Bokelskere.no

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Som alltid med Lier Horst – dette er politikrim på sitt mest realistiske. Hvordan hvert eneste lille spor fører framover, hvordan hvert eneste lille blindspor fører til frustrasjon og forsinkelse. Her er forfatteren virkelig på hjemmebane.
Om det er like realistisk at far og datter kommer hverandre så nær i sak etter sak – det får være en annen skål.
Spennende er det uansett. Hele veien. Fortalt i en effektiv, fortettet stil. Ingen utenomsnakk. Rett på. Uten språklige krumspring.

Handlinga i boka er lagt til Grønland, ikke vårt ”moderne” Grønland, men øya slik den var på 1200-tallet. Det må ha vært et mildere klima den gang enn hva det er i dag. Inne i fjordene fantes det mange gårder med dyrkbar jord. Men i motsetning til i dag gikk man den gang et kaldere klima i møte, moe som gjorde at befolkningstallet var i ferd med å gå tilbake.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Hovedpersonen i boka er den unge Arnar. Vi møter ham første gang da han som 15-åring utmerker seg under en hvalrossjakt. Her får han for første gang øye på jenta Eir som for alltid skal erobre hans hjerte. Noe senere får Arnar det for seg at han vil reise seg en gård opp under fjellene, men høvdingen som sies å eie denne jorda, sier blankt nei. Arnar kommer så over en stor og kraftig tømmerstokk, en verdifull gjenstand på dette treløse stedet. Den må ha drevet i land fra Vinland. Arnar sleper stokken med seg hjem. Han blir oppsøkt av en mann som vil bytte til seg stokken mot en hel gård. Mannen og familien hans er i ferd med å utruste en båt for å dra østover til Island eller helt til Norge. Nå viser det seg at så langt kommer de ikke. Båten blir tatt av storm og går under.
Arnar forlater hjemplassen og slår seg ned på den nye gården. Han møter igjen Eir og avtaler en kappriding med henne. De to unge trives svært godt i hverandres selskap og det kommer til flere møter mellom dem, men alltid i løynd. Arnar må ikke ri ned til gården der hun bor sammen med moren sin og tjenestefolket. Likevel blir møtene mellom dem oppdaget, og det kommer for dagen at Eir er lovet bort til en annen mann. Siden hun selv har gått med på dette, føler hun at hun ikke kan bryte sitt løfte.
Så skjer det at skrellinger (inuitter oppe fra breene) dukker opp og herjer på gården der Eir bor. Alle beboerne med unntak av Eir blir drept. Hun blir nå tatt hånd om på en ny gård der hun blir passet på inntil hun er gammel nok til å bli giftet bort til sin festmann. Denne mannen og Arnar blir i tiden som kommer store fiender. De starter med å avlive noen av hverandres hester, men til slutt kommer det til en stor og avgjørende kamp mellom de to mennene. Begge ender med å bli hardt såret. Eir deltar aktivt i pleien av de to mennene. Arnar klarer seg, langsomt friskner han til. Rivalen derimot dør. Dennes far kan ikke slå seg til ro med dette. Han forbereder et hevnangrep mor Arnar.
Nå har Eir flyttet inn hos Arnar. De to er også i ferd med å bygge opp en ny gård, oppe under fjellene der Arnar først fikk avslag. Han har nå fått nyss om at denne jorden egentlig tilhører kirken. Så kommer den siste kampen. Det skal vise seg at Arnar ikke har rukket å få tilbake sine opprinnelige krefter. I nærkamp blir det han som må bøte med livet.
Dette er en bok som gir en lyst til å lese mer om Grønlands historie. Vi møter her et samfunn som minner sterkt om Island i vikingtiden, Ære og blodhevn står høyt. Det er vanskelig for oss moderne mennesker å forstå, vi som setter selve livet aller høyest, mens æresbegrepet unektelig må komme i andre rekke.

Nina er lei. Av jobben som litteraturprofessor, av at barndomshjemmet skal rives, av å lese boligannonser, av den arrogante legedatteren, av manglende barnetekke ovenfor barnebarnet.

Mads, Ninas mann, har arvet et hus, og det leier han ut til en ung alenemor. Legedatter, Ingeborg, og ektemannen har fått skjeggkre i leiligheten. Ingeborg er hysterisk. Her skal det selges fortere enn svint! Det utleide huset passer perfekt inn i planene hennes. Nina prøver å argumentere med at det faktisk bor noen i huset, men Ingeborg er ikke til å rikke. Hun vil på "visning".

Få dager senere leser Nina i avisen at leieboeren er forsvunnet. Kan det ha noe med henne og Ingeborg å gjøre? Da Nina endelig kommer på hvor hun har denne Mari fra, blir mysteriet med forsvinningen enda større. Nina innleder sin egen etterforskning da politiet gir opp. Nysgjerrigheten hennes avdekker mørke hemmeligheter.

For en sidevender av Ravatn! LES!!!

Handlingen her gjelder en oslotrikk som blir kapret. Gjennom boka følger vi dramaet fra alle tenkelige vinkler. V hører hva som skjer inne i trikken. Etter hvert blir vi kjent med de forskjellige gislene. Vi får deres reaksjoner på det som skjer og heftige tanker rundt den enkeltes egen livssituasjon. Som lesere er vi også til stede utenfor trikken. Vi følger politiets arbeid og får innblikk i medienes gjengivelse av hendingene. Til sammen gir dette et bredt og troverdig bilde av begivenhetene, men samtidig blir framstillingen ganske springende og oppstykket.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Helt uventet entrer en liten gruppe bevæpnede menn en trikk i Oslo. De jager ut trikkeføreren og erstatter ham med en av sine egne-. De fleste passasjerene blir sluppet fri, men et titall blir beholdt som gisler. Disse må gi fra seg mobiltelefoner og blir så lenket fast i setene sine. Det rareste av alt er det som skjer med en liten jente med fiolin og mannen som er i følge med henne. Denne sistnevnte blir slengt ut på gata og blir deretter tilsynelatende skutt. Jenta derimot blir ledsaget til en bil som så drar av sted med henne.

