Bokelskere.no

Denne boken tiltalte meg, fordi jeg har vokst opp i det ytterste nord og jeg syns det ville være unikt å reise tilbake til år 1599. Det er liten tvil om at det ligger mye arbeid bak en bok som denne, og det er imponerende i lese om aktiviteten i nordområdene på denne tiden og om besluttsomheten til den purunge kong Christian.

Forventet meg nok litt flere detaljer i beretningene, men jeg glemte vel et øyeblikk at tastaturet ikke var oppfunnet. Det de to følgesvennene har skrevet ned er ganske ulikt, og det gjør også fortellingen mer interessant. Her kan man lese om alt fra planter og dyr til forhandlinger om hav- og landområder og rettigheter i nord.

Har hatt denne i bokhylla lenge, nå fikk jeg lyst å børste støvet av den å sjekke ut hvorfor vi sluttet med måneferd.

Københavns Vesterbro er en bydel med en variert historie der det lenge var kort avstand mellom de fattige og de mer velstående. Denne lenken gir en god beskrivelse av gatene i Tove Ditlevsens roman hvor handlingen er lagt til 1930-tallet.

Lesesirkel 2021.
Takk for dristig forslag, Torill. Ulysses av James Joyce er typisk en roman som har stått på ventelisten min lenge, kanskje ikke minst på grunn av lengden på over seks hundre sider.

Som alternativ foreslår jeg en annen berømt, kanskje beryktet roman: Reisen til nattens ende av franskmannen Louis-Ferdinand Céline. Den er litt kortere, «bare» 396 sider i min utgave fra 1967. Ellers er det jo verdt å merke seg at Skald har lansert en nynorskoversettelse av Marcel Prousts hovedverk, men det får være til en annen gang.

Duuns romaner Nøkksjølia (1910) og Sigyn (1913) handler om Sigyns liv som barn, ungdom og voksen kvinne. Romanene foregår i samtid, og forteller slik om kvinneliv og kvinners livsvilkår på samme tid som kampen om kvinners stemmerett sto på som hardest.

Duun skreiv ikke om politikk, og han skreiv ikke typisk om kvinner som offer. Tvert om tar Duuns kvinner ofte ledelsen og makta – på godt og vondt – i livet for seg og sine nærmeste. Mange av Duuns kvinneskikkelser er myndige mennesker, men Duun skriver ikke om overmennesker. Både kvinner og menn hos Duun er levende mennesker med uendelige muligheter til det gode og til det vonde.

Sigyn er heller ingen heltinne. Hun sliter seg gjennom en barndom fattig på kjærlighet, og bruker mange år av det voksne livet på å frigjøre seg fra trangen til hensynsløs sjølhevding, hat og hevn. Livsvilkåra for Sigyn og de andre personene er formet av bondesamfunnet tidlig på 1900-tallet. Slektstradisjon og tilknytning til jorda gir trygghet for noen, men stenger og hindrer andre. (Duun-stiftelsen).

Dobbeltromanen Nøkksjølia (1910) og Sigyn (1913) følgjer tittelpersonen gjennom eit liv med mykje motgang, fråtidleg barndom og fram gjennom eitvanskeleg ekteskap. Ho blir ei kjærleikslaus og ustadig kvinne, og freistar å gå frå mann og barn, til einannan. Det er ektemannen Elias som bergar henne, slik at ho blir i stand til å leve MED menneska, i staden for mot dei. (Storytel).

Så fekk også eg forlate «Barndommens gate».
Likte boka godt - sjølv om slutten vart både vemodig og litt uklar. Kan det vere at Ester vende tilbake til Barndommens gate for å få hjelp mot einsemda si?
Ser at boka er filmatisert, og trur eg skal prøve å skaffe meg filmen.
Tove Ditlevsen kan eg godt lese meir av…..

