Bokelskere.no

I denne boken går Don K. Preston grundig til verks på en vanlig anklage som preterister møter på fra futurister; at de blir skyldig i vranglæren til Hymeneus og Philetus fra 2.Tim.2,17 om at oppstandelsen allerede har funnet sted. Preston viser på en god, bibelsk, men også underholdende måte hvordan denne anklagen er malplasert og ubibelsk. Preston snur også på mynten og viser hvordan futurister, kanskje uten å være klar over det, står faktisk for en lignende ubibelsk lære, som forfatteren allikevel ikke vil stemple dem med de sterke ordene ”vranglære”, selv om han klart viser hvordan deres lære og anklage er ubibelsk og med mange forutinntatte meninger.

Selv om Preston gjentar seg en del som vanlig, så gjør det at han får vektlagt det han mener er viktig for leseren å få med seg. Innimellom får vi også lese hans artige uttrykk: ”Do you catch the power of this(that)”? Preston er også utrolig god på å holde seg til Skriften, og klarer på en god måte å balansere de nytestamentlige skriftene med de gammeltestamentlige skrifter, løfter og profetier. En god bok med mange gode argumenter.

Jeg husker for flere år siden at jeg så en video på Youtube der Peter Williams pratet om noen av de tingene han tar for seg i denne boken. Nå har jeg boken i mine hender og fikk pløyd gjennom flere gode argumenter til at evangeliene er til å stole på. Han peker spesifikt på når evangeliene viser seg å være til å stole på i de små detaljene, så må de også kunne stoles på i det større bilde og med tanke på de mer vesentlige hendelsene.

Selv om jeg med fordel synes han kunne kommet med enda flere argumenter på hvert punkt, så forstår man fort at poengene hans sammenlignet med mange andre skrifter som ”Thomas evangeliet” eller ”Judas evangeliet”, eller andre lignende skrifter fra samtiden, er utrolige og bekreftende på evangelienes troverdighet. Han viser med en tydelig hånd hvordan de små detaljene er med på å løfte evangeliene til et høyere nivå, ikke bare når det gjelder historisk troverdighet, men også med tanke på evangelienes helhetlige troverdighet som omfavner mirakler og andre overnaturlige hendelser.

Som sagt, så kunne jeg gjerne kost meg med en enda tykkere bok av dette slaget som brettet ut enda flere funn som Williams kommer med, men denne passer spesielt godt for noen som kanskje ikke er så veldig leseglad, men som allikevel er interessert i apologetikk og bibelens troverdighet. Ja, selv en skeptiker kunne fått litt mer å bryne seg på.

”Israel” er et viktig fenomen for mange troende i dag, og de ser på det som skjer i Midtøsten og Israels gjenopprettelse i 1948 som vesentlige sider ved den kristne troen og endetiden. Men hva om dette er et helt ubibelsk syn å ha? Don K. Preston viser på en bibelsk måte at gjenopprettelsen ikke har noe med endetid å gjøre, og at jødene ikke er Guds utvalgte folk lenger. Han går bl.a. inn på at de fleste jøder i dag faktisk er ateister og agnostikere og at Guds krav for å kalles Guds folk ifølge Bibelen er lydighet mot Gud. Dette er også stikk i strid med Israels gjenopprettelse som et tegn på de fortsatt er Guds folk.

En annen ting han går inn på er hvordan dagens jøder ikke har noen som helst forbindelse med jødene som stammet fra Abraham, og at jødedommen som blir praktisert i dag langt i fra er sammenlignbar med den på Jesu tid, men at det var en rabbi etter år 70e.Kr. som lagde sin egen form for jødedom som siden har spredd seg fram til vår tid. Dette er bare noe av det som møter deg i denne korte lektyren om Israel. Den legger fram Bibelske bevis som du sjelden har fått lagt fram i dagens dispensasjonalistiske kristendom.

Hvor mye tid til lesing i helgen er jeg jammen ikke sikker på, det er både korseminar og kortfilmfestival…og strikking av julegaver (tenk allerede!) men litt lesing må jeg få til da jeg har en «herlig», godt skrevet bok på gang. Alan Paton:»Gråt mitt elskede land» fra Sør-Afrika, utgitt i 1948, så en klassiker å regne.
Sara Omar har jeg aldri lest, håper du får utbytte av den og fint å diskutere i lesesirkel etterpå.
God helg!

Denne vittige romanen retter et sardonisk blikk på dagens verden av kunst og litteratur. Flere virkelige personer dukker opp i boken, inkludert forfatteren selv, som blir brutalt myrdet midtveis. Til tross for finanskrisen kan livet være fantastisk på en materiell måte, men ensomhet og død er uunngåelig. Vel verdt å lese. (Lest 2014).

Tre korte, men subtile skuespill som anklager undertrykkelsen som det kommunistiske regimet i Tsjekkoslovakia sto for fra 1968 til 1989. Vanek-karakteren konfronterer ikke undertrykkerne sine direkte, men snarere medløperne som gjorde komfortable tilpasninger til regimet (2010).

