Jeg syns dette er en av Norges beste krimromaner..!!! Den har alt. Et fantastisk plot som er så aktuelt og skremmende realistisk.. MÅ leses. Jeg har nå lest den to ganger.. Måtte ha den med i rekkefølgen ettersom jeg nå har gått igjennom hele serien om Elli Ratke i Storytel.. 👍🏼
Jeg er også i gang. Enig i at det er litt «rolig». Helt grei bok foreløpig, men ikke sånn at jeg går å lengter etter å lese den gjennom dagen ..
Ta ikke livet så alvorlig. Du kommer uansett ikke levende fra det.
Hvis fortellinga på utsiden kan tilpasses enhver tid og ethvert sted, er det på innsiden viktig at en vet hvem som er født av hvem, hvem som arver hvem, hvem som forbanner hvem og hvem det er som kan forbli en person i fortellinga, altså at det kan fortelles om ham selv etter at han er død. Når det gjelder det siste, er Hviskingenes bok uansett uvanlig, for i motsetning til andre historier er døden her bare en detalj, og viktigere enn døden, og dermed livet, er hukommelsen.
Noen ganger blir man i beit for passende ord når ei bok skal omtales. Dette er ei slik bok. Jeg tror jeg må ha brukt mer tid på denne leseopplevelsen enn på noe annet jeg har lest i mitt liv. Vosganian er en rumensk forfatter med armensk bakgrunn og skriver om folket sitt slik han fikk historiene "hvisket" fra besteforeldegenerasjonen da han var barn. Alt kretser egentlig om det som skjedde i 1915, som de fleste kaller folkemord. (En betegnelse som er svært omdiskutert også blant historikere, etter det jeg har skjønt.) Fakta er i alle fall at armenere ble "utvist" fra det Ottomanske riket med makt og ført i "konvoier" ut på lange ørkenvandringer der de færreste overlevde. De som kom tilbake, fortalte sine historier, som levde videre gjennom de neste generasjonene som armenernes kulturarv.
Vosganians beretning er mangfoldig. Jeg skjønte etter hvert at det var uoverkommelig å huske alle de navngitte personene, og konsentrerte meg om dem som opptrådte hyppigst. Alle bar på minner, både sine egne og forgjengernes. Noen ganger glir minnene over i det jeg vil kalle magisk realisme. Beskrivelsene er detaljerte; her berettes det om fugler, matretter, klesplagg og sko, alt som har med hverdagslivet å gjøre for armenere i diaspora.
Også nyere historie er med: Armenias stilling som sovjetrepublikk og Sovjetunionens innflytelse i Romania, som også fikk ubehagelige følger for det armenske folket der.
Republikken Armenia er jo dagsaktuell på grunn av den pågående konflikten med nabostaten Aserbadsjan. Den gamle storhetstida som mektig kongerike under Ararat kommer neppe tilbake. Varujan Vosganian bidrar i denne boka til en bedre forståelse for et folk som gjennom de siste århundrene aldri har "hørt hjemme" noe sted. (Ett av bestefar Vosganians visdomsord gikk ut på at "hjemme" er den jorda der forfedrene dine ligger begravet ...)
Hviskingenes bok anbefales varmt - men les den sakte og med tålmodighet! (Den er forresten bannlyst i Tyrkia.)
OK! "Ork" var kanskje et dumt ord. Jeg skrev det fordi det virker som om flere fra denne lesesirkelen ga opp lesinga på grunn av tungt innhold. Skal lesesirkelen favne om mange forskjellige lesere, bør man helst unngå bøker som bare likes av "feinschmeckere".
Jeg glemte forresten et tredje kriterium: Det er også viktig at boka egner seg for diskusjon. At den kanskje er litt kontroversiell på en eller annen måte.
Dr. Bernie Siegel writes with humorous, down-to-earth wisdom that has improved the lives of countless readers. In 365 Prescriptions for the Soul, he treats us to his most user-friendly work of all: daily doses of inspiration and humor that gently and joyfully help us live more peaceful, loving, and fulfilling lives.
In this daily guide to navigating life’s challenges, Dr. Bernie Siegel blends bite-sized bits of wisdom with his unique mix of down-to-earth humour and insight. Each entry introduces a specific topic and is accompanied by an inspirational quote and a “Solution of the Day.”
