BOKOMTALE: Påskekrim 2021 av diverse forfattere. Leseeksemplar fra Strawberry Publishing
Denne boka byr på 15 korte krimnoveller av forskjellige forfattere - både kjente og et par (for meg) ukjente. Novellene er akkurat passe lange og jeg likte dem alle sammen.
Perfekt lesestoff både til påskeferien på hytta, ute på tur eller på sofaen hjemme.
Lissandrin har skrevet en god diktsamling med lett tilgjengelige dikt og skulle sånn sett passe fint for de som er nykommere hva diktlesing angår. Det er ikke alle diktene som gjør like godt inntrykk på meg men det tenker jeg ikke er nødvendig heller, det er helhetsinntrykket som teller men når det er sagt så er det spesielt å lese en diktsamling eller litteratur generelt som tar for seg en pågående pandemi. Det føles på en måte ekstra sterkt for noen av de første og kanskje sterkeste inntykkene fra pandemien var nettopp fra Italia som tidlig ble veldig hardt rammet.
Noen av diktene er såre mens andre er veldig sterke og vonde å lese mens andre igjen går helt fint å lese. Det er fint med en slik variasjon i en samling for da får man den nødvendige pustepausen. Noen av diktene er korte mens andre er på flere sider. Ekstra pluss i boken får forfatteren for å vie noen av diktene til tidligere tider som for eksempel Poveglia, øyen som ble brukt som isolasjon under svartedauen hvor man regner med at 160 000 mennsker døde gjennom mange år.
Les gjerne hele omtalen min her.
Den replikken skulle jeg gjerne ha gitt et helt dryss av stjerner, Gretemor!
Kentuki var en interessant bok :)
Jeg står over denne. Den er ganske lang, og jeg har noen andre leseprosjekter gående :) Følger spent med her framover, og blir med videre.
Og jeg ble minnet på hvilke "fantastiske diskusjoner" vi hadde i lesesirkelen om verk av Falkberget, Bulgakov og Steinbeck for å nevne noen av de du nevner. De vi leste den gangen har en egen plass i "lesehjertet" mitt.
Franske Annie Ernaux har en formidabel formidlingsevne, så også i denne nye som egentlig er to bøker i èn.
Hun skriver med både varsomhet og klokskap når hun forteller om foreldrenes bakgrunn og sin egen oppvekst. Hun er født i 1940 og noe av handlingen er lagt til før og etter 2.verdenskrig og frem til 80-tallet og det veldig interessant å lese om hvordan de levde i den delen av Frankrike på den tiden og hvordan de var med på utviklingen av samfunnet. Og selv om dette er en bok om foreldrene hennes og sin egen bakgrunn så står klassetilhørighet og forskjellene mellom klassene meget sterkt.
Dette og mer til skriver jeg i omtalen som du kan lese her.
Lena skal starte på nytt. Hun og familien har flyttet fra Horten til Oslos beste vestkant. Et år for sent skal hun begynne på videregående. Det fine er at hun ikke kjenner noen, og ingen kjenner henne. Livet i Horten må glemmes, og ingen på den nye skolen må få vite hva som skjedde.
To av elevene i klassen kjenner hun likevel til. Det gjør resten av landet også; kronprinsen og tvillingsøsteren. At Lena og kronprinsen etterhvert faller for hverandre, byr på flere problemer. Kalle er opptatt av ærlighet, men Lena tør ikke å fortelle om de ulike hemmeligheten hun skjuler.
Jeg skal innrømme ar jeg var skeptisk. Boka har blitt hauset opp, jeg er ikke i målgruppa, og jeg trodde det hele kom til å være platt og enkelt. Grunnen til at jeg leser likevel, er at den er månedens bok i #carolinesbokklubb på Instagram. Nok en gang har Caroline truffet blink! Boka tok meg med storm fra første side omtrent. Språket er tilpasset ungdom, men det er godt skrevet, og slett ikke som jeg fryktet. Spørs om jeg må kaste meg over oppfølgeren også.
BOKOMTALE: Poppy av Kristine Getz. Leseeksemplar fra Aschehoug
Lotte og Jens har en blogg; FlotteLotte. Der skriver de om datteren, Poppy, som er to år. Datteren eksponeres i de fleste situasjoner, og de reklamerer for en rekke sponsede produkter. De tjener svært godt på reklamen. Det viser seg at Poppy har en stalker, og en dag blir hun bortført.
Kjempfin debutbok som jeg anbefaler til alle som er glad i en god krimbok med et viktig tema. Du kommer til å bli lurt...
En meget god og interessant bok om neandertalernes (og vår) historie. Boka tar ikke noen standpunkt, men den drøfter de ulike mulighetene rundt hva som kan ha skjedd, på en god og nyansert måte.
Jeg stusser for øvrig over at forfatterne skriver at jorden er over seks milliarder år gammel.
Lisbeth Kingsrud Kvisten om Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen av Per Marius Weidner-Olsen:
12:51, 1. mars 2021
Bokas hovedperson vokser opp i Bærum på 70-tallet. Hverdagen virker normal og vanlig, men er det ikke. Han pirres av det ulovlige, både tyveri og overgrep. Overgrepene han utsettes for, virker ubetydelige for ham, for han hadde jo kontroll. De er heller ikke hovedfokus i historien.
