Noen mener at gleden ved å ha en hemmelighet er å kunne røpe den. Vær varsom med hva du sier til den slags mennesker.
Å forlate noe eller noen er drivstoffet i enhver fortelling. Å forlate er også en tidsangivelse, men blir først et tidsrom når man kommer tilbake.
Siste bok i Ravneringene-trilogien.
Hirka har havnet i nok en ny verden. I farens verden. Hos de blinde. Mottakelsen blir alt annet enn hjertelig. For dette folket er hun svak. Hun tåler ikke kulden, hun kan ikke språket, hun må spise på menneskers vis. Når hun heller ikke kjenner sin plass, blir misnøyen enda større. Men, hun er for viktig til å overses, og hun har med en gave som vil snu opp ned på alt.
Rime kommer seg usett hjem igjen, men han skjønner at mye har endret seg de ukene han har vært borte. Kaos i Rådet, og rykter om hans død er overalt. Hvem kan han stole på når han har brent de fleste broer ved å bare forsvinne?
Det er dommedagspreg over denne historien. Alt tyder på at en krig er i emning, og nå står Hirka og Rime på hver sin side. Spenningen er til å ta og føle på. Et fascinerende univers å fordype seg i for både unge og gamle.
Den første boka jeg leste selv. Har lånt den mange ganger på biblioteket, og jeg leste den for mine barn.
BOKOMTALE: Rooster Bar av John Grisham. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Vi følger tre siste-årsstudenter som studerer jus i Washington DC. Alle tre har pådratt seg store studielån. Uten store utsikter til godt betalte jobber etter studiene, prøver de tre etterhvert å søke å komme ut av elendigheten. Forfatteren selv skriver i etterordet at boka er inspirert av virkelige hendelser.
Som leser får vi bevitne samlebåndsrettsaker, advokatgribber som venter på sykehus og på politistasjoner på jakt etter klienter. Grisham leverer her nok en meget spennende fortelling. Person og miljøskildringene er gode og handlingen drives fram i godt tempo. En velskrevet bok som godt kan anbefales.
Andre bok i trilogien om Hirka.
Hirka har kommet til menneskenes verden, og alt er fremmed. Hun forstår ikke språket, det er mye støy, og uforklarlige ting å sette seg inn i. Til slutt havner hun i York, og en prest forbarmer seg over henne. Hun får bo i klokketårnet i kirken. Etterhvert forstår hun denne nye verdenen bedre, men hun lengter hjem til Ymslanda og Rime. Heldigvis har hun ravnen sin, Kuro. Da ravnen blir syk, spør hun presten til råds. Han kontakter en veterinær, men her regnes ravner som skadedyr, og han vil ikke hjelpe. Hirka må ordne opp selv. I tillegg til den syke fuglen, føler Hirka seg forfulgt, og en dag blir hun angrepet og ranet. Dette blir et vendepunkt, og sakte men sikkert går sannheten opp for Hirka.
Var veldig skeptisk til at vi nå skulle vekk fra Ymslanda, selv om vi får noen glimt derfra innimellom. Heldigvis er det uhyre interessant å se vår verden med Hirkas øyne, og spenningen tar seg fort opp. Dette lover godt for fortsettelsen!
Sterkt
Stevens er butler på Darlington Hall, og har vært det i en årrekke. Han er meget opptatt av detaljer og etikette, som er viktig i et stort hus. I det siste har livet forandret seg ganske drastisk. Stevenstidligere arbeidsgiver er død, og en amerikaner har overtatt Darlington.Han er ikke like lett å forholde seg til som lord Darlington. Herr Farraday er ganske avslappet, og strør om seg med morsomheter Stevens har vanskelig for å ta inn. Dessuten har Farraday så og si beordret Stevens på ferie, noe som er helt nytt for den tilårskomne butleren. Hans nye herre, stiller Forden sin til disposisjon, og plutselig er Stevens på veien. Han har knapt vært utenfor godset, og ser fram til å få se litt av England. Målet for turen er miss Kenton. Hun jobbet som husholderske på Darlington Hall, og nå som ekteskapet hennes er over, håper Stevens å få henne med tilbake. Darlington trenger flere tjenere.
På vei mot målet, tenker Stevens tilbake på livet som butler. Også faren hadde det samme yrket, og han stod for Stevens
opplæring. Tankene går også til miss Kenton. Hun var svært dyktig, men også litt vel frittalende, men forholdet dem i mellom bedret seg da Stevens`far begynte å skrante. Da miss Kenton, på forsiktig vis, begynte å gjøre tilnærmelser, klarte han ikke å svare, og nå undrer han om dette var en alvorlig feiltakelse.
Godt og både klasse-og tidsriktig språk.Handlingen er langsom, og man får et innblikk i Englands overklasse, og deres tjenere. Litt Downton Abbey. Stevens virker følelsesløs, for han er opplært til å holde masken, spesielt ovenfor de han tjener. Kostelig med kulturkræsjet mellom amerikaneren og Stevens. Ingen av dem skjønner den andres koder.
Boken ble filmatisert i 1993 med Anthony Hopkins og Emma Thompson i hovedrollene, og var nominert i 8 Oscar-kategorier. Elsket filmen!
Forfatteren, som kom fra Japan til Storbritannia som femåring, fikk Nobelprisen i 2017.
Var ikke klar over den nettsiden! Takk.
