Far og sønn tidde, forent i erindringen om den gangen Perdu ennå var skolegutt, da Lirabelle Bernier allerede ved frokostbordet hadde forklart elegansen ved imperfektum konjunktiv i motsetning til det emosjonelle ved presens konjunktiv. Med hevet pekefinger der en gullakkert spiss i enden ga ordene hennes ettertrykk. Presens konjunktiv er når hjertet snakker. Merk deg det.
Likørforskerne visste å sette pris på kamuflasjen - de kjente tross alt slektningene sine, som oppfattet lesing som en eksentrisk hobby blant folk som holdt seg for gode til å se på TV, og erotikk som unaturlig for kvinner over seksti år.
Jeg leser bøker tyve på en gang. Overalt, på toalettet, på kjøkkenet, på bistroen, på metroen. Jeg legger puslespill så store som stuegulv, ødelegger dem når de er ferdige og begynner forfra igjen. Jeg gir herreløse katter mat. Jeg sorterer matvare etter alfabetet. Ofte tar jeg tabletter for å få sove.
Moren sluttet å vri de røde hendene og så forbauset opp. Hvorfor er det ingen som har fortalt meg det før? spurte hun med en liten latter. Vet de hva? sa Perdu. Finn en bok som de gir til datteren Deres i fødselsdagsgave. Apoteket har tilbud i dag. Kjøp et leksikon og få en roman i tillegg.
"Man kan lett gå i stykker når man vil ha noen for mye"
Denne romanen likte jeg veldig godt. Den er velskrevet, har god flyt, er spennende og interessant. Er litt i tvil om denne fortjener en sekser eller femmer, da noen partier der Jane er i USA, er litt tammere, så det får holde med 5 +. Les gjerne mer i bloggen
Knallsterk og gripende roman. Les gjerne mer i bloggen her
Jeg vet ikke hva normalt egentlig betyr. Jeg tror alle har sin egen definisjon, og den formes av kultur, familie og venner, av persontype og erfaring, av hendelser og tusen andre ting. Det som er normalt for ett menneske, er ikke normalt for et annet. For noen er det å hoppe ut av fly helt vanvittig. For andre er ikke livet verdt å leve uten.
Jeg tror du tenker mye på hvordan andre oppfatter deg, noe som for meg er et feilbegrep. Til syvende og sist er det bare deg selv du kan gjøre til lags. Hva andre føler, er opp til dem.
Helg igjen,du verden som tiden går! Jeg leser slett ikke noe lystig, har begynt på "Røtter" av Alex Haley. Den er veldig detaljert og omstendelig,så det går veldig sakte. Igrunnen rart at jeg ikke har lest den før. Men her jeg ligger med en hardnakket infeksjon og knasker antibiotika,så må jeg si at mine problemer blir ørsmå i forhold til Kunta Kintes.
Det er jo greit at ting settes i perspektiv. Mulig jeg må ha noe litt lettere utover og da tror jeg det blir en Nygårdshaug fra hylla om Skarphedin Olsen og Fredrik Drum.
Uansett,god lesehelg til dere alle.
Enig, kjempebra , sterk bok! Leste nettopp ferdig
Siden i sommer en gang har undertegnede tålmodig ventet på denne godbiten fra biblioteket. Og nå sitter jeg her, et par dager senere, ganske omtumlet, litt ør og spørrende etter å ha nærmest slukt boka i et par jafs.
Det er helt klart at oppbygningen er forfriskende annerledes. Her starter Fossum rett og slett med slutten, - noe alvorlig har skjedd, og vår alles kjære Konrad Sejer, med hunden Frank som godmodig støttespiller, skal i løpet av drøye 300 sider løsne flokene så alt blir forståelig.
