Bokelskere.no

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Et ellevilt utgangspunkt for en komedie. For komedie blir det, i velkjent Backman-stil. Ganske masete første tredjedel med en humor jeg synes blir litt repeterende, ikke spesielt original, men med enkelte gullkorn innimellom. Men kjenner man Backmans univers vet man at det ligger noe bakenfor og lurer. Så også denne gang. Fordi samtlige karakterer bærer på en eller annen hemmelighet, en eller annen særhet, som gjør at historien gjør stadige brå kast underveis.
Disse hemmelighetene og særhetene fører til at demninger brister, følelser kommer fram, sannheter avsløres slik at de ikke lenger blir sannheter. Og menneskeskjebner skal gripe inn i hverandre på finurlig vis. Alt med forfatterens nærmest naivistiske syn på menneskets godhet. Søtladent vil noen kanskje si. Men med en sjarmerende, rørende humor, med en menneskelighet som kan smelte gråstein. Eller et hjerte.

En ganske så utrolig historie som etter hvert blir svært så dramatisk. Noen få menn er i ferd med å overrumple hele det velorganiserte svenske politikorpset.
Handlingen starter rolig med en inngående presentasjon av de fire mennene som kommer til å spille hovedrollen i mange millionranet av en sentral for opptelling av penger i Stockholm.

*ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Aller først møter vi en eldre mann som har klekket ut ideen rundt ranet. Han deltar ikke i gjennomføringen, men blir den som i siste instans stikker av med hele ransutbyttet. Måren historien er fortalt på, gjør at vi lesere ikke kan la være å heie litt på tyvene som egentlig er fremstilt som ganske ålreite. Aller mest sympati får vi kanskje for ham som kalles Sami. Han har nettopp investert stort med tanke på penger i et rekefiskeforetak. Men så viser det seg at han er blitt lurt. Mannen han har betalt pengene til, har forduftet og lar seg ikke oppdrive. Nå står Sami der med stor gjeld til familie og venner samtidig som han har ansvaret for kone og to små barn. Hva skal han nå gjøre?
Mikel Malou er den som sitter med mest informasjon om rutiner for de som arbeider på pengesentralen. Han har skaffet seg en kjæreste, Aleksandra, som er ansatt her. Hun forteller gledelig om alle forholdene på arbeidsplassen. Ved å henvende seg til offentlige kontorer er det heller ikke vanskelig å få tak i plantegninger av den aktuelle bygningen. Rommet der pengetellingen foregår, ligger i øverste etasje. Ranerne planlegger å bore et hull i taket. For å komme raskt vekk trenger de et helikopter. Hovedadministratoren blant ranerne er Solan Petrovitsj (også kalt Langemann). Gjennom vaktmesteren på en helikopterflyplass får han tilgang til et. Litt vanskeligere blir det å få tak i en flyger, men til slutt lykkes dette også. Den aktuelle flygeren har deltatt i krigen i Midtøsten.Et problem for ham er at han lider av sterke traumer slom dukker opp i en presset situasjon. (Dette er naturligvis med på å øke spenningen i boka.)
Det blir enormt viktig å hindre politiet å dukke opp før ranerne har kommet seg unna. Pengesentralen ligger svært nær en politistasjon. Her trengs det nye tiltak som å hindre at politihelikopterne kommer seg tidsnok i luften. Dessuten trengs det kjettinger for å sperre veiene i strøket for all trafikk. Til dette trengs det også nye medsammensvorne. Gjennom boka følger vi de enkelte under planleggingen av kuppet. Da alt er i gang og alarmen går på sentralen, blir også oppmerksomheten rettet mot ansvarshavende.
Tross en del komplikasjoner underveis går pengeranet som planlagt for ranerne, og bare noen minutter senere enn beregnet kan de fly av gårde med flere postsekker fullstappet med penger – flere millioner til sammen. Pengesekkene skal etter planen files ned i en båt som i følge avtalen ligger klar. Her skal Petrovitsj være om bord for å kontrollere at alt går som det skal. Derfor blir overraskelsen stor for Mikel Malou da han etter å ha blitt satt av fra helikopteret, oppdager at Petrovitsj stiger ut av en bil. En melding som viser seg å være falsk, har omkalfatret på planene. Men hvem var om bord på båten? Og hvor har det blitt av pengene? Svaret kommer som en stor overraskelse på slutten av boka. Jenta Aleksandra som var Milous kjæreste, var en helt annen enn den hun ga seg ut for å være. Det er hun som kjører båten og det til en øde plass der en gammel mann bor helt alene. Her langt, langt inne i skogen, blir pengene gravd ned. Det var denne mannen som hadde planlagt det hele og opprettet kontakten mellom Aleksandra og Milou.
Underveis opplever leserne også arbeidet sett fra politiets side. Under flukten kommer de på skuddhold av ranerne, men de unnlater å skyte for ikke å risikere et blodbad Petrovitsj er i sentrum for mistanken deres. De søker etter medsammensvorne av ham blant Stockholms kjente kriminelle og snart sitter de med navnene til de rette folkene på blokka.
Boka er absolutt underholdende. Mye plass brukes til en inngående presentasjon av den enkelte raner. Også all planleggingen av det som skal skje, er noe vi lesere følger på nært hold. Da ranet endelig er i gang. Er spenningen på topp, ikke minst fordi uforutsette hindringer oppstår etter hvert.

