Bokelskere.no

BOKOMTALE: Alt asiatisk av Elisabeth Le. Leseeksemplar fra Aschehoug

For et år siden på denne tida kom vi hjem fra Thailand. Da hadde vi vært der på ferie i 3 uker. Maten der borte var kjempegod, og mange av rettene skulle vi gjerne hatt mulighet til å spise her også. Da jeg så at Aschehoug ga ut en kokebok med asiatisk mat, ble jeg glad.

Boka anbefales til alle som ønsker ny inspirasjon i matveien.

Les hele omtalen her

Jeg leste denne i fjor. Ser fram til å følge med på diskusjonen her :)

Samfunnskritisk bok fra Lars Saabye Christensen,
det handler om ytringsfriheten, som er i ferd med å bli tatt fra oss.
Vi har visst "tankefrihet" (sa statsministeren), men ikke ytringsfrihet. Vi har derimot "ytringsansvar", der friheten til å krenke andres tanker ikke gjelder. Blir noen krenket, må vi lære oss å tie.
- Og lærer vi oss å tie, underkaster vi oss.
Tar du ytringsfriheten fra folk, så finnes det ikke lenger frihet. Det er ytringsfriheten vårt frie, demokratiske samfunn er bygget på.
Apropos "tyranniske herskere" ... - som vi visstnok har valgt selv, og derfor får vi visst bare det vi forjener.
Har vi herskere som lytter til oss, folket?
Eller lytter de bare til seg selv, og raver rundt i maktrus?
- Vi lever i merkelige tider, med trusler på alle kanter, og herskere som kanskje har tatt mer makt enn de - og vi - fortjener.
- Mange er redde, for mye koronafrykt og koronahysteri har spredd seg i samfunnet i det siste året, for et smittsomt virus som ikke er spesielt dødelig for friske mennesker.
Bruker herskerne koronafrykten som maktmiddel for å få folk til å underkaste seg?
Vokser det underkastelse eller opprør ut av frykten?
L.S.C. skriver et sted i boka si:
"Når som helst kan vi trå feil og falle. Det skal bare et skritt til. Når som helst kan vi si noe galt. Det skal bare et ord til. Det er bedre å tie enn å falle."
Har vi valg?
Hva velger vi?
Jeg bare spør ...
Til slutt vil jeg minne om hva Astrid Lindgren en gang har sagt:
“Nej, jag vill försöka att inte vara rädd /... / det är rädslan inför saker och ting som är den verkliga olyckan. Låt därför livet bära med sig vad det vill, och låt mig vara stark nog att ta emot vad det bjuder.”
(Ur Astrid Lindgrens dagbok nyårsafton 1957. Åren efter Sture Lindgrens död kände hon att hon måste vänja sig vid tanken på att leva ensam. Varje nyårsafton skrev hon om den kommande ensamheten som hon måste bli vän med. Citatet är publicerat i "Astrid Lindgren - en levnadsteckning" av Margareta Strömstedt.)

Leser videre i Mansfield park og Casa Lauro, akkurat som forrige uke :) Vi driver og maler litt inne, så da blir det mindre lesing. Har bestilt noen nye (brukte) bøker fra Bookis. Noen krim, litt italiensk historie, en klassiker og et par "vanlige" romaner. Så nå kan påsken bare komme! Glassklokken har jeg lest. Den var god. Ønsker alle en fin helg!

Jeg fikk dessverre ikke boken i hus før i dag. Jeg har forstått av kommentarene at denne teksten fortjener å bli lest sakte, så jeg danner baktropp i denne runden. Ved en feiltakelse bestilte jeg Veier til verket og planlegger å kikke i den underveis for å berike leseropplevelsen.

Det skjønner jeg godt. Alle de tre bøkene fungerer best i papirutgave, tenker jeg. Spesielt nummer to i mitt tilfelle; der var det lett å gå seg vill mht. hvem var hvem. Tvillinger er ikke alltid lette å holde greie på.

BOKOMTALE: Aschehougs store påskequiz av Vegard Eikemo Sande. Leseeksemplar fra Aschehoug

Her er fin quizbok med 1500 spørsmål i veldig mange kategorier. Se eksempler på kategorier inne i omtalen min.

Jeg kan trygt anbefale denne boka til alle - uansett om du skal på hytta eller ha hjemmepåske, og den passer selvfølgelig like godt også når det ikke er påske. Her er det duket for flere morsomme familekvelder.

Les hele omtalen her

God omtale og god bok, noe av det beste jeg leste i fjor! Bare gled deg til bok nummer tre - overraskelser venter der også!

BOKOMTALE: Offiseren av Helge Thime-Iversen. Leseeksemplar fra Liv

Historien starter på en ferje. Da bilene skal kjøre av, er det en sjåfør som ikke dukker opp. I bilen sitter to små jenter og gråter. Det viser seg at de har sett at en mann har dyttet faren over bord. Etter hvert dukker det opp flere lik - bl.a. i Sandefjord, og også en terroraksjon. Njaal Natland i Kripos ser på saken, og sjekker ut om det er en sammenheng mellom sakene.

Lettlest og spennende historie med aktuelt tema. Jeg anbefaler gjerne boka videre.

