Bokelskere.no

Boka handler om huskjøp, om en families behov for eget hus med større plass, og om all økonomisk kalkulering som ligger bak alt dette. På den ene siden har den en morsom handling der den gjør narr av jakten etter materielle ting. På den andre siden er boka dypt alvorlig der den viser at det egentlig er helt andre verdier forbundet med familie og samliv.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Vi møter her en liten familie på fire personer, mor Hanne, ar Andrea og de to små barna Sverre og Sanne. Hanne og Andreas er velutdannede, hun i begynnelsen av 40 årene, han i slutten. De har bodd i samme leilighet siden studietiden. Den oppleves nå som altfor trang. I jakten etter et nytt hus for familien har de festet seg ved et bestemt strøk der det trolig bor folk som likner pådem selv. For høy salgspris gjør at de allerede har gått glipp av ett hus her. Men nå er et nytt lagt ut or salg. Vi følger dem gjennom hele prosessen med takstanslag på den nåværende leiligheten deres, med besøk i baken og søknad om lån, på visning i det nye huset der de taktisk måler seg mot de andre oppmøtte. Handlingen fortsetter helt fram til dagen da budruden skal begynne.

Parallelt med dette får vi et innblikk i hele samlivet mellom Hanne og Andreas Allerede fra første møte var det full klaff mellom dem. Hanne var den gang student og Andreas arbeidet som journalist, uten fast stilling. Dette var vanskelig for Andreas. Han søkte om stilling som redaktør, men ble forbigått av en annen med mindre erfaring. Slik usikkerhet gjorde at de utsatte planen o å få barn. Men så endelig kom Sverre og litt etter Synne.

Slik var det, tror Andreas. Men for Hanne er historien noe annerledes. I smug sluttet hun med prevensjon, uten at det førte til noe barn. Så fikk hun testet sin egen fertilitet som det ikke var noe i veien med. Men da graviditeten fremdeles uteble, fattet hun en plan. Under dekke av at hun jobbet med en oppgave rundt kvinnelige danske poeter, dro hun med jevne mellom til Danmark der hun oppsøkte en fertilitetsklinikk. Begge barna var altså blitt til inseminasjon fra en dansk sæddonator.

Denne opplysningen kommer som et sjokk, ikke bare på Andreas. Men også på leseren. Nå viser det seg altså at de to barna han elsker over alt annet i verden, ikke er skapt av hans eget arvemateriale. Dette går på manns-verdigheten løs. Hanne får store vanskeligheter med å forklare logisk at dette var den eneste muligheten til å komme dit de er nå som en lykkelig familie, og at Andreas alltid vil fungere som barnas rette far. Med dette ender handlingen. Vi får aldri vite om Andreas vil slå seg til ro med Hannes ord, og om hvorledes det vil gå med den forestående budrunden.

Boka er velskrevet. Etter hvert synes nok leseren at det blir mye prat rundt dette spesielle huset og rundt alle formaliteter, men så kommer den store avsløringen som snur helt om på perspektivet, og som viser livet fra en helt annen side enn et banalt huskjøp.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Først og fremst må det sies at Lahlum har levert en biografi hvor han har full kontroll. Det er enorme mengder fakta han destillerer ned til en fengende historie inneholdende triumf og tragedie. Nesten litt shakespearsk i formen, dog uten ekte drap slik som hos den gamle mester. Men karakterdrapene er både tallrike og til tider bestialske. Med maktkamp og renkespill i både full offentlighet og på de mørkeste bakrom. At Haakon Lies berømte ord «Ap er faen ingen søndagsskole» stemmer, hersker det ingen tvil om etter å ha lest denne biografien.

Tidlig på 1900-tallet, måtte 19 år gamle Lilly og forloveden flykte fra Irland. De hadde begge en dødsdom hengende over seg. Lilly har fjern slekt i USA, og det unge paret havner i Chicago. Da våren kommer, ser livet lyst ut, men så skjer det utenkelige.

