouusjonerende her men huyggelig

Helt enig med deg, kjempebra bok! Jeg skal definitivt lese mer av henne :-)

Her er min anmeldelse av "En femte årstid" (ekstern lenke)

Jeg har nå lest «Pan» og er åpen for at det er en bok som antakelig bør leses flere ganger for å få fullt utbytte av den. Når det er sagt, har jeg stadig problemer med Hamsuns personer. Utdyper det nærmere her.

Takk for tipset, Kjell. Glad jeg endelig har lest denne klassikeren!

Det hjelper fint lite at språket er som balsam og roseduft, når fortellinga bare er floker og torner.
Har brukt irriterende mye tid på å prøve å forstå denne boka, men enten er jeg ikke spesielt smart, eller så er kanskje teksten mer komplisert enn jeg er vant til.

koselig komplisert og ordrik krim- Fint gjensyn med Patricia Geniet på Frogner er midt i min gate. men Lahlum er litt ordrik for min smak så derfor blir det ikke en 5

Poetisk språk - mennesker jeg ikke når inn til

Åpningen av Pan tok pusten fra meg. Jeg ble sugd inn i nordlandsnatten, sommernatten, i lydene, luktene, synsinntrykkene, som om jeg selv var der. Ubeskrivelig vakkert og poetisk. Mange har skrevet så bra om dette at jeg stopper her.

Mine problemer med Hamsun kommer med menneskene. Selv Edvarda er stygg:
«Det skjøt en dunkel misstemning gjennom meg med Edvardas latter, jeg så på hende og fandt at hendes ansikt var blit intetsigende og lite vakkert.»

Når vi mennesker opptrer tilsynelatende irrasjonelt og galt, har vi som regel en mening med det. Vi handler sånn vi selv oppfatter rasjonelt og riktig, selv om det ikke alltid oppfattes sånn av andre. Jeg savner en forståelse for Glahns handlinger! Hvorfor er det nødvendig for han å oppføre seg som han gjør. Forfatteren gir oss innimellom noen forklaringer; blant annet at Edvarda får som fortjent. Jeg vil ikke ha slike forklaringer, jeg vil føle med Glahn i hans kvaler. Kjenne med hele meg hvordan kjærligheten river og sliter i han, intuitivt forstå hva som driver han til å ta de valgene han tar. Isteden fremstår han for meg, som for Ingunn, som irriterende og til tider slem.

Edvarda er «et barn, en skolepike. Jeg (Glahn) så på hende, hun var høi, men uten former, omkring femten, seksten år, med lange, mørke hænder uten hansker.» Vi får vel aldri vite hennes eksakte alder, men i løpet av den sommeren handlingen utspilles, vokser hun og får kvinnelige former. Femten–seksten år høres derfor rimelig. Likevel omhandler Hamsun henne som en voksen, beregnende kvinne. En som er vant til å turnere menn. Jeg vil komme under huden på denne jentungen. Hva rører seg i henne i møtet med den voksne mannen, en mann nesten dobbelt så gammel som henne selv?

På omslaget til min Lanternebok fra 1968 står det: «Vår diktnings høysang til Kjærligheten, nordlandsnaturen og sommeren». For meg uteble høysangen til kjærligheten. Jeg savner varme og forståelse i måten personene fremstilles på, noe forsonende. En innlevelse i de to elskendes(?) sinn som gjør deres kjærlighet levende og troverdig.

Jeg elsker denne serien og har lest den 3-4 ganger Det er en herlig blanding av fantasy ,samfunnsdiskusjoner, kjærlighet og sunn fornuft Dette er andre gang jeg leser denne boken og jeg skulle ønske serien varte----og varte

Den amerikanske utvekslingsstudenten Kendra har en avtale i Cotswold på den engelske landsbygda.
Hun skal intervjue den 93 år gamle Isabel om 2. verdenskrig og om hvordan det var å bo i London under Blitzen.
Isabel forteller Kendra om søstrene Emmy og Julia som bor i London med moren.
15 år gamle Emmy elsker å tegne brudekjoler og har nettopp fått jobb i en brudesalong da søstrene blir evakuert til den engelske landsbygda.
Selv om de kommer til et hyggelig hjem har Emmy bare én ting i tankene; å komme tilbake til London for å følge drømmen om å sy kjolene hun tegner.

Meget lesverdig!

Gjennom et kalenderår følger vi Hendriks liv på eldrehjemmet i Amsterdam.
Stedet er fullt av originale personligheter, men ikke alle er like godt likt av den godeste Hendrik.
Kreti og pleti utleveres over en lav sko, og observasjonene er til tider hysterisk morsomme.

Lettlest om livet som gammel med et skråblikk på eldreomsorgen. (I Nederland riktignok).