Får ikke helt taket på hovedpersonen. Han virker usympatisk, og har ingen forklaring på hvorfor han stjeler penger. Han blir mistenkeliggjort av familien, men de gjør lite med det, noe som er lite troverdig med tanke på summen han stjeler.
Som voksen, prøver han å sette ord på alt dette, og fjerner det meste av skylden. Her blandes syndefallet inn, og det er litt ullent.
Godt språk, men det er lett å miste tråden.
Boka fikk strålende anmeldelser, og den ble nominert til Brageprisen. Så kommer sjokket - forfatteren fikk selv en overgrepsdom i 2003. Forlaget valgte dermed å bryte samarbeidet, og boka trykkes ikke opp i nytt opplag. Kontroversiell, og leses med andre briller av de som vet bakhistorien.
Var så nydelig vårvær at bøkene fikk nesten ligge i fred. Men fikk lest ut De tause av Yrsa- knallgod krim:)
Det er rart med bøker som ble lest med stort engasjement den gangen de var dagsaktuelle og nesten provoserende: Mange av dem falmer i løpet av en del tiår. Ebba Haslund tok nok tidsånden på kornet da hun skreiv denne boka, men ved annen gangs lesing nylig merka jeg at jeg fort begynte å kjede meg litt med alle gjentakelsene av kvinneplikter og -ansvar. Dette er helt klart ei bok som er gått ut på dato, selv om en del kvinner kanskje fremdeles har det slik som Lillemor i hverdagen.
Etter ei langdryg leseøkt med Allesjele, etterfulgt av en ganske utdatert kvinnesakspamflett, er jeg nå klar for litt saftig krim, for første gang på lenge, lenge!
Marit Håverstad som svar til Torill Revheim :
21:37, 28. februar 2021 Diskusjon: LS 2014. Valg av En11. Frist: 28/2 kl. 18.00
Trylleglasset er en samling noveller som alle dreier seg om mennesker og (oppvekst)miljø i den bydelen i Bergen hvor Herdis vokser opp. Ikke alle novellene handler om Herdis. Å lese disse novellene gir kanskje en noe videre forståelse av bakgrunnen for Musikk fra en blå brønn, men er absolutt ingen forutsetning. Å omtale disse tre bøkene som en trilogi er litt "på grensen" etter min mening.
Ingunn S som svar til [ Slettet]:
17:12, 27. februar 2021 Diskusjon: Monica Johansen om Den brennende sengen av Faith McNulty av Faith McNulty
Husker ikke boken, men mener jeg har sett filmen. Du vet at de er basert på en historie fra virkeligheten? (jfr. troverdighet)
BOKOMTALE: Geiger av Gustaf Skördeman. Leseeksemplar fra Gyldendal
Agneta er den perfekte mormor. Døtrene er på besøk for å hente barnebarna som har vært en uke hos besteforeldrene. I det de reiser, ringer telefonen og Agneta tar den. Etter en stund, må datteren Malin snu for datteren har glemt en dukke. I huset som hun nettopp forlot finner Malin faren skutt, og moren er forsvunnet.
Historien ga meg en fin leseopplevelse, selv om den ikke nådde helt opp til forventningene som jeg hadde på forhånd etter å ha lest forlagets omtale.
Denne boka er et venterom. Den er en kjedelig plass hvor man sitter og venter på at noen skal komme og rope navnet ditt. I mellomtiden sitter man og observerer og lurer på hva som foregår inni hodene til folkene som går forbi. Når du endelig tror det er din tur, får du beskjed om at det er stengt og at du må gå hjem.
Norah siterer Dagen er din av Erik Dammann (side 95)
06:37, 27. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Jeg var kommet inn i en periode av grå og håpløs tretthet. Jeg var begynt å si til meg selv at det kjentes som om jeg hadde levet nok, som om jeg ikke hadde mer i vente av livet. Men denne innrømmelsen var ikke bare et uttrykk for min opplevelse av en situasjon; den skapte også en situasjon. Trettheten og håpløsheten ble større for hver gang jeg vendte min oppmerksomhet mot den. Inntil jeg en dag leste et eller annet som ga meg en slags selverkjennelse: - Du kommer ingen vei ved å gruble over hva du ikke kan gjøre på grunn av. Det avgjørende spørsmålet er alltid hva du kan gjøre på tross av. Håpløshet er et uttrykk for skuffede forventninger til livet. Men det å leve er ikke å vente seg noe, det er å gjøre noe ut fra nettopp den situasjonen du står i! Din tretthet er i og for seg uinteressant, dèt det spørres om er din holdning til din tretthet. Det spiller ingen rolle om du orker mindre eller lite, din oppgave er alltid å velge den handling som gir mening blant dem som er mulige her og nå.
Norah siterer Dagen er din av Erik Dammann (side 94)
06:16, 27. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Selvhevdelsestrangen er vel blant de mest utbredte og minst erkjente motiver for vår innsats og oppførsel. Derfor vil den også så lett bli en hindring for egen styring og frihet, inntil man lærer den å kjenne hos seg selv. Når enkelte påstår at andres mening er dem totalt likegyldig, er det god grunn til å tro at nettopp de er et bytte for sin ubevisste selvhevdelsestrang.
Beathe Solberg som svar til Kari Gjønnes Folvik :
13:02, 26. februar 2021 Diskusjon: Beathe Solberg om Heftige bånd av Vivian Gornick av Vivian Gornick
Nå er jeg litt usikker på hva du mener? Forfatteren heter vel Vivian Gornick?
Sist sett