Nå er Lilly en gammel dame på 89 år. Nok en krig har tatt fra Lilly noen hun elsker. Denne gangen er det barnebarnet, Bill. Lilly har ikke mer å leve for, men hun føler at hun må fortelle sin utrolige historie før hun dør.

Historien spenner over mer en seks tiår, og inneholder, frykt, krig, kjærlighet, tilgivelse, sorg og familiebånd.

Litt rotete start, men da den tok seg opp, fløy sidene

Selve forbrytelsene og den etterfølgende etterforskningen har fått påfallende liten plass i denne boka. Derimot er miljøet politifolkene seg i mellom utbrodert i det uendelige. Og her er det nok å ta fatt på, forhold og brudd på kryss og tvers.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

I tillegg lider to av de sentrale etterforskerne, Sebastian og Billy, av en psykisk ubalanse med traumer som hele tiden dominerer tankene deres. Rart at de i det hele tatt er i stand til å utføre arbeidet sitt. Denne gangen er det Uppsala som først og fremst er åstedet for forbrytelsene som Rikskrim blir hanket inn i.

Flere kvinner blir voldtatt. Framgangsmåten er stort sett den samme. Politiet spør seg om det er en sammenheng mellom disse kvinnene. I første omgang svarer de fleste benektende. Men så kommer det fram at disse kvinnene flere år tidligere var medlem av en kirkelig gruppe. Her så de det som sin oppgave å hindre gravide kvinner å ta abort. Linda Fors var en slik kvinne. Legene hadde gitt beskjed om at det ville medføre livsfare å føde det ventede barnet. Mens kvinnene og Linda er samlet til møte hjemme hos en av dem, skjer at Linda plutselig blir fryktelig syk. Kvinnene i den hemmelige, kontroversielle gruppen tør ikke tilkalle ambulanse. I stedet kjører de henne til et legesenter der de etterlater den dødende kvinnene like utenfor. Nå er de svært redde for at sannheten rundt dette skal komme fram. Aller reddest er den kvinnelige presten som den gang var leder or gruppen Hun står nå nemlig på terskelen til å bli utnevnt til biskop.

Så oppdager politiet noe påfallende. Det er de samme kvinnene som lere ganger med måneders mellomrom blir utsatt for voldtekt. Hvordan kan dette henge sammen? Det blir Sebastian som først aner sammenhengen. Voldtektsmannens plan må være å påføre disse kvinnene graviditet. De leter etter svar i døde Linda Fors’ familie. Hennes far og bror har i mellomtiden emigrert, men Lindas mor bor fortsatt i Uppsala. Prøver fra de voldtatte kvinnene viser to forskjellige DNA i sæden. Kan det være to forskjellige voldtektsmenn på ferde?
Politiet setter opp en felle. En av kvinnene som nå står for tur til å bli angrepet, overlater leiligheten sin til politikvinnen Vanja. Planen slår til. Neste morgen blit Vanja angrepet i garasjen. Gjerningsmannen kjører vekk med henne. Men Sebastian er på pletten Han overrasker dem i et skogholt. Til politiets store forundring er ikke gjerningspersonen en mann, men en kvinne – Renate Fors, moren til Linda.(Denne samme kvinnen hadde Sebastian samleie med kvelden før.) Nå er hun akkurat i ferd med å injisere sæd fra en sprøyte inn i Vanjas livmor. Renate blir tatt hånd om av politiet. Men hva med Vanja? Noen måneder senere viser det seg at Vanja er blitt gravid. Sebastian er rystet. Vil han bli både farfar og far til det kommende barnet?

Den mest outrert og usannsynlige historien som fortelles her, er om Billy, en av etterforskerne i teamet. Han begår et mord og gjør dertter alt for å skjule det. Dette går for langt! Det er synd! Fra begynnelsen av har jeg vært fascinert av denne krimserien. Bøkene har vært annerledes – voldsomme i tematikken uten å være voldelige i beskrivelsene. Men nå er det blitt for drøyt! Jeg håper jeg klarer å motstå neste gang en ny bok av disse forfatterne dukker opp,

Jeg liker romaner om litt "rare" kvinner så denne var midt i blinken

Fjerde bok i Vestindiakvintetten.