Omtale fra forlaget: Sinnsykeavdelingen ved et sykehus i tsartidens Russland er en stinkende brakke, fylt av menneskelig elendighet og fornedrelse. Her møter doktor Ragin den innlagte pasienten Gromov, en kultivert mann som lider av forfølgelsesvanvidd. I lange samtaler forsøker Ragin å overbevise pasienten om at tapet av ytre frihet ikke betyr noe, så lenge man har en følelse av indre frihet. Samtalene blir skjebnesvangre, og legen må under tragiske omstendigheter innse at han tar feil.

Skal du lese noe depressivt, bør du lese denne. Vil du lese om galskap og menneskesinn skrevet slik russerne bare kan, les denne. En novelle med fornuft og galskap i skjønn forening. Jeg likte samtalene mellom hovedpersonene, de kan overføres til det syke samfunnet de levde i, eller man kan se sykehuset som samfunnet de levde under.

For en deilig høstsøndag når klokken stilles tilbake og man får en time ekstra! :)
Spennende det du skriver om denne boken av Max Porter, nå har jeg satt meg på venteliste på Libby…
Jeg leser «Barnevakten» av Joyce Carol Oates, jeg er litt i tvil hvor godt jeg liker denne men er imponert av denne forfatterens enorme kapasitet og hun er 84 år! Boken har et veldig driv så det går raskt å lese disse 504 sidene.
På vent har jeg «Naustet» av Jon Fosse, en helt annen type bok og skrivestil, tror den passer meg bedre.
Ha en herlig søndag…og god bedring til Karen Ramsvik!

En grei bok om litteraturformidling fra litt forkjellige hold og skrevet av forskjellige forfattere. Noe av innholdet kan komme meg til nytte som lærer (barneskolelærer), men det var også mye som ikke var like interessant og som var mer siktet mot bibliotekarer, foredragsholdere og andre mer fremtredende litteraturformdlere enn en lekman som meg, selvom den også kom med noen gode og generelle tips for hvordan man bl.a. kan fenge elevenes interesse for lesing, bl.a. å ikke begynne med å presentere "de fire store" midt i fasen da elevene er i ferd med å danne et elsk-hat forhold til lesing. Ellers så gav den også noen godbiter for en som liker å lese, og hvordan man kan formidle videre til andre det man har fått ut av lesingen. Så var det litt gøy at boken nevner både bokelskere.no og Goodreads. En helt grei bok, selvom ikke alt gav mersmak og fenget like mye.

I denne boken tar Don K. Preston utgangspunkt i Matteus 5,17-18 der det står: "Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå – før alt er skjedd."

Preston viser til hvordan et preteristisk syn gir verset utmerket mening, mens et futuristisk syn har sprikende meninger og ufullkomne og motisgende forklaringer på dette. Preston viser til viktigheten av å tolke bibelen i riktig kontekst for å få riktig betydning av disse versene. Han viser til hvordan alt peker mot dommen over Jerusalem i år 70 og templets ødeleggelse, og at det å tolke versene i sammenhengen med denne profetiske hendelsen gir aller mest mening.

Forfatteren trekker fram flere forskjellige syn på verset fra flere forskjellige endetidsgrupperinger og kommentarer der ute og viser på en god, bibelsk og klar måte til hvorfor de fleste av disse ikke holder mål. Selvom Don K. Preston skriver i sin vante stil, så er det noe ved hans utlegging, kunnskap og engasjement som fenger selvom jeg flere steder måtte holde tungen litt rett i munnen, lese sakte og omigjen, for å forstå betydligheten rundt noe av det han skriver. Uansett, en viktig del 1 i serien av flere rundt "Torah To Telos".