Kort bok om en lang, krevende tur til fots fra Berlin til Moskva sommeren 2001 gjennom land som fortsatt lider under andre verdenskrigs, nazismens og kommunismens ødeleggelser. Fans av den britiske forfatteren og vandreren Femor vil like denne boken (Lest 2010).

Underholdende historie fra de siste månedene av Cuba som spansk koloni med fargerike karakterer i form av amerikanere fra Louisana, cubanske opprørere og spanske undertrykkere. (lest 2012)

Denne romanen om opprøret i India i 1857 følger temaer som er utforsket i dybden i historien om den siste Mughal-keiseren av William Dalrymple. Forfatteren tar for seg en rollebesetning av britiske kolonister med ganske forskjellige ideer om formålet med det såkalte siviliserende oppdraget som Storbritannia hevder å ha i India. (Lest 2012)

Emily Dickinson

Meget spinkel. Meget liten.
Alltid sirlig kledd i hvitt.
Gjennom huset trippet hennes
veloppdragne pikeskritt.

Tørket støv og vannet blomster
med små travle husmorhender.
Bakte brød. Gikk tur i parken,
og skrev brev til slekt og venner.

Kjærlig søster. Lydig datter.
Slik var dagens dukkelek.
Men den skjulte ilden herjet.
Og det stumme skriket skrek.

Og bak jomfruburets låste
dør og lette blondekapper
lå en fremmed ingen kjente.
Altfor ensom. Altfor tapper.

Lå en kald kirurg og lyttet
til sin egen nakne smerte.
Og mens puten kvalte skriket,
obduserte hun sitt hjerte.

Inger Hagerup Fra boken «Så lett, så sterk, så øm»

I denne boka fikk jeg som ikke leser så mye krim, en veldig god krim likevel. Den er spennende, og artig. Fortellingen er nøye gjennomtenkt. En mørk og urovekkende psykologisk krimthriller. Denne boken er en ekte pageturner, og fikk meg til å bli hektet fra første side. Agnes Ravatn har et talent for å fange leseren. Medrivende, underholdene og overraskende. Agnes Ravatn skriver godt, og jeg fikk lyst på mer krim, gjerne av samme forfatter.

Agnes Ravatn innfrir som alltid. Hun er morsom,ironisk og skarp med sitt skråblikk på det norske samfunnet. En fornøyelse!

Les omtalen min her.

En god bok om hjernehelse og den negative påvirkningen korn, sukker og karbohydrater kan ha på hjernen vår. Perlmutter kommer med mye oppdatert informasjon i denne nyere utgaven av boken2018) som jeg i dette tilfellet har lest. Fokuset er hjernehelse og hva dette gjør med hjernen vår, men livsstilsforandringene han peker på er ganske lik de man leser om i flere andre bøker som har med lav-karbo-høy –fett kosthold å gjøre. I tillegg påpeker han viktigheten av trening og god søvn som avgjørende for god hjernehelse og forebygging av hjernesykdommer som Alzheimers.
Det er mye bra her, men en del standard informasjon også. Jeg ble overrasket over at under et avsnitt om D-vitamin, så nevner forfatteren ikke sollys med et eneste ord, men anbefalte heller tilskudd eller vitamin D holdig mat. Bortsett fra det så var det mye interessant og matnyttig, selv om jeg hadde lest mye lignende fra før, som for eksempel det han tar for seg om kolesterol, faste og insulinresistens og diabetes. Han fokuserer også bra på hjernehelsen og hva som skjer i hjernen når vi inntar de matvarer som innholder korn, sukker og mye karbohydrater. Denne boken er et godt supplement til hans tidligere bok ”Sunn tarm, klart hode”.

Det tenkte jeg ikke så mye på, men det du sier om klasse var jo noe som kom tydelig frem etterhvert. Men så er spørsmålet; Hadde de lært om dette fra før, eller ligger det i oss mennesker at vi trenger å ha et visst hierarki rundt oss/plassere oss ift hverandre, for å kunne lage et samfunn.

Min feil. Det er Det ny system fra 1879.

Dette var ei sterk bok. Jeg har selv tjenestegjort i Afganistan, og kjenner godt til problemene med selvmordstanker, angst og PTSD. Simon Stranger klarer på mesterlig vis å skildre dette gjennom hovedpersonen Nicholas. Han kaster lys over krigsveteraner, og hva deres pårørende går gjennom.
Romanen skildrer to parallelle historier, hvor den ene forteller om Nicholas’ tilværelse som soldat i Afghanistan. Den andre historien forteller om den fiktive Arman som vokser opp i et Afghanistan preget av krig og blir dratt inn i Taliban. Fakta og fiksjon gir et rått og troverdig bilde av krig, og hva den gjør med mennesker, i begge land. Boka viser også hvor utilstrekkelig hjelpeapparatet i Norge er. En viktig bok.
«Kanskje er det ingen som egentlig vender tilbake fra krigen»

Denne går først og fremst til Admin. antar jeg. Velger å skrive den her, siden jeg tidligere har forsøkt e-post uten hell. Jeg har ingen anelse om hva som skjer ved en bokimport. Om sånt er automatisert eller om noen som må trykke på knapper? Jeg har flere ganger benyttet denne, og fått tilbakemelding ganske umiddelbart. Denne gangen, ikke. Det er nå mer enn en måned siden jeg la inn ISBN nummer, og der ligger det, merket «ikke ferdig» og «ikke sjekket».
Kan fint legge inn selv, men antar denne funksjonen er der av en grunn.
Alt som oppleves som svar på problemet mottas med takk :)

Dette er den andre barneromanen som er på pensumlista i lærerstudiene mine. Denne handler om kjønnsidentitet, om hvordan det kan være for en syvendeklassing å begynne på en ny skole og prøve å skjule sin nye identitet som jente selvom "hun" er født som en gutt. Skallet sprekker etterhvert og det oppstår forståelig nok et lite kaos blandt både elever og foreldre.