Slavehandel i Dansk Vestindia, blir forbudt tidlig på 1800-tallet. Ironisk nok er slavehold fremdeles tillatt, og sjørøvere tar seg nå av den ulovlige handelen.

Benjamin er født på plantasjen Det nye Jerusalem, og eieren er trolig faren hans. Etter dramatiske hendelser, rømmer Benjamin, og tar seg ombord på piratskuta "Sweet Rose". Skipet har en uortodoks kaptein, og Benjamin blir en del av mannskapet. Turen tar ham fra St. Thomas via Bermuda, Irland, København og Bergen, for så å ende i slavetokt ved Afrikas vestkyst og retur til Karibia.

Det er harde kår, og hele tiden hjemsøkes han av kvinnen som frigjorde seg selv fra slaveriet og "Sweet Rose".

Medrivende, interessant, rå og lærerik.

Ja nettopp.! Bøkene om Mio har noe amerikansk over seg. Her er det miljø og mennesker som jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i.

Fin roman om ensomhet

Toxic, opprinnelig fra Jugoslavia, (Kroatia), jobber som servitør i New York. Jobben er et skalkeskjul for det han egentlig jobber som - nemlig leiemorder for den kroatiske mafiaen. Han har nesten 70 mord på samvittigheten, men så går det galt, og Toxic må flykte. Han skal hjem til Kroatia, og ligge lavt, men alt går ikke etter planen. På flyplasstoalettet, kommer han i skade for å drepe en mann, som viser seg å være prest!

Med nok en ny identitet, havner Toxic på Island. Der blir han tatt imot av likesinnede, og det viser seg at han skal opptre i et tv-show som vekkelsespredikant. Dette byr selvsagt på problemer, da Toxic ikke akkurat er vel bevandret i noe som har med religion å gjøre.

Forviklinger oppstår, og Toxic må gå i seg selv. Hvem er han egentlig? På Island finnes det hverken hær, drap, eller håndvåpen.

Hysterisk morsom om identitet, skjebne, og kulturkrasj, men dessverre taper boka seg i siste halvdel. Overraskende slutt.

Utflytende innhold! Her veksler det mellom ulike hovedpersoner og det som i starten virker som helt forskjellige plot. Noe foregår i Sverige, mens deles av handlingen er flyttet i Frankrike, til Marseille. Siden denne boka er en del av en serie, refereres det mye til hendelser ra tidligere bøker.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Det som knytter det hele sammen, er en liten håndfull politifolk. En av disse er den unge kvinnen Olivia. Hun har ”hoppet av” polititjenesten, vært et år i Mexico, som var hennes avdøde mors hjemland, men har nå nettopp vendt tilbake til Sverige med en plan om å studere kunsthistorie. Men så blir hun tilfeldig vitne til noe grufullt. En ung jente, Sandra, har kommet hjem og funnet faren sin død- Først tror man at det er selvmord, men undersøkelsene viser snart at mannen, Bengt SAhlmann, er drept. Som utdannet politikvinne engasjerer Olivia seg umiddelbart i denne saken, ikke minst av medfølelse med den unge jenta som nå står der oreldreløs.

Samtidig utspiller deler av handlingen seg i Frankrike. Den tidligere sirkusarbeideren Abbas har fått med seg Tom Stilton til Marseille. Tom skal hjelpe ham med å å kontakt med det franske politiet. Samira, Toms kjæreste og tidligere arbeidskamerat, er blitt drept under svært dramatiske omstendigheter. Samira som var blind, har blitt lurt med på innspillingen av en pornofilm. I løpet av innspillingen skjer det langt verre ting, og Samira blir regelrett drept. Dette har forgreninger i Sverige. Her sitter nemlig tre svenske menn i en leilighet og ser på scenen mens den spilles inn.

