Bokelskere.no

Sofia er ferdig med universitetsutdannelsen i litteraturvitenskap. Hun har akkurat gjort det slutt med kjæresten, noe som skulle vise seg å bli et fryktelig brudd. Framtiden er uviss. Sofia vet ikke hva hun vil, men så drar hun med seg venninnen, Wilma på et foredrag. Franz Oswald er foredragsholderen, og han er en karismatisk og mystisk skikkelse. Han har utviklet en livsfilosofi, ViaTerra. Målet med ViaTerra er å gjenopprette sjelens ro og kroppens naturlige balanse. Sofia blir fascinert, og går med på å prøve ut programmet uten forpliktelser og kostnader. Oswalds organisasjon holder til på Tåkøy, i en gammel herregård. Sofia fullfører programmet, og da Oswald tilbyr henne jobben som bibliotekar, sier hun ja.

Sofia trives på øya i starten, men så oppdager hun at ikke alt er som det skal være. Oswald er til tider skremmende, og det hele føles som å være med i en sekt. Sofia angrer og vil hjem, men ingen har noensinne forlatt ViaTerra...

En skikkelig sidevender, hvor man også får små drypp fra tidligere beboere på øya, og en grusom hemmelighet kommer for dagen.

Fikk Crimetime Specsavers Award i 2016 for beste krimdebut.

Første bok i en planlagt trilogi.

Nydelig avslutning av serien, eller kommer det en til.

Siss og Unn er 11 år. Unn har akkurat flyttet til bygda. Hun har mistet moren, og nå bor hun hos tanten sin. Siss var hos Unn en kveld etter skolen. Det ble tidlig mørkt, og det var iskaldt. Isen lå speilblank på vannet, men ennå lot snøen vente på seg. Unn måtte si Siss noe, men så fikk hun ikke sagt det, og Siss ble skremt og løp hjem

Dagen etter møtet mellom de to jentene, var Unn flau. Hun ville ikke møte Siss før neste dag, men hvor skulle hun gjøre av seg en hel skoledag? Kanskje hun skal gå til Is-slottet som fossen har laget.

Da Unn ikke kommer på skolen, blir Siss sendt hjem til Unns tante, men hun vet ingenting. En storstilt leteaksjon blir iverksatt, men nå har endelig snøen kommet, og alle spor etter Unn er forsvunnet.

Mørk, sterk og interessant.