God skrevet men uten mye nerve

En original oppbygd historie! Den antatte hovedpersonen her, ungjenta Kaja, kommer bare et par ganger til orde. Likevel er det hennes skjebne som står i forgrunnen. Tidlig får leseren vite at Kaja bare har et par dager til å leve. Hvordan det går til, fortelles gjennom en håndfull andre mennesker som samtidig har sine egne problemer å takle.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Kaja selv skildres som en trutt og opposisjonell tenåring. Hun kommer fra Vangsnes, en liten bygd i Sogn og har nettopp flyttet hjemmefra for å gå på videregående skole på Voss. Handlingen starter en dag da Kaja er hjemme i Sogn og har en heftig krangel med moren sin, Liv Karin. Det blir siste gangen mor og datter ser hverandre. Liv Karin er lærer og er svært godt likt av elevene sine.
Noen gager senere får Liv Karin høre at Kaja ikke har vært på skolen de siste dagene. Moren får nærmest panikk og får mannen sin, Magnar, til å kjøre il Voss. Underveis kommer det fram at Kajas forsvinning er falsk alarm denne gangen. Likevel er det tydelig at noe plager Kaja. Hva hennes aktuelle problem er, får vi vite gjennom den unge legen Jonas. Han har nettopp kommet tul bygda. En av de første pasientene hans er nettopp Kaja som forteller at hun er blitt gravid og at hun ikke vil beholde barnet. Jonas forklarer hennes fremgangsmåte ved abort. Etter å ha forsikret seg om legens taushetsplikt er Kaja klar til å gå. Men i det hun skal forlate legekontoret, får hun en telefon. Jonas oppfatter at dette er fra en ukjent person som vil møte henne. Jonas tolker dette som noe bekymringsfullt, ikke minst fordi han leier hybel hos Liv Karin og familien og var vitne til morens uro da da hun fryktet at datteren var forsvunnet.

Den som har ringt Kaja, er Lykke, en ung, ulykkelig jente som har vansker med å finne seg til rette i livet. På skolen er hun et typisk mobbeoffer. Hun bor sammen med moren sin som hun ikke er helt på bølgelengde med Hvem som er faren hennes, vet hun ikke før hun finner navnet hans på noen bortgjemte papirer. Faren heter Magnar og er bussjåfør. Lykke sporer ham opp og går på bussen hans. Hun synes ikke mannen virker særlig vennlig innstilt. Lykke undersøker nærmere og finner fram til Kaja som altså er stesøsteren hennes. Hun vil bli kjent med Kaja derfor sender hun den kryptiske meldingen der hun avtaler et møte.

En annen viktig person i boka er fangen Ivan. Vi møter ham første gang mens han sitter i en bil. Det er en fangetransport. Med i bilen er bl.a. studenten Ingeborg. Hun arbeider med en masteroppgave om innsattes tilværelse innenfor murene. Ved et fergeleie må denne bilen plutselig bråbremse. Ivan stanger hodet i frontruta og mister bevisstheten Ingeborg som har kurs i førsthjelp, setter i gang med livredning. Forbi kommer også legen Jonas. Dette er første gangen Ingeborg og Jonas møtes. Senere ser de hverandre oftere og oftere. Etter ulykken havner Ivan på sykehus.

Noen dager senere skal fangen transporteres videre til fengselet. Også denne gangen skjer det noe. Bilen punkterer, og i et ubevoktet øyeblikk ser Ivan sitt snitt til å snike seg ut og over i en tom buss som står parkert der. Han setter seg ved rattet og kjører av gårde. Snart viser det seg at bussen likevel ikke er helt tom. En toårs gutt sitter fastspent i et barnesete. Gutten gråter mer og mer hissig. Dette distraherer Ivan som slett ikke er noen øvet sjåfør. Dessuten er veien smal og svært svingete. I en ekstra brå sving står en ung jente midt i veien, Det er Kaja på vei til det hemmelige møtet med Lykke. Ivan mister nå helt kontrollen med bussen. Tilfeldigvis er også denne gangen Jonas og Ingebjørg de første som kommer til ulykkesstedet. De konstaterer at både jenta (Kaja) og Ivan har mistet livet. Men de gir seg tydeligvis ikke med dette. Det blir viktig for dem å få rullet opp alt som tidligere har skjedd. Og boka ender der de har funnet fram til Lykke.

