Bokelskere.no

Ja visst! Jeg vil veldig gjerne være med.

Er det mulig for nye personer å bli med i denne lesegruppa? Og hvordan fungerer den? Jeg har alle de hittil foreslåtte bøkene i hylla hjemme og har lest dem alle, men det er 40 -50 år siden. Jeg skulle gjerne lest dem på nytt og da gjerne i en mer "tvungen" setting.

Bokas navnløse hovedperson dør fem ganger. Først som spedbarn i Galicia i 1902. Deretter som forelsket tenåring i Wien, så som forrådt partifunksjonær i Moskva, som hyllet forfatter i Øst-Tyskland, og til slutt som nittiåring på aldershjem i Berlin. Da har muren falt.

Uhyre interessant om politikk, skjebne, uforklarlige hendelser, og tilfeldigheter. Det er samtidig en reise i Europas nyere historie. Knallgod!

Lale og Gita endte til slutt opp sammen i Melbourne, Australia, men veien dit var alt annet enn enkel ...

To personer som møtes under spesielle omstendigheter
De to møtte hverandre under svært spesielle omstendigheter mens andre verdenskrig pågikk. Lale ble forelsket i henne da han så henne i øynene for første gang da han skulle tatovere armen hennes. Følte hun det samme og kan kjærligheten overleve alt? Med Gita og Lales historie skulle man nesten tro det. Som med mange andre havnet de i Auschwitz under andre verdenskrig. Lale blir alvorlig syk, og blir blant annet reddet av tatovøren som tar seg av ham. Når Lale kommer til seg selv igjen, får han tilbud om å bli tatovør. Under slike omstendigheter gjør man alt for å overleve. Med en slik jobb får også Lale bedre goder, som bedre soveplass og litt mer mat som han deler med andre som han tidligere delte brakke med. Han bryr seg om andre og tar vare på de han kan. Livet hans forandrer seg når han skal tatovere armen til en kvinne han straks blir betatt av. Vil han se henne igjen? Han gjør alt han kan for å finne ut hvem hun er, og komme i kontakt med henne. Men føler hun det samme?

Stressende og ukjent hverdag
I Tatovøren i Auschwitz blir det beskrevet rystende episoder, redsel, stresss, søvn og matmangel som de må gjennomgå hver dag. Det er sterkt å lese om hvor fort knyttet man blir til hverandre når man må dele brakke med andre, men samtidig være redd for å knytte seg for mye til hverandre, for de vet ikke når folk forsvinner. Den ene dagen er de der, mens neste dag er de enten fraktet bort eller død. I Auschwitz vet de ikke hva som skjer, og gjør alt de kan for å oppdatere hverandre om hva som foregår. De fleste velger å holde lav profil for å unngå bråk, mens Lale har lett for å glemme seg. Han er snartenkt og kan snakke flere språk flytende, derfor havner han ofte i ubehagelige situasjoner med vaktene. Vil følelsene Lale og Gita har for hverandre, overleve alt annet?

Heather Morris skriver denne boka for Lales vegne. Gita er død og han venter på sin tur. Han har hatt et godt og langt liv sammen med Gita, og sammen med Heather Morris tar han med oss den stressende tilværelsen i Auschwitz, hvor de blir vitne til forferdelige hendelser, og hva de ofrer for stunder sammen. Det er ikke kjærlighetshistorien i seg selv som gjør sånn inntrykk for min del. Kanskje fordi jeg ikke helt tror på den store kjærligheten, men det er hvordan de beskriver stress og vennskap, og hva de er villig å gjøre for de man er glad i. Å leve med den usikkerheten så lenge kan nok ikke beskrives, men man føler den mens man leser. Man føler den stressende situasjonen de er i, og man frykter hele tiden det verste.