Boka starter på en ganske hårreisende måte. Den får leseren til å grøsse. Så rulles bakgrunnen opp. Vi får vite at dette grufulle er kulminering av en lang rekke hendelser. Det er ikke hovedpersonen selv som er den ansvarlige. Bak står en ukjent, djevelsk mann som har planlagt alt sammen. Den kvinnelige hovedpersonen ser en utvei ut av det hele og iverksetter den, men blir på mest utenkelig vis innhentet igjen. Slik snur handlingen flere ganger og overrasker leseren.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……
Sophie Duguet er en ung kvinne. Hun er både smart og vakker og er gift med Vicent- I det siste har Sophie vært svært glemsom. Hun tar feil av ting, gkemmer ting og mister ting. Dette rammer ikke bare henne selv, men går også utover andre, ektemannen, svigermoren, venninner osv. Mannen om forfølger Sophie heter Frantz. Han sikrer seg nøklene hennes, og får dermed tilgang til leiligheten der Sophie og Vincent bor. Dermed kan han komme og flytte på ting etter forgodtbefinnende. Men Frantz går enda lengre. Han leier leiligheten vis à vis og får med det fullgod utsikt til alt som foregår inne hos Sophie og Voncent. Og med avlyttingsutstyr er kontrollen fullgod. Likevel Frantz sin djevelskap stopper ikke med det. Menneskene som står Sophie nær, må også bort. Han fornærmer venninner i Sophies navn, steller i stand alvorlige tabber som gjør at hun blir oppsagt på jobben, og enda verre, han sørger for at først svigermoren og så ektemannen mister livet.
Nå står Sophie nærmest på bar bakke, men likevel er hun ikke slått ut. Hun skaffer seg en ny jobb som barnepike for en liten gutt, Léo 6 år. Foreldrene er utpregete karrieremennesker som drar av gårde tidlig om morgen og kommer gjerne seint hjem. En kveld det blir ekstra seint får Sophie tilbud om å overnatte i huset. Da hun neste morgen kommer for å vekke Léo, finner hun ham død i senga. Han er kvalt med en skolisse fra Sophies sko. Sophie gripes av panikk og ser ingen annen løsning enn å stikke av. Hun oppsøker en bank og tar ut de pengene hun har. I tiden som følger må hun nøye seg mrd svart arbeid på plasser der man ikke er så nøye hvem hun er. Det tar ikke lang tid før Sophie er etterlyst i alle kanaler. Hun skifter navn, klarer å skaffe seg en ny fødselsattest, men den har begrenset varighet. Den eneste muligheten som finnes er å gifte seg for da å få mannens etternavn. Hun oppsøker et dating-byrå og blir etter hvert presentert for menn hun seg synes er håpløse. Likevel velger hun omsider en av dem, en sersjant ved navn Frantz.
Nå følger en roligere tid for Sophie. Likevel ser det nå ut som om hun er i ferd med å miste den psykiske likevekten. Ektemannen steller tilsynelatende omsorgsfullt med henne. I virkeligheten sørger han for at hun får i seg medisiner som slår henne ut mentalt. Det lykkes Sophie å komme seg unna. Hun søker tilflukt i foreldrehjemmet der faren nå bor. Sophies mor, Catherine Auverney, som er død, var i sin tid lege ved en psykiatrisk klinikk der Sara Berg, mor til Frantz, var innlagt. Her er vi ved sakens kjerne. Frantz har hatt en sterk morsbinding. Da Sara ender livet sitt ved å kaste seg ut av et vindu på klinikken – ikledd sin brudekjole- er det behandlende lege, altså Catherine Auverney, som sønnen tillegger all skyld, og er det ikke lenger mulig å hevne seg på legen, må det bli datteren, altså Sophie, som må lide.
Brått blir forholdet mellom Frantz og Sophie snudd helt på hodet. Frantz får tak i noe som utgir seg for å være en ”klinisk rapport om Sara Berg”. Av den går det fram at moren nærte et dypt hat til sin sønn. Det var framfor alt hans fødsel som utløste dype traumer hos henne. Denne viten skaper stor mismot hos Frantz-. Han synker ned i en tung depresjon. Han har ikke lenger krefter til å bry seg med hva Sophie foretar seg. Hun på sin side finner dagboka til Frantz. Her har han i detalj skrevet ned alle ugjerningene han har rettet mot Sophie. Nå blir det hennes hat som blusser opp. Hun sløver mannen ned med sovepiller og sterke medikamenter. Så ifører hun ham morens brudekjole og forlater leiligheten for godt. Utenfor ser hun mannen sin stå i et åpent vindu. Han roper etter henne og så svever han gjennom luften og lander med et plask ved føttene hennes. En samtaler Sophie har med sin far avslører tilblivelsen av den ”kliniske rapporten om Sara Berg”.
Dette er en bok med store overraskelser. Likevel går den ikke helt hjem hos meg. Her er det for mye overdrivelser. Det blir for mange pinsler som Frantz påfører Sophie. Dette overgår enhver sannsynlighet.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Vemodig å skrive det, men nå er jeg ferdig med trilogien.
Vemodig i vite at jeg ikke skal møte Ewald, Maj, Jesper, Jostein eller Stine igjen.
Vemodig å vite at jeg ikke skal lese flere møtereferat fra Røde Kors-møtene til Maj.
Vemodig å ikke få vandre gatelangs i Oslo sammen med hovedpersonene.
Men man kan jo aldri vite, kan man?
For hvem skulle trodd at jeg skulle møte igjen Kim, Ola, Seb og Gunnar fra «Beatles» i åpningsscenene i boka, eller flere av personene fra «Halvbroren» mange sider senere?
Og selv om media spekulerer i om dette er siste romanen til Saabye Christensen, så er det vel et håp? Hadde han ikke et ørlite smil på lur bak fippskjegget når spørsmålet om akkurat det kom opp hos Brenner på NRK her om kvelden?
Det er jo lov å håpe!

I 1816 legger fregatten "Medusa" ut fra Frankrike med kurs for Senegal. Ombord er det både velstående familier, soldater, offiserer og mannskap. Det skal vise seg å bli en skjebnesvanger ferd. "Medusa forliser, og den 18. juli får kapteinen på briggen "Argus" øye på en flåte. De er et stykke fra Afrikas vestkyst, og på flåten befinner det seg 15 levende lik. Det viser seg å være de siste gjenlevende fra "Medusa". Da fregatten gikk ned, var det manko på livbåter, og mennene på flåten ble overlatt til seg selv. Der har de vært i to uker, og sakte men sikkert nøstes historien opp, og det er en rystende beretning.

