Bokelskere.no

Da anbefaler jeg deg å lese en annen bok hun har skrevet som jeg synes var hakket bedre - "Hemmeligheter fra et levd liv". Handling fra nåtid og fortid der også, denne gang fra London under Blitzen.

Jeg har bare gode erfaringer med fjernlån! Sender som regel en epost med forespørsel til mitt bibliotek, og får en epost tilbake når de har boken inne. Hvis den ikke er utlånt, tar det hele kun et par dager.
Lykke til!

Jeg er veldig glad i Cora Sandel. Alberte-trilogien var blant den første «voksenlitteraturen» jeg leste. Har vurdert å lese den igjen nå, i forbindelse med min lenge planlagte Nord-Norge-reise. Kanskje den rett og slett blir min reiselektyre, tre små, frynsete Lanternebøker fra 1965.
Tusen takk for påminningen og god lesing!

Jeg har også Janneken Øverlands Sandel-biografi liggende på vent. Valgets kval :-)

Med samme formål fant jeg på loppemarked i dag Knut Hamsuns "Benoni", "Rosa" og "En vandrer spiller med sordin" (enda jeg slettes ikke er så glad i Hamsun ...)

Men først skal jeg fullføre Virginia Woolfs "Til fyret", en bok jeg virkelig er glad jeg har "fått hull på". Eksepsjonell litteratur etter min mening.

Boken hopper mellom september 1911 og samme måned i 2011.
Clara jobber på Ellis Island som sykepleier. Her pleier hun sin personlige sorg og syke immigranter. Det er spesielt en ung mann med et vakkert og særpreget skjerf som får Claras oppmerksomhet.
Taryn mistet ektemannen i 2001 da tårnene falt. Selv overlevde hun da en mann med et nydelig skjerf reddet henne og hennes ufødte barn ut av infernoet...

God bok med historisk bakteppe.

Barndomsvennen til Danny, Jorma Hedlund, har egentlig avsluttet sitt kriminelle liv, men tipset om ran av en verditransport blir for fristende. Jorma har en uggen følelse gjennom planleggingen, og magefølelsen hans stemmer...
Danny prøver å finne ut hva som egentlig skjedde med en annen venn, narkodealeren Ramón og kjæresten hans. Sporene fører Danny til Stockholms pornobransje, men det er noen som vil hindre ham i å finne sannheten.

Dette er andre bok om Danny Katz. Synes den var hakket tregere enn "Skyggegutten".

Norske Jenni flyttet til Canada som 17-åring. Hun giftet seg med Carl og fikk sønnen Thomas. De drev Carls slektsgård Land sammen, men nå har Carl plutselig forlatt Jenni og gården, og flyttet til Arizona med sønnen.
Jenni har bare noen uker på seg til å flytte, finne seg jobb og et nytt sted å bo.
På veien mot en ny tilværelse møter Jenni både eksentriske mennesker og dyr.

Helt grei tidtrøyte.

Alfsen er virkelig en oversetter å få tillit til. Tusen takk for foredraget, som jeg leste med stor interesse!

Her er min anmeldelse av Fortielsen (ekstern lenke)

Bra du ikke er blitt skremt!

Jeg har også sammenliknet det første avsnittet i de to oversettelsene; det var nettopp derfor jeg skrev innlegget :-) Tilsynelatende er kanskje ikke forskjellen så stor, hvis man ser på det ord for ord, men jeg synes de to tekstene, som helhet, gir svært forskjellige inntrykk. Skulle vel ha uttrykt meg mer presist - Etter min mening er Alfsens språk så mye mer poetisk og presist enn Magnus'.

Jeg sender deg det første avsnittet av Alfsen oversettelse, så du kan sammenlikne. Hennes språk er, etter min mening, så poetisk og presist. Og språket er uten tvil viktig i en bok som denne, nesten uten ytre handling.

