Bokelskere.no

I denne boken tar forfatter Gerald B. Shugart for seg det store temaet rundt arvesynd. Han tar for seg noen av de mest brukte skriftstedene som blir brukt for å proklamere "sannheten" i denne læren. Ved hjelp av bl.a. kontekst, nøye blikk på verset, innblikk og sammenligning av kommentarer fra begge ståsteder, og ved hjelp fra grunnteksten så tilbakeviser Shugart arvesyndlæren, ihvertfall ut fra de bibelstedene han tar for seg i denne noe lettfattelige og korte boken.

Jeg skulle ønske boken var mye lengre og gikk mer grundig til verks i sin tilbakevisning av arvesyndlæren, men isteden blir det enslags uferdig og noe rotete gjennomgang av temaet, selvom forfatteren klarer til en viss grad å få fram poengene sine. En stor variasjon i bruk av kursiv, fet, fetkursiv, vanlig skrift og altfor mange kommentarhenvisninger gjør at innholdet blir noe rotete og uoversiktlig. Selvom jeg kan si meg enig i mye av innholdet så blir måten det blir lagt på ikke helt etter min smak. Boken kan passe for de som bare ønsker en kort innføring i denne læren og hvordan den ikke helt holder mål Bibelens lære om mennesket. Skal man derimot ha en gjennomgang av alle vers som blir brukt for å forsvare denne læren så må man se andre steder, eller ty til mer selvstudium. Forfatteren har sin egen måte å skrive på, noe som ikke helt er etter min smak, men samtidig får han sånn noenlunde fram poengene sine. Alt i alt en grei bok som tar for seg arvesyndspørsmålet.

Preterister møter ofte på motargumenter mot sin noe kontroversielle "endetidslære". Et av dem er verset i Lukas 20,35 der det står "*...de som er holdt verdige til å få del i den kommende verden og i oppstandelsen fra de døde, verken gifter seg eller blir gitt til ekte."
Det er få som klarer å gi et mer grundig og bibelsk svar på dette argumentet enn Don K. Preston. Hans motargumenterting går mest mot det som kommer fra delpreterister munn og penn der han henviser til debatter, deres prekener og skriverier og viser på en kunstferdig måte hvordan de motsier seg så tydelig og klart at det er rart at de ikke merker det selv, og hvordan de i tilegg selv praktiserer det de påstår at fullpreterister lærer feil på dette området.

Preston er god i retorikken sin, selvom han som vanlig gjentar seg og gir kanskje litt for lange avhandlinger på argumenter som man kunne brukt halvparten så mye plass på som han gjør. Samtidig er det også noe underholdende å se hvordan han på en såpass tydelig og bibelsk klar måte viser at futuristers argumenter ikke holder mål i lys av Bibelen.

Tidlig fransk syn på Spanias borgerkrig.
Overraskende frisk beretning om de første månedene av den spanske borgerkrigen. Den fortelles som en kollektiv roman fra det republikanske perspektivet. Korte filosofiske diskusjoner om krig, lederskap, liv og død, og spesielt de positive og negative sidene ved partiskhet sammenveves med skarpt observerte kampscener. Siden forfatteren selv var krigspilot, er beskrivelsene av luftkrigen spesielt inntrykksfulle. Boka ble oversatt til norsk med tittelen Håpet i 1938.

Arrangerte ektekskap på 1800-tallet.
Hvilken rolle spiller arrangerte ekteskap når kvinnen står juridisk fritt til å velge sin ektefelle? Handlingen finner sted i Storbritannia på 1830-tallet, da kvinner allerede hadde tilkjempet seg denne grunnleggende rettigheten. Trollope får likevel en historie ut av det sosiale trykket som en ung adelskvinne utsettes for å få henne til å gifte seg med en person av samme rang. Dette burde l i utgangspunktet være en spennende historie, men boken preges av juridiske finurligheter og gjentakelser. Hovedpersonen, den sta Lady Anna framstår selvfølgelig som beundringsverdig, mens den virkelig skremmende karakteren er moren hennes, grevinnen selv. (Lest 2013).

Enig i at boken gir gode lesestunder. Jeg tar meg stadig i å tenke at på tross av fattigdommen som skildres er dette en hyggelig bok, og en deilig avveksling fra mørket i Kveldens ubehag.

«Barndommens gate»- har no vore der nokre gode timar, saman med Ester og Lisa og dei andre som Tove Ditlevsen skildrar..og skildrar godt… barndomsdagar med både glede og frykt.
Språkleg er dette godt, eg kjenner nesten fattigdommen på kroppen, og lengten - og dei gode gledesstundene.
Og berre den skildringa av det å kunne veksle ein femøring til eittøringar som kunne brukast til å skaffe noko godt …ei lita stund.
Eg ser fram til å fortsette å lese om det altoppslukande, nifse mørket …og den gode venskapen og gleda over lyset: « Lys er det beste i verden.» (s21 i mi utgåve)

Eg har lese til s 48 ..og har ei gamal bok som er illustrert av Svend Otto S.
- og gler meg til å vere meir saman med borna i Istedgade i deira leiting etter livet som vaksen.