Forliset er et av verdens mest kjente, og kjernen i romanen er mennesket. Hva gjør man når det står om liv? Gir man etikk og moral på båten? Hvilken pris må man betale, og er den verdt det?

Drivende god, med livaktige beskrivelser av de ulike karakterene, og det ramsalte livet ombord.

Jeg har lest storparten av forfatterskapet til Håkan Nesser og har oppdaget at jeg har et ganske ambivalent forhold tl bøkene hans. Noen digger jeg svært, mens andre ikke helt faller i smak. Dette siste gjelder bøker som har et snev av overnaturlighet ved seg. Her hører også denne boka hjemme. Disse øynene tik Eugen Kallmann som ser rett inn i sjelen på folk ,,,,,,,,
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Utgangspunktet for handlingen er realistisk og velkjent nok Det foregår i K – en mindre by i Nord-Sverige med en ungdomsskole. Hit kommer Leon berger fra Stockholm. Han skal overta jobben etter Eugen Kallmann som er funnet død ved foten av en trapp i noe som kalles Tyskerhuset. Spørsmålet er om det var en ulykke eller et drap. Det lokale politiet har ikke klart å finne svar på spørsmålet. Kallmann var en populær lærer. Elevstyret ønsker at skolen skal sette opp en marmorbyste av ham i skolegården.

Etterfølgeren hans, Leon, har forlatt hovedstaden etter at hans kone og hans datter omkom i en båtulykke utenfor Afrika. Leon føler at han trenger å komme bort. Årsaken til at han velger akkurat K, er først og fremst at her bor hans studievenninne Ludmilla. Hun er rådgiver ved samme skole. Elever kommer og går på kontoret til Ludmilla. En dag kommer Andrea, en jente som rådgiveren hittil har hatt lite kontakt med. Andrea kan fortelle at en gutt på skolen, Charlie, har intervjuet henne i en sak som skulle ha med Eugen Kallmann å gjøre, men spørsmålene han stilte gjaldt bare Andreas egen familie. Andrea synes at dette er merkelig. Det synes Ludmilla også, ikke minst fordi det var Charlie som om natten fant Kallmann død i Tyskerhuset.

Andrea har også andre ting å grunne på. Hun er sterkt knyttet til moren sin som hun har mye felles med, mens faren og småbrødrene hennes er helt annerledes. En dag tar hun mot til seg og nevner dette for moren. Det moren, Ulrika, forteller oppskaker Andrea sterkt. Da Ulika var 20 år, trosset hun foreldrene sine og dro til England for å jobbe. Hun møtte musikeren Flynn. De ble kjærester. Da hun vendte tilbake til Sverige, var hun gravid. Flynn kom på besøk, men så forsvant han helt.

Leon har overtatt Kallmanns pult på skolen. I en skuff finner han sin forgjengers etterlatte skrifter. Han drister seg til å lese de og blir meget forundret. Her står det blant annet at Kallmann som ung gutt skulle ha drept sin egen mor fordi hun hadde en elsker. Kan dette virkelig stemme? Leon viser notatbøkene til to av sin kolleger, til Ludmilla og til musikklærer Igor. Alle er like forundret, og blir enige om å utforske dette nærmere.

I boka forekommer også navnet Ben Yan Keller. Denne mannen skal være Kallmanns arving. Men finnes han? Det antydes også at personen V er en drapsmann, Kallmann kunne se det i øynene hans. De tre skolefolkene kommer ikke lenger i sin etterforskning. En kinnelig politiinspektør kommer så inn i bildet. Lindblad er en gløgg dame, men selv hun må melde pass her.

Først tjue år senere kommer forklaringen. Charlie, som tidlig forot K, er på kort besøk i byen. Han har en samtale med Andrea, Leon og Ludmilla (Igor har i mellomtiden dødd). Charlie var en del sammen med Kallmann før han døde og kan fortelle at Boris Yann Keller var elskeren til Kallmanns mor. Kallmann selv het noe helt annet i ungdommen. Han ble forvist av sin far etter drapet på moren og vokste opp i Sveits.. Da han så vendte tilbake til K, ble han av familien tvunget til å forandre navn. Hvorfor ville han gjøre morens fordums elsker til sin arving, kan noen spørre seg. Det kan være en form for forsoning, mente Charlie. Også et annet spørsmål blir nå oppklart. Personen V som Kallmann hadde omtalt som drapsmann, kan ikke være annen enn Erik Larsson, Andreas morfar og Ulrikkas egen far. Dette visste Kallmann fordi han hadde sett det i øynene hans.

