Bokelskere.no

Nå er jeg litt usikker på hva du mener? Forfatteren heter vel Vivian Gornick?

Tusen takk for forklaringene. På bakgrunn av det dere sier, regner jeg med at begge stemmene må gis til ulike bøker. Man kan altså ikke (selv ikke etter stemmeflytting) gi begge stemmene til én og samme bok.

Jeg foreslår «Fordi overlevelse ikke er nok» av Mandel, om den ikke har vært med tidligere.

Nei, du kan ikke gi to stjerner på samme innlegg. Trykk nummer to fjerner da den første stjerna du gav. Men du kan ikke fjerne så mange at du bare står igjen med stjerne for den boka du sjøl har foreslått.

OK! Og hvordan går man fram i praksis for å trekke egen stemme på en bok. (Trykker man på "godt sagt", blir det jo bare lagt til ny stemme.)

Takk for forklaringen om endring av stemmer. Det har jeg ikke ordentlig skjønt før. Men er det bare egen (tidligere avlagt) stemme en kan ta vekk eller gjelder dette også stemmer fra andre?

Jeg er veldig fornøyd med denne lesesirkelen, Nå har jeg ikke vært med så veldig lenge, men håper absolutt at lesesirkelen består. Særlig i år med mye nedstenging ellers i samfunnet er det fint å ha en lesesirkel der man kan treffes virtuelt og diskutere. Selv om jeg bare kjenner dere ved navn (og knapt nok det), er det som å ha noen ekstra venner.

Apropos diskusjoner. Med dette ordet mener jeg MENINGSBRYTNINGER. Det har det (etter min mening) vært heller lite av. Det er blitt servert mange kloke tanker om bøkene vi har lest, men lite direkte uenighet har kommet fram. Jeg skulle ønske vi valgte bøker som passet godt til å få i gang en skikkelig diskusjon.

Inndelingen nytt, gammelt, nordisk, verden passer meg veldig bra. Under gammel litteratur får jeg ofte anledning til å gjenlese en bok som jeg først ble kjent med under en intens leseperiode på 1960/70-tallet. Og når det gjelder nyere litteratur, kommer jeg borti bøker som jeg sannsynligvis ellers aldri ville ha lest.

Til slutt noe jeg ennå ikke har forstått. På slutten av valgperioden kommer det fram på skjermen «trådløfting»/»trådheving». Hva betyr dette? (Noen ganger ser det ut til at valget endte med en annen bok enn den som først så ut til å gå av med seieren. Et valgkupp???)

BOKOMTALE: Tre dager - Gid hun lenge leve må av Anders Roslund. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Ei lita jenta har bursdag, hun fyller fem år. Noen dager senere kommer det en bekymringsmelding fra naboene. Den lille jenta åpner døra når politiet ringer på. Resten av famlien er drept. Mange år senere kommer det en sak på bordet hos politiet som settes i sammenheng med den gamle saken. Piet Hoffmann som tidligere har jobbet som infiltratør for politiet blir nok en gang innblandet - noe som setter kona og ungene hans i fare.

Les hele omtalen her

Rita og Alfred Allmer bor idyllisk til ved fjorden. Sønnen, Eyolf, er ni år, men kan ikke leke som andre barn. Som liten ramlet han ned av et bord, mens foreldrene hadde en hyrdestund. Etter ulykken, ble han delvis lam, og humper rundt på en krykke. Alfred tok hendelsen svært tungt, og fjerner seg mer og mer fra Rita.
Allerede mot slutten av første akt, tar det av, og boken ligger godt an til å bli en av mine Ibsen-favoritter.

Jeg har lest denne, og synes ikke den faller i kategorien dystopi :) Bra bok da!

Coopers Chase er en seniorlandsby i Kent. Den er luksuriøs, og den nedre aldersgrensen er 65 år. Fire av beboerne har dannet en klubb - Torsdagsmordklubben. Ron er tidligere fagforeningsleder, og var ganske kjent i sin tid. Ibrahim er psykiater, Joyce sykepleier, og Elizabeth er omgitt av mystikk. Det sies at hun muligens har vært spion, men det er ikke godt å si. Hver torsdag møtes de for å diskutere uløste mordgåter. De har løst flere, men det er ganske frustrerende å ikke får gjort noe med det. Sakene er stort sett foreldet, og de har uansett ingen myndighet. Da det blir begått et mord i nærområdet, er de i fyr og flamme - spesielt Elizabeth. Denne muligheten skal de ikke la gå fra seg. Med list, bekjentskaper, og kløkt gyver de løs på saken. Det lokale politiet blir tatt på sengen av de ivrige pensjonistene. Hvor får de all informasjonen sin fra?

Koselig og humoristisk krim, full av underlige karakterer. Underholdende og annerledes. Forfatteren har røpet at det i hvert fall kommer én bok til.

Det skal være en trilogi ja!

Artig observasjon om språk, men basert på en ganske vanlig misforståelse. Biologisk kjønn og grammatisk kjønn er to helt forskjellige ting, som egentlig burde hatt ulike betegnelser! Det er tydelig at det ikke er lingvister som tenker de tankene du siterer.

Robert "Bob" Johansson vandrer rundt i gatene i Las Vegas i år 2016. Han blir påkjørt og drept. Så våkner han opp igjen. Året er 2133, og han (hjernen/tankene hans) er lastet opp til en datamaskin. Jorden er nær kollaps, og Bob blir sendt ut i verdensrommet for å lete etter andre beboelige planeter.

Dette er en nydelig sci-fi-perle som absolutt anbefales! Intelligent, morsom og spennende. Jeg har de tre neste bøkene i serien liggende klar.