En av gislene har fremdeles mulighet for i skjul å sende ut meldinger via armbåndsuret sitt. En venninne av ham jobber i en TV-kanal og til henne sender han jevnlige meldinger fra trikken, uten å bli oppdaget. Gisseltakerne entrer trikken med arabiske gloser, og de har hengt et IS-flagg i bakruta. Etter hvert viser det seg at dette bare er et skremmeskudd. Det er helt andre krefter som står bak.

En samfunnstopp som blir viet mye plass i boka er landets kvinnelige forsvarsminister. Hun er partiets nestor. Alt taler for at hun snart kommer til å ta over som statsminister. Den nåværende er nemlig sterkt svekket av kreftsykdom. Men forsvarsministeren bærer på en hemmelighet fra fortiden som kan ødelegge for henne. Den gang hun var utenriksminister, lot hun seg overtale av CNN til å la en av bødlene fra krigen mellom Serbia og Bosnia få innpass og amnesti i Norge. Denne mannen var ansvarlig for massedrap under krigen på Balkan. Siden har han bodd under nytt navn her i landet. Denne mannen har en datter, Sofie, som spiller fiolin og som er utstyrt med livvakt hvor hun enn beveger seg. Det er denne datteren som ble fraktet med bil vekk fra trikken mens livvakten tilsynelatende ble skutt.

Etter hvert viser det seg at hele kapringen er blitt styrt fra USA. Her sitter det en mann, en svært velstående industrimann. Han mistet seg sin datter i bomberegnet under Balkankrigen. Hun var på samme alder som Sofie er nå. Han har satt det hele i verk for å rette verdens oppmerksomhet mot den store feilen som skjedde da denne bøddelen fikk innvilget sitt amnesti.

Etter noen timer blir gislene i trikken sluppet fri. Ingen av dem har lidd noe overlast. Men de har kanskje gjort seg tanker som kan ha en virkning på livet deres videre framover. Sofie får etter en tid komme hjem igjen – helt uskadd.
Den eneste overlasten var at hun hadde kjedet seg alene, innestengt på et rom.. Attentatet mot livvakten hennes hadde også vært fingert.

Tom Egeland skriver som vanlig veldig godt. At historien har en overraskende vending, oppfattes positivt selv om motivet for handlingen her, avviker sterkt fra det som er sannsynlig i virkelighetens verden.

Velskrevet og spennende

Skjønner hva du mener.

Jangos er maskiningeniør i Athen. PP, Jangos arbeidsgiver, sender ham til fjellandsbyen, Aina, i Makedonia. Der har PP et spinneri, men maskinene virker ikke lenger. Mye skyldes krigen, da menn mellom 15 og 50 enten er drept, eller kjemper mot tyskerne i Nord-Afrika. Jangos blir tatt godt imot av vertshusholderen Galus, og hans sterke ouzo. Jangos er fornuftig, og har plettfritt rykte. Dette forandrer seg ganske snart. I Aina er det et dusin enker som kappes om Jangos gunst, i tillegg finnes det også en gal lærer, og en drikkfeldig prest.

Etter en liten utflukt for å fikse en del til spinneriet, blir Jangos plutselig landsbyens helt. Etterpå er det ingen vei tilbake. Jangos må være med Galus, presten og gjeteren og stedets Don Juan, Christofis, på en ekspedisjon av de sjeldne. Bulgarerne har nemlig stjålet presten kirkeklokke, Hosianna. Jangos er uvillig, men innser at han ikke har noe valg, og avsted bærer det. Gjennom krigssoner fulle av tyskere, partisaner, og greske frithetskjemper. Det blir et hårreisende eventyr fullt av farer, og mantraet - i krig og kjærlighet er alt tillatt.

En underholdende røverhistorie proppet med både humor og alvor.

Boka likner til dels på en vanlig banal dameroman. Men siden den er utstyrt med en humoristisk, ironisk undertone, har den også andre kvaliteter.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Boka består av tre uavhengige historier. Den første handler om Anne-Beate, utdannet interiørarkitekt, en kvinne ganske innskrenket og bornert i sine tanker og holdninger. Ikke desto mindre har Anne-Beate et høyt selvbilde og vet å kommer seg fram i tilværelsen. Hun er gift med Magnus, deleier i et større advokatfirma. Nå har hun havnet i en rettstvist der motparten er hennes tidligere bestevenninne. De to har drevet en mindre interiørforretning sammen. Den gikk konkurs Anne-Beate er overbevist om at dette ene og alene skyldes venninnens udugelighet. Hun mener venninnen skylder henne et større pengebeløp og har stevnet henne for retten. Men før de kommer så langt, får Anne-Beate et brev i posten Det er undertegnet ”en som vil deg vel” og forteller at hennes mann har et kjærlighetsforhold til en kvinne ved navn Ellen Marie Salfar. Anne-Beate setter i gang undersøkelser som viser at Ellen Marie er advokat i mannens firma. Hun skygger mannen sin og oppdager at det han oppgir når han tar en søndagstur ikke stemmer. I stedtet møter han Ellen Marie på en kafé og måten de hilser på hverandre på levner ingen tvil om at innholdet i det anonyme brevet er sant. Ellen Marie på sin side er også gift. Mannen hennes heter Einar. Anne Beates neste trekk er å sende et anonymt brev Einar Selfar, identisk med det hun selv fikk. Dagen brevet må ha kommet fram fortoner seg som uvanlig for de to advokatene. Magnus kommer for en gangs skyld for sent hjem og forteller at noe uventet har skjedd på kontoret. Etter dette forandrer Magnus seg. Hjemme forklarer han det med vanskelige saker å kontoret. For å binde Magnus ekstra til seg forteller Anne Berit ham at hun er blitt gravid. Så får hun et brev fra advokaten hun har engasjert i erstatningssaken. Han krever et høyt honorar fra henne. Anne Berit har selv ikke penger til å betale dette og hun kvier seg for å be Magnus om hjelp. Anne Berit oppdager videre at Magnus har elskovsmøte med Ellen Marie Salfar på hotell og at han betaler mye for disse korte hotelloppholdene. Hun skriver et kjærlighetsbrev til mannen sin. Der ber hun om penger til å betale advokathonoraret. Samtidig ymter hun om sitt kjennskap til Magnus og Ellen Maries hotellbesøk. Dette brevet gjør Magnus syk. Han gir kona de pengene hun ber om, men blir i flere dager værende i senga uten å gå på jobb. Til Anne Beates gledelige overraskelse får hun en telefon fra advokaten sin. Han beklager en stor feil Kravet inneholdt en null for mye, og Anne Beate vil umiddelbart få tilbakebetalt det overskytende. Anne Beate sier ikke noe til mannen sin om dette , men beholder bare pengene selv. Så bestemmer hun seg for å invitere til fest. Alle Magnus’ kolleger med ektefeller blir invitert. Hun gleder seg til å se hva slags mann Einar Salfar er. Her blir hun positivt overrasket. Mens Ellen Marie selv framstår som ganske ordinær, viser Einar seg å være en mann mer av Anne Beates kaliber. De blir sittende ved siden av hverandre og ser ut til å ha mye å snakke om. Her slutter fortellingen om Anne Beate, men leserne kan kanskje tenke seg hvordan det kommer til å gå i framtiden.