Det som fenger mest ved denne boka, er nok de forskjellige menneskeskjebnene. Her møter vi mange rakryggede, gode mennesker som Jonas, Ingeborg og Liv Karin. Også de kan feile, men de tar det fulle ansvaret for det.

En skremmende framtidsvisjon! Handlingen er lagt noen tiår framover i tida. Skueplassen er Europa – en verdensdel som er blitt totalt ødelagt av bomber og store eksplosjoner. Alt av bygninger og infrastruktur er blitt ødelagt. Det har vært borgerkrig mellom ulike innvandrergrupper og ytterliggående nasjonalister. Dødelige pester har herjet og tatt livet av de fleste menneskene.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Nå har Mino, miljøterroristen fra Amazonas, kommet til Europa. Med seg har han massevis av frø fra Himmelblomsttreet – en plante som brer seg med lynets fart, men som gjennom røttene sine forgifter jorda. Vann hentet opp fra bakken er nå dødelig. Skal man overleve, er det bare regnvann som gjelder.

En av de sentrale personene i boka er nordmannen Karl Iver Lyngvin. Etter å ha tilbrakt mange år som fjelloppsynsmann i Femundsmarka ble han engasjert til et prosjekt i Kongo. Her møtte han kvinnen Zoe Wildt. Hun har nylig født en datter, men før denne kom til verden, hadde faren Karl Iver reist til England, utkommandert av sjefen sin som hadde utstyrt ham med en ampulle full av dødelig gift. Meningen er at han skal knuse den på Heathrow flyplass der giften kommer til å ta livet en stor folkemengde. Dette er ment å være et ledd i begrensningen av folkeveksten. Men da Karl Iver skal iverksette oppdraget på flyplassen, sitter han rett overfor en mann som ser på ham med dype uutgrunnelige øyne. Dette virker så sterkt på Karl Iver at han lar være å utføre oppdraget sitt.

Mannen med det sterke blikket er Mino. Litt senere treffer Karl Iver denne mannen på nytt. Nå ber Mino nordmannen begi seg til Eurotunnelen. På dette tidspunktet bor Karl Iver i en velutstyrt underjordisk grotte. Den disponeres av den femtiårige kvinnen Lilith, en sammensatt kvinne som lever og ånder for bøkene sine, men som uttrykker seg gjennom rå, vulgær språkbruk. Lilith har to voksne sønner, Leon og Livius. De er forskningsmunker, og sammen med andre vitenskapsmenn har de holdt til på et kloster i Nord-Italia.

Mens Karl Iver og Litith sitter inne i hobitthulen, tar veggen til å sprake og knake. Det er den omseggripende nye skogen som forsøker å trenge gjennom murveggene. De to blir enige om å forlate den nå så ramponerte hulen, og med en håndtralle fylt med proviant begir de seg på vei mot Eurotunnelen. Her er nå Mino og hans gamle venn Jens Oder Flirum, også han nordmann. Denne siste har nettopp fått amputert sin ene koldbrannbefengte arm, en operasjon som Mino har måttet utføre med øks. Jens Oder er blitt skutt i armen av Niels som er sjefen for den nazistiske gruppen som har hatt sitt hovedkvarter i tunnelen. Den unge mannen Niels viser seg å være Jens Oders ukjente sønn.

Etter en svært strabasiøs ferd gjennom den tette, viltvoksende skogen har Karl Iver og Lilith endelig nådd fram til Eurotunnelen. De eneste de møter her, er Mino og Jens Oder. Den sistnevnte er såret ikke bare i armen, men dypt ned i sjelen da det gikk opp for ham hvilken retning sønnen har valgt. Også andre har sjelelig bagasje å dra på. Lilith tenker til stadighet på sine to sønner. Hun vet ikke at de sammen med en liten gruppe har forlatt visdomsklosteret og er nå på vandring mot Gardasjøen. Lilith føler at sønnene taler til henne når hun sover. Også Karl Iver drømmer til stadighet om sin kjære. Han er også skamfull fordi han ikke fortalte Zoo om oppdraget sitt. Zoo skulle sammen med en liten gruppe fra Kongo-stasjonen dra med et lite fly til Europa. Underveis havarerer flyet. Nå prøver Zoo med den lille datteren i bæresele å ta seg fram over Atlasfjellene. Underveis oppstår det et kjærlighetsforhold mellom Zoo og en av mennene i gruppen. At hun noensinne kommer til å møte Karl Iver igjen forekommer henne helt utenkelig under de rådende forholdene.

Boka ender med at en del av personene ankommer – fra hver sin kant – en øy utenfor den franske middelhavskysten. Dette området har sluppet unna de store naturødeleggelsene. Er det her mulig å gjenskape et nytt bærekraftig samfunn?

