BOKOMTALE: Cast-off av Jean Louis Adorsen. Leseeksemplar fra forfatteren
I denne boka får du servert 17 krimnoveller. Forfatteren har samlet alle sine kriminelle korthistorier i en bok. Den første novellen er fra 1968 og den nyeste er fra 2020. Noen av de har stått i ukeblader og aviser, men ikke alle har vært publisert før nå.
Historiene er gode. De er varierte og spennende. Språket flyter uanstrengt, og gjør at boka er lettlest. Jeg kan trygt anbefale den videre.
Rett inn på ønskelista. Det samme, i litt andre innpakninger, har jo skjedd med minoriteter her i fedrelandet også. "Dannelsesopphold" - javisst!
De dro ut annethvert år, med dobbeltrifle og sjekkhefte. Familieberetningene var dominert av nestenulykker i brede lakseelver, lange skuddhold og fallende rågummipriser.
Jørgen Tesman har nettopp kommet hjem fra mange måneders studie-og bryllupsreise. Hans utkårede er general Gablers datter, Hedda. Tesman har lovet sin kone gull og grønne skoger med både tjenestefolk og hest. Det skal vise seg at ikke alt blir som den unge mannen har tenkt. Hedda er ikke nådig mot sin mann, og takler det hele på en noe aparte måte.
Allerede etter første akt, er jeg fanget og fascinert av den beregnende Hedda, og hennes naive ektemann.
Originalt utgitt i 1890, og Ibsen var nok en gang forut for sin tid med beskrivelsen av en selvstendig kvinneskikkelse.
Leses i The Ibsen Book Club i januar.
Upernavik, Grønland, midt på 60-tallet:
Abelone er alenemor for tre barn, faren har nettopp dødd, og moren har mistet livsgnisten. Den enslige moren, er husholderske hos den danske handelsmannen og hans kone, Eva. Yngstesønnen, Vitus, ble født på badet deres, og Eva har vært forgapt i ham fra første stund.
Året etter, blir Vitus og storesøsteren, Tabita, adoptert av det danske ekteparet, og de må flytte til Danmark. Vitus er for liten til å huske moren, men Tabita husker. Hun er i tillegg stri av natur, og hun raser over skjebnen sin. Adoptivmoren blir nemlig rasende når Tabita nevner Abelone. Raseriet dabber ikke av, men øker for hvert år som går.
Sterk og rystende lesning. Boka trekker paralleller til "det danske eksperimentet" fra 1951. 22 grønlandske barn ble tvangsflyttet til Danmark med statens velsignelse. De ble nektet å snakke morsmålet, som Tabita og Vitus, og det hele ble så fint kalt et "dannelsesopphold".
Hvorfor i alle dager foreslår dere bøker som for tiden ikke finnes i handelen i norskspråklig utgave? Det gjelder både boka av Safran Foer og boka av Nooteboom. Jeg har søkt hos nettbokhandlene og der bare funnet disse bøkene i engelskspråklig utgave. Det er mulig at jeg kan finne disse bøkene på norsk på et bibliotek. Men når man som jeg bor milevis fra nærmeste bibliotek, er dette ganske tungvint. Å bruke masse tid på å jobbe meg gjennom en engelsk bok , er noe jeg verken gidder eller har tid til så lenge det finnes så mange andre gode bøker oversatt til norsk som det er lett å få tak i.
Ikke usmakelig etter min mening! Man må være realistisk.
Bok nr 3 er fra en serie. Er det den første av dem? Hvis ikke, bør man lese de andre først?
Fay Weldon har virkelig boltret seg med humor, vidd og ironi i denne historien, dette var den tredje boka etter Huset Dilberne og Leve kongen!, - og jeg har slukt alle tre på ganske få dager.
Dette er god underholdning, med drama, forviklinger og selvsagt romantikk.
Men det er også kvinnehistorie og politikk, og en underliggende og dyp snert i handlingen.