Det tok sin tid å fullføre Allesjele. "Fullføre" er forresten en overdrivelse; her var det altfor mange referanser som gikk meg hus forbi fordi jeg ikke har nok kunnskap om kultur, kunst, musikk, filosofi og andre fagområder, og ikke brukte nok tid på å skaffe meg det.

Hovedpersonen Arthur er en vanskelig fyr å bli klok på. Vi får vite at han er i sorg over kona og sønnen, som ble drept i ei ulykke ti år tidligere, og aner at Arthur er på leit etter noe – men hva? At han er en dyktig og etterspurt filmfotograf, forstår jeg gjennom spredte hentydninger til tidligere jobber og reiser, men mens jeg følger han på kryss og tvers i Berlin i første del av boka, blir det ikke klart for meg hva han egentlig holder på med. Han filmer hverdagsscener: Snø som faller, slitne føtter som subber opp og ned trapper, tog og busser som kommer og går. Har han noe mål?

Trass i hyppige skildringer av møter og samtaler med venner, blir jeg ikke bedre kjent med Arthur. Vennen Viktor spiller klaver og snakker ustanselig om sin billedhoggerkunst og om annen kunst, Arno holder lange foredrag om et hvilket som helst emne innen kultur og filosofi, Zenobia er hektisk utagerende og oppsiktsvekkende, og med den gamle venninna Erna i Nederland utveksler han hyppige telefonsamtaler, der hun prøver å provosere han til å gå videre i livet, mens han unnviker alle gode råd. Det er i det hele tatt svært lite Arthur meddeler om seg sjøl gjennom disse samtalene. Han er en særdeles uhåndgripelig figur.

Og så treffer han Elik, som graver seg ned i middelalderhistorie og nekter å ta stilling til nåtidige sorger. Både hun og Arthur ser ut til å lide av samme syndrom: De de ønsker, det ønsker de egentlig ikke.

Vandringene i Berlin og Madrid ga meg ikke så mye, siden jeg ikke er kjent der. Arthurs tanker er det vanskelig å samle - de svever tilsynelatende formålsløst hit og dit. Å samle mine egne tanker om boka er heller ikke lett. Underveis i boka ble jeg ofte begeistret over interessante samtaler, engasjerende meninger og av og til de vakreste innslag av poesi. Jeg koste meg tidvis veldig gjennom disse passasjene, men de opptrådte så spredt og ofte uventa at jeg mista dem av syne når neste åpenbaring kom.

Slutten varsler kanskje en ny fase i Arthurs liv? Det er i grunnen det eneste jeg kan påvise av mulig utvikling i romanen. Så hva skal jeg mene om denne boka? Den blir nok hengende i bevisstheten ei god stund, men terningkastet avstår jeg fra denne gangen.

Omtale fra forlaget:
"Esther har mistet fotfestet etter en tøff skilsmisse, og helgene uten sønnen Adrian er fryktelig ensomme. Annenhver lørdag går hun tur til et gammelt eiketre som står på en eng ved vannet. En dag møter hun Rut der, en eldre kvinne med en fantastisk evne til å fokusere på det vakre i livet. Rut minnes sin egen ungdomstid, og Esther lar seg fascinere av fortellingene hennes.
Det utvikler seg et sterkt og uventet vennskap mellom de to kvinnene. Men det er noe som skurrer. Hvilke hemmeligheter er det Rut skjuler? Jakten på svar fører Esther til Como-sjøen i Italia, og hun forstår fort at Ruts livsskjebne er betydelig mer komplisert enn hun først ga inntrykk av."
- Jeg trodde først at dette ikke var bok for meg, men ga den allikevel en sjanse. Og jeg angrer ikke på det. Kan trygt anbefales.

Hirka, 15 vintre, har alltid visst at hun var annerledes. Hun manglet hale. Far har fortalt at ulvene bet den av da hun var spedbarn. Da hun får høre sannheten, nemlig at hun aldri har hatt hale, snus verden på hodet. Far laget arret for at det skulle bli lettere for Hirka, men nå er hun odinsbarn, og det er det verste noen kan være. De hører til på den andre siden. Etterhvert skjønner Hirka at livet hennes er i fare. Hemmeligheten hennes er verdt å drepe for.

Første bok i trilogien om haleløse Hirka. Bøkene har høstet lovord over hele linja, men jeg synes universet er vanskelig å bli klok på. Hva de ulike begrepene betyr, forblir uklart lenge, noe jeg synes er rart, for dette er en ungdomsbok. At det er noe mystikk i en fantasy-bok, er jo innafor, men når ting bli såpass uklart, tror jeg flere gir opp. Spenningen tar seg heldigvis opp, og det blir en god leseropplevelse. Kommer til å lese de to neste bøkene også.

Denne boken hygget jeg meg veldig med.. Skikkelig "dameroman" men på en god måte. Flotte naturskildringer og historiske perler.

Det måtte vel komme før eller seinere. Vi har holdt på med dette imponerende lenge, synes jeg - med litt til og fra på medlemslista og litt ulikt engasjement i diskusjonene. Jeg har i løpet av disse åra lest bøker jeg aldri ville ha funnet på å lese på egen hånd og derved utvida horisonten betraktelig.

All ære til deg som har holdt sirkelen gående i årevis, med små pauser. Det er ei tid for alt - men vi er altså ikke helt ferdige ennå. Jeg har akkurat lest ut Allesjele og må nok skrive litt om den opplevelsen når jeg får samla tankene litt, - og så har vi enda en runde foran oss, så får vi se hva det blir til.