Jeg likte godt bøkene som Arne Dahl skrev om A-gruppen. Her møtte man politifolk av det effektive slaget som raskt ga seg i kast med vanskelige mysterier og som løste dem uten nevneverdige dikkedarer. I de nye bøkene av forfatteren der Sam Berger og Molly Blom er hovedpersonene, går han et skritt videre. Etter min smak er nå kriminalsakene blitt for intrikate og utspekulerte. Dessuten er det beskrivelse av mye spekulativ vold her, så mye at det etter min oppfatning må overgå enhver sammenlikning med virkeligheten.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Denne gangen foregår handlingen i Nord-Sveriges ødemark eller i ”utilgjengeligheten” som det kalles i boka. I starten hører vi om en mann som er innlagt på psykiatrisk klinikk. Her er han under falskt navn. Mannen kaller seg Sam Berger. Ved flere anledninger forsøker denne mannen å rømme.
Den virkelige Sam Berger våkner opp i en liten hytte ute i ødemarken. Han har vært skadet og uten hukommelse etter forrige sak. Det er Molly som nå har passet på ham. Hun selv holder til i nabohytta. Sam og Molly må nå holde seg skjult, Säpo leter etter dem. I forrige sak avslørte de konspirasjoner høyt oppe på statsnivå
I løpet av denne boka blir Sam usikker på om han kan stole på Molly. Sams nærmeste fortrolige er denne gangen Desiré (Dee). Hun har gitt Sam i oppdrag å finne en morder som dreper kvinner med små barn. Hvorfor akkurat disse ofrene? Henger det sammen med opplevelser i drapsmannens egen barndom? På ropeballene til de drepte har morderen tegnet inn et firkløver. Hva betyr det?
Sentralt i boka er det snødekte øde landskapet der mesteparten av handlingen utspiller seg. Dette landskapet fungerer som et truende bakteppe sammen med mørke. Kalde kjellere.
Boka er rost opp i skyene av anmeldere flest. Også jeg ser at den episodevis har høy kvalitet. Men innholdet er likevel noe man fort glemmer. Det henger trolig sammen med at alt er for usannsynlig.

Til forskjell fra veldig mange andre klarte jeg ikke å bli helt bergtatt av denne boka. Er det fordi historien virker så fremmed for meg, situasjoner så langt fra selvopplevd?

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger…
…
Hovedpersonen må sies å være den godt modne kvinnen Delia. Hun bor i Roma, men kommer opprinnelig fra Napoli. Her bor fremdeles moren hennes. Av og til kommer moren på besøk til datteren i Roma. Da setter hun alltid i gang med å stelle i huset, noe som Delia ikke kan la være å irritere seg over.
Men så en gang kommer ikke moren som varslet. Kort tid etter blir moren funnet druknet. Det merkelige er at hun var nærmest naken – kun iført en BH av ytterste luksustype. Dette er desto mer påfallende fordi moren kledde seg alltid i enkle, billige klær, noe hun gjorde med overlegg så lenge hun var gift med Delias far. Faren var ekstremt påpasselig overfor kona si. Hun skulle ikke på noen måte vekke begjær hos andre menn. Derfor holdt han henne i et jerngrep, tolererte ikke at hun viste tegn på latter og glede. Denne faren som ikke bare var sjalu, men også brutal, kastet til slutt både kona og døtrene ut av huset.
Etter morens begravelse i Napoli (der faren ikke en gang møtte opp) forsøker Delia å grave i fortiden og sette sammen puslespillbrikker som kan kaste lys over hvem moren egentlig var. Hun oppdager da at moren i det siste har vært sammen med en ærverdig herre på hennes egen alder., Caserta, som hun kjenner fra lang tid tilbake. Det er han som har kjøpt de dyre klærne til moren.
Boka er satt sammen på en litt surrealistisk måte. Fortid og fantasi blander seg sammen hos Delia. Av og til er det vanskelig å fatte hva forfatteren egentlig har ment å si.

I denne boka av Unni Lindell får leseren oppleve at tida går. Den før så virile Cato Isaksen er nå blitt en eldre mann nær pensjonsalder og er mer eller mindre satt på sidelinjen i den praktiske etterforskningen.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

