Hvis du starter innlegget ditt med å si hvor langt du har lest, og at innlegget kan røpe noe av innholdet, har du gitt en beskjed som andre kan forholde seg til.
For eksempel:
JEG HAR LEST T.O.M. SIDE 100, MULIG SPOILER
Personlig liker jeg denne måten bedre enn å lukke innlegget. Et lukket innlegg kvier jeg meg for å åpne, nettopp fordi jeg ikke vet hvilke sider det handler om. Dermed blir det som du sier, lite rom for debatt. Vi leser i veldig ulikt tempo i lesesirkelen.
Andre synspunkter?
Første dag – aften / Salisbury
Det er fornøyelig å følge Stevens i alle hans assosiasjoner og refleksjoner. Han ser den storslåtte utsikten flere av dere nevner, og kommer i tanker om hva en «stor» butler er. Leseren dras med i diskusjoner om verdighet, om man kan tilegne seg verdighet hvis man ikke har det i seg, og om å «legge bånd på sine følelser, slik bare engelskmenn makter». Det sistnevnte en forutsetning for å kunne opptre med verdighet, i Stevens øyne. Og han konkluderer, ikke uventet, med at «når man forestiller seg en stor butler, må han nesten pr. definisjon være engelskmann.»
Jeg får lyst til å føye til: Man må nesten være innflytter (Ishiguro kom riktignok til England som 6-åring) for å kunne ta en kultur så på kornet!
Ved en tilfeldighet så jeg den amerikanske filmen «The butler» kvelden før jeg begynte lesingen. Filmen handler om en fattig sydstatsgutt som starter som «house-nigger» og arbeider seg opp til butler i Det hvite hus. En mann med integritet.
Det skulle den godeste Stevnes ha visst, at også amerikanere kan ha verdighet.
Til slutt:
«… finner språket herlig formelt og lavmælt, men med en selvsikkerhet og tyngde i all sin storhet, slik landet er.» For en presis og fin beskrivelse, Annikken.
Prolog, t.o.m. side 23
I opptakten møter vi jeg-personen, den erkebritiske og omstendelige butleren, Stevens og hans nye arbeidsgiver, en friskfyraktig amerikaner, Mr. Farraday. Her er det duket for kulturkollisjoner.
«Det er naturligvis ikke min mening å antyde noe ufordelaktig om Mr. Farraday. Han er tross alt amerikaner, og hans måte å oppføre seg på er ofte meget annerledes.» (s. 18)
De to herrer er velvillig innstilt overfor hverandre, men enkelt er det ikke for Stevens å vite hva som forventes av ham.
«Han (Mr. Farraday) bedrev ganske sikkert bare en form for spøk som i De forente stater bare er et tegn på god og vennlig forståelse mellom arbeidsgiver og arbeidstager, noe man hengir seg til som et hyggelig tidsfordriv.» (s. 19).
Kulturkløften er tatt på kornet, med en fin undertone av humor. Teksten er skrevet i et gjennomført konservativt språk, med nu og formodentlig, noe som kler innholdet godt. Minner meg på en måte om bøkene til P.G. Woodhouse.
Og nu skal vår mann alene ut i verden …
Ja, spørsmålet du stiller: «Er det noe igjen om kjernen blir blottlagt?» er ubehagelig og påtrengende. Gjelder det oss alle, meg, eller bare typer som Peer? Peer Gynt blir aldri utdebattert. Vigdis Hjort har jeg ikke lest.
For noen år siden hadde noen av oss en interessant felleslesing av boken.
Det er forunderlig at Peer Gynt er blitt en slags folkehelt her til lands. Har vi gått rett i fella? Ser vi ikke hva Ibsen vil fortelle om «den norske folkesjela» gjennom dette dramaet? Kan det virkelig være en ære å få Peer Gynt-prisen?
Jan Erik Vold skriver: «Ibsen hadde ikke vært Ibsen uten Peer Gynt», et verk i verdensklasse.
Jeg får lyst til å føye til, Jan Erik Vold hadde ikke vært Jan Erik Vold uten å la en tekst om Gynt og Vigen tone ut i harang om Bislet, Holmenkollen og Lambda!
Gleder meg til å lese videre!
Boken er i hus. Jeg har bare bladd litt og lest den teksten der Terje Vigen og Peer Gynt settes opp mot hverandre. Kostelig - og tankevekkende. Her er det mye å glede seg til i lang tid fremover. Jeg nøler ikke med å bringe anbefalingen din videre.
(PS.: finnes til nedsatt pris hos Haugen bok.)
Så fint! Jeg har, som Ingunn, lest den første siden og gleder meg.
Nå leser jeg to bøker, Krig og terpentin av Stefan Hertmans og 40 dager og 40 netter av Kjell Arnold Nyhus. Det er jo også mengder med sport på TV, men får nok lest lell. Har også fått i hus bøker fra Mammutsalget, så jeg går ikke tom med det første.
God helg til alle bokelskere.
Klarer aldri å la være, så langt har det blitt:
Luther og Katharina av Jody Hedlund
Tobakkshandleren av Robert Seethaler
Fortielser av Monica Csango
Frans blant ulvene av Marco Politi
Fant vinnerboken i en av mine bruktbutikker i dag, (sammen med flere andre jeg har vært på jakt etter). Hurra!
Jeg ser at flere av dere nylig har lest boken og melder avbud. Det er forståelig, håper dere titter innom med synspunkter! Er spendt på hvem som er med på felleslesingen.
Skal bli spennende å stifte bekjentskap med en ny forfatter.
Takk for enda en vel gjennomført valgomgang, Kjell!
Jeg har forhåndsbestilt 3 bøker på Norli i dag. Det blir nok ikke noen tur i fysisk butikk i år.
Norli har forresten et ekstratilbud/ekstremsalg i tillegg til Mammut. Disse bøkene er innbundet. Der selger de bøker fra 49 kr og oppover. Jeg må innrømme at jeg bestilte flere derfra enn fra selve mammutsalget.
Jeg har lest boken og vil absolutt anbefale den.
Hvis du søker opp boken her på bokelskere, under «Finn bøker», vil du se både omtaler, kommentarer og sitater. Se her.
Lykke til!
Det er jeg helt enig med deg i. Stofftyveri skal ikke forsvares.
Det jeg reagerer på, er at når mer kjente og etablerte forfattere frisk og freidig forsyner seg av andres stoff, skjer det som regel svært lite. Ta for eksempel Karsten Alnes' Historien om Norge. Mye kritikk, men ingen inndragning av bøkene eller makulering. Det er bakgrunnen for at jeg synes denne saken er litt pussig.
Plagiatsaken er en heksejakt, mener forfatter.
Det er en kjent sak at det stjeles mye stoff i forfatterverdenen. Derfor er jeg litt forundret over det omfanget akkurat denne saken har fått.
Boken er lagt til ønskelisten; jeg stoler på dine anbefalinger :-)
Fint å se deg her, Strindin.
Hilsen Lillevi