Jødanes gud var ein stammegud, og andre stammar i nærleiken hadde sin gud. Når ein stamme vart erobra i krig, noko som ofte skjedde, måtte taparane erkjenne at vinnaranes gud måtte vera den sterkaste, altså måtte dei begynne å dyrke han i staden. Dei som ikkje gjorde det, måtte vera toskar og illgjerningsmenn.
Men nettopp det at det "fanst" ein gud eller eit knippe gudar pr. stamme, måtte få enkelte til å tenkje at ettersom den eine eigentleg er like god som den andre, kan det vera det same med dei alle, med andre ord: Ingen av dei finst. Dessutan hadde dei kontakt med andre kulturar, både nære og fjerne, og visste at der dyrka dei atter andre gudar. Dette minner om ei enkel, men viktig innvending den britiske filosofen Bertrand Russell såg mot at religionen kan vera sann: Den som blir fødd i kristent land, blir kristen, mens den som blir fødd i hinduland, blir hindu, osv. Hadde Russell vore fødd i India, ville han ha vore ein hindu, slo han fast. Religionen er tilfeldig, og da kan han ikkje vera sann. Det var dei som kom inn i slike tankebanar, som var toskar og illgjerningsmenn.
Klokt sitert av deg. Forfatteren har kanskje dessverre en del sannhet i det hun skriver. Uff, jeg nærmer meg altfor fort denne aldersgruppen og reagerer på en del av det jeg leser rundt omkring på nettet. Det er verken enkelt å være ung eller gammel, og hva "gammel" innebærer forandrer seg fra år til år.
a wise man once wrote, " Humankind cannot bear very much reality."
Vi leser bøker fra bøkenes opprinnelse frem til i dag. Det privilegiet å kunne kjøpe de bøkene som velges er etter min mening en innskrenkning i valg av bøker. Vi har hele veien tatt hensyn, og at det skal være et problem å måtte låne på biblioteket, er ærlig talt et luksusproblem. Selv har jeg hatt glede av og lest mange bøker fra nasjonalbibliotekets nettsider og bibliotekets filialer.
Hehe, Harlan Coben er en luring.
I denne boka er ingenting slik du tror det er, og ingen av personene er slik du kanskje tror.
Innfløkt krim med svært høyt spill.
Blant konkurrerende hypoteser burde den med de færreste antakelsene velges.
Mannfolk som mangler selvtillit på så mange fronter, klarer fortsatt å innbille seg at de er uimotståelige for alle kvinner.
Alltid bedre å være på vakt. Ting kan alltid fortelles senere, men kan aldri bli tilbakekalt når de først er sagt.
Så artig med Roy Jacobsen.
Jeg har noen tanker og refleksjoner rundt det jeg har lest om romanen og forfatteren. Camus er som flere er inne på født i Algerie i 1913 av fransk/spanske foreldre. Han bodde der til slutten av 1930, og var i perioder inspirert av kommunismen. sosialismen, og mer filosofiske emner som eksistensialismen, absurdismen og nihilismen. Vanskelige navn på egentlig enkle temaer. For eksempel, absurdismen; det finnes ikke noen mening i livet utover det vi selv gir det. Camus sies å være en tilhenger av denne retningen. Pest rammer vilkårlig og er totalt meningsløs/absurd.
Boka kom ut i 1946, og Camus hadde vært i Frankrike noen år og fått oppleve beleiringen av landet. Det skrives at romanen er en allegori eller metafor for nazistenes okkupasjon av Frankrike. Selv nektet han for å bli puttet i en hver bås, spesielt eksistensialismen, som jeg veldig enkelt tolker til den måten vi eksisterer/lever på - når det gjelder liv og lære, tro og moral osv. Søren Kierkegaard (1813-1855) kalt eksistensialismens far, gir spesielt utdypende teorier for de som er nysgjerrige, han anbefales.
Jeg skuffes imidlertid over Camus, verken språket, historien eller karakterene begeistrer meg, men det meste kan selvfølgelig skyldes min egen sinnstilstand, jeg tar det med i beregningen når det gjelder alt jeg leser for tiden.
Idiom med parodisk tilsnitt, brukt i indianerromaner av tvilsom kvalitet. Nordamerikanske indianere fikk ofte oversatt sine kjælenavn fra indianerspråket til engelsk, og enda flere nyanser kunne bli borte ved sekundæroversettelsen til norsk. Men noen ganger er disse navnene treffende: Det gjorde inntrykk på den daværende sovjetiske generalstabssjefen da han besøkte USA i 1988 og ble presentert for høvdingen for Cherokee-stammen i Tennessee. Ikke nok med at det var en kvinne; til overmål het hun Wilma Mankiller (1935-2010).
I vår tid brukes uttrykket overført mest humoristisk og satirisk, gjerne om en person som forsøker å fremstå som sluere enn han/hun er, oftest med liten suksess. Det kan også brukes litt nedsettende om personer som kommer snikende på en uten at vedkommende merker det.
Dette er bok nummer to fra politimannen og forfatteren Terje Bjøranger.
Temaet er menneskesmugling, sexindustri og narkotikaligaer, med særdeles brutale metoder for å få makt over mennesker og for å få folk til å tie. I tillegg er det noen upålitelige insidere i politiet som gjør etterforskninga mye vanskeligere enn den burde være.
En forholdsvis "grei og lettlest" krim å koble av med før påske. Det blir nok mer og mer krim å koble av med for meg nå framover. Har noen flere liggende på lur.
Skal jeg sammenligne de to bøkene fra Terje Bjøranger, så syntes jeg at den første boka hans - slik jeg husker den: Den tredje søsteren - var mer spennende og engasjerende enn denne.
Men begge bøkene har nok mange røtter fra virkelighetens politiarbeide.
Charlies enkle klisjé av en filosofi var å være snill mot de snille og hard mot de slemme.
Folk i Norge har mye penger. Samtidig har vi et tillitsbasert samfunn. Noen mener det kan være en krevende kombinasjon.
Munnene til en del mennesker har ingen glidelås.
Hadde du hatt en kvinne i livet ditt, ville hun ha reddet deg fra alle slags rare drømmer og angst. Ensomheten er som en ørken hvor vinden blåser kaldt fra alle kanter slik at hjertet fryser.
Noen hendelser befinner seg hele tida et skritt foran oss. Krigen er en av dem, og alle som står i veien for den, blir feid vekk. Enkelte mister en stor bit av sin tilmålte tid i en krig, mens andre bare mister litt. Men skadene fra krigen gjør at en blir hengende etter. Noen mister livet, andre mister meningen med livet.
Han hadde sett før at sterke kvinner var bedre ledere enn sterke menn.
den där delikata, gudomliga balansregeln, som faster Ida forsökt inpränta i mig –– och som förenklat uttrykt innebar att smakar det, så kostar det.
Och jag tänkte at tiden är en tjuv; den tar ifrån oss allt. Först ger den oss allt, men sedan måste vi lämna tillbaka det. Människor, möten, stunder. Så enkelt är det, så grymt är det.