I herværende bok ligger synsvinkelen stort sett hos politikvinnen Marion Dahle. På grunn av tidligere skader og en vanskelig psyke er hun satt til å jobbe med cold case-saker. Men så skjer det et mord som ser ut til å ha forgreninger til nettopp Marions sak. Den nye saken havner på bordet til Cato og teamet hans, men de gjør liten framgang. Det er først og fremst da Marion gjennom sin utstrakte intuisjon og sårbare følsomhet ser sammenhenger at det nye drapet blir oppklart.
Marions sak gjelder et fem år gammelt drap i Maridalen – et drap som politiet aldri har klart å løse- Det dreier seg om en ung jente som ble funnet drept i teltet sitt som hun hadde satt opp på en slette inne i skogen. Ikke langt fra dette stedet lå en forlatt militærleir. På drapstidspunktet huset disse bygningene en skole for vanskeligstilt ungdom. Nå er det et dronefirma som bruker deler av bygningsmassen.
Mens Marion arbeider med sin sak, skjer det altså et nytt drap på akkurat det samme stedet. Også denne gangen ligger den drepte i et telt. Men det som skurrer er at denne gangen er det ikke en ung kvinne, men en middelaldrende mann som er blitt drept. Offeret er gift og har en 16 år gammel datter, Agnes. Det er under samtaler med henne og andre familiemedlemmer av den døde at sammenhengen begynner å gå opp Marion. Den drepte mannen var en pasjonert insektsforsker, en interesse som også hans datter Agnes deler. Svært ofte dro han hjemmefra for å ligge i telt oppe i skogen. Den viktigste beveggrunnen hans var imidlertid ikke insektene, men derimot av personlig kjønnsmessig (transseksuell) art. Han iførte seg kvinneklær mens han i sin ensomhet teltet oppe i skogen. Det er altså rimelig å tenke at drapsmannen så ham i slike klær utenfor teltet rett før han gikk til angrep, og da han oppdaget feiltakelsen, var det for sent.
Fra første stund er det ikke bare Marion og hennes bevegelser vi følger. Også en ung mann (lenge bare omtalt som ”han”) kommer mye til orde gjennom boka. Denne unge mannen (med et syndrom gjør ham retardert på noen områder og uvanlig skarp på andre) har en drone som han ofte leker seg med oppe i skogen. Dronen fotograferer ting som skjer slik at han kan følge med på at som foregår her oppe. Han får naturligvis øye på teltet og på personen kledd som kvinne. Denne unge mannen, Morgan som han heter, er en stor beundrer av brannmannen Torbjørn. Denne har vært soldat i Afghanistan. Den gang drepte han flere ganger unge kvinner som befant seg inne i et telt. Disse drapene ble aldri helt avslørt av hans overordnede. Det var Torbjørn som fem år tidligere drepte den unge kvinnen i teltet oppe i Maridalen. Morgan som har fulgt med Torbjørn, er den eneste som vet dette. Drapet på mannen i kvinneklær var naturligvis en feiltakelse som Morgan gjorde da han ville kopiere helten sin, Torbjørn. Så en dag er det ungjenta agnes som drar opp i skogen for å studere insekter den dagen da de svermer på det mest intense. Hun slår opp teltet på nøyaktig samme plass som faren hadde gjort. Dronen til Morgan fanger dette opp, men nå er politiet i hælene og får avverget drapet.
Også historien rundt en liten gutt har fått stor plass i boka. Han og moren bor også i dragehuset akkurat som Marion og kjæresten hennes Heine. En dag da Marion er oppe i Maridalen for å kartlegge forholdene, blir hunden hennes Birk borte. Det viser seg senere at han har spist rottegift som dronemannen Morgan har lagt ut. Etterpå tilbyr Heine seg å dra opp i skogen for å lete etter Birk. Han tar med seg den lille gutten. Dette blir naturligvis observert av Morgan som noe senere av redsel for å bli avslørt, kidnapper den lille gutten utenfor dragehuset. Guttens far er fra Somalia, og lenge tror man at det er han som har dratt av gårde med sønnen. Det skal gå en måned før gutten blir gjenfunnet.
Det er som sagt mange tråder og bihandlinger i boka. Ikke desto mindre er forløpet klart og lettfordøyelig.

Oktoberlesingen i En slags bokklubb.

Forfatteren skriver om seg selv. Om sin egen kropp, som har en medfødt muskelsykdom. Om hvordan han har kommet seg opp og fram, ved utdannelse, livet som ektemann og far.

Et portrett om et annerledes liv, men også om det dagligdagse.

Godt språk med interessante betraktninger. Tankevekkende.

Fin fortsettelse av klimakvartetten

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Historien har et herlig driv, og Anne Holt skriver med et ektefølt engasjement, med en intensitet og fandenivoldskhet som gjør boka til en ren lesefest. Selma Falck er en person jeg virkelig har sansen for, selv om hun har en del karaktertrekk som gjør at jeg er glad for at hun ikke er i min nærmeste familie. Og så denne Einar Falsen da, Selmas eneste venn, eks-politi og uteligger. En mer far-out-personlighet skal man lete lenge etter!
Spennende er det også.

Dette var rotete, kjedelig, og usammenhengende fra start til slutt!

