Om våren sover sommer i en knopp, et fløyelshi.
Og puta er et spindelvev med sommerskatter i.
I kulda sover våren under pledd av frossen jord.
Han puster liv i dype røtter, frø og alt som gror.
En veldig interessant og spennende biografisk roman. Velskrevet, trist om en kvinnelig kunstners skjebne, men ikke uten komiske situasjoner. Mer i bloggen her
Ikke den beste boka lest av denne forfatteren.
moira siterer Sauebondens liv av James Rebanks (side 44)
11:42, 12. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Floss og Tan jobber hardt. De skjærer fram og tilbake, driver sauene over heia. Innimellom farer en av dem ned i en dump eller en kløft og kommer opp igjen med noen søyer som har vært ute av syne.
moira siterer Sauebondens liv av James Rebanks (side 47)
11:37, 12. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
I arbeidet vi gjør, lever fortiden og fremtiden side ved side,overlapper og fletter seg inn, såpass at det noen ganger er vanskelig å vite hvor fortid slutter og fremtid starter. Hver årlige arbeidsoppgave er samtidig et minne om de mange gangene vi har gjort det før og hvem vi gjorde det med. Så lenge arbeidet fortsetter, lever de kvinnene og mennene vi en gang utførte det sammen med, også videre, og er en del av det vi gjør,en del av historiene og minnene, en del av hvorfor og hvordan vi gjør disse tingene.
Jeg elsker denne serien. Denne boken er annerledes enn de andre i og med at handlingen ses fra perspektivet til et barn/ung tenåring. En sår (til tider vond), varm og tidvis svært morsom bok, som også omhandler klasseforståelse og dannelse.
Hilde H Helseth siterer 1001 katt av Tor Åge Bringsværd (side 15)
10:24, 7. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Mennesker som hater katter, vil komme tilbake som mus i sitt neste liv.
Faith Resnick
Handler om voldtekt. Amalie blir voldtatt på en fest hvor hun er overstadig beruset. Hun har lagt seg og blir voldtatt mens hun sover. Våkner av at han er inne i henne.. Hun er i sjokk og anmelder overgrepet etter noen dager, men det blir henlagt. Hun får store psykiske plager av dette, og det preger hverdagen og hennes nærmeste. Jeg leste 80 sider, og avbrøt, Ikke fordi det er en dårlig bok, men det er en ungdomsroman og måten den er skrevet på fenget meg ikke nok. Jeg er nok ikke i målgruppa, men jeg har ingen problemer med å anbefale denne til andre som er opptatt av tematikken, særlig ungdom som den henvender seg til. Den er jo veldig aktuell. Det er så mange holdninger og fordommer fortsatt til jentene når de blir utsatt for slike festvoldtekter, dessverre..
Det er nesten alltid tid til lesing,men det varierer sterkt i hva jeg føler for å lese. Etter litt tunge,lange verk i det siste ble jeg ferdig med Tante Pose av Gabriel Scott denne uka. Den var litt gammeldags koselig,men heller ikke mer. Nå har jeg finni fram ei bok fra hylla som jeg har lest før,nemlig Carlos Ruiz Zafon og Vindens skygge.Den liker jeg godt,kan ikke akkurat begrunne hvorfor.Og så har jeg gått til anskaffelse av to såkalte "litterære " julehefter, Hellig Jul og Juleroser som jeg leser i innimellom. Og ellers tar jeg det rolig og bedagelig i denne adventstiden, som er en fin tid.
God lesing.
En fryd å lese. Mer om boka i bloggen min her
Mange sterke historier. En fordel å være fra Finnmark angående stedsnavn, beskrivelsene og avstandene i fylket.