Senere kommer politisjef Mette Olsäter og hennes medarbeidere til å se denne ilmen, og nå er også kommentarene ra de svenske tilskuerne med. Hvem er disse mennene? En av dem blir identiisert som den drepte Bengt Sahlmann. En annen virker mer ukjent, men så viser det seg at dette er selveste presten, den samme mannen som trøstet Sandra da hun hadde unne taren død. Alt i alt er det Sandra og hennes verden som blir rammet av det inntrufne. Olivia er den som påtar seg å inormere Sandra. Hun er påvei mot den unge jenta da hun år øye på henne oppe på en balkong. Ør hun når ram, har en skrikende Sandra kastet seg utfor.

Boka er lang, altfor lang, synes jeg. Store deler virker heller stillestående og dryge. Svært mange personer er med, noe som gjør handlingen lite oversiktlig.

Dette er en bok med et ganske springende innhold. Første delen er spekket med digresjoner Framstillingen er pratsom, skravlete. Her er det lange beskrivelser av personer, mange av dem har svært liten plass i innholdet forøvrig. Men bevares, dette er fin og underholdende lesning, helt motsatt av andre delen som er knapp, langt mer bestående av korte, meningsfylte ord.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Boka handler om et nabolag, beboerne i to villaer. Fortelleren i størstedelen av boken er Jørgen, en mann i begynnelsen av 4o-årene, ansatt i psykiatri-tjenesten. Kona hans er Vibeke, rektor på skolen i bygda. De har to gutter, Vidar og Eyolf. Så en dag flytter en ny familie inn i nabovillaen. Det er legen Steinar med kone og sønn. Det er mysteriet rundt denne mannen som blir hovedtemaet i boka. Steinar er en godt synlig mann som alltid tiltrekker seg oppmerksomhet. I det ytre er han en blid og jovial person. Men hvordan er han egentlig på innsiden?

Jørgen og Steinar blir fort gode kompiser. Jørgen er en lidenskapelig fotball- fan, og en dag da han har en ekstra billett til en stor kamp i London, blir Steinar med ham på turen. Men da kampen spilles, er ikke Steinar der. Etterpå serverer han en merkelig historie om at han var blitt slått ned og ranet i en park, noe som Jørgen har vansker med å tro helt på. Etter hvert snapper han og Vibeke opp små, små tegn på at det kanskje er noe merkelig med naboen. Kona hans, Liv Merete, virker ganske forknytt. Kan det være at hun blir mishandlet? Stemningen forsterkes gjennom helt andre ting som skjer. Jørgen jobber i et bokollektiv. Han har ansvaret for unge gutter med store problemer og en svært mørk og vanskelig fortid. Da unggutten som Jørgen har aller mest jobbet med. begår selvmord, er dette en hendelse som forsterker intensiteten rundt andre ting som skjer i boka

Steinar og familien hans skal på hyttetur på fjellet, og de inviterer nabogutten Eyolf (8 år) med seg. Før de drar gir Liv Merete husnøkkelen sin til Vibeke.
Hvorfor? Vil hun at naboen skal gå inn og finne tegn på hva som skjer i huset? Jørgen og Vibeke prater mye rundt dette de kommene dagene. De hisser hverandre opp, og særlig urolig er de fordi yngste sønnen deres er nå sammen med disse mystiske menneskene. Det ender med at de benytter nøkkelen og tar seg inn i nabohuset der de går nøye gjennom rom for rom. Alt virker normalt helt til de finner mobiltelefonen som Steinar angivelig skulle ha blitt frastjålet i London. Hvorfor har mannen løyet for dem? Grepet av panikk drar Jørgen og Vibeke sporenstreks opp på fjellet og finner fram til hytta der de bare møter glade og normale mennesker. Handlingen roer seg nå ned. Sommeren går mot slutten. Høsten kommer og med den et stort sjokk. En dag høres et skarpt smell fra nabohuset. Det er den glade og joviale naboen som har tatt livet av seg.

