Dette er en grei fagbok om andrespråksdidaktikk. Den tar for seg problemer og utfordringer man kan møte på som lærer på en skole med elever som ikke har norsk som førstespråk. Videre gir den didaktiske tips til hvordan man kan jobbe med disse elevene og legge best mulig til rette med undervisning, med tanke på dem. Jeg savner allikevel litt mer konkretiserte arbeidsmåter.
Boken begynner med en del definisjoner, noe lovverk og forklaringer rundt hva språk er og hva språkets innholdssider er med tanke på form, innhold og bruk, der alle disse må være på plass for at et språk skal fungere optimalt. Forfatterne går også i dybden av disse tre, der formsiden deles inn i fonologi(læren om språklyder), morfologi(de mindre enhetene i ord som skaper mening, med bl.a. bøyninger og danning av ord), syntaks(ordsammensetning til større enheter som f.eks. setninger) og tekstlingvistikk(bl.a. læren om oppbygging av tekst utover setningsnivå). De tar videre for seg innholdssiden i språket som også kalles for semantikk, som er læren om hvordan ord brukes for å skape betydning på de forskjellige nivåene i språket. Forfatterne forklarer videre hvordan forkunnskapene til de som kommuniserer sammen har mye å si når det kommer til tolkning av en tekst. En fra Somalia kan for eksempel tolke en tekst på en annen måte enn en fra Norge, pga. forskjellig bakgrunn både språklig, sosialt og kulturelt.
Når det kommer til språkets bruksside, eller pragmatikk, så handler det ifølge Monsen og Tveit Randen om hvordan språket brukes og tolkes i samspill med omgivelsene, hva man ønsker å oppnå ved språkbruken og hvordan man kan oppnå det man ønsker å oppnå.
Videre skrives det hvordan et andrespråk læres og forfatterne tar først frem noen eldre teorier rundt dette, og hva som er et vanlig syn i dag. En interessant måte å være klar over er hvordan det som for læreren er et fremmedspråk, er bygd opp, og hvordan strukturen i språket er, sammenlignet med det norske språket. Dette kan være lurt å være bevisst når man underviser en med behov for norskopplæring som andre språk. Videre vises det i boken til viktige faktorer for å kunne lære seg andrespråket på en mest mulig effektiv måte. Her kommer bl.a. motivasjon inn. Boken tar videre fram isfjellmodellen til Cummins som viser til hvordan et godt utviklet førstespråk vil ha en positiv innvirkning på andrespråkslæring og hvordan mange av de samme metodene gjelder når man skal lære seg dette språket.
Forfatterne er også innom mellomspråksteorien, dvs. en teori om hvordan mellomrommet mellom førstespråket og andrespråket blir kalt et mellomspråk der eleven det gjelder prøver seg fram i bl.a. samspill med andre som mestrer, i dette tilfellet norsk som førstespråk. I denne fasen prøver eleven ut forskjellige hypoteser, og slike ”feil” sier Mosen og Tveit Randen, må ses på som en konstruktiv og nødvendig del av språkopplæringen. Videre setter de et skille mellom skolespråk og hverdagsspråk, der disse elevene også må lære skolespråket, noe som fortrinnsvis skjer i klasserommet. Hverdagsspråket blir til i sosial omgang med jevnaldrende.
Dette er noen av de ting som forfatterne av denne boken tar for seg. Boken er ganske lettskrevet til å være av den akademiske sorten, men til tider noe kjedelig også. Allikevel en grei innføring for de som er opptatt av dette, både lærere og studenter. Det finnes tykkere bøker enn dette rundt teamet, så ønsker man seg en god og ikke en altfor lang innføring rundt dette, så kan denne anbefales. Nok en pensumbok som jeg må gjennom.
Håkan, Håkan..
Her var det langt mellom drammene!
Det er det «22. juli-kortet» og «Utøya-kortet» egentlig betyr: Du greier ikke tenke klart. [ . . . ] Som om det å ha erfart høyreekstrem vold gjør en mindre skikket til å vurdere farene ved høyreekstrem vold.
Spor
Fotavtrykkene
står ikke i passet.
Men i ansiktet
på dem som står deg nær
kan en lese
om du sparket
eller danset
eller bare gikk deg
gjennom livet.
-Annie Riis (1927-2020)
Diktet er hentet fra Disse dagene, dette livet - dikt i utvalg av Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter. Kagge Forlag 2016
Vidd og polemikk samt litt vitenskap og filosofi.
Ehrenreich spenner vidt i denne boka. I de innledende kapitlene tar hun nådeløst for seg skjevheter i det amerikanske helsetilbudet. Trass i sykehusenes og andre aktørers store ressursbruk, opplever store befolkningsgrupper svekket helse og lavere forventet levealder.