Les hele omtalen her

"Seng-e.saboor" betyr tålmodighetens stein på farsi. Det er en gammel myte om en svart, magisk stein. Til den kan man fortelle alle sine hemmeligheter; de tingene man ikke tør å fortelle noen. Steinen suger alt til seg, og når den sprekker, er man fri.
En kvinne bruker sin mann som denne steinen. Han har ligget bevisstløs med en kule i nakken i flere uker. Det er et mirakel at han lever, men for kvinnen det vanskelig. Huset ligger midt i en krigssone, og det skytes og bombes daglig. Hun har også to døtre å ta vare på i tillegg til ektemannen. Han puster, men det er det eneste tegnet på at han lever. Da det verste sinnet har lagt seg, forteller hun ham alt om livet sitt. Disse tingene har hun aldri fortalt noen. Hun har heller aldri kunnet snakke med mannen sin. Han avviste henne alltid - på de fleste plan. Hun fikk aldri røre ham, har aldri kysset ham. Nå ligger han hjelpeløs, og hun kan røre ham så mye hun vil. Hva vil skje hvis han hører henne, og senere våkner til liv? Han hadde nok drept henne på flekken.
Liten bok med mye innhold. En sterk historie fra Afghanistan, der kvinner er underlagt mannen på alle plan.
Vinner av Goncourtprisen 2008.
Leses i Trondheim lesers leseutfordring som i mars omhandler likestilling mellom kjønnene - FNs bærekraftmål nr. 5.

Gleden

Den frostbrente gleden ved livet
søker deg ved vadestedene,
ved leirbålene, ved korsveiene,
alltid –
Selv i sorgens dager,
selv i motgangens bratte døgn
og våkenettenes martrende timer
søker gleden deg, kvidende
lik en trofast hund
som løp med blødende poter
gjennom rimfrosten
og svømte mellom isflakene
i strie elver
for å finne sin husbond.

Hans Børli

Jeg har vært inne på Nasjonalbibliotekets 1960-utgave for å sjekke, og joda! - Torborg skrev sjampanje!
Og hvis det er noe som er genuint bergensk, så må det vel være garpegenitiven. Den oppsto på 15-1600-tallet ved "samrøre" mellom bergensere og tyskere, og har siden bredt seg til størstedelen av Norge. Jeg er sjøl oppvokst med en dialekt der det aldri brukes s-genitiv, så for meg faller garpen ganske naturlig.

Velskrevet og rå (ungdoms)roman om hvor langt noen er villige til å gå i sin frykt for en pandemi. Når en tror at hele samfunnsstrukturen kollapser og at myndighetene er etter dem. Det handler om overlevelse i en tøff norsk natur og om et heller anspent far og sønn forhold. Spennende lesing fra start til slutt!

Les gjerne hele omtalen min her.

Helt siden 1800-tallet, har familien vært begravelsesagenter, selv om det ble kalt noe annet opp gjennom årene. Eldste sønn kalles alltid Christian, men historiens forteller er unntaket; han heter Nicolas. Moren hadde en uoverenskomst med sin far, og nektet å kalle sønnen Christian.
Det hele startet altså med at danske Christian 1. havnet på en stillehavsøy, Tikopia. Øya var liten, og hadde kun plass til 989 mennesker i følge høvdingen. Christian forelsker seg i Konkylie, og de får Christian 2. Ni år etter får han en søster, men hun fødes uten tillatelse. Dermed tar storebroren ansvar, og forlater øya så søsteren kan leve. Han havner i Rotterdam, og flere år senere reiser han og venninnen Femke til København der Christian 1. stammer fra. Dette skal vise seg å være et lykketreff, for København ligger langt etter resten av Europa når det gjelder hygiene og kloakk. Folk dør som fluer, og Christian 2. slår seg opp som begravelsesagent. Han hadde erfaring med de døde fra barndoms-øya sammen med faren, og dette blir yrket til den førstefødte i hver generasjon.
Nicolas oppdaget at han elsker de døde mer enn normalt da han kom i puberteten. Han skjønner instinktivt at det er galt, og som voksen valgte han nøye ut hvilke døde han kom i kontakt med. Hemmeligheten måtte for all del ikke komme ut.
En herlig, burlesk, underholdende, og annerledes slektshistorie.

Jeg leser så og si aldri krim. Ble lei etter å ha lest bare krim i flere år. MEN i påska må jeg lese krim og det må helst være Agatha Christie! Jeg foretrekker krim hvor man bruker hodet og ikke de med laboratorier og mye action.Har sju bøker av henne stående i hylla og plukker en av de for hvert år. Det går altså mange år mellom hver gang jeg leser boka og dermed husker jeg ikke alt som er skjedd! I år tenker jeg det må bli «Hvorfor spurte de ikke Evans». Den fikk jeg i ungdomsbokklubben i 1990, da jeg var 14 år. Tror kanskje ikke jeg har lest den etter den ene gangen, og det er 31 år siden.
Ellers skal jeg også lese diverse annet i påska. Jeg er blitt med på en «bokbingo»/påskebingo i regi av @snaplioteket (snap/instagram). Har ikke sett meg ut alt jeg skal lese der enda. Morsomt hvis fler blir med? Sjekk #snaplioteketspåskebingo på instagram. (Jeg står ikke bak kontoen, så dette er ikke reklame for meg selv).