Libanon på 60-tallet: en uadskillelig vennegjeng. Så kommer krigen, og gjengen splittes.
Tiår senere får Adam en telefon fra Libanon. Mourad, en fra vennegjengen, ligger for døden, og han vil se igjen Adam en siste gang. Adam tar første fly fra Paris, men Mourad dør før Adam kommer.
Da bestemmer han seg for å kontakte de andre fra vennegjengen, som han ikke har truffet på år og dag. De har alle tatt forskjellige valg i livet - en munk, en jobber for Pentagon, en bor i Brasil, en annen er mangemillionær i Jordan og, en er radikal islamist.
Knallgod bok!
Herlig å lese ditt sammendrag av boka :) Godt å se at du har hatt en OK leseopplevelse. Neste bok i serien, "Hjerteknuser" kommer ut på Gyldendal neste år.
Julius Winsome bor i et tømmerhus i skogen med hunden Hobbes som eneste selskap. Huset er fylt med bøker etter faren - 3282 stykker i tallet, katalogisert og alfabetisert.
Julius sitter innendørs da han hører et skudd. Skuddet er nærmere huset enn Julius liker. Hobbes er ute, og Julius blir bekymret når hunden ikke kommer når han kaller på den. Noe senere finner han Hobbes skutt, men i live. Dyrlegen kan fortelle Julius at hunden har blitt skutt på kloss hold. Hvem kan være så kald at de gjør noe sånt? Julius vil ta hevn, og går ut i skogen med en Lee-Enfield rifle fra 1. verdenskrig, en arv fra bestefaren...
En god bok om en ensom mann full av kunnskap.
Vanligvis likte hun å være våken når folk sov. De stille timene var de tryggeste. Det var for seint, og for tidlig.
Jeg har bare håpet at noen skulle ta initiativ til en ny felleslesing av Ibsen; Peer får et absolutt ja fra meg. Jeg kan vel ikke godt si nei til Markens grøde heller, så det blir ja tusen takk, her også.
I en liten israelsk landsby vokser Yael, Lea og Avishag opp. De tre jentene kjeder seg i den avsidesliggende hjembyen, men alt endres da de blir innkalt til militærtjeneste.
Alle tre trener hele tiden for et øyeblikk som kanskje aldri kommer - Yael som skyttertrener, Lea som kontrollpostvakt og Avishag som grensevakt.
Forfatteren har selv tjenestegjort i det israelske forsvaret.
Helt ukjent setting, og det er til tider interessant å lese om kvinner i forsvaret, MEN språket er elendig, eller så er det oversettingen til norsk det skorter på. Grove grammatiske feil gjør at opplevelsen blir så som så dessverre.
Boka omhandler trekantforholdet mellom Jan, Felicia og Erling. Jan og Felicia er gift, men Felicia og Erling treffes jevnlig i en eller annen seng, selv om Felicia vet at Erling er en skikkelig jentefut.
De tre har sensitive hemmeligheter fra krigen sammen, og Erling er en fast gjest på gården til Felicia og Jan. Felicia er også fostermor til Erlings datter. Det hele er komplisert for å si det mildt.
God bok, men til tider langdryg og man må henge med i svingene for å få med seg alt.
Det mest latterlige eksempel jeg kan komme på nå er at de som steller med offentlig skolestell her i landet setter på like fot de dumme og de late, og de flittige - fordi alle mennesker er skapt like, sier oppdragerne med alvorlig røst, vil de barna som blir satt tilbake lide de frykteligste mindreverdskvaler. Vi vet at alle mennesker ikke er skapt like i den betydning enkelte vil ha oss til å tro - noen mennesker er gløggere enn andre, noen mennesker har større sjanser fordi de er født med dem, noen mennesker tjener flere penger enn andre, noen damer baker bedre kaker enn andre - noen mennesker er født med begavelse utenfor menneskers normale rekkevidde.