Videre utover i boka presenteres små dagboknotater som Steinar har gjort denne sommeren. Vi får innsyn i hans eget indre som skiller seg sterkt fra den samme mannens ytre vesen. Han har følt seg tynget av noe mørkt som også har vært der lenge før og som står i sterk kontrast til det blide ytre som han har tvunget seg selv til å anlegge. For ham har Jørgen vørt det ”så lyse mennesket”, den han hele tiden ønsker å bli smittet av. Vibekes mistanker om at litt av hvert kan ha foregått i nabohuset, viser seg nok å stemme. Flete ganger tidligere har Steinar forsøkt å ta livet av seg, blant annet den gangen i London, uten å lykkes.

Alt i alt opplevde jeg dette som en helt OK bok. Noen ganger i løpet av ørste del synes jeg nok at det var måte på til småprat, og andre del var ikke så konkret og opplysende.

Godt skrevet og underholdende krim, men litt 13 på dusinet

21 år gamle Martin er sjømann, men han er ganske ulik sine kolleger. Han er belest, og vil mest av alt leve av å skrive. Så møter han Ruth, som er i en annen klasse enn ham, men de finner tonen. Martin forelsker seg på stedet, mens Ruth ser på ham som sin protesje. Hun gir Martin råd angående skrivingen, og får ham til å begynne å studere. For å rekke over alt, sover Martin kun 5 timer, og han skriver så blekket spruter. Han er storfornøyd med alt han skriver, men blir refusert gang på gang, men han gir ikke opp. Da han endelig lar Ruth lese tekstene sine, rettleder hun ham, og lar det skinne gjennom at hun ikke er veldig imponert. Så slår forelskelsen til for Ruths del også, men foreldrene hennes er lunkne til forbindelsen. Martin er ikke passende for Ruth, men de velger å se det hele an. Så begynner også Ruth å presse på for å få kjæresten til å søke seg jobb, men Martin har tro på seg selv og det han skriver.

Godt språk og fascinerende historie. Ble lest som novemberboken i Elidas 1001 lesesirkel, der det skulle leses en bok med navn i tittelen.

Vi må vel kunne si at dette er en kriminalroman som skiller seg tydelig ut fra den store mengden. Her er det en klar psykologisk dreiing på stoffet. Mye vekt er lagt på å skildre hvordan sterke sjokk og uforståelige hendinger virker på den som rammes. Selv forbrytelsen og utføringen er her noe som kommer i annen rekke.

**ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Hovedhandlingen foregår i Oslo- i velkjente omgivelser for mange lesere. Hovedpersonen er terapeuten Sara. Hun har i noen år vært gift med arkitekten Sigurd. Begge tilhører velstående Oslo-familier. Handlingen starter en fredag morgen. Sigurd tar farvel med kona si. Han skal tilbringe helgen på hytte på Norefjell sammen med to kamerater. Sara har først tre pasienter å ta seg av, deretter venter en etterlengtet frihelg. Saras første pasient er en atten år gammel jente, Vera. Hun klager over at ingen forstår henne, ikke foreldrene, ikke klassekameratene ug i siste instans heller ikke kjæresten som er en noe eldre gift mann.

Senere denne dagen får Sara først en tekstmelding fra mannen sin. Han og kameratene er kommet fram til hytta på Norefjell, forteller han. Noe senere ringer en av kameratene henne. Han forstår ikke hvor det er blitt av Sigurd. Han har ikke kommet til avtalt tid og har heller ikke lagt igjen noen beskjed. Først tror Sara at det hele er en spøk, men etter hvert innser hun alvoret. Ansporet av den eldre søsteren sin. Anikka, ender hun opp med å melde Sigurd savnet hos politiet. Kommende søndag ringer politiet på døra hos Sara. De overbringer den triste nyheten om at en mann er funnet død, skutt i ryggen, like ved en hytte i Krokskogen som tilhører Sigurds familie. Det var ikke til denne hytta Sigurd skulle. Sara forstår nå at Sigurd må ha løyet for henne. Men hvorfor?