Hovedpersonen som sitter til avhør, Ragna Riegel er en litt annerledes kvinne. Hun er en av disse unnselige som holder seg mest mulig for seg selv i sine egne rutiner, men som innerst inne ønsker å bli verdsatt, sett og elsket. Hun jobber på Europris og har en sønn som har slått seg opp som bestyrer av et luksushotell i Berlin.
Hennes opplevelser og tilbakeblikk maler historien levende med nerve og spenning.
Dette er ingen klassisk pageturner, men forfatteren holder kortene tett til brystet på en slik måte at man bare blir tvunget til å lese videre. Hva er disse mystiske lappene som Ragna får, og er det noen som overvåker henne? Personskildringene tør jeg påstå er uten sidestykke, - Ragna er så godt beskrevet at jeg har ikke ord! Og det er dette som gjør at terningen tar en imponert runddans og lander på fem, Karin Fossum. Du imponerer med din menneskekunnskap og lar Ragna komme inn under huden min. Det er så bra at jeg mistenker deg for å ha en psykolog i magen!
Når det gjelder plottet er det både gjennomtenkt og har snedige vendinger, spesielt mot slutten av boka. Men dessverre gjettet jeg hvordan det hang sammen en god stund før de siste sidene var fortært, og det er litt synd.
Diskusjonen og ettertanken, derimot, er fremdeles levende, og bør skape debatt omkring menneskers troverdighet. Denne siste setningen framstår nok som uforståelig for dem som ikke har lest boken, men jeg kan bare ytre meg ytterst vagt her, ellers ville jeg røpe for mye og ødelegge lesegleden for så mange, - og det vil jeg selvfølgelig ikke!
Historien er ytterst lesverdig, og anbefales varmt på en ellers vindfull og regntung onsdagsettermiddag!
Jeg ble dessverre litt skuffet over denne boka som jeg hadde gledet meg til. Jeg likte den første tredjedelen, synes at mye var småmorsomt, og det var koselig lesing til et visst punkt, men så falt engasjementet mitt. Det ble for langdrygt, for lite som skjedde, på 400 sider. les gjerne mer i bloggen min her
Tida går og tankane fer så vide. Dagen eller natta. Natta eller dagen. Korleis kan vi skilje godt frå vondt. Det vakre frå det frastøytande. Korleis kan vi forklare det. Minnet om eit dødt barn er den vakreste diamanten. Men ingen vil eige han.
For en utrolig fin og til tider sår bok dette var, skrevet på et nydelig nynorsk språk!
Les gjerne bokomtalen min
Bakeribedriften Meyerhoff hadde over to hundre mennesker ansatt, og i løpet av tre åttetimers skift spydde vi ut alle tenkelige sorter bakverk. Det var sju forskjellige brødsorter: hvitt,rug,helkorn, pumpernikkel, rosin, kanel og rosin og Bayersk svart. Legg så til tolv slag småkaker, ti kakesorter, seks slag smultringer, kuvertbrød og rundstykker, og du begynner å fatte hvorfor fabrikken var i virksomhet fire og tjue timer i døgnet.
Han var så mye kvikkere i tankegangen enn jeg var, så mye mer utspekulert, og erfaren at han kunne lure buksene av meg før jeg engang hadde tatt dem på.
Jeg holder på med To byer av Charles Dickens,blir nok ferdig i løpet av helgen. Har virkelig fått sansene opp for Dickens, bedre sent enn aldri får jeg vel si. Ellers er det jo endel ulest i hylla enda, spørs om det kanskje blir I Hitlers bunker av Joachim Fest etterpå.
Noe ute bør en vel også satse på,litt av hvert i hagen her også som bør ordnes før vinterdvalen.
God lesehelg til alle.
Nettopp lest og skrevet om denne selv, og jeg er helt enig med deg!
Forsåvidt en søt historie om kjærlighet, men ikke hennes mest romantiske bok etter mitt syn for denne historien var meget tynn. En skuffelse rett og slett.
Les gjerne omtalen av boken inne på bloggen min ( ekstern lenke)