Bokelskere.no

Mistenkelige brukernavn.
Jeg har fått dette svaret fra administrator André Nesse:

• Smertelig klar over dette, jeg pleier å ta noen runder med ujevne mellomrom og slette dem 🙁
  Takk for at du sier fra!

Kjempefint! Takk for at du holder alt i gang.

Dette var en vakker bok.

Jeg har vært litt til og fra da det gjelder deltagelse. Det siste året har jeg vært mest fra. For min del bunner nok det i at jeg laga egen bokkonto på instagram og bruker den aktivt. Der er jeg også med i flere lesesirkler. Så her inne er jeg nå nesten bare for å legge inn bøkene jeg leser. Jeg synes det er veldig synd om denne boksirkelen legges ned, men samtidig er jo jeg en av de som ikke hjelper til å holde den i gang, så sånn sett skal ikke jeg bestemme noe rundt dette..

Har bruk uka på W.E.B Du Bois kjærlighetssangern- en murstein av en roman på 900 tettskrevne sider. Veldig god bok, lærerik og interessant om koloniseringen av USA, om slavetiden og hvordan disse gamle traumene går i arv gjennom slekta. Synes dog boka ville vært tjent med litt strengere redigert og kutt i lengde - dette hindrer med likevel ikke i å anbefale denne på det sterkeste!

Jeg har sett det før, da har det gjerne vært en link som sendte deg til ett eller annet sted du ikke ville være, f.eks porno-websider. Det er det ikke nå, i hvert fall ikke foreløpig.

Det er veldiig mange, merkelige registrerte i løpet av kort tid, og det hadde ikke gjort noe om admin tok en liten titt inn her av og til.

Eg sat her og nesten brukte «elle -melle» på kva eg skulle lese no i helga…har så utruleg mange bøker eg skulle ha kasta meg over! Men- det vart Gjestene av Agnes Ravatn.
Har lese boka før, men om ikkje lenge skal eg vere med og diskutere romanen i ein lesesirkel eg er med i, så det var best å repetere.
Hugsar eg likte boka godt, og trur eg nesten likar den endå betre no. Her er det lett å drage på smilebanda….humor og ironi er det rikeleg av.
…og om eg skulle bli fort ferdig, så vil eg gå over til Den dagen Nils Vik døde av Frode Grytten.
Eg har fleire andre som ligg og ventar og freistar, men denne fekk eg i ei uventa gåve i går- og innbiller meg at den er verdt å bruke litt tid på…….trass i ein deprimerande tittel!

Ynskjer alle ei god helg, med farsdag og alt……

En helt grei bok om evangelisering som gir lesern noen enkle, generelle og viktige tips med tanke på evangelisering. Jeg savner allikevel litt mer dybde og bedre struktur i boken, og måten boken er skrevet på appelerer ikke helt til meg, selvom den har sine gode forslag og tips å komme med, så ble den litt kjedelig i lengden selvom den er rimelig kort. Det kan ha noe å gjøre med at den ble skrevet i 1996 og at noen av metodene kanskje bør modifiseres litt til tiden vi lever i nå. Boken bærer også et klart luthersk preg, men trenger allikevel ikke å være en hindring for en som ikke er lutheraner.

Se omtalen min av den danske utgaven her.

Sterk oppvekstskildring fra København på 1930-tallet.
I omslaget på min danske utgave skriver forfatteren: «Igen hentede jeg stof fra min korte, men uudtømmelige barndom» og legger til at det er mye av henne i hovedpersonen Ester.
Tove Ditlevsen skildrer trekk ved barndommen som jeg ikke kan huske å ha lest hos andre. I første del kan tolv-trettenåringen Ester i det ene øyeblikket være sky og taus overfor voksne, men andre ganger så framfusende at hun ikke har vett til å stoppe selv når hun får klar beskjed om at nok er nok. Tove Ditlevsen skildrer disse episodene med innlevelse og humor. Denne oppvekstskildringen gir samtidig et tydelig bilde av det karrige livet i København-bydelen Vesterbro på 1930-tallet.

I del 2 kastes Ester ut i et voksenliv som hun ikke er moden for. Noen skolegang utover folkeskolen får hun ikke. Arbeidslivet er uinspirerende, men kontorarbeid er likevel å foretrekke framfor jobb som hushjelp eller serveringspersonale.

I del 3 følger vi Esters kompliserte forhold til menn, men som Ditlevsen skriver i sin egen omtale: «Jeg gav hende min mørkeangst, min frygt for hårde og grove ord, og især min avsky for den brutale måde, man i gaden afdækker kønnets mysterium på.» Etter en serie skuffelser ser det likevel ut til at Ester har fattet mot til å gå videre med livet sitt.

Felleslesning i Lesesirkel 2021 høsten 2023.