Man kan kanskje se på denne boka som et oppgjør med tendenser i tida vår. Her møter vi mennesker som lar oppriktighet og sannhet vike for lyster og begjær. På dette vis kan vi si at boka inneholder en god posjon samfunnskritikk.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……
Hovedpersonen i boka er Hans Kaasajordet. Sammen med sin venn Olaf Evald er han rådgiver i et pr.byrå. Som klient har de bl.a. Salomon Olsen. Toppolitiker for sosialdemokratene. Hans er gift med Ingunn Sande, utdannet lege, men nå helsebyråkrat. Hans og Ingunn lever i et harmonisk ekteskap. De har ett barn felles samt barn fra tidligere ekteskap.
I et selskap møter Hans kvinnen Harriet Aakre. Hun er ute i barselpermisjon fra sin stilling i et filmbyrå. I starten liker ikker Hans Harriet noe særlig. Men tilfeldighetene vil at de samtidig havner inne på et toalett. Harriet som for tiden ammer, har fått brystspreng, og Hans viser henne hvordan hun selv kan melke brystene sine. Dette vekker til ølive erotiske følelser i ham, og han begynner å fantasere om Harriet. Hun på sin side, med en ektemann som er mye bortreist, trives dårlig som spedbarnsmor. De to begynner i all uskyldighet å sende hverandre meldinger på telefonen – ikke bare om dagen, men også om natten. De treffes i pauser på kafeer, i parker og på museer, og ikke lenge etter skjer det at de ligger med hverandre. Det tar en tid før Ingunn som stoler fullt og helt på mannen sin, begynner å fatte mistanke. Hans på sin side tenker at det kona ikke vet, har hun ikke vondt av. Men så snart sannheten kommer for dagen, blir det et brudd mellom de to.
Rune er Ingunns kjæreste fra videregående. I sin tid slo hun opp to ganger med ham. Nå har de gjenopptatt kontakten. De tekster med hverandre til stadighet, og etter at forholdet mellom Hans og Ingunn er slutt, er det like før hun starter på nytt med Rune. Men så møter hun klatreinstruktøren Tomas, og straks er det ham hun velger, mens Rune blir stående igjen –ulykkelig. Også Hans blir stående igjen alene. Harriet finner omsider ut at hun heller vil satse på han som allerede er ektemannen hennes. Har Hans fra første stund bare vært et planlagt tidsfordriv for henne?
Også politiske forhold får gjennomgå i boka. Arbeiderpartiet med Salomon Olsen ved roret daler sterkt på meningsmålingene. Samtidig er Salomon slett ikke tro mot partiprogrammet. For å oppnå en posisjon i partiet har han giftet seg med datteren til partiets tidligere store høvding. Nå ligger den gamle mannen for døden på sykehuset. Særs ille er det å lese om hvordan pressefolkene flokker seg utenfor rommet der den gamle dør, og inne på dødsrommet krangler svigersønnen med sine rådgivere.
Innholdet i boka kan til tider gjøre en opprørt og sint. (Så mye egoisme! ) Likevel oppheves dette av forfatterens språk og fortellermåte. Dette gir en lyst til å lese videre.

Sjuende bok om Odd Singsaker.

Det foregår en arkeologisk utgraving i Trondheim. Funnet er et skjelett fra 1200-tallet. Samme dag som Singsaker er tilbake på jobb etter pappaperm, har noe besynderlig skjedd med skjelettet. Lårbeinet er byttet ut med et av mye nyere dato.
Et par ungdommer finner et lik i en konteiner utenfor en av byens restauranter. Liket mangler et bein.
Få dager senere oppdager Singsaker en blodflekk på datterens putetrekk i vognen. Blodet viser seg å tilhøre liket i konteineren...

Nok en sidevender fra Brekke.

Mikael Niemi gir oss en varm og vakker beskrivelse av et undertrykket folk som gjør som løvetannen, det presser seg fram mot alle odds. Fortellingen gir oss et innblikk i den tidlige læstadianske kultur på en troverdig måte med en kriminalhistorien som driver fortellingen videre. Høydepunktet for meg er en utrolig vakre beskrivelser av når samegutten Jussi knekker lesekoden!
For meg personlig ble dette også en vandring tilbake i egen slekt siden jeg har samme etternavn som forfatteren og har aner tilbake til denne del av Nordkalotten.

