Bokelskere.no

Denne boken om skriving i førsteklasse gir et godt opplærende innblikk i hvordan man på en god måte kan legge til rette for skriving for elever som har begynt i første klasse. Ronny Johansen, som også er læreren min i norsk på høgskolen, og Christian Bjerke, setter ikke listen så veldig høyt for en førsteklasselærer (ihvertfall føler jeg det slik), samtidig som de påpeker at lista og forventningene til førsteklassingene heller ikke skal være så høye, i dette tilfellet når det kommer til skriving. Forfatterne gir studenten/leseren forslag til forskjellige måter å skrive på sammen med elevene og legger bl.a. også vekt på å ikke irettesette feil skriving hos førsteklassingen, men til og med godta såkalt pseudoskrift, med modifikasjoner selvføleglig. Elevene vil komme til å lære så lenge undervisningsmiljøet er godt, når undervisningen og metodene fenger elevene og når de slipper å føle på et prestasjonspress, men at de kan få utvikle seg fra det nivået de ligger på. Får elevene skrive om noe de interesserer seg for og om noe de har erfaringer rundt så blir det enklere også for elevene å komme videre i skriveutviklingen sin.

Johansen og Bjerke påpeker hvordan et godt talespråk, stort ordforråd og god begrepsforståelse kan gjøre det enklere for elevene å fatte skrivingens hemmeligheter. Dette er også med tanke på at elevene til å begynne med ofte skriver slik de hører at ordene blir uttalt. De påpeker også viktigheten av å leke med skriftspråket for å lære det bedre. Selvom forfatterne er kritiske til at elevene skal lære alt med skriving på kortest mulig tid, så mener de også at det selvfølgelig er innenfor å lære bort tekniske delferdigheter, men at det må skje i passe omfang og under et omfang som er tilpasset elevenes nivå og det de har forutsetning for å kunne lære der og da. De bør også oppleve at skrivingen gir mening, at den kan brukes til noe, samtidig som at den skal oppleves som gledesfylt og motiverende.

Johansen og Bjerke gir leseren også flere gode og enkle oversikter, bl.a. om de forskjellige utviklingsnivåene i skriving, alt fra pseudoskriving til den otrografiske skrivingen. De viser også til Vygotskijs teorier om stillasbygging og viktigheten av det når det kommer til skriving.

Dette og mye mer får vi servert på en lettfattelig måte, uten de mange innviklede akademiske faguttrykkene som lett forekommer i akademisk litteratur. Forfatterne leverer studenten på det nivået de stort sett ligger på og får lesingen til å bli en engasjerende ferd, og dermed også mest mulig lærerik. Johansen og Bjerke skriver på en måte som de selv praktiserer, bare forflyttet opp mot lærerstundetnivå, noe jeg beundrer dem for. I siste del av boken får vi servert en rekke med eskempler på skriveoppgaver man kan utføre sammen med elevene. Alt i alt blandt de bedre akademiske bøker der ute som har med skriftspråket å gjøre.

Engelske riddermyter.

Legendene om kong Artur og hans tid er så mange at Richard Barber har funnet det nødvendig å gjøre et strengt utvalg. Likevel gjengir han forskjellige, også motstridende versjoner av den engelske kongens mytepregete liv — om han i det hele tatt har levd.

Første del er viet krigerkonģen som vil stanse saksernes erobring av England og Romerrikets forsøk på å gjenvinne politisk kontroll. Andre del dreier seg om forlystelsene og intrigene ved Det runde bord med vekt på ridder Lancelots affære med dronning Guinevere. Framstillingen mangler Snorres djervhet, men innimellom er det øyeblikk som skildres med enten en naivitet eller en barsk humor som må ha inspirert Monty Pythons og andres harselas med riddertiden.

Omtalen gjelder de to første delene av dette verket på tilsammen seks deler.