I neste fortelling er en annen advokat, Lotte Høier, hovedperson. Hun arbeider med familierett. Ofte har Lotte sympati for sine mannlige klienter når de i retten blir overkjørt av sine kravstore ex-koner. Gjennom sønnen til en slik klienten får hun innpass i ishockey-miljøet på stedet På en fest som arrangeres i ishallen, treffer hun legen Bjørn. De to blir sterkt tiltrukket av hverandre og selv om begge har forhold på hver sin kant ( Bjørn ergift og har tre barn,mens Lotte står foran et snarlig bryllup med sin Olaf), føler de straks mer fellesskap med hverandres tanker og holdninger enn med sin partners. Lotte og Bjørn møtes ofte i tiden som følger, men alltid i full hemmelighet. Lotte engasjerer seg sterkt i en skilsmissesak dermoren i en familie plutselig reiser langt vekk fra mannen og får med seg de to barna.At retten gir kona hele omsorgsretten for barna, opplever hun like urettferdig som den lidende mannlige klienten hennes. Både Lotte og Bjørn synes forholdene i den norske velferdsstaten. Som både som kjedelige og urettferdige på bakgrunn av nøder ellers i verden. Med en ukes mellomrom forsvinner både Lotte og Bjørn fra sine hjem. Hver for seg sitter partnerne tilbake og skjønner ingenting. Det tar også sin tid før politiet blir i stand til å se de to forsvinningene i forbindelse med hverandre. Årene går uten livstegn fra de to.

Den tredje fortellingen virker noe absurd. Den handler om noen kunstnere og om politikk. Her er det en jeg-person, en kvinne, som oversetter av teknisk litteratur fra ungarsk tik norsk. Er i gruppe med et par avdankede kulturarbeidere. Disse vil starte et parti som kan velte den sittende regjeringen. Man står nå foran et valg, og det skal være politikerdebatt på TV. nnDen kvinnelige oversetteren er en ganske usikker og unnselig person. Nå har hun fått i oppgave å representere partiet. På forhånd har hun skrevet et manus, og hun har fått beskjed om at noe annet enn dette må hun ikke si. Da turen kommer til henne, har hun glemt alt, og hun oppfatter heller ikke programlederens spørsmål. Det eneste som kommer ut av munnen hennes er ordene ”eldre, helse, utdanning, statsbudsjett”. Hun forlater TV-studioet med følelsen av at dette var den totale fiaskoen. Men merkelig nok reagerer journalistene annerledes. Neste dag står det i avisene at hennes bidrag ”var et stunt, et kunstnerisk uttrykk for folkets avmakt”.
Det er artig å lese disse tre historiene fra det moderne Norge. Som alt annet Hjort har skrevet, har de bl.a. et snev av humor. Men hva forfatteren egentlig har villet si med disse fortelingene og disse kvinnene kan virke noe uklart.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Dette er Chris Hammers debut som krimforfatter, og for en debut han leverer!
Riversend beskrives slik at man fornemmer håpløsheten til en småby som er i ferd med å kveles. Av tørke og hete. Men også fordi noe gikk alvorlig i stykker for et år siden. Resignerte mennesker som halter videre i en tilværelse uten framtid. En broket blanding av bygdeoriginaler og grå hverdagsmennesker.
Med sine skjulte hemmeligheter, som Martin avdekker, lag for lag. For så å stange hodet i nye hindre i sin jakt på sannheten. Med begge beina solid plantet i et
mediesirkuset som framstilles nådeløst, hvordan moral og integritet skyves til side i et evig kappløp om å være først, om å få de feteste overskriftene, om å få flest seere.