En noe underlig historie. Er det virkelig mulig å ta så feil av mennesker som står en aller nærmest? Boka har en handling med mange overraskelsesmomenter, men det hele virker ganske oppkonstruert og ikke særlig troverdig.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Hovedpersonen i boka er den unge kvinnen Anna. Halvannet år før hovedhandlingen starter, skjedde det at faren hennes, Tom, forsvant. Han ble sist sett ved Beachy Head, en klippevegg som styrter bratt ned i havet. Her har tidligere mange mennesker endt sine liv, og politiet trekker den slutning at også Tom begikk selvmord her. Dette er vanskelig å forstå for Anna siden faren var en mann med jevnt humør som ikke lot til å ha store problemer av noe slag. Moren Caroline, som hadde vært en sterk, samfunnsengasjert kvinne, brøt helt sammen etter det som skjedde med mannen, og et halvt år etter ble det hennes tur til å kaste seg utfor den samme klippeveggen. Et år går, i mellomtida har Anna gått hos en terapeut. De har fått et nært forhold, blitt kjærester og Anna har nettopp født en liten datter, Ella. Men så plutselig en dag mottar hun et postkort. Her står det antydet at sannheten om foreldrenes bortgang nok er en annen enn den man tror. Anna trekker den slutning at foreldrene hennes må ha blitt drept. Hun oppsøker politiet med utsagn om at et eller annet sted må det sitte en drapsmann som har tatt livet av Tom og Caroline. Politiet som blir satt på saken, er den eldre betjenten Murray. Han får også en anelse om at det er noe her som ikke stemmer. Man har aldri funnet likene av Tom og Caroline, man har bare antatt at de har drevet til sjøs.
I mellomtida skjer det ting hjemme hos Anna, bl. a. blir en murstein kastet gjennom vinduet på barneværelset. En dag da det ringer på døra, er det mora (Caroline) som står utenfor. Hun er altså ikke død likevel. Hun forteller at begge selvmordene var fingerte. Hun selv har måttet gjemme seg for den truende ektemannen. Han er på jakt etter henne. Anna biter på denne historien. Hun inviterer moren inn slik at hun kan bli kjent med barnebarnet. Likevel må ingen få vite at hun er i live. Overfor Mark blir hun introdusert som en fjern slektning av Anne.
Men nå er også Anna og babyen i fare. De må komme seg vekk sammen med Caroline. De kan ta inn i Marks leilighet. På bilturen dit blir de forfulgt, men vet ikke av hvem. Så ringer Annas telefon. Det er fra politiet som kan fortelle at et lik er funnet i septiktanken hjemme hos henne. Det er liket av Tom. Nå kommer sannheten fram i lyset. Det er Caroline som har drept mannen sin. (Hun selv insisterer på at det var en ulykke). Det er derfor hun har måttet flykte. Vel framme i Marks leilighet ringer det på døra. Der står Laura guddatteren til Caroline og Tom. Det viser seg at hun hjalp Caroline med å gjemme liket av Tom. Hun føler seg forbigått fordi det var Anna som arvet all formuen etter Tom. Hun er derfor innstilt på å kvitte seg med Anna og babyen. Til alt hell kommer politiet og redder situasjonen.
Det er mye ondskap representert i denne boka. Men også det motsatte har fått plass. Motstykket er politimannen Murray og kona hans, Sarah. Hun har en bipolar lidelse og må tilbringe mye tid på institusjon. Det er vanskelig å forholde seg til henne fordi hun er så ustabil. Likevel viker ikke ektemannen en tomme fra hennes side, og da hun i slutten av boka dør, sørger han dypt og inderlig.

Siste bok i trilogien om Maj, Jesper, og Stine.

Slutten av 60-tallet nå.
Jesper har vært utenlands i 11 år, Stine skal begynne å studere medisin, og Maj prøver å holde ut i jobben, i forholdet til Stine, og med savnet etter Jesper.
Forfatteren har skrevet inn seg selv i denne boken, som han påstår blir hans siste.

Godt driv og interessant om en voksende by og menneskene som bor der.

Jonathan Harker er nyutdannet advokat fra London. Nå er han på oppdrag til Transylvania. Grev Dracula har kjøpt eiendommer i den engelske hovedstaden, og Jonathan skal til greven for å ordne overdragelsene. Allerede på veien til grevens borg, blir den unge advokaten advart mot å dra dit, men Jonathan er tro mot oppdraget. Han blir tatt godt imot i den gamle borgen, og det meste virker tilforlatelig. Dracula er vitebegjærlig og spør om alt som har med juridiske ting å gjøre i England. Jonathan svarer etter beste evne, og greven virker fornøyd. Etterhvert begynner imidlertid Jonathan å ane ugler i mosen. Han har kun greven å konversere med, og han føler at borgen blir et fengsel, for han får aldri gå ut, og må holde seg unna dører som er låst. En natt opplever han noe skremmende, og forholdet til greven blir aldri det samme. Jonathan har avslørt grevens hemmelighet, og nå frykter han for sitt liv. Det haster med å komme seg unna, men det hele virker umulig.

En kjent klassiker som også er filmatisert en rekke ganger. Perfekt lesing i mørke høstkvelder foran peisen. Ble lest som en del av oktoberutfordringen til Elidas 1001lesesirkel, der man skal lese en bok utgitt mellom 1801-1900.

