Ingen ønsker å møte tragedien, men den er en uunngåelig del av livet.
Livet er en stor tumult med stadige kast mellom det som skremmer og det som gir glede. I beste fall greier vi å skape gode minner i løpet av livet. Selv om det i vår verden finnes altfor mange mennesker som er nødt til å glemme for å leve.
Ett forslag til: Som en klovn ser det av Heinrich Böll. Han fikk Nobelprisen i 1972. Tittelen sier mye, her finner du humor godt blandet med visdom og vidd.
Vanskelig å bedømme, siden du er helt ny her og vi ikke kan se hva slags bøker du ellers liker eller har lest, men søk på Santa Montefiore i søkefeltet "Finn en bok" øverst til høyre, så får du opp flere bøker av samme forfatter. Sikkert med liknende innhold.
Hartvig Kiran var en makeløs stemningsskaper! Her kaller han fram tårer og klump i halsen uten å bruke store og høytidelige ord!
BOKOMTALE: Courtneys krig av Wilbur Smith. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Et ungt par fra hvert sitt land er i Paris rett før andre verdenskrig bryter ut. Skjebnen gjør at de havner i hvert sitt land da krigen er i gang. De gir aldri opp håpet om å se hverandre igjen.
Dette er en velskrevet og lettlest bok fra mesterforfatteren Wilbur Smith. Jeg kan trygt anbefale boka videre.
Den australske forfatteren, Elizabeth Costello, begynner å nærme seg sytti. Hun blir stadig invitert til å holde foredrag og motta priser, men hun er lei. De fleste vil helst snakke om gjennombruddsboken, men den ligger jo så langt tilbake i tid. John, Elizabeths eneste sønn, følger henne pliktskyldigst rundt i verden. Han og søsteren hadde en lettere traumatisk barndom, med en skrivende mor som krevde stillhet til enhver tid. Dette er nok også grunnen til at han ikke leste noe moren hadde skrevet før han var godt voksen. Moren kommer heller ikke spesielt godt overens med svigerdatteren, så det hele er ganske kinkig.
Gjennom åtte "leksjoner" følger vi Elizabeth og John, både til lands og til vanns. Veldig godt skrevet, og original, men også ujevn og noe vanskelig å forstå seg på.
Leses i Elidas 1001-lesesirkel, der det i februar skal leses afrikanske forfattere.
BOKOMTALE: Det du ikke vet av Hanne Kristin Rohde. Leseeksemplar fra Kagge
En liten baby blir funnet i en fryser. Wilma Lind som egentlig har planer om å si opp jobben sin, blir satt på saken. Fryseren står hjemme hos Ulrik, og det er han som ringer og sier fra om funnet. Foreldrene til Ulrik døde i en bilulykke for noen år siden, og han arvet en ganske stor formue. Broren Thomas, overlevde ulykken, men ble skadet i ulykken og bor nå på et hjem.
Lettlest historie med jevn spenningskurve. Jeg liker godt Wilma, og jeg håper det kommer mange flere bøker med henne i framtida.
Jeg må jo si som en annen her; Hva har jeg lest?
Meget spesielt. Sex med dyr er forbudt her i Norge. Hvorfor er det ikke skrevet negative omtaler om denne boka ut fra innholdet i den? Er det fordi Erlend Loe er en drivende god forfatter? Det kan være. Jeg leste den ferdig fordi den var så godt skrevet. Satirisk og vittig. Loe har en måte å skrive på som gjør at man tåler å lese om et tema som er ubehagelig og etisk ukorrekt. Jeg er glad for at Loe lar naturen seire. Tror ikke hvem som helst hadde kunnet skrive denne boka uten å bli offentlig refsa av bokanmeldere osv..
Giovanna er 13 år. Hun vokser opp i Napoli som enebarn. Foreldrene er akademikere, og Giovanna er ikke døpt, og familien går heller ikke i kirken. Giovanna husker morens foreldre som snille, men de er døde. Farens familie nevnes så og si aldri. Giovanna vet at faren har en søster, Vittoria, men de har ingen kontakt. I følge faren er hun et forferdelig kvinnemenneske. Grov, stygg, uten utdannelse, sjalu, og hevngjerrig. Giovanna får derfor sjokk da hun en dag overhører at faren sammenligner henne med den forferdelige tanten. Hun blir fortvilet, og skjønner at hun må ta tyren ved hornene. Giovanna presser foreldrene, og får lov til å besøke tanten. Besøket skal endre Giovannas liv for alltid. Hun oppdager at ikke alt er som hun har trodd.
Uhyre interessant og fascinerende familiehistorie, der en ung jente kommer i skvis mellom foreldrene og den øvrige familien. Ferrante skriver utrolig godt og drivende.
Jeg har en kollega som leser serien om Emma Skøld. Hun har lånt tre som er oversatt til svensk, men oppdaget at at det er flere inni mellom bok tre og fem som hun har i serien som ikke er oversatt. Er det noen som vet hvorfor? Hvilke bøker i en serie som blir oversatt men ikke andre? Det er jo veldig merkelig, og ødelegger jo leseopplevelsen.