De neste dagene oppsøker Sara ektemannens kamerater og kolleger. I arkitekt -byrået der Sigurd har vært en av partnerne får hun et ymt om at det kanskje også er en annen kvinne i Sigurds liv. En av kollegene hans har sett en dame stå og vente utenfor kontoret deres. Dette er hekt nytt for Sara. Riktignok har ekteskapet ikke alltid vært helt rosen rødt. En gang for lenge siden hadde Sara selv et lite sidesprang. Da tok det tid for Sigurd å tilgi. Senere har de strevet hardt for å få barn uten å lykkes. Og så er det huset og renoveringsprosjektet der som har tatt all kraft ut av dem. Sara spør seg selv om denne ukjente kvinnen kan ha noe med Sigurds død å gjøre?

Om natten blir Sara vekket av lyder oppe fra loftet. Hun oppdager også at ting er blitt flyttet om på i huset. Sara kontakter et sikkerhetsbyrå for å fa installert alarmer og kameraer rundt om i huset. Folkene fra dette byrået oppdager noe merkelig. Det finnes allerede overvåkingsutstyr der, blant annet på soverommet. Noen netter senere går alarmen på for full styrke. Bilder fra inngangspartiet viser en mørkkledd, tynn skikkelse som slenger noe gjennom glassruta og forsvinner. Gjenstanden er en en kule med nøkkel festet til. Det er nøkkelen til Sigurds familiehytte på Krokskogen. Sara ser dette som en slags invitt til å dra opp til denne hytta for å undersøke forholdene. Hun kommer dit og blir overrasket av sin egen pasient, ungjenta Vera, som står og peker på henne med en revolver i hånda. Siden dette er en bok fri for ytre dramatiske scener, dukker politiet opp i samme øyeblikk. Da har Vera allerede rukket å gi uttrykk for at det egentlig er Sara som truer henne, og ikke motsatt.

Politimannen som har ansvaret for etterforskningen av denne saken, heter Gundersen. For ham er det de logiske sammenhengene det gjelder å trenge til bunns i. Allerede tidlig i etterforskningsprosessen kom han og krevde innsyn i Saras pasientjournaler. At Vera har vært den hemmelige elskerinnen til Sigurd er hevet over enhver tvil. Med jevne mellomrom har hun og Sigurd hatt stevnemøter i hytta på Krokskogen. Da Vera ble pasient hos Sara, hadde det hemmelige forholdet til Sigurd allerede vart en tid, og ungjentas svar på terapeutens spørsmål kan nå ses i lys av dette. I tillegg har Vera bemektiget seg en kopi av Sigurds husnøkler, og mens ekteparet en gang var bortreist, hadde jenta sørget for å få montert overvåkings- utstyr i huset deres. Gundersen redegjør for disse omstendighetene som har kommet fram under etterforskningen. Likevel gjenstår det viktigste: Hvem drepte Sigurd? Han ble funnet noen meter fra hytta med to skudd i ryggen. Vera har alibi. Etter besøket hos terapeut Sara hadde hun dratt til skolen der det tilfeldigvis var elevfotografering denne dagen. Hun kunne umulig vært på Krokskogen på det beviste drapstidspunktet. Her blir politiet stående i stampe og ingenting later til å kunne bringe dem nærmere en løsning.

Elegant nok blir det Sara selv som til slutt forstår hvordan det hele henger sammen. Ved flere anledninger gjennom boka har hun oppsøkt sin far som alltid har hatt et komplisert forhold til. Faren er vitenskapsmann, filosof, til stadighet omgitt av en gruppe studenter som ser ut til å dyrke ham som en guru. Mannen er en habil skiløper, ofte på lange turer i Oslomarka. Skriftene hans røper svært outrerte etiske synspunkter – synspunkter som faktisk ikke er helt uforenelig med å gi seg rett til å drepe mannen som bedro hans elskede yngstedatter. At faren, liksom flere andre, kjente til Sigurds utroskap, får også sin logiske forklaring i boka.

