Nyttårsaften
Alene.
Det er feil.
Vi skulle vært to.
Du skulle holde rundt meg.
Hvorfor?
Hvorfor?
Jeg vil ikke starte noe
Nytt år uten deg.
Det er feil.
Jeg skulle ikke gå til en
Grav i dag.
Jeg skulle sitte her i
Armkroken din
Og se på deg.
Hvorfor?
Det er feil
K.B. 31.12.2000.
Vi strekker oss etter månen, men tør ikke strekke hånden ut mot en annen.
Sonja Lid
Jeg kan motstå alt,unntatt fristelser.
Oscar Wilde
Det mødre pla kalla synd, plar døtre no kalle røynsle. Ivar Eskeland
Haha... Det var dagens!
Takk for tipset! Jeg skal lese den etter din anbefaling!
Er ikke kommet halvveis ned i første eske en gang! Send navn og adresse i en melding, ellers vet ikke postkontoret hva de skal gjøre! God helg :D
Heisan. Så flott at så mange har meldt seg på. Send meg en melding med navn og adresse, så sender jeg ut i neste uke. :D
Nå er det godt at det endelig er helg. For min del skal helgen stort sett tilbringes innendørs, og jeg har ingen andre planer enn å slappe av og kose meg. Og hva er vel da bedre enn en lese en god bok eller to? Denne helgen skal jeg lese videre på romanserien "Gabriels hus".
Det var høstens første snøfall og i kjølvannet fulgte stillhet og følelsen av å være på et fremmed sted. Det hvite dekket la seg over husene som et tjukt og mykt teppe.
Send meg adressen din i en melding, så ordner jeg det. Veldig hyggelig at du vil ha en bok :D
Jeg har fått litt for mange bøker, så om noen vil ha en bok, er det bare å si fra. Med forbehold om at jeg har nok etterhvert ... Vestlandets leirgjøk
I Rønnaug Kleiva sin bok " Ingen reell fare", var det en dame som ville ha boken stoppet, da hun mente at forfatteren hadde utlevert henne. Kleiva skriver om hva som hender da mannen tar seg en elskerinne. Boken ble ikke stoppet...
Dette var en "creepy" bok... En snikende følelse av uhygge gjennom hele boken, meget spesiell, og godt lesbar. Den henviser til Conrads "Mørkets hjerte", med flere sitater fra den boken. Backpacking gjennom Tasmania...grøss
Det brusende, turkise, åpne havet på venstre side er en hvile for øyet. Tærne graver seg ned i sanden. Etter dagevis innkapslet i fjellstøvler kroer de seg i jubel.
Du løfter meg opp igjen
hver gang
jeg faller ned.
Ned i mine såre tanker.
Der fortvilelsen
er bunnløs,
og sårene stadig sprekker.
Der fargene er mørke, uten nyanser.
Der tusen hender finnes.
Du hjelper meg
til å heve blikket igjen,
til å stå oppreist over
skammens sorte dyp.
Til å
møte blikket ditt igjen,
og bare se
dyp kjærlighet.
En gang
vil jeg kanskje klare
å plassere hvert sår i den skuffen
der de hører hjemme.
Da vil jeg først
bli
fri.
K.B. -98
Hvilken som helst sandstrand er flott, praktfull og vidunderlig når man går fire hundre meter på den.
En sandstrand er totalt jævlig når man går fire kilometer på den,
Jeg så bort på Jyrki. Det er ikke mulig å såre ham dypere enn å kalle ham for turist. Neseborene hans utvidet seg, og med den bratte nesen sin så han et øyeblikk nesten ut som keaen. Rangeren fortalte at keaene lever bare på tusen meter og høyere. Og de er utspekulerte og ekle som fy.
Snoren sang i frosten da søstrene tok på den, og forklærne som de hadde hengt til tørk hadde klamret seg inntil hverandre i kulden, og var sammenvevde og stivfrosne.
Jeg tar forbehold om at det kan være at jeg rett og slett ikke finner det jeg ser etter, men tidligere så kunne man se hvem og hvor mange som leste en bok når man klikket på tittelen. Jeg skulle gjerne hatt den muligheten. Som sagt, det kan hende at det bare er jeg som ikke ser det!