Jeg ser ikke fordelen ved å gni det avskyelige inn i ansiktet på folk. Og sannheten er overhodet ikke bra for de brede lag av folket, som din far utmerket godt vet. De har ikke vett på å forstå den. Hele kunsten å styre ligger i å fordreie fakta til beste for nasjonen i sin helhet.
Det er foreldres lodd, hvor man enn er. Å sette et barn til verden er å dømme seg selv til et helt liv i engstelse.
Å væpne en innfødt stamme mot en annen virket som en innlysende løsning, og den ble da også ofte prøvd; haken var at det som regel endte dårlig.
Geoffrey Braitwhaite er forsker på amatørnivå, og blir besatt av mysteriet med Flauberts papegøye. Gustave Flaubert var blant annet forfatteren av "Madame Bovary". Han var eksentrisk, og nærmest eremitt. Det eneste selskapet var en utstoppet papegøye, som var plassert på skrivebordet hans. I Braitwhaites jakt på sannheten, får leseren et mangefasettert innblikk i den franske mesterens liv og virke.
Interessant, men litt ujevn.
Leses i Elidas 1001-lesesirkel, der vi denne måneden skal lese en bok utgitt mellom 1961 og listas ende. (Boka er originalt utgitt i 1984).
Jeg tror i alle fall at livet videre ikke vil være med glede og lykke for noen, men å finne den beste måten å overleve på..
Dette er dårlig, skuffende - kunne vært bra, men språk, struktur og samt platte og lettvinte vendinger blir dette svært lite interessant, rett og slett en dårlig spenningsroman.
Her går det i lett underholdning for tiden: enkel krim på øret, Forsytesagaen på sengen og Den nye dyrlegen på TV. Jeg føler at jeg er i ferd med å bli min egen mor og mormor. Har planer om å gjenoppta Shakespeare-prosjektet mitt etterhvert da, så det er håp..!
BOKOMTALE: Ildtunger av Elin Hansen. Leseeksemplar fra forfatteren
Det er 1600-tallet, og kvinner med spesielle kunnskaper blir ansett som hekser og brent på bålet. Da moren til Siri, Maren må bøte med livet, flytter Siri inn til tanten og onkelen. Det blir ikke så greit. Det skal etter hvert vise seg at Siri er lik på sin mor når det gjelder kunnskaper. Hun får hjelp til å flykte og det blir en dramatisk ferd.
Dette var en fin bok som det var veldig hyggelig å få lese. Jeg gleder meg masse til neste bok.
Trykk på linken under hvis du vil lese hele omtalen.
Fay Weldon skuffer ikke her heller, i den andre boka etter Huset Dilberne.
Her handler det litt mer om politikk og de kongelige, og kongelige personer bør man nok helst omgås med forsiktighet, men det humoristiske skråblikket er her fremdeles, og forviklingene er mange, både for herskap og tjenere.
Morsomt og underholdende.
Jeg har småhumret meg gjennom to bøker på få dager, og det er bare å glede seg til den tredje, En ny grevinne.
Kjøpe en halv gris har jeg aldri gjort, men i mange år gikk jeg og engstet meg for å vinne en halv gris! Det var vanlig at diverse organisasjoner hadde stort høstlotteri, der førstegevinsten ofte var nettopp en halv gris. Det lokale kulturlivet vil man jo gjerne støtte, så lodd kjøpte jeg sjølsagt. Heldigvis har jeg aldri hatt vinnerlykke. Slike "grisegevinster" ble det vel slutt på før århundreskiftet, men så skrekkelig lenge siden er det jo ikke!
Rosina, tungen din er så skarp at du kan komme til å skjære deg på den.
Hun ville ikke være vitne til Isobels fortvilelse når farens hemmelighet kom ut, slik hemmeligheter bestandig gjorde. Hun håpet bare at skandalen ikke ble offentlig. Det var slikt som kunne få nasjoner til å vakle, i hvert fall hvis piken var den Rosina trodde hun var. Hun ville heller reise til Australia.