Det er nettopp dette logiske og sannsynliggjorte som gjør meg så begeistret for boka. Den er godt skrevet, og hver ting som skjer, ligger utvilsomt innenfor troverdighetens grenser. Attpå til er det en historie fullstendig fri for skildring av vold og blodige lik.

Interessant og underholdende med skarpe blikk både frem og tilbake i historien, men kanskje ikke en roman som biter seg fast

Skremmende lesning, denne anbefales sterkt

Sara er psykolog. Kontoret hennes er i rommet over garasjen. Sigurd, Saras ektemann, er arkitekt, og jobber døgnet rundt. Huset deres, på Nordberg i Oslo, er arvet etter Sigruds bestefar. Da de tok over, bar huset preg av å ha stått "urørt" i mange tiår. Nå er det et katastrofeområde. Kun kjøkkenet er ferdigstilt - nesten. På soverommet, henger tapetstrimler i laser, og badet er uten fliser. Sigurd har tegnet hvordan det etterhvert skal bli, men det drøyer.

En grytidlig fredag morgen, reiser Sigurd. Han skal på hyttetur med to kamerater. På formiddagen legger han igjen en melding på Saras mobil. De har ankommet hytta, og har det supert. På vei hjem fra trening på ettermiddagen, ringer en av Sigurds kamerater fra hytta. Han lurer på om hun vet hvor Sigurd er. Det er to timer siden han skulle ha kommet.

Sara prøver å komme i kontakt med ektemannen, men havner rett på svarer, og senere er beskjeden at mobilen er avskrudd. Hun må kontakte politiet, men så begynner det å skje rare ting i huset. Ting forsvinner, for så å dukke opp igjen. Huset er fullt av mistenkelige lyder, og det er da virkelig skritt hun hører fra loftet? Sakte, men sikkert blir Sara i tvil om hun kan stole på seg selv og sine observasjoner.

Boka har fått strålende kritikker, og skal oversettes til en rekke språk. Jeg henger meg ikke på ovasjonene. Kjedelig, langdryg, og slett ikke spennende. Veldig oppskrytt.

Tredje bok i klimakvartetten.

Tre mennesker, tre historier. Felles for dem er urhesten, kalt Przewalskis hest.

På 1880-tallet reiser zoologen, Mikhail, til Mongolia. Der skal han, og den erfarne jegeren, Wilhelm Wolff, jakte på hestene, for deretter å ta dem med tilbake til Europa. Der skal de selges til rike godseiere og dyrehager.

I 1992 reiser veterinæren, Karin, med åtte urhester til Mongolia. Flere skal følge etter. Karins plan er å slippe hestene ut i villmarka igjen. Med seg på reisen har hun også sin voksne sønn, som nok en gang er avruset.

I 2064 kjemper Eva for tilværelsen på familiegården. Det er bare henne og tenåringsdatteren, Isa igjen. Samfunnet har kollapset, og de fleste er på vandring nordover i Norge. Nesten alle gårdsdyrene er borte, men hestene verner Eva om. De MÅ reddes! Men, hun går snart tom for fôr, og også menneskelig føde. Så dukker Louise opp, og maten må deles på tre.

Skremmende, interessant, og godt skrevet.

I starten minner dette sterkt pm en velkjent sjanger med småpludrende prat rundt en ung kvinnes dagligliv. Men etter hvert skjønner vi at dette er noe mer. Det skyldes ikke minst hovedpersonen Eleanor. Hun er så langt fra noen vanlig ung kvinne. I starten er Eleanor ensom, hun har ingen ordentlig kontakt med noen rundt seg. Pa mange måter er hun utrolig naiv, noe som nok skyldes mangel på livserfaring. Til gjengjeld er hun nok mer reflektert og kunnskapsrik enn folk flest, stadig observerer hun feil ved andres tale eller oppførsel. Eleanor er et typisk vanemenneske. Hun går alltid rundt i de samme klærne, og hver uke gjennomleves etter et fast mønster.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Eleanor jobber i et designbyrå (ganske ironisk når vi tenker på at hun er så langt fra kunstnerisk og spontan som det er mulig å være). Her er det regnskap og fakturaer hun sysler med. Av arbeidskameratene blir hun mest betraktet som en raring. I jobben sin er hun flink og pålitelig. Eleanor har hatt en vanskelig oppvekst. Mange år har hun tilbrakt på barnehjem og i ulike fosterfamilier. Nå hører vi at hver uke til samme tid får hun en oppringning fra sin mor som stort sett er opptatt med å skjelle ut og bryte ned datteren sin.

