Keith og Jaya møter hverandre i London. Han er amerikansk, hun indisk, men har bodd i flere land grunnet farens diplomati-arbeid. De slår seg ned i California, og får etterhvert barna Karina og Prem. Familien er selve bildet på en vellykket kjernefamilie. Så inntreffer katastrofen, og familien splintres. De takler det på forskjellig vis - Keith begraver seg i arbeid, Karina påfører seg smerte for å føle seg fri, Jaya tyr til det spirituelle, og Prem er hjelpeløs. Han kan bare se at den før så sammensveisede familien hans, rakner.
Sterk og sår lesning om å takle livet etter katastrofen. Kan familien noen gang heles?
Språk har nemlig det til felles med kart at den som behersker det, behersker verden. Språket er, som kartet, forbindelsen mellom forestilling og virkelighet, mellom tanke og faktum. Eller mellom tekst og terreng, om du vil. Den som har best kart, vinner krigen. Og livet, Lars, merk deg det, livet er i all hovedsak en eneste lang krigføring.
Siden det har vært veldig fint vær i helga, har leselysten minket litt:)
Men jeg fikk lest Odinsulven av Helgheim- den likte jeg. Men liker vel kanskje Peter Madsen sin utgave enda bedre.
Jeg lest også to krimbøker av Laurien Berenson- sjarmerende krim:)
Svært interessant bok om hendelsene i Elverum i 1940. God gjennomgang av det som skjedde. Person- og stedsskildringer gjør at man får en nærere forståelse av hva som skjedde og hvem menneskene som opplevde disse dramatiske dagene var. Er du interessert i 2.verdenskrig, så hører denne boka med i samlinga etter min mening. Men også interessant og lærerik for andre. Jeg bor selv i Elverum og lærte en del ting jeg ikke visste om byen fra tidligere.
BOKOMTALE: Det siste livet av Mohlin & Nyström. Leseeksemplar fra Kagge
Emelie forsvinner sporløst fra en fest i Karlstad i 2009. Ingen aner noe om hva som har skjedd. Billy Nerman siktes i saken, da hans sæd blir funnet på det siste kjente stedet hvor Emelie oppholdt seg. 10 år senere blir John, eller Fredrik Adamsson som han heter nå, ansatt på politistasjonen i Karlstad. Han har hemmelig identitet etter en tidligere hendelse, og det blir raskt klart at har et personlig motiv for å begynne å jobbe akkurat her.
Selv om noe av handlingen var forutsigbar, var dette en god bok som levde opp til mine forventninger. Jeg ville gjerne at den skulle vare lenge siden jeg likte den så godt, men det gikk ikke. Når jeg la den fra meg, lengtet jeg tilbake til den - og den var lest ut på et par-tre dager.
Dette er en av de sterkeste bøkene jeg har lest...og det sier litt. Takk for at vi har leger som dr. Mukwege, i Kongo, som prøver å «reparere» barn og voksne, som er utsatt for voldtekt. Og for Christina Lamb, som har vært med å dokumentere dette.
Lille Oslo
er en egen planet
alle gatene
forskjellige land
hvert strøk
en verdensdel
og vi suser avgårde,
alle mann.
Lars Lillo-Stenberg
Trumpty Dumpty Wanted a Crown
To make certain he never would have to step down
He wanted a robe made of ermine and velvet
The Constitution? He wanted to shelve it
With impeachment a wash, his ambition had grown
He wanted an orb, a scepter, a throne
Six royal palaces, six royal carriages
A church dispensation for six royal marriages
Courtiers installed on his own Supreme Court
And royal beheadings, if only for sport
He craved the occasional royal procession
And (gasp!) the eventual royal succession
Trumpty Dumpty gets his way
Unless the public has something to say
If we let him have all of his favorite things
We’ll have to endure the divine right of kings.
Omsorg og seier var hverken motsetninger eller to sider av samme sak, men snarere to former for makt. Og den ene var ikke mindre virkningsfull enn den andre. Bare et spørsmål om valg, valg han selv kunne ta. Uansett situasjon, virket det som. Å vinne - eller få andre til det.
Slik termitter gnager seg inn i bærebjelker, slik svovelsyre etser gjennom bannlyste kvinners ansiktshud, slik gjennomtrenger sladder ethvert miljø. Slik er den sosiale entropiens ubønnhørlige og ufravikelige logikk.
Lengsel i stor målestokk skaper ikke historie, ikke alene, sier farfaren sakte. De som tror det, tar feil. Historien skapes av handling. Av vilje og viljens virke. Strateger og agenter. Husk det. Ofte kan det kanskje se håpløst ut, men vi gir oss aldri.