Dette er en bok der handlingen går rett inn i den storpolitiske virkeligheten. Det er helt og holdent en fiksjon, men det hindrer ikke forfatteren og la framtredende politikere fra virkeligheten få en stor plass i handlingen. Boka tar for seg det spente forholdet mellom Palestina og Israel og er minst like aktuell i dag som den gang den kom ut for mer enn ti år siden.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Palestinerne planlegger det største terrorangrepet i verdenshistorien. De vil gjennomføre eu ubåtangrep mot den israelske flåten. Til dette trenger de en avansert ubåt. Det får de fra Russland, velvillig stilt til disposisjon av selveste Vladimir Putin.
Bokas tittel henspeiler på kvinnen Mouna Husseini. Hun er en palestinsk brigadegeneral. Det er hun som mannskapet. Det kommer til å bestå av russiske sjøfolk og muslimske forskere. Som fartøysjef trenger hun en person som ikke er russer, men som snakker russisk. Dessuten er det viktig at han er dekorert med medaljer som både Russlands og Palestinas helt og er sjøoffiser av høyeste rang. Bare én mann peker seg ut her, Carl Hamilton. Han har nå trukket seg tilbake og lever i eksil i California, men lar seg overtale til å ta over kommandoen på den superhøyteknologiske ubåten som har fått navnet U1-Jerusalem
De klarer å gjøre kål på hele den israelske flåten. De fortsetter ferden gjennom Middelhavet og nedover Atlanterhavskysten fram til Sør-Afrika. Amerikanske ubåter jakter på dem. Så angripes U1-Jerusalem av to amerikanske båter. Med sin høyteknologi senker palestinerne den ene båten.
Istedenfor å utsette den andre for det samme angrepet bøyer de heller av og sparer både båten og det overgitte mannskapet. I det hele tatt de som har kommandoen på u1-Jerusalem som humane der de behandler fangene sine med stor verdighet.
Som sagt møter vi mange av tidens statsledere i boka. Flere av dem frastilles på en heller negativ. For eksempel George Bush som var USA’s president på den tida, levnes liten ære.

Fjerde bok om journalist Alice Bratt.

Det er brann i Bergen. I en tunnel. Personbiler og en buss står i full fyr. Alice Bratt skjønner etterhvert at dette ikke er en ulykke, men hun møter motbør hos både politi og redaktør.
Saken er også personlig for Alice. Vennen og tidligere kollega, Hassan, var med i bussen. Han overlevde med store brannskader, og tilstanden hans er kritisk. Redaktøren tar Alice av saken, og i stedet må hun nøste opp i gamle, og uoppklarte drapssaker. Så begynner e-poster å tikke inn i Alices innboks.
Oppi alt dette er det valgkamp, og om ni dager skal ny ordfører være klar.

En sidevender i kjent stil fra Yndestad, men litt mye hopping, så det blir litt rotete innimellom.

Handlingen foregår i en liten bygd truet av mye fraflytting. Tidligere har det vært solide hjørnesteinsbedrifter her. Men nå har disse stanset, produksjonen har heller blitt overført til Asia. I stedet har bygda fått et større flyktningmottak. Dette har skapt store spenninger i bygda. Folk som nå stort sett er arbeidsløse, føler at myndighetene har sviktet dem og i stedet gitt alle fordeler til asylsøkerne.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Et sted ute i skogen ligger en stor steinrøys. Her ble det for mange år tilbake funnet et barnelik. Det viser seg å være en jente, ca, 5 år av bosnisk opphav. Hun og moren hadde bodd på flyktningmottaket. Da de skjønte at de ikke ville få innvilget oppholdstillatelse, forsvant de plutselig. Moren var på det tidspunktet gravid med et nytt barn. Spørsmålet man nå stiller seg er: Hvorfor ble den 5-årige datteren drept? Og hvor har moren og barnet oppholdt seg i tiden etterpå? Politikvinnen Malin blir tilkalt av etterforskningsgruppen. Hun er oppvokst i bygda og kjenner forholdene innenfra og kan således bidra med nyttig informasjon.

Et kvinnelik blir så funnet på omtrent samme sted som det tidligere barneliket. Ved kommende er tydeligvis skutt og deretter er ansiktet maltraktert til det ugjenkjennelige. Undersøkelser viser at dette er den savnede bosniske moren. Hva har skjedd?

En viktig person i boka er Jake, en gutt på 15-16 år. Møren har dødd v kreft og den litt eldre søsteren bor ammen med faren som er arbeidsløs og alkoholiker. Jake nærer en sterk fascinasjon for kvinneklær. Han elsker å kle seg ut samtidig som dette er noe han skammer seg over. En dag kler han seg ut i en kjole som har tilhørt moren. Han går ut i skogen der han normalt ikke risikerer å møte noen. Men denne gangen kommer en sterkt forslått eldre kvinne nærmest krypende ut av skogen og mot bilveien. I det samme kommer en bil som stopper og hjelper kvinnen. Gutten Jake som er flau, vil derimot ikke gi seg til kjenne.

Den eldre damen, Hanne, er politibetjent og sammen med mannen sin, Peter, har hun tilhørt etterforskningsteamet. Hanne selv ser ut til å ha mistet hukommelsen. Med seg i skogen har hun hatt en fullskrevet notisbok. Hun mister den, og gutten ser sitt snitt til å plukke den opp. Han leser etter hvert det som står der og får et godt innblikk i hva som hittil har skjedd i etterforskningen. Gutten tør ikke levere boka til politiet for da blir hemmeligheten hans kjent.

Hanne dro ur sammen med mannen sin, Peter. Nå er han forsvunnet. Hanne selv er fortumlet og forslått og lider av en kommende demens. Hun er ute av stand til å gjøre rede for hvor de to var og hva som skjedde der. Store letestyrker blir satt inn, men man finner ikke Peter.

Hanne har blitt tatt hånd om av en kvinne. Hos henne blir hun boende mens hun kommer seg over sjokket fra det hun opplevde da hun og Peter tok seg inn i et hus der en mann bodde med moren sin. I dette huset har den bosniske kvinnen og barnet hennes blitt holdt skjult i flere år. Mannen erklærer at han har sett på dem som ”husdyr”.