Først vil jeg spørre, er det nødvendig med en slik bok for barn? Jeg vil mene nei. Barn trenger ikke ha et dypt innsyn i noe som et mindretall av befolkningen sliter med. I verste fall fører det bare til mer forvirring hos mange. Oppstår det et slikt tilfelle på en skole så bør man selvfølgelig ha en plan for hvordan man takler det. Boken presenterer på en grei måte at det riktige er å ta vare på disse, som faktisk risikerer å bli mobbet, noe som ikke er bra. Boken skjuler heller ikke den vanlige reaksjonen som vil kunne oppstå balnt elevene når noe slikt kommer fram i lyset, spesielt på måten det gjør i boken.

Slik jeg ser det så trenger transpersoner, eller "transbarn" som i dette tilfellet, hjelp, isteden for å normalisere dette. Boken hevder at det finnes flere kjønn, ihvertfall syv. Det er en helt uvitenskapelig påstand å påstå at det finnes flere enn to kjønn. Dette er det ikke bare kristne som mener, men også både ateister og andre ikke troende. Les gjerne boken "End of Gender" som gir et vitenskapelige innblikk rundt dette. Jeg hørte også en lege som jeg kjenner si at i legepraksisen så opererer vi kun ut fra to kjønn. Da siktet han til jente eller gutt, kvinne eller mann, ikke noe midt i mellom. Det finnes også flere eksempler på personer som har tatt en kjønnsoperasjon og så etter en stund følt seg som sitt opprinnelige kjønn igjen og dermed angret på operasjonen i etterkant. Det finnes også eksempler på dype fysiske skader slike operasjoner har ført til.

Ja, det kan være ganske vanlig at barn kan gå gjennom perioder med kjønnsforvirring, men for de fleste normaliserer dette seg før eller siden. Det er kun et mindretall som sliter med dette videre inn i voksenlivet. Da bør vi heller kunne ta et dykk inn i oppveksten til disse og se om det muligens finnes psykologiske årsaker til dette.
Men når alt kommer til alt så bør vi allikevel ikke rette dømmende fingre mot disse som har det slik, men heller omsorg og en hjelpende hånd. Da mener jeg ikke svaret er å gi dem hormontilskudd som pubertetshemmere eller anbefaling av kjønnsoperasjon. Det er ren barnemishandling spør du meg, selvom boken påpeker at aldersgrensen er 16 og 18år på dette. Det kommer allikevel til uttrykk et sted i romanen at forberedelsene til kjønnbehandling allerede er godt igang for syvendeklassingen vi møter her.

Jeg føler allikevel boken prøver å normalisere dette litt for mye og påpeke at dette er på en måte en ny normalitet som vi skal akseptere sånn uten videre, og når det går så langt at disse transpersonene skal dele garderobe på skolen med det motsatte kjønn som de ble født som så går det litt for langt etter min mening. De finner allikevel en gylden middelvei på dette, siden flere naturligvis retter kritikk mot dette i boken. I samfunnet idag har det allikevel vært snakk om dette med tanke på offentlige toaletter og lignende.

Det er viktig å finne en god måte å håndtere slike saker på, og på den måten kan boken skape refleksjon blandt lærere om hvordan tilværelsen til et "transbarn" kan oppleves, og de utfordringene barnet står i. Videre bør læreren reflektere over hvordan de kan tilrettelegge for de det gjelder på en god måte. Skoler har jo stort sett gode planer for hvordan de hjelper barn med ADHD og andre adferdsproblemer, samt dem som har visse handikapp. Hvorfor ikke lage en plan for håndtering av de som er kjønnsforvirret, spesielt de som allerede har bestemt seg for å gå "all inn" for å "skifte kjønn". De blir lurt til å tro at det er mulig å skifte kjønn, men vitenskapelig sett er det umulig å bytte kjønn, selvom man f.eks. føler seg som en jente i en guttekropp.

Jeg vil ikke anbefale denne for barn. Dersom jeg likevel skulle anbefale den litt for noen så kunne det vært en bok som i beste fall kunne ført til refleksjoner i en lærergruppe, forhåpentligvis uten at refleksjonene fører til normalisering rundt det at det finnes flere enn to kjønn og at det skulle vært helt naturlig og vitenskapelig akseptabelt å fremme en slik kjønnsidelogi som dessverre er på fremmarsj i flere norske skoler i dag.