Tittelen er ganske grotesk, og det er deler av innholdet også. Etter kun et titalls sider, ønsket jeg denne morens død velkommen!
Boka er forfatterens egen historie, fra hun som seksåring ble skuespiller og fram til hun sluttet to tiår senere. Det var moren til Jennette som ønsket at datteren skulle bli skuespiller. Hun fikk kreft i fjerde stadium da datteren var to år, men overlevde mot alle odds. Det såkalte «kreftkortet» blir brukt i tide og utide, mest det siste. Jennette elsker moren over alt på jord og gjør alt for at hun skal være glad og fornøyd. At dette koster henne barne-og ungdomsårene, blir hun oppmerksom på når det er for sent. Spiseforstyrrelser og alkoholisme er bare noen av problemene som oppstår i kjølvannet av det usunne forholdet mellom mor og datter.
En dypt opprørende bok. Anbefales på det sterkeste!

Veldig poetisk. Nydelig språk. Tenker det er en drøm.

Jeg er glad i weird fiction, og dette er en antologi for de som setter pris på nettopp det. Og sopper, da! Jeg har skrevet en lang omtale av hele antologien på Goodreads (https://www.goodreads.com/review/show/5829238776?book_show_action=false), så her nøyer jeg meg bare med å si at jeg ga de fleste bidragene enten full pott eller nesten full pott. Mye vakkert, mye rart, mye spennende og enkelte ting som bare er fullstendig uforståelig eller meningsløst. Men verdt å lese allikevel. Kreative greier!

Ei uke har allerede gått siden Litteratursymposiet i Odda - hvor emnet var MAGISK!. På grunn av en kranglevoren rygg fikk jeg ikke gjort alt jeg ønsket å gjøre, like fullt har jeg gode minner fra å ha ansvaret for å følge Simon Stranger rundt, bl.a i en leilighet med opplesning av den siste boka hans. Var med på det samme i fjor, da sammen med Maria Navarro Skaranger. Simon er en utrolig fin fyr, og vi hadde flere fine samtaler disse dagene. Han var ikke vond å be når jeg ytret et fromt ønske om en signering i boka jeg kjøpte - han skrev en fin hilsen i tillegg.

En fast gjest på symposiet vårt er Pedro Carmona-Alvarez. I år også deltok han med egne tekster og som paneldeltager i ulike samtaler. Han og Simon deltok på to av de samme samtalene. Jeg leste ferdig boka hans Chiquitita senest i går, torsdag. Den raste rett inn på favorittlista jeg har her på bokelskere.no. Hvordan Pedro trakterer det å være ei lita jente, ung kvinne og voksen kvinne, er enestående. Bakgrunnshistorien er familien "hennes" og deres opplevelse av Pinochet sitt kupp, flukten til Brasil, og deretter Bergen. Poetisk og vakkert, hardt og brutalt.

Nå er det tilbake til naive Norge sett gjennom øynene til Joly og Witoszek. Ønsker alle en god helg og uke mellom permer og med lyd på ørene :-)

Spennende psykologisk-orientert bok om viljestyrke - om hvordan vi kan styrke den, men også hva som kan skje når den plutselig svekkes, som når politikere begår alvorlige tabber på det personlige planet. (Lest 2015).

Merkverdig bok av forfatteren av «The Basque History of the World». Den inneholder flere spørsmål enn svar, det vil si at det knapt finnes andre svar enn de som allerede ligger inne i spørsmålene. Til tross for de få sidene, bør boka ikke leses i én omgang. Spørsmålene fungerer som et provoserende korrektiv til konvensjonelle skrivemåter. (Lest 2016).

Når jeg av ren nysgjerrighet søkte på Sigurd Hoel + kvinnesyn fikk jeg opp denne masteroppgaven som analyserer kvinneskikkelsene i En dag i oktober.

Ei bok med få sider men intenst. Det samme er vennskapet mellom Hans og Konradin. To venner som finner hverandre når de trenger det mest, men som går seg vill på grunn av de historiske hendelsene som følger dem. En vakker, enkel, men dyp bok om vennskap. En av de bøkene du bør lese i livet ditt.

Fra Storytel: Forsoningen av Fred Uhlman kom ut i 1971, men ble først virkelig lagt merke til noen år senere da Arthur Koestler utropte den til «et lite mesterverk».