Herregud, hvor jeg hater familier. Jeg ser dem vandre rundt som grupper i kjøpesentra, jeg hører venner snakke om familiesammenkomster og familieproblemer, jeg besøker familier hjemme hos dem, og føler alltid bitterhet. Jeg føler bitterhet for den lykken de har klart å oppnå, og fordi jeg aldri har hatt en slik familie i mitt liv. Og jeg forakter dem for at begrepet "familiens beste" blir brukt til å undertrykke barna i familien lenge etter at de har blitt voksne.
Pst! Jomfruen fra Norge. ..
Historien om varden Steinar er fengende og spennende for målgruppa, i tillegg er illustrasjonene detaljerte og fornøyelige også for de voksne leserne.
Gavetips til /fra de som er glad i fjellet- og til småfolk man håper vil bli glad i det!
I dag var søndag, og tante Alexandra var ytterst irritabel på hviledagen. Jeg kan tenke meg at det var søndagskorsettet hennes. Hun var ikke tykk, men kraftig, og hun foretrakk understell som skjøv barmen opp til svimlende høyder, knep livet inn, lot bakpartiet utfolde seg, slik at det lyktes å antyde at tante Alexandras figur en gang hadde hatt timeglassets omriss. Fra hvilken kant en enn så den var den formidabel.
Jeg bare hever tråden og heier på lesesirkelen!
Håper på riktig mange deltakere - både gamle og nye!
Som alltid, spennende, ironisk Hulda som gogjente og driv Nye utfordringer og nye vinklinger... Litt nye kvinner og Loving it
Den fenget meg ikke så mye som de andre jeg har lest mye ord ,men Lucy ble nærmere og dypere for meg....selv om slutten kunne vært mer opplysende
To forfattere jeg har lyst til å bli kjent med, er Stig Sæterbakken (Gjennom natten) og Linda Boström Knausgård (har ikke hun nettopp kommet med en ny bok?). Ingen av disse har jeg lest noe av, og begge frister.
Jomfruen fra Norge og Ensomheten i Lydia Ernemans liv er meget gode forslag. Saken er bare at jeg nylig har lest dem; for nylig for en gjenlesning. Kjell Westö er en forfatter jeg setter høyt, annelinqua. Mener å huske at han har uttalt at han ikke var helt fornøyd med Faren ved å være Skrake (mulig jeg tar feil). Vil nødig "ødelegge" inntrykket av en god forfatter.
Siden Marit er en så iherdig forkjemper for Hobæk Haffs Renhetens pris, går jeg rett og slett for den. Har kjøpt den etter en av hennes mange anbefalinger, så den står klar!
Altså intet forslag fra meg denne gangen (med mindre jeg skulle ombestemme meg da :-)))
Louisa lovet Will å leve livet fullt ut, og hun klarte det på et vis - i begynnelsen. Da hun flyttet tilbake til England, gikk det ikke like bra.
Den nye sjefen er en pest og plage, og moren vil ikke snakke med henne.
Med litt vel mye vin innabords, går Louisa opp på takterrassen, og etter den kvelden endres livet hennes dramatisk.
Fin oppfølger om livet til Lou etter Will, som selvsagt ikke er fri for dramatikken som preger livet hennes.
Spørsmålet ditt er overhodet ikke dumt. Det griper direkte inn i en sak vi har hatt gående her. Før kunne du sende private meldinger til hvem du ville. Så kom en forunderlig endring som gjør at du bare kan sende meldinger til de som «følger» deg. Bakgrunnen skal visstnok være at enkelte har vært plaget med uønskete private meldinger.
Dette har vært tatt opp flere ganger, både i åpent forum og overfor admin, Andre (får ikke med apostrofen, grrr) uten at vi har fått gjennomslag. Prøv gjerne du også, vi er mange som vil ha tilbake den gamle ordningen!
Da håper jeg vi kan hjelpe hverandre. Ønsker deg alt godt!