"Listelykke" er en god bok om å holde det ryddig rundt seg og hjelpemidler til å kunne få det til.
Til min kones store glede så fikk jeg lest gjennom denne og eldste datteren min på 10år satt innimellom ved min side og hørte på mens jeg leste høyt for henne. Det er kanskje for mye å forlange at det her etter vil være ryddig rundt henne, men tror hun likte tankene som Gunn Beate deler i denne boken, som innholder noe for enhver "ryddesmak". Dvs. at ikke alle tipsene her passer for alle, men de kan være til hjelp og er et utvalg der man kan velge å vrake og dermed lage sin egen ryddestil som passer best til ens eget familieforhold, hus, livssituasjon osv.

Jeg har alltid vært opptatt av lister og noenlunde system, og dermed var "Listelykke" en noe misvisende tittel, når boken stort sett handlet om rydding og det å ha orden rundt seg. Selvfølgelig kan rydding spille inn i en rekke med lister, men boken burde ha hett "Ryddelykke" eller "Ordenslykke", der lister heller kunne vært en mer underordnet del av boken. Men tross dette så tok ikke den noe misvisende tittelen gnisten fra innholdet i boken, men gav noen gode tips til videre ryddeshauer. Det eneste som mangler er å realisere det i praksis, og det krever kanskje noen mentale anstrengelser, ihvertfall til å begynne med.

Gratulerer til Jon Fosse med Nobelprisen! Jeg har lest boka Det er Ales av ham, og jeg så også dette stykket på teater. Nå har jeg lest noen artikler om forfatterskapet hans, blant annet i New York Times, og jeg har endt opp med å bestille boka Morgon og kveld, og starte først med den.

Akkurat nå leser jeg videre i Til Fyret, av Virginia Wolf, og er omtrent halvveis. I løpet av uka har jeg lest Vi er ikke her for å ha det morsomt, av Nina Lykke og Ulven, av Samuel Bjørk. Den første falt ikke helt i smak, jeg synes det var lite handling og ikke helt min humor (jeg elsket Full spredning). Ulven var en spennende og god krim, med god driv. Anbefales.

Ønsker alle en fin uke! Jeg er fortsatt i varmere strøk, og koser meg her. Setter nesa hjemover til kaldere vær i slutten av uka.

Artikkel Nrk:
https://www.nrk.no/bokbrevet/bokbrevet-_23-siss-gikk-bananas-da-jon-fosse-fikk-nobelprisen-1.16566408#Tre%20punkter

Artikkel New York Times:
https://www.nytimes.com/2023/10/05/books/jon-fosse-books-plays.html?unlocked_article_code=btce2O8_gpgSTsUpKue_iNpl7pxaZO7f6B63IBkIRJAIARYoOgcf7_aVjosB7XxT7iflF0P3k19KFALJ5eXGut_cayY1aBXJi4hYIc-OmyDF8zZfhPWQdTLRv7GPLjldPDHW1cXQ0_djhIB4lTpkzEmIVSqYAOVLcMk04eWAl1JBM4bTCxRZ_lLvWQ9YGQJbdjbW_s4iY-VRbPMoAqje_dm2KPBWlv6nDGu5s1nStUKvN4vVNGYWdIIPqorVGKML3ydtZNZs1wxFDKxQDLjHDEhhnFbxVPdzUCFBWKJEXcbosbuXlWyV3KIh4-i2-luR3KJI80M48nsJgUCTWA&smid=url-share

Jeg liker denne boka.
Tar en gutt på ti år på alvor.

Ser nå at det var Aschehoug! 😟

Det samme har jeg, men heldigvis også noen bøker som er funnet.
Denne gangen er de ikke engang sjekket. Nå er det en og en halv måned siden jeg la inn forespørselen, uten respons, så jeg har registrert de selv.
Det som frustrerer mest er manglende tilbakemelding på e-post som er sendt admin. Jeg velger å tenke at det finnes en plausibel forklaring. Så håper jeg at noen fra admin. kommer med en oppklaring, eller i det minste en lyd, så jeg vet at de finnes og har det bra.