BOKOMTALE: Fem dager i mai av Ole Asbjørn Ness. Leseeksemplar fra Vigmostad Bjørke
Spenningsthriller om den unge kvinnelige bloggeren, Emma Andrea som forsvinner da hun er ute på jobbetur. Moren blir bekymret og melder henne savnet hos politiet. Politiet tar henne først ikke på alvor da bloggeren har lagt igjen en feriemelding i bloggen sin. Men en politimann tror på moren, og setter i gang en etterforskning som etterhvert avdekker flere ting.
Boka er langt unna å komme på min favorittliste, men var en helt grei leseopplevelse som jeg godt kan anbefale videre.
Akkurat nå leser jeg Jane Austen, Mansfield Park. Jeg bestemte meg for å lese alle bøkene hennes i fjor, og dette blir bok nr. 3. Etter hver bok så ser jeg filmen/tv-serien som hører til :) Prosjektet er delvis inspirert av å lese bøker fra "1001 bøker du må lese før du dør"-lista, og filmen The Jane Austen book club (som jeg liker veldig godt). Senere i år står boka Emma for tur.
I tillegg leser jeg en bok som heter Casa Lauro - et møte med Italia, av Cesilie Tanderø. Jeg er Italiafrelst, og i disse dager så savner jeg virkelig å kunne dra dit! Denne boka er en fortelling om et møte med Italia gjennom et år. Det er basert på en samling artikler som ble skrevet for diverse aviser mens forfatteren var i Italia.
God helg :)
Enig. Kjedet meg store deler av tiden jeg leste. Men likte godt de siste 50 sidene..
Han skriver godt, men innholdet kjeda meg til jeg var veldig langt uti boka. Jeg holdt ut og opplevde å like de siste 50 sidene veldig godt. Dette er nok ikke en bok jeg kommer til å promotere noe særlig, men til andre som er usikre på om de orker å fullføre, så vil jeg si at jeg syntes det var verdt å få med seg siste del av boka.
I kveld har jeg lyttet et par timer på «Månesøsteren» av Riley. Ellers leser jeg «Gå aldri fra meg» av Ishiguro; en bok med høye terningkast og positive anmeldelser, men som jeg syns er dønn kjedelig. Kanskje de siste 90 sidene (av 300) vil gjøre at jeg endrer mening? Tviler. Leser også «Pesten» av Camus. Godt skrevet og virkelig treffende og gjenkjennbart til den pandemien vi nå lever i. Regner med å begynne på en bok til ila hælja. Tenker litt på den tredje boka i serien om Jomsviking av Bull-Hansen. Likte de to første svært godt! Vi får se hvor langt jeg kommer. God hælj!
Og «Lushons plater» av Bjørn Andreas Bull-Hansen. Den ble jeg veldig interessert i!
Den kan jo i alle fall være med på en avstemming?
Googla litt; Foreslår flere til avstemming «Før de henter oss» av Strassegger. «Nullingen av Paul Abel» av Bjørn Vatne. «Fluenes herre» av William Golding. «1984» av George Orwell.
Jeg har ikke oversikt over hva som er lest tidligere, så jeg foreslår helt fritt. Hadde det vært mulig å legge tidligere lest under hverandre i hovedinnlegget på denne tråden, og oppdatere for hver bok som leses? Så kan man se hva som har vært med tidligere. Sett at de gjør det på en annen lesegruppe her inne.
BOKOMTALE: Granittgutta av Svein Jarle Åbrekk. Leseeksemplar fra forfatteren
Frank og Kristoffer er gode venner og naboer. Guttene har en stor felles interesse, nemlig gaming. De sitter gjerne og spiller til langt på natt. En kveld dukker det opp en drone på utsiden av vinduet til Frank. Han tror at det er Kristoffer som tuller litt med han, men det viser seg å være noen helt andre. Samtidig er Sector Alarm veldig ivrige på å selge dørlåser og alarmer i området.
Selv om dette er en bok beregnet på ungdom, så likte jeg den veldig godt. Den er veldig lettlest, både fordi oppsettet er over oversiktlig og fordi språket flyter fint. Spennende historie både for liten og stor.
Hehe! Ja, boka beskriver jo noe som absolutt er mulig nå, sånn rent teknisk :) Veldig sprø tanke, at "kjæledyret" styres av et annet, ukjent menneske.
Enig, "Koke bjørn" var så mye bedre.
Brødrene, Isak og Daniel, vokser opp i Melhus utenfor Trondheim. Faren er ihuga pinsevenn, men moren bryter ut, og havner i statskirken i stedet. Brødrene blir boende hos faren. Han er en ildsjel, og vil hjelpe alle trengende - helst i utlandet. Fra Romania tar han med seg Alina, som han gifter seg med. Han angrer samme dag. Det er krangling fra morgen til kveld. I dette kaoset vokser guttene opp, og får etterhvert en lillesøster. Tidlig i boka røpes det at faren begikk selvmord, og hendelsene veksler mellom barndom og nåtid.
Daniel var særs dårlig i all sport, men holdt det gående så ikke faren skulle bli lei seg. Så møtte han Stein, og ble etterhvert hekta på bridge. Daniel viste seg å ha talent for dette kortspillet. Faren var skeptisk - kortspill var djevelens verk, men Daniel fikk overtalt faren til å få starte likevel. Barndomshjemmet var stappfullt av esker og søppelsekker som skulle sendes som nødhjelp til trengende i andre land. Garderoben til familien bar preg av det; penger spart, er penger tjent.
Det stormfulle ekteskapet mellom Alina og Øyvind, tærer på nervene, og fører til flere innleggelser på psykiatrisk - først for Øyvind, senere for Alina.
Historien baserer seg på forfatterens egen historie, og den er meget godt skrevet. Man får innblikk i en heller spesiell oppvekst, og en far som bare vil godt for alle, men som ikke alltid får det til.