Dette er bok nummer to om den høykultiverte, men noe engstelige og upraktiske førstebetjenten Martin Servaz. Mens den første boka hevet entusiasmen min til de store høyder, klarte ikke denne å innfri på samme måte.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Miljøet er stort sett det samme som forrige gang. Handlingen foregår i Pyrenéene. Hit blir Servaz tilkalt fra Toulouse der han egentlig jobber. Som sist er også gendarmen Irène Ziegler en hjelper i oppklaringen, noe perifert denne gangen. Hovedskurken fra første bok, massemorderen Hirtmann, er likedan med her, om enn på en indirekt, men likevel truende måte.
Byen Marsac er her sentrum for handlingen. Her har Servaz selv vært student. Nå er datteren hans, Margot, elev på den samme skolen, der en av lærerne Francis van Acker i sin tid var bestekameraten til Servaz Den gangen var de tre ungdommer som holdt sammen, Martin, Francis og Marianne. Servaz hadde vært kjæreste med Marianne som dumpet ham til fordel for Francis, men det forholdet varte ikke lenge.
Det som skjer i denne boka er at Martin Servaz plutselig får en telefon fra Marianne der hun forteller at sønnen hennes Hugo er blitt arrestert, anklaget for drap. En lærer, Claire Diemar, ved den høyere skolen er drept. Hun ble funnet i sitt eget badekar, med tau surret rundt kroppen og med en lysende lommelykt presset ned i halsen. I hagen ved kanten av et basseng finner politiet Hugo, helt omtåket. Han forteller at han nettopp hadde våknet i stuen hos Claire og at han ikke husket hvordan han hadde kommet dit. Han hadde også tidligere vært hjemme hos denne læreren for å diskutere en bok han holdt på å skrive.. De viser seg også at de to hadde et forhold. Politiet tar hånd om Hugo.

Etter hvert blir flere personer stemplet som mistenkelige i saken, bl.a. Servaz’ gamle venn Francis. Også han har vært elsker til Claire. Samtidig er også Margot og hennes venn Elias på utkikk etter mystiske ting på skolen. De spionerer på tre venner av Hugo og får høre om noe disse kaller ”sirkelen”. Senere overværer Margot og Elias et møte mellom medlemmene i sirkelen. Det foregår ved en innsjø oppe i fjellene. Her møtes en gruppe ungdommer, hvor én sitter i rullestol og en annen går med krykker. De holder hverandre i hendene og danner en sirkel. Hvorfor? Hva har disse ungdommene felles? Hva vil de hverandre nå? Svaret avsløres etter hvert. På dette stedet skjedde for mange år tilbake en bussulykke. En buss med skolebarn kjørte utfor veien og ble hengende halvveis ut over et stup før den til slutt styrtet videre ned i vannet. Noen av disse barna ble berget ut, mens de fleste forsvant med bussen ned i dypet. Flere av de voksne som var med, tenkte mer på å berge seg selv enn på å hjelpe barna. Blant disse var Claire som var en av lærerne. Faktisk oppsto ulykken da Claire kom fram og pratet med sjåføren og tok oppmerksomhetens hans bort fra den krevende veibanen. Andre voksne som heller ikke hadde gjort nok for å hjelpe, var nå døde på forskjellige vis. De fire studentene som Margot og Elias spionerte på, hadde som barn vært med bussen og blitt berget ut i tide. Man kan nå lett se at hevnmotiv ligger bak flere senere dødsfall, kamuflert som ulykker. David er en av disse studentene. Han er kameraten til Hugo og ser ut til å ville ofre seg for å redde den andre.

Mot slutten av boka befinner Servaz seg i en bil som blir kjørt av nettopp David. Servaz har ligget på sykehus etter at han ble forbigående blind da han sammen med Ziegler foretok et dykk i den nevnte innsjøen for å bevise noe av hans teorier. I bilen tror Servaz at han blir forfulgt og at forfølgeren kan være ingen annen enn Hirtmann. David kjører uansvarlig fort. Han har først gitt seg ut for å være en hjelpepleier. Etter hvert avslører han sin egentlige identitet. Han tilstår også drapene på Claire Dietmar og de andre. Men Servaz tror ikke helt på ham. David forteller dette for å dekke over Hugos gjerninger. Bilturen ender med at David lar seg og bilen bli smadret i kollisjon med et vogntog. Servaz kommer seg ut i tide. Man er på nippet til å løslate Hugo da disse opplysningene kommer inn. Konfrontert med dem tilstår Hugo at det var han som drepte Claire. Motivet var sjalusi. Claire hadde fått seg en ny elsker, Francis van Acker. Også Marianne er medskyldig. Hun hadde gjort sitt for å villede politiet for slik å vende mistanken vekk fra sønnen. Martin har lenge fryktet at Hirtmann for å ramme ham skulle forgripe seg på Margot. Men der forregnet han seg. Massemorderens bytte har vært Marianne som han har stengt inne i et slags gravkammer.

Jeg synes at lesinga av boka gikk noe tregt. Lenge var det vanskelig å få fart på entusiasmen. Det ble for mange tråder, for mange hopp mellom handlingselementer. Først da historien rundt bussen kom inn i bildet, klarte jeg å fatte en ordentlig interesse for det som foregikk.