Deretter er det selvhjelpsguruene som får gjennomgå for sine ideer om at «mindfulness», riktig kosthold, mosjon og positive innstillinger skal forlenge livet ditt. Stort sett mangler disse forfatterne bevis for at oppskriftene deres virker. Med sitt klasseperspektiv leverer hun paradoksalt nok argumenter for arbeidsfolks rett til å rett til å ta seg en røyk. Selv går hun som andre i middelklassen på treningsstudio.
Satiren i første del avløses av en serie kapitler om kroppens biologi. Hva kan det komme av at immunforsvaret også omfatter egenskaper som virker nedbrytende? Her får vi et sammendrag av den faglige utviklingen på et vitenskapelig område som Ehrenreich åpenbart kjenner godt. Overraskende siterer hun også en klassiker: Mikrobejegerne av Paul de Kruif (1926) som jeg husker fra høytlesning i naturfagtimene på min danske skole på 1950-tallet.
Boka avsluttes med noen filosofiske kapitler om forholdet vårt til døden. Dette var såvidt jeg vet hennes siste bok. En fin avslutning på et vitalt og radikalt forfatterskap.
I den tiden som gjenstår, er jeg tilfreds med å være en forgjengelig celle i et større menneskelig overvesen.
1) Locked-room mystery
2) Bibliosmia: A smelly book
3) More than 40 chapters
4) Lowercase letters on the spine
5) Magical Realism
6) Women in STEM
7) At least four different POV
8) Features the ocean
9) A character-driven novel
10) Told in non-chronological order
11) Title starting with the letter “K”
12) Title starting with the letter “L”
13) An academic thriller
14) A grieving character
15) Part of a duology
16) An omniscient narrator
17) Nominated for The Booker Prize
18) An apostrophe in the title
19) A buddy read
20) A revenge story
21) Written by a ghostwriter
22) A plot similar to another book
23) The other book with the similar plot
24) A cover without people on it
25) An author “everyone” has read except you
26) Hybrid genre
27) By a neurodivergent author
28) A yellow spine
29) Published in a Year of the Dragon
30) Picked without reading the blurb
31) Includes a personal phobia
32) Timeframe spans a week or less
33) An abrupt ending
34) Set in a landlocked country
35) Title matches lyrics from a song
36) Has futuristic technology
37) Palindrome on the cover
38) Published by Hachette
39) Non-fiction recommended by a friend
40) Set during a holiday you don’t celebrate
41) A sticker on the cover
42) Author debut in second half of 2024
43) About finding identity
44) Includes a wedding
45) Chapter headings have dates
46) Featuring Indigenous culture
47) Self-insert by an author
48) The word “secret” in the title
49) Set in a city starting with the letter “M”
50) A musical instrument on the cover
51) Related to the word “Wild”
52) Published in 2024
Tren seks dager i uken resten av livet. Beklager, men sånn er det bare. Ikke rom for forhandlinger. Ingen unnskyldninger. Ingen påskudd. Seks dager i uken, skikkelig trening, helt til du dør. (Oversatt sitat fra Crowley og Lodge: Younger Next Year, New York 2004, s.49)
Ehrenreichs kommentar: «Prisen for overlevelse er endeløst slit.» (side 190).
I dashed into the kitchen before rational thought could kick in—which is likely for the best, since my rational thoughts all center on the principles of running and hiding.
Etter noen uker og helger med politikk og lite lesing, fikk jeg anledning til å lese siste halvdelen av Museum for Mordere og Redningsmenn av Simon Stranger. En fremragende doku-roman om hans egen familie under og etter krigen. En ny måte å skrive på, blir det sagt, og det stemmer sikkert. Boka anbefales på det varmeste.
Har nå kommet halvveis i Leksikon om Lys og Mørke, som ble skrevet før "Museum...". Det går like fullt fint an å lese i denne rekkefølgen også. Det omhandler familien til Stranger her også, men et annet navn fra Trondheim og krigen, Henry Oliver Rinnan, er sentral i boka.
Ønsker alle og enhver en fortsatt god helg og tilsvarende god uke :-)
Etter 25 sider har jeg fått sans for Célines skrivestil. Klarer han å holde den gjennom hele romanen?
Jeg oppdaget at jeg blødde på den ene armen, men bare litt, dessverre. Såret var helt utilstrekkelig — bare en skramme. Bedre lykke neste gang.
Lest ferdig 17 av 52
Reisen til nattens ende.
Har såvidt begynt på boka og ser allerede nå at jeg trenger tida til over jul til å få lest den ferdig. Jeg er glad for at det ikke blir valg av ny bok før i januar.
while I am not skilled in many things, I am a twentieth-degree black belt in running away.
I missed the days when I would silently judge seemingly crazy people in a park, instead of being one of them.
We tend to respect people who can kick our asses.
He began walking toward us, a simple endeavor, and yet it made me feel like I had swallowed a brick.
And I mean “old” not in the way of denture cream and dinner at four. “Old” in the way of mountains.
It’s curious that children can either be expert liars or utterly incapable of hiding their emotions, and the classification changes from minute to minute.