Jeg hadde aldri hørt om boka (eller forfatteren) før jeg ble tipset om den for noen måneder siden. I går kjøpte jeg den og begynte å lese, uten å egentlig vite hva jeg gikk til. Jeg slukte boka i ett jafs! Nydelige skildringer av både natur og mennesker. Språket er rett og slett fenomenalt! Kombiner dette med en meget engasjerende historie, så har du en 6-er.
Dette er uten tvil en av de beste bøkene jeg har lest.
Henning Mankells Kvikksand handler ikke bare om kvikksand i bokstavelig forstand, egentlig svært lite om slike sandstrender.
Det handler mer om kvikksand i overført betydning.
Det handler om tanker og følelser han fikk etter å ha fått en alvorlig kreftdiagnose. Det handler om livet og om døden.
Som han selv skriver om de følelsene og tankene, minnene og assosiasjonene i det kapitelet som heter Kvikksand, side 27 til side 37:
"Plutselig var det som om livet smalnet. Denne tidlige morgenen, like over nyttår 2014, da jeg fikk kreftdiagnosen: Det var som om livet krympet. Tankene ble få, et slags ødslig landskap bredte seg inne i hodet.
Kanskje våget jeg ikke å tenke på fremtiden. Den var usikker, et minelagt område. I stedet vendte jeg gang på gang tilbake til barndommen."
Henning Mankell døde i 2015, så selv om han fikk mange cellegiftbehandlinger, uten altfor mange negative bivirkninger, så hjalp det ikke på den aggressive krefttypen han hadde fått.
Interessant.
Ser at den boka du har skrevet om her, er fra 1997.
Jeg fant for noen år sida ei lita bok i en papircontainer, av Herman Bang, tittelen er Excentriske noveller, er på dansk, og er fra 1914.
Har ikke klart å finne den her inne på bokelskere. Ikke mange andre steder heller.
Den er antagelig ikke førsteutgaven, siden Herman Bang levde fra 20.april 1857 – 29.januar 1912.
Jeg syns alltid det er moro å finne slike gamle bøker, noe jeg har gjort flere ganger i løpet av de siste åra. Ser ut som mange bare kaster gamle - og nyere - bøker i papircontaineren, særlig etter dødsfall i familien.
Litt synd at ikke bøker blir bedre tatt vare på i dag, men desto mer interessant for meg som en uforbederlig boksamler å finne ...
Det blir selvsagt for mange bøker i huset, men jeg klarer ikke la være å plukke med meg.
Jeg synes absolutt at vi bør stille to krav til valg av framtidige bøker. Det ene er at det blir en bok som det er relativt lett å få tak (som fins både i handelen og på de fleste bibliotek) og der vi kan velge mellom papirutgave, E-bok og gjerne lydbok. Det andre kravet er at det bør være en bok som ikke kommer til å oppleves som et ork, men som er leselystvekkende. Er dere enige? Selv leser jeg for tida parallelt to av de andre bøkene fra forslagslista.: «Årene» og «Vanære». Begge disse bøkene oppfyller kravene ovenfor.
Forfatteren har holdt kurs, talt ved konferanser, og lært bort disse knepene i flere år. Nå er alle samlet i denne boken. For vi misforstår det som skjer i verden. Det er det negative som blir omtalt i nyhetene - dermed tror vi at vi er "fortapt". For det positive som skjer, er tydeligvis ikke nyheter det er verdt å skrive om. At det er færre ekstremt fattige i verden, at flere barn, også jenter, får utdanning etc.
Utrolig bra skrevet, og veldig lærerik. Boka inneholder diagrammer, så man kan "se" endringene selv.
Denne boka hadde jeg ikke hørt om, og jeg hadde nok ikke plukket den opp på eget initiativ. Heldigvis er den månedens bok i #carolinesbokklubb på Instagram. Les og lær!
Straff for apostasi er en vedvarende trussel mot muslimers religiøse frihet og personlige sikkerhet. Ikke bare har mange land lovforbud og strenge straffer for apostasi. Undersøkelser utført av Pew Research Center i muslimske land, viser også nedslående funn om holdninger rundt behovet for slik straff blant muslimer.
