Bokelskere.no

Ja, nettopp, det er disse vi har, oversatt av Magnus Ulleland.
Et pussig sammentreff var det også at mens jeg lette etter Dekameronen, fortalte en venninne av meg at hun nylig hadde gitt bort dette tobindsverket da hun ryddet etter sin avdøde mor. (Kanskje det var det du fikk tak i :-)

Jeg kommer heller ikke til å gyve løs på bøkene med det første. Men nå vet jeg i hvert fall at jeg har dem i huset!

Noen bøker bare elsker man og for meg var dette en slik bok.
Den var for lang, den var litt rotete, den var vanskelig å holde tråden i, men jeg elsket den, jeg gjorde faktisk det

He, he, hjertelig takk :-)

Når man ikke vet hva man har …
Etter å ha kjøpt den illustrerte kortversjonen "Decameronen 33 historier" (på din anbefaling, Ava :-)), kommer gemalen trekkende med fullversjonen i to bind. De har stått i hyllene hele tiden.

Jeg skal i hvert fall ikke mangle lesestoff!
PS: De utvalgte historiene er en vakker bok. Kommer til å lese den først, så tusen takk.

Glimrende skrevet og veldig spennende!

Underholdende klassiker

Likte skrivestilen, men historien ble litt rar mot slutten

Symbolmettet om kvinneliv

En original og forunderlig bok. Den kretser rundt de sosiale relasjonene mellom prostinnen, enken Adele og hennes tjenestepike Alma, og også de tos familier. Personene forteller sin versjon av stadig tilbakevendende temaer; et aldri avsluttet arveoppgjør, barndommen, husarbeid, renslighet, seksualitet, alkohol/medisin, hvem av dem det er mest synd på – og ikke minst Adeles avdøde ektemanns fuglesamling. Personene holder lange enetaler over de samme temaene, og innholdet står i motsetning til hverandre. De forteller gamle historier, avbryter og korrigerer hverandre. Personene er i konflikt med hverandre og avhengige av hverandre. De henger fast i fortiden, og de prøver, halvhjertet (?) å komme ut av dette samfiltrete mønsteret. For leseren, i hvert fall for meg, er det umulig å danne å seg et bilde av hva som egentlig er sant og usant. Og kanskje er dette noe av forfatterens intensjon; å vise hvor ulikt vi opplever omverdenen. For hver og en av disse personene er det hennes eller hans versjon av historien den «sanne».

Prostinnen har påtatt seg ansvaret for ektemannens, prosten og hobbyornitologen Birgers, samling av utstoppete fugler. Det ligger mye symbolikk her. Fugler forbindes med frihet. Adele omtaler seg selv som «vokter av møllspiste fugler» den ene dagen og ytrer den neste: Jeg elsker fugler. Vi øyner Adeles indre konflikt mellom trangen til frihet og hennes tilstivnete tilværelse - både mentalt og materielt.

Alma har sin fuglehistorie. En av brødrene hennes kan imitere en tiur (en kunst det skal vise seg hun også kan), brødrene jakter på fugl og i barndomshjemmet finnes en utstoppet svane, symbolet på renhet og fullkommenhet. Alma er opptatt av en liten ugle, visdommens symbol, i prostens samling. Mens prostinnen kaller henne en vipe, en fugl prostinnen synes er dum.

Innledningsvis opplevde jeg boken som temmelig surrealistisk og de to hovedpersonene som litt skrullete. Men etter hvert fikk jeg økt forståelse for dem og deres livssituasjon. Så mye sårhet, bitterhet og gammelt nag. Jeg fikk medynk med dem og godhet for dem, og for bipersonene.

Nøste Kendzior skriver i sitt oppklarende etterord om hvordan de to kvinnene søker etter sin identitet, speiler seg i hverandre, om deres likheter og ulikheter. Kendzior skriver blant annet: «Romanen er hovedsakelig en dialog mellom prostinnen Adele Broms og tjenestepiken hennes, Alma, der de forteller hverandre sin livshistorie om og om igjen ut fra ulike utgangspunkt, alt etter hva de vil bruke fortellingen sin til i den psykologiske drakampen mellom dem. Hva som egentlig går for seg i forholdet mellom Adele og Alma, blir det opp til leseren å avgjøre.» (min utheving).