Da er denne mursteinen av en helsebok på 640 sider i omtrent A4 størrelse unnagjort. Det tok sin tid, men det har vært litt av en reise, en reise inn i en verden fullspekket av helse og vitenskap og med råd og inspirasjon til videre utforsking på helsefronten. En god del av innholdet var jeg kjent med, i hvert fall på overflaten, men ”Boundless” går mer i detaljer og gav meg også mer kjøtt på beina. I en slik informasjonsrik bok så er det selvfølgelig ikke alt som er like interessant og noe var faktisk ganske kjedelig til tider, spesielt de delene som går i detaljer rundt forskjellige kosttilskudd som Ben Greenfield anbefaler. Noen av dem virket verd å prøve, mens mye var uinteressant og kanskje bare for den spesielt interesserte. Andre tilskudd kan det jo hende jeg fanger interesse for ved en senere anledning. Når det er sagt så var det veldig mye interessant han er innom i boken, alt fra kuldeutsettelse, pusting, fysisk aktivitet, soling, viktige vitaminer, mat, sex, søvn, tarmhelse, hvordan aldri å bli syk til hvordan man kan leve lengst mulig, rundt hjernehelse og mye mer. Noe kan bli litt teknisk og avansert, men i det store og hele får man svar på mye som man kan ta med seg inn i livet som helsefreak.

I etterkant kan jeg spørre meg hvordan i all verden klarer Ben Greenfield til å få tid til alt dette; prøve ut, teste og praktisere alt det han skriver, samtidig som han får tid til å skrive slike tykke bøker. Svaret kan man delvis få i løpet av boken. Han gir faktisk tips hvordan man kan være ytterst produktiv på en mest mulig effektiv måte.
Som en kristen så har Ben Greenfield også utgitt noen kristne bøker. I forbindelse med det er det jo noen ting jeg stusser på som at han ikke ser ut til å ha noen mistenksomheter mot yoga, samt kundalini yoga, men da ser det ut som han mest sikter til pusteteknikkene som blir brukt. Andre områder jeg som kristen reagerte på er hans anbefalinger av å bruke psychedelics, men til motsetning av misbruk og store doser så anbefaler han heldigvis bare minimale doser som han påpeker kan vise seg å være helsebringende. Når det er sagt så kan mye av disse stoffene man finner i naturen i utgangspunktet ha vært ment som en slags medisin fra naturen og fra Guds side, og misbruk, det er en fare med alle ting.

Det er også ekstra spennende å lese boken når Greenfield ofte nevner forfattere og helseentusiaster man har hørt om og lest om før i tillegg til bokanbefalinger, noen som jeg allerede har lest og andre som fortløpende ble lagt i ønskelisten over mulig fremtidige anskaffelser. Alt i alt er dette en bok med veldig mye å ta med seg, men samtidig også en bok som man til stadig kan vende tilbake til, slå opp i og innhente informasjon som kan bli mer relevant etter hvert. Bare det å ha kommet seg gjennom denne gir den det lille ekstra, men allikevel klarer den ikke nå helt til topps hos meg.

Dette er en direkte norsk oversettelse av den engelske King James Oversettelsen fra 1611. Det er en god og forståelig oversettelse, men til tider har oversetteren valgt ut noen litt merkelig ord, som f.eks. "ministere" isteden for "tjenere". Selvom jeg ikke er en King James Only supporter så er dette et godt supplement i havet av oversettelser, der ingen oversettelse er helt perfekt.

Enig! ""Eg går ikke ut lenger, ei uro er kommen over meg, og eg går ikkje ut".

Takk for tipset Randi, du har virkelig gjort en grundig jobb med å omtale Fosse sitt forfatterskap i bloggen din. Tror jeg vil starte med Andvake, som Fosse sier, jeg liker lyden av ordet.

Jeg har lest noe av Jon Fosse men jeg kan ikke huske hva…det var før jeg begynte å notere ned leste bøker. Nå har jeg lånt meg hans siste «Kvitleik» på BookBites men siden jeg har en bok på gang venter jeg litt med den. Har absolutt tenkt å lese fler, Naustet bla. har jeg satt på venteliste på bibben.
Jeg leser J. M. Coetzee: «I det mørke landet», tenker å lese mer av ham. Han jo er også en nobelprisvinner. :)
Ha en herlig helg i høstværet, flott lesehelg til alle.

Jeg har bare lest triologien til Fosse og den falt ikke i smak, så det blir nok ikke flere bøker av ham på nattbordet mitt. Men flott at han fikk Nobelprisen!
Nå leser jeg 33 historier fra Boccaccios Decameronen. Jeg trodde jeg skulle kjenne dem igjen, men har nok blandet dette sammen med Canterbury historiene. Av de store norske har jeg nå kommet til Ibsen og leser Hedda Gabler. Ibsen er aldri feil!
Jeg smugleser også litt i lesesirkelboken Barndommens gate av Tove Ditlevsen og liker den veldig godt.

Jeg synes forfatteren får sagt mye bra om hverdagsliv. Å finne mening der man er.
Om håp og ønsker.
De beste partiene handler om hverdagen med menneskene hun jobber med.
Velskrevet. Ettertenksom.