BOKOMTALE: Ikke min familie av C.L. Taylor. Leseeksemplar fra Panta
En dag forsvant plutselig 15-årige Billy. Mamma Claire gir ikke opp håpet. Men hva skjedde egentlig, og kan det være noen hun kjenner som har gjort han noe? Claire sliter også tidvis med hukommelsestap, men det er også dette som fører henne nærmere sannheten.
Dette er en lettlest pageturner som jeg slet med å legge fra meg. Overraskende slutt.
Man skal tro fordi man frykter Gud og ikke fordi man frykter menneskene. Forbudet mot å forlate troen fremstår som absurd, siden dette i realiteten ikke er noe man selv kan kontrollere i særlig grad. Det gir imidlertid mening om man innser at det handler mindre om tro og mer om å kontrollere et forestilt fellesskap gjennom å forme og holde fast ved en identitetsgruppe.
Rolig helg så langt. Lader opp til tur i morgen. Leser fortsatt Den hemmelige hagen, blir nok ferdig før helgen er over. Jeg anbefaler virkelig denne! Jeg har lest den før, som barn, og det var veldig fint å lese den igjen nå. For alle som ønsker seg et lite solstreif, en følelse av vår, bedre tider.
Etter den, så starter jeg på Rasismens Poetikk av Guro Sibeko. Månedens bok i en online bokklubb jeg er med i.
Forfatteren dedikerer boka til oss alle - melaninrike, eller ikke. Temaet er rasisme. Guro har norsk mor og sør-afrikansk far. Hun er norsk, men ikke norsk nok. Folk spør stadig: «hvor er du egentlig fra?» Tar for seg både rasismens historie, og egne erfaringer rundt temaet.
Utrolig interessant, rystende, lærerik, og viktig bok!
Månedens bok i En slags bokklubb.
BOKOMTALE: Seks dager i april av Stein Arne Nistad. Leseeksemplar fra forfatteren
Boka er basert på en sann historie da tyskerne kom til Narvik i 1940. Vi følger en famlien som bor på et småbruk. Vi får også høre litt om den tyske maskinisten Karl.
Dersom du liker historiske krigsromaner, så passer nok denne boka fint for deg!
Dette ser etter hvert ut til å bli et kraftig avvik fra den opprinnelige tråden. Jeg har fortsatt Allesjele liggende ulest, men tenker at jeg i alle fall skal begynne på den om noen dager, når jeg omsider blir ferdig med den ganske krevende Hviskingenes bok. Men innlegga om tysk litteratur er blitt mange og interessante, så jeg henger meg på med en kommentar.
Så langt jeg kan se, er det foreløpig ingen som har nevnt nobelprisvinneren Gunter Grass. Han vokste opp i Danzig, og flere av bøkene hans gir bra innsikt i Tysklands forhold til en del nabofolk, for eksempel i Blikktrommen, som vel er den best kjente av dem.
I tillegg til de bøkene som er nevnt her, har dessuten Remarque skrevet romaner fra eksil-/flyktningmiljøet i Europa i mellomkrigstida, blant annet Triumfbuen og Natt i Lissabon. Ikke nødvendigvis store mesterverk, men lesverdige og informative tidsbilder fra ei urolig tid i Europas historie.
Siden jeg har skjønt at Allesjele ikke bare handler om Nederland og Tyskland, men beveger seg en del rundt i Europa, vil jeg nevne *Stefan Zweigs Verden av i går*, som også forteller om turbulente tider i forholdet mellom folk og stater.
Jeg kunne nevnt flere, men Vannflaske er vel allerede overveldet av gode forslag. Lykke til!
Russell Stone er forfatter og lærer i skriving. På kveldskurset han holder, havner 23 år gamle Thassa. Hun er algerisk flyktning, og foreldreløs. I sitt unge liv har hun opplevd flere grusomme ting enn læreren sin. Allikevel er hun blid som en lerke - hele tiden. Thassa blir fort midtpunktet i klassen. Alle trekkes mot hennes magnetiske utstråling. Stone blir bekymret, og søker seg til internett og Wikipedia. Thassa må, i følge ham, ha en diagnose. Da han så kontakter en ekspert, begynner ballen å rulle. En ellevill jakt på Thassas gener starter.
Underfundig og original historie, som er godt skrevet.
Leses i forbindelse med Trondheim folkebiblioteks månedsutfordring, som i år tar for seg FNs bærekraftsmål. Denne måneden er det nr. 3 - god helse og livskvalitet.