Bokelskere.no

Ja, nå håper vi at det blir et lys i tunnelen etterhvert! Jeg har ikke lest så mye siste uka, så jeg holder fortsatt på med Mansfield Park og Casa Lauro. Lurer på om jeg må finne fram en krim for å få fart på lesinga igjen :) Ønsker alle en fin helg.

P.s. Krittmannen så spennende ut! Si gjerne fra hva du synes om den.

I det samme familieselskapet snakkes det om tsarfamilien som var satt i fangenskap. Dette skjedde i mars 1917 etter vår kalender.

Flott! Mange takk! Her har du gjort kjempegod recherche. Vet du forresten når på året i 1917 den russiske revolusjonen fant sted? De snakker jo om den under familieselskapet omtrent midtveis i boka.

Mener du at bøkene om Herdis kan være en slags "forkledd" selvbiografi fra forfatterens side? Jeg har ikke lest noe om Nedreaas selv, men vet du om andre ting i livet til Herdis (familieforhold osv) stemmer overens med forfatterens eget liv?

Jeg har tidligere "protestert" mot å kalle disse tre bøkene for en trilogi. Riktignok er Herdis hoved- eller biperson i de fleste av novellene i Trylleglasset, men hun opptrer også i novellesamlingen Stoppested fra 1953 (som også anbefales for Nedreaas-fans).

Forfatteren forteller om livet med en mor med store psykiske problemer. Hun har ikke fått noen diagnose, for hun vet å holde seg langt unna helsevesenet, men det er mest trolig schizofreni. Forfatterens mormor led av det samme, og var tvangsinnlagt ved flere anledninger. Det var belastende å vokse opp med så mye usikkerhet, men det ble ikke mye bedre da hun flyttet hjemmefra. Hun kunne aldri vite når moren dukket opp eller ringte. Da moren flyttet til Glasgow, var det en lettelse. Forfatteren møtte sin framtidige ektemann, og hun besøkte moren først to år etter flyttingen. Da hun skriver boken, er det et år siden hun og moren har hatt kontakt. Forfatteren sier at hun blir syk av kontakten med moren.
Interessant, viktig, men også etisk vanskelig bok med tanke på at det handler om en mor som er i live. Godt språk, og handlingen veksler mellom fortid og nåtid. Moren vet at boken ble skrevet og utgitt, men hun har ikke lest den.

I et intervju med avisen Friheten 27.01.1961 sier Torborg Nedreaas om romanen: "Boken er den første av to sammenhengende bøker."

Det er grunn til å tro at alderen til Herdis når romanen begynner sammenfaller med den alderen forfatteren selv var i på dette tidspunktet; nemlig starten av 1. verdenskrig. Hun er født i 1906.

Takk for opplysningene. Det snakkes også i boka om noen historisk-politiske hendinger. Kanskje de også kan hjelpe til med å tidfeste. (Jeg har ennå ikke undersøkt.)

BOKOMTALE: Gutten fra skogen av Harlan Coben. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Nå har det kommet en ny bok fra Harlan Coben - en av mine yndlingsforfattere. Naomi, som blir mobbet på skolen, blir borte. Det er kun en klassekamerat, Matthew som tar situasjonen alvorlig. Matthew ber hans kjente advokatbestemor om hjelp. Da enda en klassekamerat forsvinner, får saken mer prioritet.

Denne gang klarer ikke forfatteren og holde konsentrasjonen min på topp gjennom hele boka, og jeg synes ikke at det er hans beste bok. Det er likevel absolutt en god historie, og jeg anbefaler gjerne boka videre.

Les hele omtalen her

Jeg oppfatter det slik at noe av det viktige ved personen Herdis er at hun står i en slags mellomposisjon mellom ulike kontraster. For det første befinner hun seg i en alder mellom småbarn og ungdom. Nå vet jeg ikke riktig hvor mange år bokas handling strekker seg over (kan ikke finne at det er antydet), men det er klart at det er flere år gått mellom romanens begynnelse og slutt, og Herdis har utviklet seg, forandret seg.
En annen kontrast er familieforholdene. Moren og faren er ganske ulike personligheter, den livlige moren og den langt tausere faren. Og ser vi på familiebakgrunnen, besteforeldrene, blir forskjellen enda større, På den ene siden har vi morens tysk-jødiske familie der kultur og livsglede har rotfeste. På den andre siden den religiøse farmoren og all hennes «okking» om synd og straff. Begge sider preger Herdis som blir stående midt i mellom.
For det tredje er det Herdis sin dragning mot musikken, mot fantasien, mot alt som er vakkert. Men denne dragningen begynner å slå sprekker når verdens brutale virkelighet velter inn over henne. Det er en tid full av brytninger hun lever i. Første verdenskrig raser ute i Europa. I Russland skjer den store revolusjonen som kommer til å snu opp ned på gamle samfunnsstrukturer.