Romanen består av to hoveddeler. I første del forteller en soldat som har blitt mentalt syk hvordan hendelsene skjedde i 1949, ett år etter Nakba ,eller uavhengighetskrigen, sett fra Israels perspektiv. En palestinsk kvinne blir voldtatt, drept og så brent, landsbyer jevnet med jorden og ca 700 000 palestinere på flukt.
I del to får en annen ung palestinsk dame tilfeldigvis høre om denne "lille detaljen", og begynner å etterforske saken. I den andre delen er det en møysommelig forskningsprosess for en jente som ønsker å skrive en historie om den tragiske hendelsen. Gjennom de kjappe detaljene som hun sender, viser hun navnene på palestinske landsbyer og steder som ble fullstendig fjernet og nå har de fått nytt navn og er okkupert av nybyggere. En rystende historie fra Palestina. En bok som er brennaktuell i dag også, dessverre.
Det er i ettertid blitt fastslått at det var Israel som begikk disse groteske overgrepene i 1949 som førte til at 700 000 palestinere ble drevet på flukt. Med det tenker jeg på de groteske overgrepene på kvinner.
Som tidligere soldat, stiller jeg spørsmålet hvordan i helvete kan dette rettferdiggjøres når det ikke fikk konsekvenser for IDF-soldatene?

Likte tittelen på boka du leser, ser for meg at det kan være et svar en voksen kan gi et barn, når de ikke vil forklare hva som ligger i ordet. Jeg har også lest Jernulven, og så nettopp at bok nummer to var kommet ut. Er spent på fortsettelsen og om denne triologien kan leve opp til Ravneringene. Har du lest om dem?
Jeg leser «Sand, vind og stjerner» som er skrevet av forfatteren bak «Den lille prinsen», Antoine De Saint-Exupéry. Dette er noe helt annet, så veldig spent på innholdet.

God helg til alle bokelskere!

Øyvind Myhre var en gang så sjenerøs at han benådet den norske allmennheten med en bok om all høyverdig fantasilitteratur fra fire tusen år tilbake til eposet Gilgamesj og frem til slutten av 1970-tallet. Denne boken kom ut i 1979 og er fremdeles meget verdt å lese for den som ønsker å vite om og vite mer om de viktigste forfattere og verk innen fantasilitteraturen.

Innledningsvis gir Myhre en god og nødvendig forklaring på forskjellene mellom science fiction og fantasilitteratur. Det syns jeg er kjekt. Tommelfingerregelen: «Mens sf er litteratur om det ukjente, men antatt mulige, er fantasilitteratur om det ukjente og umulige.» Resten av boken belyser blant annet fantasilitteraturens virkemidler, temaer og muligheter med både formidlingsglede og leselidenskap. Han kan det som er verdt å kunne om fantasilitteratur, rett og slett, og han har god oversikt over hva som er verdt å lese, hvorfor det er funker så bra, og hvilke forfattere som har utmerket seg. Han viser med snert og vett at han har en bred forståelse for det hele, for han viser hvordan kultur, historie og politikk påvirker fantasilitteraturen, hvordan den har forandret seg, og hvor annerledes den kan være. Det viktigste av alt er at han formidler hvorfor det er verdt å lese. Som han selv påpeker: «Fantasiens særtrekk er nettopp at den fjerner seg fra den kjente verden, fra det påtrengende aktuelle; derfor kan den, hos en mester i faget, overskride samtidas begrensninger og snevre verdensanskuelser og uttrykke noe allment, ‘tidlaust’». Han minner oss også om at «mennesket lever ikke av brød aleine. Det lever også av fabel og drøm; av dikt og forbannet løgn; av gylne eventyrbyer i horisonten og grove skrøner ved leirbålet».

Ja. Vi trenger undring, glede, drømmer, lidenskap og oppdagelsesreisen!

Boken er hovedsakelig et slags oversiktsverk – eller nettopp en oppdagelsesreise - presentert på en interessant, intelligent og underholdende måte. Myhre går ikke i dybden av hver forfatter og deres verk, men presentasjonene er overbevisende og konsise, og man skjønner fort hva som frister mest å utforske videre. Selv har jeg oppdaget masse spennende! Det et er dessverre ikke mulig å få kjøpt denne boken i dag fra bokhandlere, men den kan lånes på biblioteket. Løp og lån!