Boka tar utgangspunkt i hendelser fra virkeligheten, men den videre utviklingen av disse blir en helt annen. Det er dopingbeskyldninger innenfor langrennsporten som står i sentrum her.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

I bokas verden er en av Norges ledende kvinnelige skiløpere tatt i dopingkontroll. Hege Chin Morell har fått i seg det forbudte stoffet Klosterol. Det dreier seg om ørsmå mengder og Hege vet ikke hva som har skjedd. Hege er opprinnelig fra Kina og er blitt adoptert inn i en velstående norsk familie.

Faren, den mektige forretningsmannen, Jan Morell, tar kontakt med Selma Falk, egentlig en kjendisadvokat som har kommet i en ond knipe. Hun er bitt av spillegalskap og skylder Morell en stor sum penger, langt mer enn hva hun er i stand til å tilbakebetale. Morell er innstilt på å ettergi hele pengesummen dersom Selma finner ut hva som egentlig har skjedd.

I mellomtiden finner Hege selv en ukjent tube i toalettvesken sin. Hvem kan ha lagt den der? Hun gjemmer tuben i en luftekanal på badet hjemme (der hun tidligere gjemte dagbøkene sine). Den filippinske hushjelpen til familien finner tuben da hun gjør rent. Istedenfor å la den bli liggende eller eventuelt vise den til skijenta eller faren, tar hun den med seg og rådspør en journalist som hun kjenner litt. Han værer et stort scoop (selv om han overfor hushjelpen gir uttrykk for noe annet).

Så skjer det en ny tragedie. Håkon (kanskje Norges beste mannlige skiløper) blir funnet død, druknet i en elv ved siden av veien der han hadde gått på rulleski. Denne unge mannen er tilfeldigvis Selmas gudsønn, så av private årsaker blir hun også berørt av denne hendelsen.

Obduksjonen av liket viser at også han hadde noe av det forbudte stoffet i seg. Et overvåkingskamera rett ved åstedet viser at det kom en bil kjørende mot Håkon. Da den har passert, er skiløperen forsvunnet fra bildet. Var det hele egentlig en påkjørsel eller et bildrap?

Det som skal bringe saken mot en løsning, har sitt utsping i et gammelt fotografi som Karen tilfeldigvis ser hjemme hos Morells. Det forestiller tre gutter, tre gode kamerater fra barndommen av Nå har disse mennene sentrale roller i norsk langrennsmiljø. Den ene av dem. En fysioterapeut har følt seg forsmådd. Han ville ta igjen ved å hevne seg på de to andre. Det var han som påførte de to løperne dette forbudte stoffet gjennom bruk av krem.

Hvorfor legge utgangspunktet for boka så tett opp til virkeligheten? Historien om kremen med det forbudte stoffet som av vanvare kommer inn i blodet til en toppidrettsutøver, kjenner alle i Norge så altfor godt. Er det for å spille ytterligere på nysgjerrigheten vår at Anne Holt har valgt en slik inngang? Er ikke dette vel lettkjøpt, eller…..?

Akkurat som i de to første bøkene har mye av handlingen her sitt utgangspunkt i hendinger fra fortiden. Mens bok nr. 2 (Lewismannen) handlet mest om fortiden til en gammel mann fra øya, er det i bok nr. 1 (Svarthuset) og i herværende bok (Lewisvrikkene) at Fins (hovedpersonens) fortid der står i sentrum. I alle tre kriminalbøkene er det naturligvis ett eller flere mord som skal oppklares. Kriminaleksperter fra fastlandet overtar ansvaret for etterforskningen. Likevel skjer det hver gang at disse ikke klarer å komme fram ril noen avgjørende løsning. Det må folk som Fin som kjenner miljøet og folkene til for å oppnå en oppklaring.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Handlingen starter denne gangen da Fin og ungdomsvennen hans, Whistler, er på tur oppe i fjellene. Et sted der det tidligere hadde vært en innsjø, er det nå bare et stort hull i landskapet. Der bede oppdager de et kite fly, klemt mellom steinblokkene. De gjenkjenner det som et fly som har vært savnet i 17 år. Det var flyet til en ungdomskamerat av de to, Roddy. I alle år harman lett etter denne mannen og flyet hans uten å finne det. Sim den tidligere politimann han har vært, vil Fin undersøke nærmere. Han klatrer ned, noe Whistler merkelig nok forsøker å holde ham vekk fra. Inne i flyet finner de levningene etter en mann, helt ugjenkjennelig. Whistlers reaksjon på denne oppdagelsen er høyst forunderlig. Han bare forsvinner uten ett ord, og i tiden som kommer, ser Fin svært lite til ungdomsvennen. Vet han noe om dette som ingen annen gjør?

Whistler er en høyt begavet mann som fra barndommen av hadde et vanskelig liv. Gutten vokste opp med en tungt alkoholisert far. Den eneste støtten var var vennen Fin og også ei jente Whistler var kjæreste med, Mairead. En del ungdommer gikk sammen og startet et band. Her spilte Whistler fløyte, noe han gjorde helt eminent. Mairead som hadde en nydelig stemme, var vokalist. Leder for bandet og låtskriver var Roddy. Fin på sin side var ofte med på turneer som sjauer. Etter hvert ble Roddy og Mairead kjærester, noe som lot til å såre Whistler dypt. Da de andre dro til Edinburgh for å studere, ville ikke Whistler mer. Han dro tilbake til øya og levde videre som en original einstøing. Han beskjeftiget seg bl.a. med å skjære ut i tre enorme og svært kunstneriske sjakkfigurer – etter mønster av urgamle sjakkbrikker. Med tiden giftet Whistler seg og fikk en datter, ”vesle Anna”, men så forlot kona ham og giftet seg med en annen venn fra øya, Store-Kenny, som har slått seg opp og blitt en velstående mann. Nå er kona død, og Anna bor hos stefaren. Hun omtaler sin egen far som en stor idiot, men egentlig er det hos ham hun helst vil bo.