Dekameronen er en novellesamling skrevet av Giovanni Boccaccio og utgitt i 1353. Il Decamerone regnes som et av mesterstykkene i verdenslitteraturen og en av de første novellesamlingene i europeisk tradisjon.
Novellsamlingen består av 100 noveller med en felles ramme: I 1348 flykter sju unge, fornemme damer og tre unge, fornemme herrer fra Firenze, som er hjemsøkt av pesten (svartedauden). De slår seg ned i en herskapsvilla i nærheten, hvor de daglig samles - i løpet av 10 dager, derav navnet Decamerone, av gresk 'ti' og 'dag') og korter tiden med å fortelle hverandre historier.
En ny helg allerede! Jeg har akkurat lest ut boka Binti, av Nnedi Okrafor. Den faller i kategorien Science Fiction, og det er ikke en sjanger jeg leser mye fra. Den var ok, og en av bøkene som passet inn i årets leseutfordring fra Popsugar. Nå skal jeg starte på boka Silke, av Alessandro Bariccio. Det er en av 1001-bøker-du-må-lese-før-du-dør. Jeg leser også Kometen kommer av Tove Jansson, og koser meg med ett kapittel i ny og ne.
Hvor fort gir jeg opp en bok? Det varierer. Det sier som regel stopp for godt et eller annet sted mellom 50 og 100 sider. Noen ganger skumleser jeg resten av boka, og får med meg det grøvste. Andre ganger blir boka liggende. Koke Bjørn, av Mikael Niemi, ble en sånn bok hos meg i fjor. Jeg har ambisjoner om å plukke den opp igjen i år.
Riktig god helg :)
Allerede i første setning får leseren greie på hvem som blir drept, og hvem som utfører drapet. Ingen kan tro at vedkommende kunne utføre en slik ugjerning. Han er en ung, og sindig mann, men utifra hvordan liket ser ut, kan det virke som et villdyr har vært på ferde.
En underfundig og interessant bok fra Malaysia, som ble lest i Trondheim folkebiblioteks månedsutfordring. I år er det FNs bærekraftsmål som er tema, og denne går under kategorien utrydde fattigdom, og mindre ulikheter (mål 1 og 10).
Før jeg gikk, viste hun meg telefonen sin med et passbilde på baksiden av dekselet. Det var henne som smilende skolejente-det eneste hun hadde igjen fra en barndom der hun aldri hadde hørt om ordet voldtekt. «Jeg trenger å tro at jeg fortsatt er den jenta», sa hun.
Til sammen ble hun solgt til tolv forskjellige menn. Hun lister dem opp etter tur, både dekknavn og virkelige navn, selv navnene på barna deres. Hun hadde lært seg alle utenat, for hun var fast bestemt på at de skulle få unngjelde.
«Det verste var å bli solgt fra den ene til den andre som om vi var geiter», sa hun. «Jeg prøvde å ta mitt eget liv ved å kaste meg ut av en bil. En annen gang fant jeg noen tabletter og svelget alle sammen. Men jeg våknet igjen likevel. Det var som om ikke engang døden ville ha meg».
Jeg har gitt opp denne forfatteren. Friskt pust i norsk bokverden med Salme ved reisens slutt og Falketårnet. Og Beretninger om beskyttelse 1 ble jeg trollbundet av for mange år siden! Jeg så spent fram til oppfølgeren, som Fosnes Hansen hadde lagt opp til. Etter noen år og flere bøker begynte det å ane meg at Beretninger om beskyttelse 2 aldri ville se dagens lys. Omtalen din her minnet meg på det: Fascinerende opptakter fører ikke alltid til vellykka (om i det hele tatt noen!) fortsettelser hos denne forfatteren.
Bestefedrene mine, ( ...), forsto av århundret sitt bare hvor vanskelig det er å dø på samme jord som du er født på. De gamle armenerne fra barndommen min hadde ingen grav der de kunne stå ved hodeenden og sørge over foreldrene sine. De bar gravene med seg mens de flakket omkring, og slik jødene satte fra seg arken og lagde tempelet rundt, slik gjorde de også når de rastet, de tok gravene ned av skuldrene og bygde seg hus der.
Det eneste menneskene har felles, er fortellingene. Når du sier at to mennesker er av samme folk, betyr det at de har hørt på de samme fortellingene.
Jeg elsker Håkan Nesser. Det snodige persongalleriet, fortellerkunsten han leverer... For en forfatter!