Den største utfordringen er viljen til å prøve nye tanker. Å ikke nøle med å sette spørsmålstegn ved andres sannheter og å gå andre veier.
I grunnen er vår eksistens en tragedie. Livet igjennom søker vi å utvide våre kunnskaper, vår viten, våre erfaringer. Men til slutt kommer alt dette til å gå tapt i et ingenting.
Jeg respekterer dem som tror på andre liv etter dette. Men jeg forstår dem ikke. Det ser ut for meg som om religionen ikke blir annet enn en unnskyldning for ikke å akseptere livets vilkår. Her og nå. Ingenting mer. I dette ligger også det unike i det å leve, det vidunderlige.
I dag har jeg lest That can be arranged: A muslim love story, av Huda Fahmy. Det er en lettlest, kort roman i tegneserieformat. Den kom opp som forslag til bok i forbindelse med Popsugar Reading Challenge for 2021. Den var interessant og annerledes, så derfor valgte jeg den.
Nå skal jeg starte på Den hemmelige hagen, av Frances Hodgson Burnett. Det er en bok jeg leste som barn/ungdom på 70-tallet, og som jeg har lyst å lese igjen. Boka regnes som en av barnelitteraturens klassikere.
Veldig fornøyd med starten på leseåret 2021. Jeg har lest 8 bøker i januar, og kan ikke huske sist jeg leste så mange bøker i løpet av en måned. Jeg har dog ingen ambisjoner om å holde det tempoet videre :)
Håper alle har hatt en fin helg!
Forfatteren og tvillingbroren, ble adoptert fra Sør-Korea til Norge på 70-tallet. Da broren besøker landet som voksen, drar han innom barnehjemmet de var på. I papirene deres ligger en lapp fra deres biologiske foreldre. De ønsker kontakt.
Synne er voksen, gift, og mor til to gutter. Hun lever et vanlig norsk liv med tidsklemma og det hele. I Sør-Korea har hun en et år yngre søster. Søsteren er singel og karrierekvinne. Arbeidsdagen varer fra 9-23. Forfatteren blir nysgjerrig. Ligner de to på hverandre til tross for ulik oppvekst og liv? De begynner å skrive til hverandre, og brevene utgjør denne boken.
Fascinerende og interessant med kulturforskjeller, likheter, humor, politikk, og familie.
Skal diskuteres i lesesirkelen til uka, og her er det mye å ta tak i!
BOKOMTALE: Tabita av Iben Mondrup. Leseeksemplar fra Pax
Tabita og Vitus blir tatt med fra Grønland til Danmark av sin nye adoptivfamilie. Adoptivmoren vil at de skal glemme fortiden og det gamle språket sitt - nå skal de kun snakke dansk. Tabita får det ikke lett, og når adoptivmoren ikke lenger vil beholde Vitus, topper det seg for Tabita.
Første gang jeg hørte om denne forfatteren var da jeg i høst hadde en bokkveld her hjemme hvor bokinspirator Liv Gade kom å anbefalte bøker som hun synes utmerker seg. Denne boka var kjempegod og veldig viktig, sa hun.
Dette er en interessant bok om SS-offiseren Otto Wächter og hans familie. Vi treffer Horst Wächter, sønnen til Otto, født i 1939; han var altså bare en liten gutt under krigen. Horst benekter, mot alle soleklare bevis, at faren kan være ansvarlig for drap på titusenvis av jøder. Boken veksler mellom å følge sønnen Horst, og mellom å følge Otto Wächter i hans gjerning som høystående SS-offiser før og under 2. verdenskrig. Vi treffer også Niklas Frank, sønnen til Hans Frank. Hans Frank var generalguvernør i Polen under 2. verdenskrig, og han ble etter krigen dømt til døden for sine forbrytelser. I motsetning til Horst Wächter, har Niklas Frank forsonet seg med farens grusomme gjerninger.
Gjennom blant annet dagbøkene til Charlotte Wächter (som Philippe Sands har fått tilgang til fra Horst Wächter) får vi et godt innblikk i mye av det som skjedde i Wächter-familien før, under og etter 2. verdenskrig (Charlotte var konen til Otto Wächter). Philippe Sands har i tillegg gjort en særdeles grundig kildegjennomgang i arbeidet med denne boka.
Jeg anbefaler også dokumentarfilmen "What our fathers did: A Nazi Legacy". Dokumentarfilmen følger en del av det Philippe Sands skriver om i boken: Møtet mellom Horst Wächter og Niklas Frank, og noen av reisene de er på sammen med Philippe Sands.
Boken inneholder veldig mange navn og steder, og den kan være litt tung på den måten; det er også grunnen til at jeg havner på en 4-er. Men det er en sterk 4-er, og jeg kan absolutt anbefale boka.
Jeg har ikke lest Tilbake til Lemberg av samme forfatter, men den skal også leses!
Arkiver er til for at vi ikke skal glemme vår historie. Ikke bare hva som har skjedd og hvordan det har skjedd. Vi skal først og fremst se hvordan vi reagerte på ulike hendelser.