Nå som man tror man har funnet Roddys levninger, kan den endelige begravelsen iverksettes. Mairead og de andre bandmedlemmene kommer. Fin registrerer en tydelig uoverenskomst mellom Mairead og Whistler, men hva dette egentlig går ut på, forstår han foreløpig ikke. Men så får han innsyn i obduksjonsrapporten av den døde personen i flyet, og da oppdager han noe rart. Fin vet at Roddy en gang hadde skadd beinet stygt og fått satt inn en metallplate. Dette er det ikke spor av hos den døde mannen. Mannen i flyet kan altså ikke ha vært Roddy. Kanskje var det dette Whistler allerede visste. Fin oppsøker Whistler og finner ham liggende på gulvet blødende og sterkt forslått. Fin rekker å registrere at venen fortsatt har puls før han selv blir slått ned. Da hjelpen utenfra litt senere kommer, er Whistler død. Blodspor på gulvet viset at han har krabbet mot en av sjakkfigurene sine før han utåndet.

Fin er i dyp sorg etter kameratens død. Det er maktpåliggende for ham å komme til bunns i saken. Han rekker å konfrontere Mairead før hun teiser. Hun ber han komme til seg i Spania. Her finner han en lyslevende Roddy. Denne forteller en dramatisk historie om hvordan han ble lurt inn i en narkotikahandel. Dette foregikk med et småfly som Roddy disponerte. En narkotikabaron fikk etter hvert et sterkt grep om Roddy som ble truet på livet. Hvordan skulle han klare å komme seg løs? Den eneste løsningen ble å gå under jorden, forsvinne sporløst. Planen var å etterlate flyet tomt på et sted der ingen ville komme til å lete etter det. Som vanlig dro han av sted med den narkotikaselgende mannen i passasjersetet. Planen var å stikke av med flyet mens mannen var av sted for å hente varene. Men det gikk ikke som planlagt. I stedet oppsto en slåsskamp mellom de to. Under denne snublet narkotikalangeren inn i den roterende propellen. Hodet ble påført store skader og mannen døde på stedet. Roddy så nå som sin eneste mulighet å ta mannen med i flyet og flytte liket over på førersetet før han senket det som planlagt i sjøen. Selv kom han seg ut. På bredden ble han plukket opp av Whistler som han hadde alliert seg med, men uten å fortelle den andre om hva som egentlig hadde foregått.

Fin vender hjem til øya, fremdeles med det uløste spørsmålet: Hvem drepte Whistler? Politiets bilde fra åstedet gir ham løsningen. Blodspor på gulvet viser at Whistler like før døden inntraff, må ha krøpet rett mot en av sin utskårne sjakkfigurer. Med en finger utstrakt har han villet peke på en av brikkene, nemlig den han selv kalte ”berserken” og som hadde blitt utstyrt med ansiktstrekkene til Store-Kenny, mannen som hadde tatt fra ham kona og datteren hans.

En dramatisk jakt utspiller seg da Fin og Gun setter av sted i plastbåt for å arrestere Store-Kenny, vennens drapsmann. Lille-Anna har uforvarende blitt med i stefarens båt. Jakten ender inne i en grotte. Store Kenny tilstår drapet. Da griper Anna en båtshake og slår den inn i brystet på stefaren. Før boka ender med Store-Kenny alvorlig såret på sykehus og Lille-Anna anbrakt på en ungdomsanstalt, får vi et tilbakeblikk på en hendelse fra bok nr.2. Nå foregår en rettssak der en annen barndomsvenn, presten Donald, står anklaget for å ha tatt loven i sine egne hender da han skjøt mannen som hadde kidnappet hans datter og hans barnebarn. Prosessen ender med at Donald blir frikjent, bare for rett etter selv å falle om som offer for en snikskytters kule.

Denne boka likte jeg svært godt, ikke minst fordi den handlet om så mye mer enn forbrytere og drap. Likevel synes jeg at slutten her var litt vel drøy. Riktignok har forfatteren her streifet innom et tema som går igjen i bøkene, nemlig den sterke religiøsiteten blant øyboerne. Men var dette virkelig en fin måte å avrunde serien på, kan en spørre. Er det nødvendig å ta livet av alle Fins nære venner fra barne- og ungdomstiden?

Breslau 1908: Erna Eltzner er 14 år, og sitter ved middagsbordet med foreldrene og de syv søsknene. Plutselig besvimer hun, og da hun kommer til bevissthet igjen, sier hun at hun har sett en mann. Ut fra beskrivelsen, kommer fru Eltzner fram til at det er hennes far; altså Ernas morfar. Erna har aldri sett ham, og spiritistisk som hun er, tilkaller fruen i huset legen. Deretter går det slag i slag. Ernas mor arrangerer seanser der Erna er midtpunktet, og det hele blir en suksess. Det er helt tydelig at den unge piken har kontakt med åndene, og spiritisme er i vinden som aldri før. Så inntreffer en forandring med både Erna og verden rundt henne.

Godt språk, gode skildringer, og spennende mtp at man hele tiden venter på hva denne forandringen er.

Forfatteren fikk Nobels litteraturpris for 2018 (utdelt 2019).

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Igjen en grandios historie fra Peter May, hvor han i velkjent stil briljerer i vekslingen mellom mennesker og naturen som omgir dem. Goldt, blåsete, kaldt, fuktig. Men også vakkert og innbydende.
Og igjen denne vekslingen mellom nåtid og hendelser langt tilbake i tid, og hvordan disse hendelsene langsomt griper fatt i hverandre.