Utrolig sterkt! Spennende som en thriller, grusomt, sterkt, velskrevet og levende om to søstre som radikaliseres og reiser til Syria og en far på fortvilt jakt etter dem. Les gjerne mer i bloggen
Randi Borgen siterer Bror din på prærien av Edvard Hoem (side 53)
13:16, 28. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Dei fleste meinte nok at det var best at kvinnene heldt seg borte frå våpena. Det var vel trass alt ulike oppgåver Vårherre hadde tenkt ut for kvinner og menn. Kva var det neste? Skulle karane amme reivungane heretter? Med hårete brystkasser! Gjertine stod midt i flokken. Trudde nokon at ho skaut dårlegare enn Ole?
Nr. 228 stod det en dag for lenge siden på bibliotekets reserveringsliste. Jeg var nr. 228 og biblioteket hadde ganske nøyaktig 9 eksemplarer av denne tittelen. Tålmodighet, stå meg bi... Og plutselig en dag var det min tur til å gi meg i kast med trærnes hemmelige liv.
Forfatteren er skogvokter, og gjennom sitt virke gjør han små og store oppdagelser med noen vi sikkert tar for gitt; trærne og skogene. Det er stort fokus på dyrearter som har forsvunnet, men hva med trærne og skogsamfunnene? Disse stolte, høyreiste og tålmodige vesener, som gir oss sånn ro og sjelefred når vi frekventerer deres habitater.
Peter Wohlleben beskriver nyere forskning og kunnskaper om skogen på en lettfattelig og underholdende måte. Er han ikke lærer bør han sporenstreks ta seg en tur til nærmeste skole, for her er det sannelig en som klarer å formidle (unnskyld at jeg sier det) litt tørr og kjedelig fakta på et nivå som er spiselig og informativt på samme tid.
Vi får presentert trærnes liv og sosiale samspill i metaforer som henspeiler på menneskenes liv. Visste du at trærne har gatebarn og migranter, og er skogsluften så sunn som som vi vil ha det til? Har trærne språk, og kan de advare hverandre om fare, og hvorfor i all verden er nå skogen grønn og ikke blå? Alt dette og mer til får vi svar på utover de 250 sidene.
Siden jeg leste boka over få dager, må jeg innrømme at det ble litt mye skog, klorofyll og vann. Starten på boka var bra, men etterhvert må jeg innrømme at jeg kjedet meg litt.
En løsning for den fremtidige leser er å dryge ut boka over et par uker, ta små jafs og kose seg der inne i urskogen. Da ville nok terningen min også landet litt over den fireren jeg nå er i ferd med å merke boka med.
Peter Wohlleben, du skulle blitt lærer, for innimellom satt jeg ganske så trollbundet i klasserommet igjen. Videre setter du fingeren på det vi må bry oss mer om fremover; bevaring av jordas arter, ikke bare dyrene men også planter og trær.
Årsaken til at du ikke fikk høyere score er at jeg antakeligvis forvillet meg litt der inne i granskauen, og det ble vanskelig å finne veien ut. Det ble litt "too much", selv for en natur og skogentusiast som meg.
Men takk for at du prøvde, jeg har lært masse!
Denne helgen leser jeg Riksveiene som ble til E18 - fra Ørje til Drammen.Har allerede bestilt meg Riksveiene som ble til E18 - fra Drammen til Larvik og Riksvei 1 - tapt og funnet siden den utgaven jeg leste for 2 år siden var lånt på biblioteket. Dette er bøker som jeg sparer på.
Ja her hyler stormen rundt nova og regnet høljer ned,så hvis ikke dette er leseveær så vet ikke jeg. Har begynt på et stort,russisk verk av Mikhail Sjolokhov,Stille flyter Don. Fire store bind og har kommet godt i gang med andre boka.Blir veldig revet med i livet til donkosakkene,det var tøffe tider. Det er også mye fra skyttergravene under første verdenskrig. Et mektig og stort verk,han fikk nobelprisen i 1965, tror jeg.
Ellers har jeg stående Tante Pose av Gabriel Scott som jeg skal få lest før Jul,faktisk aldri lest boka, bare sett filmen. I dag er det også julemesse i bygda her,så må vel ta en tur dit også.
God lesehelg til alle.
Handlingen er interresant, men jeg synes boka blir for langtekkelig
Sist sett