Lesesirkelen 2021.
I de to årene som medlem, har jeg fått lest en rekke gode bøker, også noen som jeg neppe hadde kommet over på egen hånd som for eksempel finske Skår. Jeg fortsetter derfor gjerne, men kan godt tenke meg at epokeskillet flyttes fra 1975 til for eksempel 2000.

Av dagens liste på 22 medlemmer er det flere «programhelter», 5 eller 6, som verken er aktive i lesesirkelen eller har registrert noen annen aktivitet på bokelskere.no på 7 måneder eller mer. De må kunne slettes fra lista. Torill kan få navnene fra meg.

Denne uka leser jeg Morgon og kveld, av Jon Fosse. Det er en relativt kort bok, og jeg har lest ca 1/3. Jeg følger samme sti som Nrk sin Bokbrev-skribent, Siss Vik - som skrev følgende i forbindelse med at Jon Fosse vant Nobelprisen: "Det første jeg skal gjøre er å lese den slanke Fosse-romanen «Morgon og kveld», for den anbefalte Hildegun Riise meg varmt.".

Jeg har tidligere lest Det er Ales, det er også en kort bok av ham. Den leste jeg i forbindelse med at jeg ville se Det er Ales på Det norske teatret (på italiensk).

Ønsker alle en fin helg i høstværet!

Her er bokbrevet:
https://www.nrk.no/bokbrevet/bokbrevet-_23-siss-gikk-bananas-da-jon-fosse-fikk-nobelprisen-1.16566408#Tre%20punkter

De fleste land har et traume.

Vi er i mellomkrigstidens Helsingfors og møter hovedpersonen Matilda Wiik som er nyansatt sekretær hos advokaten Claes Thune. Under forberedelsene til en av de jevnlige sammenkomstene blant advokatens gamle studievenner hører plutselig Matilda en kjent stemme blant mennene som får henne til å fryse til is. Det Thune ikke vet er at Matilda (og broren) ble satt i en av de grusomme fangeleirene etter borgerkrigen, mellom de røde og hvite, for 20 år siden. Et opphold som har satt dype og uutslettelige spor i henne.

Dette er en spennende, historisk roman med elementer fra den psykologiske thriller. Forfatteren gir oss svært levende skildringer fra Finland, klasseskillene, og tidsepoken handlingen foregår i, og viser at den finske borgerkrigen i 1918 fremdeles er et traume i finsk historie.

A queer romance fantasy novel set in a world heavily inspired by Norse mythology, where some kids save the entire world and the adults are either absent or completely useless, just to give kids reading the story a false sense of empowerment. Everybody can do everything they put their mind to, no one ultimately fails to do anything, there’s no limit to our individual powers, our love will never go unrequited and all our dreams will come true. It’s an uninspired premise, predictable story, basic storytelling, and the author’s particular use of metaphor feels repetitive and tiresome. I have never in my entire life read a story more drenched with basic metaphors for feeling good or excited. I mean, heart soaring, heart barrel-rolling, heart jumping, heart dropping, heart leaping - Sigrids heart is a superhero! But that’s not the only body part of hers on a strict training regimen. Her stomach is churning, tightening, tumbling, fluttering, shuddering, clenching and shivering. Let’s not forget that her gut can churn, her mouth can drop, her chest can tighten, her cheeks are often flushing and both her hands tend to clench, while her thoughts are tumbling in her mind and heat is rising to her cheeks. Even her midsection does various things. Sigrid is too obsessed with Mariam. I get it. She has a crush, but it’s referenced in a way that becomes very disruptive for the reading experience after a while. Too much tell and too little show.

That said, it was more enjoyable than not. I don't usually read young adult novels, but I had an open mind. It must be mentioned that I'm from Norway, so the Norse mythology aspect of the story appealed to me a lot, and I did find that the author treated it with respect and used a lot of different elements in a good way. I identified with the main character's struggle as "the other" and her kind of desperate, but understandable, passion and ardor to fulfill her destiny, which I believe a lot of other people might identify with as well. I also liked the way Mariam makes Sigrid confront her own privileges and the author’s attention to detail when it comes to horsemanship. She clearly has done her research, and the horse felt more believable than any of the other characters in the story. I also liked the author’s note about Norse mythology. There were very few dull story moments, so I'd call the novel an entertaining action-packed page-turner. Barely. Just barely.

Jeg kan ikke se at nåværende inndeling er givende, hvis det kun blir foreslått 3-5 bøker hver gang. Fakta viser at inndelingen i Nordisk litteratur og Verdenslitteratur før og etter visse årstall ikke lengre inspirerer lesesirkelens medlemmer til å komme med forslag til bøker.

Det er på tide å gjøre om på inndelingen og systemet for øvrig hvis vi ønsker at flere skal delta aktivt i lesesirkelen og diskusjonen av bøker. Antall enkeltpersoner som har deltatt i diskusjon om bok i år varierer fra 4-7 stykker fra bok til bok. Per nå er det 3 foreslåtte bøker som stemmes over, og 5 stykker som har stemt.