Jeg synes innholdet i denne boka er ganske sprikende. Vi hører om flere drap, men sammenhengen mellom dem er mer uklar. Rasisme er også et tema som tas opp. Anonyme brev med rasistisk innhold florerer på skolen. Noen elever, skinheads, blir mistenkt. En av disse elevene blir så funnet drept, hengt opp i et tre, Politiet klarer ikke å finne den skyldige. Det er vel dette som er fellesnevneren her, drap som ikke blir oppklart mens de etterforskes. Først 20 år
seinere med Charlie besøk i byen kommer sannheten fram.

Men aller best er han i det nære, i det personlige.
Hvordan han med utilslørt kjærlighet beskriver foreldrenes sykdom og aldring.
Hvordan han utleverer sin egen barnløshet.
Hvordan han skeptisk og tvilende vurderer adopsjon. Han liker jo ikke barn!
Hvordan hele tilværelsen snus opp ned når de reiser til Kina og kommer hjem med ei lita jente.
Hvordan han går fullstendig opp i dette barnet. Glede og kjærlighet blandet med foreldres evige redsel for at noe kan skje med den lille.
Hvordan han respektfullt beskriver sin nære venner.
Det blir nært.
Svært nært.
Men kan det bli for nært?
Jeg stiller spørsmålet fordi han er farlig nær grensen når han blant annet tar oss med helt inn på sengekanten til en døende Erik Bye.
Men han viser en utilslørt kjærlighet og respekt som gjør at jeg synes det er både rørende og vakkert.

Nydelig oppfølger som pirker i tårekanalene

Bok nr. 4 om Cormoran Strike og Robin Elacott.

Strike har blitt rikskjendis etter sin siste sak, og Robin har endelig blitt partner i firmaet hans. En dag får Strike et ubehagelig besøk på kontoret. Billy, er en ung, og plaget mann. Han har både plagsomme tics, en grusom kroppslukt, og et forvirret sinn. Billy påstår at han har sett et barn bli drept. Det skal angivelig ha skjedd da han selv var barn. En viss Jimmy, påstår at Bill fantaserer, men selv mener Billy at det hele virkelig skjedde. Billy blir skremt, og rømmer fra Strikes kontor før han rekker å forhøre seg mer om saken.

Strike og Robin nøster opp i Billys påstand, noe som fører dem gjennom byens bakgater, via parlamentet, for å ende på en vakker herregård på landsbygda.

Samtidig blir Strike og Robins privatliv et ømtålig tema i boken, for forholdet mellom de to partnerne er mer komplisert enn noengang.

Denne har fått bedre kritikker enn de foregående bøkene, men jeg synes den er litt treg og repetetiv innimellom. Får også litt hetta av Robin, men grei underholdning, og jeg vil nok lese om det kommer flere bøker.

Spennende fra deilige Island

Som alltid er det en språklig nytelse å lese denne forfatteren. Han får alt til å gli så elegant og enkelt fra den ene scenen til den neste i en språkdrakt som kler den aldrende kvinnen, som yndige kniplinger.
Likevel griper ikke historien meg helt, til det er den for stillegående og uforløst. En viss utvikling er der underveis, men jeg finner ikke kontrapunktene som kunne løftet historien.

Livet består omtrent av ritualer og vaner, men hva gjør man når man føler seg opprådd?

En splittet familie med mange utfordringer
Ally, Harriet og Viktor er en familie på tre, eller de var en familie for lenge siden, helt til Viktor ble sammen med en annen kvinne. Nå har han en tenåringssønn med henne. Han prøver å holde kontakt med datteren, men det er vanskelig med tanke på at hun reiser mye på grunn av jobben, og helt siden han fikk en ny kvinne i livet, har ikke han og datteren hatt det samme far og datter forholdet som før. Alt føles anstrengt og fremmed. Det samme føler hun med sin mor. Hun får vite at moren skal selge Allys barndomshjem av en eller annen grunn, og Ally har nettopp funnet ut at hun er gravid, men vet ikke om hun skal si det eller ikke, fordi hun har ikke bestemt seg for om hun skal beholde det eller ikke. Faren hennes sliter også fordi han har nettopp sagt opp jobben på grunn av noe han var uenig i, men holder det for seg selv, foreløpig, og han og hans nye kvinne, som han allerede har vært mange år sammen med, begynner å halte. Vil det noensinne bli bedre?