Skuespiller Hauk Alving er ikke lenger på høyden. Han har rett og slett kjørt livet sitt i grøfta. I tillegg har han eneansvaret for datteren, Marie. Hun er født døvblind. I USA kan hun får bioniske øyne, som muligens kan få Marie til å se skygger og lys. Hauk er villig til å gå langt for Maries lykke, og han legger en plan. Hauks tidligere kjæreste, Lillemor Bache, er styrtrik, og så begår Hauk en gedigen tabbe. Han presser Lillemor for 20 millioner i bitcoin. Hauk har nemlig avslørende bilder og film av sin siste erobring, og for Lillemor er summen en bagatell. Det Hauk ikke tar med i beregningen, er Lillemors advokat, Erling Liebermann. Han hyrer en torpedo for å banke vett inn i Hauk, men det går ikke helt etter Liebermanns plan, og både han og Hauk står plutselig i dritt til langt oppover halsen.

Hauk Alving er Wiiks nye "helt", og han er ikke akkurat av samme kaliber som Tom Hartmann... Sidene flyr greit avgårde, selv det er litt tregt innimellom.

Å få tak i den fulle sammenhengen i denne boka er litt krevende. De enkelte episodene den består av er absolutt underholdende skrevet, fulle av fart og spenning.Men hvordan de forskjellige tingene som skjer forholder seg til hverandre, er lenge litt uklart. Kanskje er det fordi persongalleriet er ganske stort. Det blir etter hvert mange navn å holde rede på fot leseren.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Handlingen i boka sirkler mellom det som i utgangspunktet er helt forskjellige miljøer. På den ene siden har vi her representanter for samfunnstoppene. Justisministeren er en av bokas hovedpersoner. Hans navn er Jesper Stenberg. Han har en svært ambisiøs og innflytelsesrik svigerfar. Denne pusher på Jesper for å få ham til å tro at selveste statsministeren kommer til å satse på ham som sin kronprins. Men det er en stor hake ved det hele. Jesper har i all hemmelighet hatt et forhold til en kvinne, Sofie, som har begått selvmord. Jesper er nå livredd for at opplysninger rundt dette skal komme hans kone og svigerfar for øre.

På den andre siden er også forbrytermiljøet sterkt representert i boka. Og her viser det seg at den konkrete forbindelsen mellom de to miljøene absolutt er til stede. Som tredje instans har vi politiet, her først og fremst representert gjennom den dyktige politikvinnen Julia Gabrilsson og en siviletterforsker, den unge og litt mystiske Amante (stesønn av en mektig opposisjonspolitiker). Over disse er det politisjefer, bl,a. Valin, som later til å trekke i ulike retninger, mest opptatt av egen karriere.

Boka har ellers utgangspunkt i en hendelse fra en tid tilbake. På Skarpø har et blodig attentat funnet sted. Flere politimenn har mistet livet. Den eneste av dem som kom fra det med livet i behold, var politimannen David serac. Etter dette har han vært innlagt på en psykiatrisk pleieklinikk under påskudd av at han lider av posttraumatisk stress.

I bokas første episode står Julia og Amante og betrakter et partert lik som er blitt tatt opp av sjøen. Amante skaffer til veie flere fantombilder av likets hode. Julia ser straks at det må være David Serac som er myrdet. At denne har fått hjelp til å rømme fra klinikken er noe som selv ikke politisjefene ser ut til æ vite. En mystisk person, Frank, har besørget rømmingen og deretter likvideringen av David Serac. En som kanskje vet noe mer om dette og som var til stede den gangen på Saltø, er irakeren Atif Kassad. Han sitter nå i fengsel, dømt for politidrapene på Saltø. Men under en fangetransport lykkes det Atif å rømme. Han søker tilflukt hos en kvinne, Natalie Aden.

Svigerfaren til Jesper Stenberg har sitt landssted på Skarpø. Etter hvert blir det klart for Julia og Amante at båthuset på eiendommen har vært åsted. Til tross for at de er blitt kommandert vekk fra saken, tar, drar de hver for seg for å overvåke dette båthuset. Bilen som Amante sitter i, blir satt fyr på, og helt forbrent havner han på sykehus.

Valin tar med seg Julia og bildeeksperten Sebastian til et øde sted under påskudd om kontroll av bildefiler. Plutselig griper Valin en el-pistol og skyter sebastian. Deretter forsøker han å overtale Julia for å få henne på sin side. De kan samarbeide og oppnå store fordeler så snart Stenberg blir statsminister, Vaslin og Julia ender opp i et slagsmål. Julia blir slått bevisstløs. Da hun kommer til seg selv, er en ny mann kommet til, Atif. Han sloss nå med Valin. Julia får tak i el-pistolen og setter dem begge ut av spill.

Stenberg skal holde en viktig tale. Dette er hans store dag da hans nye posisjon skal kunngjøres. Han oppsøkes av Julia som vil at han skal fortelle det han vet om David Serracs død. Jesper konfronterer sin svigerfar. Nå griper Jespers kone inn og avslører en mengde hemmeligheter. Ikke bare har hun hele tiden visst om elskerinnen Sofie, men det er faktisk hun selv som dyttet Sofie ut av vinduet. Caroline viser seg nå som den besluttsomme kvinnen som har all mulig tak på sin ektemann. Men Jesper lar seg faktisk ikke kue denne gangen. I talen sin sier han til alles overraskelse fra seg sitt nye embete og grunngit det hele med at hans kone har en alvorlig psykisk sykdom. Handlingen ender med at Carolina faller uy av vinduet i den høye bygningen der partimøtet foregår.

Anders de la Motte er en forfatter som virkelig har grep på å skape store og overraskende vendinger. Hver for seg kan disse overraskelsene virke relativt plausible, men etter hvert blir det så mange at troverdigheten helt forsvinner. Det samme gjelder for miljøene der handlingen utspiller seg. Så mye korrupsjon innenfor politiske miljøer og innenfor politiet som vi hører om her, må langt overgå enhver sannsynlighet.

Dette kan vel ikke beskrives som annet enn en salig blanding av dameroman og kriminalroman. Her er det mye triviell handling rundt familie, kjærlighet og atn. På slutten, etter svært mye stillestående prat, topper intensiteten i handlingen seg og går over i det svært dramatiske. Men siden man alltid omtrent vet hvordan en slik roman ender, kommer heller ikke slutten som noen stor overraskelse.

*ADVARSELTIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……**

Som de andre bøkene til Viveca Steen foregår også denne i den svenske skjærgården, og har sitt faste persongalleri med advokaten Nora og politimannen Tomas og deres familier i bakgrunnen. I forgrunnen står en tilflytterfamilie. Det dreier seg om den steinrike oppkomlingen Carsten Jonsson og hans kona Cilia og deres to små barn. De bor for tiden i London, men har nå kommet til ferieøya der Carsten har fått bygd et usedvanlig stort hus i strandsonen. Carsten er en mann som ikke lar seg stoppe av kommunale lover om byggeløyve En av dem som har reagert sterkt på mannens selvtekt, er naboen Per Anders Agaton som selv er jurist og en typisk kranglefant. Når nå ulike hendelser finner sted (et knust vindu, en død fugl og en trusselbeskjed på trappa), er ikke Carsten sen med å gi naboen Agaton skylden for det inntrufne. For å få øybefolkningen på sin side bestemmer Carsten seg for å arrangere en storslagen fest der et hundretalls mennesker er invitert. Utpå natta etter at festen er slutt, oppstår det en brann på tomta. En gjestehytte som er under oppføring, brenner ned. Og ikke nok med det, en død mann blir funnet i brannruinene. Det viser seg at dette er en av bygningsarbeiderne, en polakk, som egentlig ikke skulle være der, men som i smug hadde forsynt seg grådig av drikkevarer og så lagt seg til å sove i den nyoppførte hytta. Før denne sammenhengen omsider blir kartlagt, er det en allmenn oppfatning at det er denne polakken som sammen med naboen Agaton som står bak ildspåsettelsen. Dette viser seg senere å ikke stemme.
Carsten er nå i ferd med å gjøre store forretninger i Russland. Dette er ment å innbringe mangfoldige millioner. Foreløpig lever han mest på lånte penger som til dels stammer fra svigerforeldrene sine. For Cilias skyld bidrar de, selv om de nærer stor skepsis til svigersønnen. Så viser det seg at de russiske forretningene slett ikke går etter planen. Lånet er i ferd med å forfalle og den forventete inntekten ligger i det blå. Carsten er i ferd med å miste all bakkekontroll. Han har et sammenstøt med sin kone. Hun vil ikke være der lenger, vil heller ta sine to barn med hjem til London. Dette tåler ikke Carsten som nå slår løs på kona si og påfører henne store skader. Også den sju år gamle sønnen sin har han skremt. Oppførselen hans er så illevarslende at barnepiken Maria i all hast forlater familien. Tidligere har Nora møtt Maria. Advokaten som ser hvor skremt den unge jenta er, bestemmer seg for å ta en tur bortom Jonssons hus. Der finner hun en stygt forslått Cilia som ikke er i stand til å ta seg av barna sine. Isteden er hun i ferd med å gli over i koma. Etter flere mislykkede forsøk får Nora omsider kontakt med politivennen Tomas. Han rekvirerer et ambulansehelikopter som skal hente den forslått Cilia.

I mellomtiden er Carsten på tur i båten sin. Han skal hente en russisk medarbeider, Anatoli. Denne har kommet med fly fra Moskva. Carsten rar med russeren til en hytte på en avsidesliggende øy Samtalen mellom de to har sannsynligvis også endt med forferdelse, for noen dager etter blir Anatoli funnet sterkt forslått i den samme hytta. Nå er Carstens tilstand gått over i full psykose. Utstyrt med bensinkanner er han tilbake på øya si. Nå vil han sette fyr på naboen Agatons hus. Denne prøver å stoppe ham, men blir brutalt slengt i bakken og mister livet.

Fra politihelikopteret fåt politifolkene, Tomas og Aron, se den nyoppståtte brannen, men de kommer for sent til å berge huset. Nora som har sett at Carstens båt har lagt til er redd. Hvor blir det av Tomas og Aron? Hun sniker seg ut av huset der barna har falt i søvn. Det er så vidt hun ikke blir oppdaget av Carsten som nå er på vei mot sitt eget hus med en øks i hånden. Dramaets sluttscene utspiller seg på Jonssonfamiliens soverom der Carsten står ved siden av sengen til den bevisstløse Cilia med hevet øks. Aron blir nødt til å skyte Carsten i låret. Han mister så mye blod at også dette blir dramatisk.

Boka ender med oppklaringen og tilståelsen av brannen i gjestehytta. Den har sine røtter i fortiden. Det var hushjelpen til Jonssonfamilien, Linda Øberg, som hadde forårsaket den. Og motivet var skjebnen til hennes avdøde bror. Broren til Linda hadde i sin tid gått i samme klasse som Carsten (som den gang kalte seg Lars eller Lasse). Broren, som het Gustav, ble som liten mobbet av Lasse, så mye at han senere endte som narkoman. Det eneste minne etter broren som linda hadde, var en lighter. Det var den hun brukte for å sette fyr på gjestehytta. Hun hadde ingen anelse om at det befant seg en person der inne.
En ting jeg reagerte på under lesingen av boka, var kjønnsrollemønsteret man møter her. Alle kvinnene er mer eller mindre svake og lett forskremte. Når det røyner på, er det alltid mennene de vender seg til. Det er disse på ordner opp, både på godt og vondt.

En av årets Booker-pris vinnere.

Endelig er oppfølgeren til "Tjenerinnens beretning" her. Tre stemmer gir liv til boken - en Tante, et barn som vokser opp i Gilead, og en tenåring som lever utenfor. Det er rått, brutalt, spennende, skremmende, og meget godt skrevet, nok en gang.

Vil ikke røpe mer - bare les den hvis du likte historien til Offred!