Dette er ikke en type roman jeg vanligvis leser. Jeg har lest noen romaner knyttet til andre verdenskrig, men altfor lite. Dette ga mersmak, for det var både ekte og engasjerende å lese om Lale og Gita. Man har aldri kjent dem, men man føler en bånd til dem mens man leser. Noen scener er kanskje litt pompøse, og litt overdrivende, men synes ikke det ødelegger boka. Gita gikk bort i 2003 og Lale tre år senere. Dette er deres historie, og selv om man kanskje ikke liker kjærlighetshistorier i utgangspunktet, er dette likevel en fin historie å få med seg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Heftig skildring av Rio de Janeiro

Forfatteren forteller om et liv med en alkoholisert mor. Barndommen, fram til han var fem år, var lykkelig. Etter det var det uhygge, usikkerhet, med få lysglimt. Alex og brødrene, lærte tidlig å se etter tegn på at noe var galt. At mor var syk, og de måtte leke musestille. Moren var en dame med ufattelige ressurser. Hun snakket flere språk, og var uhyre flink i jobben sin, i hvert fall når hun orket å gå på jobb...

I voksen alder forsøker Alex å konfrontere moren med drikkingen, men det er vanskelig. En stilltiende overenskomst med far og barn - dette skal ingen vite om. Hemmeligheten må holdes innenfor husets fire vegger. Men, Alex vil ha tilbake moren sin, og prøver å få henne innlagt til avrusning.

En sår, vond og viktig bok om å prøve å forstå hvor det gikk galt for Lisette Schulman. Det er også historien om fortielse og fornektelse fra Alex`side.