Ritualer er en roman om mye filosofering, og en splittet familie som på en eller annen måte fremdeles er linket til hverandre, selv om båndet ikke er like sterkt som tidligere. Det er en roman om å finne seg selv, forsøke å gjøre det rette, og samtidig ikke miste seg selv på veien. Alle gjør en feil, og er det for sent å rette på det?

Noe stillegående underveis
Kristin Hauge skriver godt, men det blir kanskje litt for mye filosofering med tanke på at dette er en kort bok, og dermed føles det som om persongalleriet blir en slags skygge av seg selv istedet for å stå i sentrum. Det blir mye om mangt, men lite fremdrift. Jeg liker å lese filosofi, men ønsket samtidig å bli bedre kjent med persongalleriet. Viktor er kanskje ikke den mest eksemplariske i boka, men han var mest spennende å lese om, og som hadde mest å by på. Boka veklser hele veien mellom Ally, Harriet og Viktors perspektiv,og forfatteren gjør det på en ryddig og oversiktelig måte ved å bruke navnene deres som tittel i hver kapittel.

Dette kunne ha blitt en sterk roman, noe på den måte er, men den nådde dessverre ikke helt opp. I midtpartiet er det lett å kjede seg, for da er det ikke mye som skjer, og det er veldig mye snakk om følelser. Interessant filosofering om mange forskjellige temaer, men alt i alt en tungtrødd roman om smått og stort.

Fra min blogg: I Bokhylla

Atter en spennende historie om norske Stingo, ekspolitimannen som bor på Filippinene - anbefales!!

Det handler om det gode og det onde, tilhørighet og tilgivelse. Sentralt står ekteparet Håkon og Ragnhild. Mellom dem står Håkons far, Didrik, som er full av ondskap. Skal ikke røpe for mye for de som ikke kjenner historien, men brutalt er det.

Utrolig interessant og fascinerende historie. Sleit litt med dialekten, men det er såpass fengende, og jeg fikk med meg de store linjene.

Ble lest som en del av septemberutfordringen til Trondheim folkebibliotek, der det skulle leses bøker av trønderske forfattere.

Rolig krim med spenningskurve og et snev av "oppvekst"

Politisk krim med fokus på konflikten i Israel

Boka kalles verdens første psykologiske roman, og omhandler Anton Reiser og hans liv. Anton er fattig, og blir stort sett oversett av foreldrene. Selvtilliten er fraværende, og det hjelper ikke at han blir forfulgt av ulykker og sykdom.

Vi følger Antons indre liv og fantasi, noe som var helt nyskapende da boken kom ut på slutten av 1700-tallet.
Kjedelig og langdryg i dag, med noen få lyspunkter. Veldig gjentagende med annenhver opp-og nedtur for Reiser. At steds-og egennavn kun blir gjengitt som forbokstav, gjør leseropplevelsen ganske forvirrende, da det er en god del personer involvert.

Ble lest som en del av maiutfordringen til Elidas 1001 lesesirkel, der oppgaven var å lese en bok utgitt mellom 1700 og 1800.

En guttunge på 7 år blir foreldreløs etter en ulykke, og presten tar på seg oppdragelsen. Gutten viser seg å være en utfordring for presten. Han jobber godt, men tar ikke initiativ til noe selv. Å lese og regne, virker umulig. Ved en tilfeldighet oppdager presten at gutten er et naturtalent når det gjelder sjakk. Han ender til slutt som verdensmester i ung alder. På vei til Argentina, blir han utfordret til å spille sjakk av en skotsk ingeniør. Med seg på laget får skotten så mange som vil. Alle mot verdensmesteren, men det hjelper ikke. Mesteren vinner. Så entrer dr. B salongen, og snur det hele.
En liten bok, men full av innhold. Lett å lese, men med tyngde.
Ble lest som en del av aprilutfordringen til Elidas 1001lesesirkel - les en europeisk forfatter.