«Ja visst, hvis det blir pent vær i morgen,» sa fru Ramsay. «Men da må du opp med solen,» la hun til.
For hennes sønn var disse ordene et vidunderlig gledesbudskap, som om det nå var avgjort at utflukten kom til å bli noe av, og at det miraklet han syntes han hadde lengtet etter i årevis, nå, etter en natts mørke og en dags seilas, var innen rekkevidde. Fordi han, skjønt han bare var seks år gammel, tilhørte den store klan som ikke kan holde ulike følelser fra hverandre, men uvilkårlig lar fremtidsutsiktene, med sine gleder og sorger, overskygge det nærværende, og fordi slike mennesker helt fra sin tidligste barndom lar sine skiftende fornemmelser kaste lys eller mørke over det øyeblikket fornemmelsen oppstår i, så forbandt James Ramsay, der han satt på gulvet og klippet ut bilder fra en illustrert varekatalog, bildet av kjøleskapet med salig fryd idet han hørte morens ord. Det fikk en aura av glede. Trillebåren, gressklipperen, suset i poplene, blad som hvitnet mot regn, kornkråkenes kraing, lyden av en feiekost, rasling i skjørter – alt dette var blitt tillagt så spesielle farger og egenskaper i hans sinn at han allerede hadde sin private kode, sitt hemmelige språk, til tross for at han så ut som nøkternheten eller strengheten selv, med den høye pannen og det sterke, blå blikket, fullkomment åpent og ærlig, lett misbilligende ved synet av menneskelig dårskap, slik at hans mor, som så på at han styrte saksen omhyggelig rundt kjøleskapet, så han for seg i skarlagen og hermelin i retten, eller som ansvarlig for en krevende og avgjørende beslutning i en nasjonal krisesituasjon.»

Lykke til med lesingen, Bjørg! Hører gjerne synspunkter fra deg underveis.

Dette ble for oppstyltet for meg, for mange momenter kastet på hverandre uten å ta dem skikkelig ned, men ok Svalbardstorry

Her er min anmeldelse av Speilets bakside (ekstern lenke)

Jo absolutt! Det er alltid morsomt å oppdage nye forfattere, og Hånes er en jeg gjerne leser mer av. Pirolene i Benidorm er lagt til ønskelisten. Jeg måtte søke opp hva en pirol er; det inspirerte leselysten ytterligere!

Mat og vin har jeg faktisk i kjøkkenhyllen, uten å ha brukt den i særlig grad. En gave fra forlaget, som jeg nå vil titte nærmere på.

Så kan man spørre seg, hva er det som gjør at enkelte forfattere får så stor oppmerksomhet, andre nesten ingen. Kvalitet er i hvert fall ikke det eneste utslagsgivende.

Tusen takk for responsen, Monica og for en fin YouTube-snutt!

Jeg er endelig i full gang med «Til fyret»! Etter å ha påbegynt og gitt opp boken flere ganger, kjennes det som en befrielse å være sugd inn i dette universet. Et så mettet og sanselig språk. Så nærmest ufattelig mye som skjer i og mellom menneskene, der det tilsynelatende ikke skjer annet enn venting på at været skal bli «pent» nok til å dra til fyret.

Hva har egentlig skjedd?

Jeg har nok, gjennom å lese om Virginia Woolf og å lese hennes «Mrs. Dalloway» fått større innsikt i Woolfs særegne skrivestil. Jeg har dessuten mer ro rundt meg denne gangen og er blitt noen år eldre. Men viktigere tror jeg oversettelsen er. Jeg har tidligere strevd med «De dro til fyret» i Peter Magnus’ oversettelse fra 1948. Denne gangen leser jeg «Til fyret» i Merete Alfsens oversettelse.

At oversettelsen har betydning, underbygges i denne interessante artikkelen fra Vårt land.
Alfsens oversettelse omtales som «frisk og vital» og «bærer preg av solid håndverk og god, norsk språkføring». Magnus’ forbigås i taushet.

Artikkelen inneholder også synspunkter på andre oversettelser.

Britt-Marie er 63 år, skilt og på jobbjakt. Hos Arbeidsformidlingen driver hun saksbehandleren sin til vanvidd, men får til slutt en stilling i tettstedet Borg, hvor så og si alt er nedlagt. Det eneste Borg har igjen er en skitten pizzasjappe og fotball. Britt-Marie har støv på hjernen og hater fotball...
Det hele handler om å starte livet på nytt og om rengjøring med natron når yndlingsvaskemiddelet har gått ut av produksjon.

En treffende og god beskrivelse av en nydelig liten bok! Jeg er til og med enig med deg i at Donau lokker etter denne.

Om «vår mann» er nerd eller ikke, skal jeg ikke ha sterke meninger om. Ensom og så sosialt hjelpeløs at man får lyst til å gripe inn og hjelpe han, er han i alle fall. Anbefales!