Når vi for første gang i boka møter den 30-årige Eleanor, har hun, som hittil er helt uten erfaring med menn, gått hen og forelsket seg. Mannen er en popsanger som hun bare har opplevd på avstand. Hun drømmer om ham til stadighet og venter bare på en anledning til at noe stort skal skje. Også moren pusher tilsynelatende på (det eneste oppmuntrende i telefonsamtalene er at en fortgang i forholdet snart bør skje).

En dag på jobben har Eleanor noe datatrøbbel og kontakter firmaets IT-avdeling. En ung mann, Raymond, dukker opp. Han er på mange måter det motsatte av alt Eleanor setter pris på, skravlete og uflidd. Likevel får de to straks en slags kontakt. En dag de står sammen ute på gaten, blir de vitne til en gammel mann som plutselig faller om. Den foretaksomme Raymond reagerer spontant. Mannen blir brakt til sykehus der han friskner til. Raymond insisterer på å besøke ham jevnlig og sørger for å ta Eleanor med. Dette bidrar til at hun får mer sosial kontakt både med den gamle mannen og med familien hans. Også Raymond holder godt fast på Eleanor. Det blir en vane at de spiser lunsj sammen, og han inviterer henne hjem til sin mor. En dag kommer han med en gave til Eleanor, en liten hjemløs katt. Det lille vesenet knytter seg fort til Eleanor som endelig har funnet noen å ha ansvar for.

Når det gjelder det platonske forholdet til popsangeren, ender dette med et stort krasj. På en konsert viser han seg fra en ubehøvlet side, og i pressen blir han framstilt som en upålitelig sjarlatan. For Eleanor resulterer dette også i et krasj. Hun er ikke lenger i stand til å fungere som vanlig, legger seg syk og blir borte fra jobben. Heldigvis får hun kontakt med en terapeut, og langsomt klarer denne å nøste seg fram til det store traumet som i alle år har plaget og holdt nede den unge kvinnen.

I sin tidlige barndom bodde Eleanor sammen med sin mor, en etter sigende svært vakker kvinne med betydelige overklassenykker. Fra første stund foraktet moren sin datter som visstnok var kommet som følge av en voldtekt. Noen år senere får Eleanor en liten søster som hun legger all sin elsk på. Sett utenfra virker de to småpikene velkledde og veloppdragne, men i skjul blir de hundset med og endog mishandlet. Det går så langt at moren til slutt stenger barna inne og setter fyr på huset. Men det går ikke helt som planlagt. Eleanor klarer å berge seg selv, men mislykkes når det gjelder lillesøsteren. Moren selv omkommer også i brannen. Nå viser det seg altså at de såkalte telefonsamtalene som Eleanor har hatt med moren sin, i virkeligheten bare har funnet sted i hennes indre. Skamfølelsen hun alltid har båret på, har vært så sterk at den har dominert henne totalt.

Gjennom terapeutens langsomme lirking og Raymonds jevnlige kontakt klarer Eleanor etter hvert å komme seg på beina igjen. Etter en tid er hun tilbake på jobb og blir her møtt av sine gamle kolleger som slett ikke er så ille.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Etter «Den grenseløse» som for meg var en lidelse å komme gjennom viste forfatteren stigning i «Selfies» og er med denne boka definitivt tilbake med en drivende god thriller. En tidsaktuell sådan – båtflyktningproblematikk og terror. Med en mørk historie i bunn. Assads historie. Hjerteskjærende grusom og rå. Og derfor dempes mye av den humoren som har preget de tidligere bøkene, selv om det er enkelte innslag denne gangen også.