Her får du en grundig forklaring på sammenhengen mellom skjermtid og negative konsekvenser. Grundigheten ligger i at Anders Hansen lettfattelig forklarer psykologiske mekanismer, instinkter, fysisk aktivitet og prosesser i hjernen, knyttet opp mot datateknologi. Han gjør det lettere å forstå hvorfor noen kan oppleve stress, angst og mangel på søvn og konsentrasjon i møte med f.eks mobilen.

Boken er spekket med forskningsresultater fra ulike land, de fleste peker i samme retning. Det er liten tvil om at skjermer får for stor del av vår våkne tid, han nevner TV, datamaskiner, lap-topp, nettbrett og mobil. For eksempel meldte en av syv norske ungdommer at mer enn 6 timer daglig går med til sosiale medier. Tallene for den godt voksne befolkningen er ikke kartlagt på samme måte, da det meste av forskningen dreier seg om påvirkning, innlæring og konsekvenser for de yngre. Det er likevel mye som tyder på at avhengigheten knyttet til Apper, scrolling, spill og (u)sosiale medier er høy uavhengig av alder.

Siden internettet ble tilgjengelig på mobil og mobilen ble allemannseie viser statistikken tydelige endringer på flere områder. Å planlegge, gjennomføre og presentere forskning tar tid, så det totale omfanget av konsekvensene ser en først om noen år. Det er mange høye tall her, blant annet overrasket det meg at 80% av 2-åringer jevnlig bruker nett (filmer, apper og såkalte læringsprogrammer)

Trenger du å overbevise deg selv, finne argumenter for å få venner, familien, barna eller bestemor til å kutte i bruken, jobber du med barn og ønsker å lære dem å ta fornuftige valg eller er du blitt forelder og ønsker å sette deg inn i hvordan hjernen utvikler seg sammen med teknologien - da er dette boken for deg. Herved anbefalt til alle!

Boken gir i alle fall god grunn til å spørre seg selv:
Har jeg kontroll over mobilen eller har den kontroll over meg?

Ja, Sigurd Hoel er virkelig en av de gamle, gode. Jeg liker han bedre enn flere av hans samtidige. Arvestålet, Trollringen og Møte ved milepelen står i bokhylla. Når det gjelder kvinnesyn, så tviler jeg på at Sigurd Hoel deler det med karakterene sine. Det stemmer ikke med det inntrykket jeg får av han.

Jeg skal ikke påstå at jeg husket det, men hadde funnet frem boken og leste trådene, og da ville jeg gjerne holde det jeg hadde lovet.

Veldig godt skrevet krim med et godt plott, hos meg trekker slutten litt ned og boken får en svak femmer av meg.

Det tok sin tid, men nå er jeg godt i gang. Jeg har såvidt begynt på den før, men så har andre bøker eller humøret mitt kommet i veien. Nå bestemte jeg meg for at 10. oktober flytter jeg inn i leiegården i Oslo. Det er den dagen boken handler om, det vil si 10. oktober 1930. Så nesten 100 år siden. Sigurd Hoel skriver godt og jeg humrer og koser meg. En sann fornøyelse.

Fra den britiske spesialtroppen SAS møter leseren Geordie Sharp. Han ble skadet og traumatisert i Gulfkrigen, og har problemer med å fungere etter det. Mye alkohol som det skal være hos slike helter selvfølgelig, og lett å relatere til for meg som har tjenestegjort i Afganistan.
Gode skildringer om livet som traumatisert, og veldig spennende historie. Likte hovedpersonen og handlingen godt. Tar bok nr to i samme slengen i vinterferien.

Omtale fra Storytel:
Geordie Sharp, operatør i den britiske spesialtroppen SAS, strever for å fortsette sin militære karriere. Han ble skadet og traumatisert under Gulfkrigen, og vender tilbake til en familie han ikke klarer å fungere i. Sharp vil heller trenes for et nytt oppdrag, denne gang i Nord-Irland. Når et irsk familiemedlem myrdes, blir det personlig og et hat mot IRA blusser opp. Utplassert i Belfast oppdager Sharp at hans motstander er Declan Farrell, en ledende skikkelse i det lokale IRA. Han bestemmer seg for å drepe denne mannen.