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at dette er en krevende bok om man skal få fullt utbytte av den. Sånn sett hadde den vært godt egnet i lesesirkelen. Den kan likevel leses mer «rett frem», som jeg har gjort, og gi en fin og tankevekkende opplevelse.

Nettopp fordi romanen kan leses så ulikt, har jeg skrevet en egen omtale - selv om jeg er enig i Marits. Å skrive om boken hjelper dertil å klare opp i egne tanker. Som Marit sier, dette er en bok du ikke så lett blir ferdig med. Anbefales!

En fantastisk vandring i Torborg Nedreaas sitt forfatterskap. Anbefales på det varmeste!

Ha, ha, det tok litt tid før det glimtet til hos meg. Men jeg fant omtalen, og boken beholder sin plass på ønskelisten. Takk for hjelpen.

Lærerik og godt skrevet og glimrende innlest!

Enig! "Sin egen herre" var en bok som ga meg mye. Vi leste den i Kjells lesesirkel, og det kom mange tankevekkende og interessante diskusjonsinnlegg. Om du er interessert, finner du tråden her. Lykke til med innspurten og god helg!

PS: "Skumring over landskapet" vekket min interesse. Litt rart at det ikke står noe om den her (jeg finner det i hvert fall ikke). Okke som, fører den på ønskelisten. Likte veldig godt "Resten av dagen" av samme forfatter (i lesesirkelen den også forresten). Takk for tipset.

Fin roman, men litt 13 på dusinet

Selv takk, Torill. Jeg har lest Den gamle mannen og havet to ganger, begge for mange, mange år siden – og tar svært gjerne en reprise. Har opplevd flere ganger at leseopplevelsen forandrer seg med alder og erfaring. Jf. Olof Lagerkrantz: «... man skriver bare halve boken, den andre halvdelen må leseren ta hånd om.» Lagerkrantz har også sagt følgende: «Første gang man leser, er det nesten uutholdelig spennende. Annen gang får man både spenning og den trygghet som kommer av at man vet hvorledes det går.» Vi kan tillate oss å dvele ved teksten på en annen måte, og vi får en annen forståelse av den når vi faktisk vet hvordan det går.

Enig - en spennende valgomgang med flere gode forslag. Dette er én fin side ved nominasjonene – nye bøker på leselisten!

Jeg har gjort motsatt av deg, bestilt kortversjonen og stemt på Dekameronen. Ser for meg at det kan fungere om vi leser ulike versjoner - om boken skulle vinne.

Jeg har som deg ikke sansen for forkortete bøker, men oppfatter at dette er litt annerledes, siden det er snakk om et utvalg av historiene.

Da har jeg sikret meg et eksemplar. Hjertelig takk!

Nå vet jeg at jeg er altfor(?) sent ute og har fulgt med dårlig under forslagsstillingen, men jeg synes Avas forslag er godt! Kortversjonen med 33 av fortellingene, vakkert illustrert, Den norske Bokklubben 1980. Se lenger nede i tråden.

Tusen takk, Ava! Der kom du jommen meg med svar på det spørsmålet jeg stilte her for bare et øyeblikk siden (jeg vet ikke om du har sett det.) Et hvert fall et delvis svar, spørsmålet er fortsatt om forslaget innebærer at vi skal lese alle bøkene?

Nei ingen protest, men et spørsmål ang. Dekameronen. Verket ser for meg ut til å bestå av tre bind, nærmere ni hundre sider. Stemmer det? Og innebærer det i så fall at alle tre bindene er foreslått? (Jeg må da bare innrømme at jeg ikke var klar over at verket var så omfattende.)

Her hos oss har jeg tatt vare på barnebøker, men nå går de også ut. De unge i vår familie leser og/hører bøker på nett. I tillegg så leses de for av foreldrene, men da i nyere bøker. I vår familie så er nok bokhyllene "ute", men jeg er fornøyd jeg, så lenge den oppvoksende slekt fortsatt leser :) .