Bokelskere.no

En kald helg her i Østfold. Fint for å fyre i peisen og lese bøker :) Denne helgen leser jeg videre i Fugletribunalet av Agnes Ravatn. Det er første bok ut i en bokklubb jeg følger. Jeg driver også og leser bok to om Mummitrollene, Kometen kommer. God helg!

Fay Weldon skuffer sjelden sine lesere.
Jeg har kost meg gjennom boka, som er fornøyelig fra flere forskjellige perspektiver om både herskap og tjenere. Alle de medvirkende personene blir særdeles levende under hennes skarpe penn. Her er mange humoristiske skråblikk på livets mange viderverdigheter, både til hverdags og fest, og selvsagt gjelder det å finne den rette ektemaken til oppvoksende barn, - og noen ganger fører det til både kjærlighet og arvinger.
Sidesprangene snakker vi ikke så høyt om ...
Handlingene i denne første boka starter i oktober 1899.
Det er bare å glede seg til fortsettelsen i bok nummer to, Leve kongen.

Siste bok i trilogien om Thomas Cromwell.
Det er mai 1536. Anne Boleyn har akkurat blitt et hode kortere, og Cromwell feirer med en frokost nummer to. Lite vet han at han selv skal får kjenne øksa mot nakken fire år fram i tid.
Det er en urolig tid, og Cromwell har nok å henge fingrene i. Kong Henrik har nettopp giftet seg med Jane Seymour; han trenger en ektefødt sønn. De to døtrene, Maria og Elisabet, blir holdt utenfor hoffet, og Cromwell må prøve å få den strie Maria til å skrive under eden. I tillegg trues England av invasjon, og den katolske kirke, og flere tror at kongens dager er talte.
En murstein med mange personer å holde styr på, men den er uhyre interessant.

Boka ble for omstendelig og kjedelig. Selv med et interessant innhold, ble det for langdrygt å lese ei hel med skrevet brev.

Jeg har hørt at diskusjonene i mellomkrigstiden ofte ble heftige, ja :)

Jeg foreslår en bok av en fransk forfatter, Annie Ernaux. Til tross for at dette er en gammel dame med et stort forfatterskap bak seg, er det først i de senere årene at hun er blitt ordentlig kjent i Norge. Boka hennes «Les années» (som jeg tror regnes som hovedverket) kom ut i 2008. Først i 2020 ble den utgitt her i landet under tittelen «Årene». Til orientering kan jeg opplyse om at boka fins ikke bare i innbundet utgave, men også som pocket. Den foreligger også som lydbok.

Jeg mener å huske at det var du som foreslo Ishiguro sist også - hva er da mer naturlig enn en oppfølging av suksessen?

Jeg leser nok raskt, og leser mye forskjellig.

Jeg har vært i tenkeboksen ei stund og har ikke greid å bestemme meg før nå. På den ene sida vil jeg gjerne lese mer av det jeg har i "ulest-hylla", men så har jeg altså en del bøker jeg har lest tidligere (og likt godt) som jeg gjerne vil gjenlese fordi både innhold og persongalleri er kommet litt på avstand i løpet av en del år.

Nå har jeg tenkt ferdig og landa på det siste alternativet. Mitt forslag er Jonathan Safran Foers Alt blir klart og betydelig. Det jeg i særdeleshet husker fra denne boka er språket, som fikk meg til å le høyt flere ganger. Men selve problematikken som tas opp, er ikke spesielt morsom. Ei god bok som jeg tror kan føre til gode diskusjoner.

Jeg har tenkt de samme tankene som deg, men går likevel for en ny omgang. Så får vi se hvordan det utvikler seg uten deg og Kjell.

Tangen hadde meg surret rundt lillefingeren gjennom hele boka. Sendte meg hit og dit slik at jeg trodde jeg så sammenhengen, men den gang ei.
I tillegg til å være en særdeles god krimbok, er dette en vond bok å lese. Psykisk helse og selvmord bland unge er noe som berører på et dypere plan enn den jevne krimbok.

Begynner å bli noen bøker siden og jeg husker ikke slutten, så fortellingen gjorde nok ikke så stort inntrykk. Jeg husker at "dystopifølelsen" var der med regn, usikkerhet og redsel, uten mye håp og kjærlighet. Det var skikkelig klamt å lese om søskenmassasjen og ubehaget økte etterhvert. Ellers hadde jeg ofte følelsen av å lese en ungdomsbok, det ble kjedelig med de korte, enkle setningene. Jeg reagerte også på navnene og lurte på hvor i all verden dette skulle foregå uten at jeg gadd å google det - så takk for info! Terningen havnet på 4.

Til jul i fjor ga jeg "Snøsøsteren" i julegave til en av familiens yngre. I år fikk søskenbarnet hennes "Solvokteren". Håper de kan låne av hverandre hvis ønskelig.

Her må det være noe muffens. Boka heter da vitterlig Nektar i et såld, noe som også går fram av tittelen på forsidebildet. Men når man søker på den rette tittelen her på Bokelskere, får man ingen treff. Mystisk!