Bok nr. 5 om politietterforsker Martin Servaz.
Våren 1993 får Servaz være med og etterforske sin første mordsak. To søstre på 20 og 21, blir funnet drept ved elven, Garonne. De er kledd i konfirmasjonskapper, og er bundet til et tre ved elvebredden. Ambre, den eldste av søstrene, har fått ansiktet ødelagt av blind og rasende vold. Alice derimot, har kun blitt slått ned bakfra. De var begge fans av forfatteren, Erik Lang, som skrev groteske spenningsbøker. Hans mestselgende bok, "Konfirmanten", har store likhetstrekk med mordet på søstrene. De har også hatt kontakt med forfatteren i både brevs form, og fysiske møter. Etter en relativt kort etterforskning, løser saken seg på overraskende vis.
En vinternatt i 2018, finner Erik Lang sin kone drept. Hun er kledd i konfirmasjonskappe, som de døde søstrene 25 år tidligere. Martin Servaz får saken på sitt bord, og han kan ikke annet enn å undre. Hva om dobbeltdrapet på Ambre og Alice allikevel ikke ble oppklart?
Nok en spennende sidevender fra Minier. Bra driv, og interessant plot. Man tar seg i å lure på hvorfor den samme morderen eventuelt har ventet så lenge med å slå til på nytt.

Jeg handler bøker der hele tiden, og er veldig fornøyd.

Et underbelyst tema i faglitteraturen om Torborg Nedreaas’ romaner Musikk fra en blå brønn (1960) og Ved neste nymåne (1971) knytter seg til det som angår jødisk identitet og assimilasjon. Romanene følger Herdis-skikkelsen gjennom noen barne- og ungdomsår i Bergen og København, med første verdenskrig som et særlig viktig tidsavsnitt og foreldrenes skilsmisse og gjenetablering i nye forhold som sentrale hendelser. Moren Franziskas jødiske slekt og «blandete» familie har en sentral plass i tekstuniverset, særlig i Musikk fra en blå brønn. Men når det siste omtales i faglitteraturen, er det oftest meget knapt. Også de fleste anmelderne av Musikk fra en blå brønn neglisjerte Herdis’ jødiske slektsarv i 1960. Dette er bemerkelsesverdig, fordi det er så sjelden at protagonisten i norske romaner plasseres i en familie med jødiske og «halvjødiske» medlemmer, og at forfatteren kan utnytte egne erfaringer når hun skildrer hvordan livet i en slik «blandet» familie kunne arte seg.

Du finner mer informasjon i denne artikkelen.

Se også torborgnedreaas.no

Også jeg har nå begynt lesingen av «Musikk fra en blå brønn». Foreløpig har jeg ikke kommet så langt siden jeg har flere bibliotekbøker liggende som det haster å bli ferdig med og få levert.

Allerede da bøkene ble utgitt for første gang, gjorde jeg meg kjent med hele trilogien, og nå er det ekstra artig å få gjenoppfrisket møtet og ikke minst se om mine reaksjoner nå er annerledes enn slik jeg husker dem. Den inntrykksvare jenta Herdis og hennes situasjon gjorde sterkt inntrykk på meg den gang og gjør det fremdeles. Men det som kanskje er nytt, er at forholdet mellom barn og voksne slik det er skildret i boka, slår meg sterkere nå enn før. Her ser man tydelig at verden heldigvis har gått framover siden 1940-tallet. På den tiden var ris et mye brukt middel i oppdragelsen av barn. Kanskje først og fremst som en trussel, et skremsel. Og ble det fysisk brukt, var det nok for å markere en skikkelig overtredelse fra barnets side. Og ikke som en reaksjon på farens egen indre frustrasjon som her i boka.

I det hele tatt slår det meg at all kontakt mellom barn og foreldre skjer utelukkende på de voksnes premisser. Det er ikke snakk om at foreldrene skal leke med barna eller drive med fritidsaktiviteter på slik barna ønsker. Det som virkelig fikk meg til å skvette var alt det gudelige pratet. Samtalen frøken Boegh har med Herdis er et skremmende eksempel. Jeg håper inderlig at dagens pedagoger og helsesøstre har langt mer realistiske råd å gi til elever som strever og faller utenfor.