Noe av det første ved denne boka som slår leseren, er fortellerstilen. Den er utpreget muntlig, kjennetegnet ved korte, ofte slående setninger og mye gjentakelser. De ulike hendelsene blir presentert på en ytterst konkret, anskuelig måte, nesten som på en film. Kapitlene er korte med hyppige sceneskifter.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Det er politifolk som er hovedpersonene i boka. En gruppe først og fremst bestående av Holger Munch og Mia Krüger er satt til å etterforske de merkelige omstendighetene rundt et dødsfall. Det gjelder en ung ballett-danserinne som er funnet død i et avsides fjellvann. Både Mia og Holger har vært en tid borte fra politiet av private årsaker, men begge føler seg friske til å ta fatt på oppgaven. Mia skulle egentlig reist bort på ferie, men lar seg overtale av Holger til å utsette reisen. Særlig Mia har hatt det tøft etter tvillingsøsteren Sigrids død. Som lesere får vi innblikk i tankene hennes og forstår fort at hun er langt fra helt restituert.
Den døde ballettdanserinnen heter Vivian. Også hun har slitt med psykiske problemer. Det merkelige er at hun blir funnet milevis fra teateret der hun jobbet, iført ballettdrakten sin med tilhørende sko. Politiet kan slå fast at hun ble drept ved å få en injeksjon med en slags frostvæske inn i brystet. Senere blir det konstatert at dette er noe som kalles skopolamin, også kalt djevelens tunge. Den påfører også ofrene sår rundt munnen. I nærheten av funnstedet fant politiet også et kamera. I linsen dens var det risset inn et 4 tall. I tillegg lå det også en side fra boka ”Brødrene Løvehjerte” der.
Litt senere blir det meldt om et nytt likfunn. Denne gangen på et hotellrom i Gamlebyen. En jazzmusiker (saksofonist) er drept på samme måte. Også denne gangen er det plassert et fotoapparat på åstedet. Det aktuelle tallet her er 7. Politiet famler i blinde. De undersøker Vivianns bakgrunn. Hun har en onkel som tidligere har vært i politiets søkelys etter en episode med barn. Kan dette være et spor? En annen ting er bilen som må ha fraktet Vivian opp på fjellet. Det viser seg å være en stjålen Mercedes. Eieren settes i forbindelse med narkotikasalg. Mer napp kan politiet få fra hotellet i Gamlebyen. Jazzmusikeren har blitt sett i samtale med en mann fra et rengjøringsbyrå. Det viser seg at dette er en ekstraarbeider, svartelistet sådan, ved navn Karl Øverland. Navnet gir Mia sterke assosiasjoner. Kan dette navnet ha noe med ”Karl Løve” fra den omtalte boka av Astrid Lindgren å gjøre? Her dør den ene broren etter å ha berget den andre ut fra et brennende hus. Mia finner ut at Vivian har vært pasient hos psykiateren Ritter. Senere skal det vise seg at flere av de impliserte har møtt hverandre på den psykiatriske klinikken. Dette finner man ut etter at politiets hackerekspert Gabriel har skaffet seg adgang til legens datafiler.
Så følger et tredje og et fjerde drap. En ung gutt blir funnet død i en stjålet bil.. Ved siden av ham står et kamera med tallet 13 og et brennende dukkehus. På nytt er parallellen til ”Brødrene Løvehjerte” der. Den fjerde personen gjelder en katolsk sogneprest. En ung gutt har for andre gang kommet til ham for å skrifte. Når liket av presten blir funnet (forøvrig av kona til den italienske ambassadøren) viser det seg at det også her dreier seg om injeksjon i brystet av det samme giftstoffet. Denne gangen er det tallet 29 som er risset inn.
En journalist, Erik Rønning, som bløffer i vei sor å skaffe seg selv et stort navn gjennom å dekke disse drapssakene, blir tatt til fange av en maskert mann. Denne overrekker journalisten en liste. Listen som etter hvert havner hos Forsvarsministeren, viser seg å være en drapsliste. Den inneholder 50 navn.På lista står de fire dreptes navn (med sitt aktuelle nummer foran) Nå blir saken tatt virkelig alvorlig. En gruppe dirigert av folk fra Hæren får overlatt ansvaret. Holger Munch får sammen med en kollega innpass her, men ikke Mia. Hun føler seg sterkt forbigått og fortsetter på egenhånd sin etterforskning. Mens den ansvarlige gruppen leter i blinde og havner på feil spor, begynner Mia å nærme seg mer og mer den riktige løsningen.
Men sannheten går ikke ordentlig opp for henne for hun sitter fast i den med begge bein. Hun oppdager at noen har vært inne i leiligheten hennes. Vedkommende må ha sett i albumene og lest dagbøkene hennes. Bilder som er klistret inn på sider med samme nummer som likene har fått tildelt, gjengir noe av situasjonen rundt hver av de døde. På side 4 er det bilde av Mias søster i dansekostyme, på side 7 forestiller bildet faren som lytter til jazzmusikk, side 13 viser Mia sammen med en ung gutt og side 27 er fra konfirmasjonen med en prest til stede. Det hele virker svært skremmende og utspekulert. Plutselig dukker Mias nabo, Alexander, opp. Dette er en gutt som tidligere har vært involvert i en brann der broren hans døde. Det viser seg at denne mannen har lagt din elsk på Mia. Nå vil han gifte seg med henne. Etterpå vil han at de begge skal ta livet av seg selv eller hverandre og slik følge sin avdøde søsken inn i døden.. Men Mia setter seg kraftig til motverge. Etter at Alexander har avfyrt flere skudd mot henne, griper hun pistolen som ligger der og skyter ,annen rett i brystet.
Boka slutter med at både Holger og Mia på hver sin side later til å gjøre opp med byrdene fra fortiden. Det ser ut til å gå bra med Holgers datter som nå gifter seg med sin Ziggy. Mia på sin side oppsøker for første gang graven til sin søster. Her graver hun ned begge armbåndene de fikk som barn.
Selv om boka er lettlest og svært visuelt framstilt, er gåten her ganske komplisert. Alt i alt forekommer hele plottet svært utspekulert, nærmest sinnssykt – svært lang fra alt som er troverdig.

Bok nr. 4 om Freyja og Huldar.

En styrtrik investor blir funnet hengt i et naturområde. Politiet tror først at det dreier som et selvmord, men da de finner en papirlapp på brystet hans, tar det hele en annen vending. Lappen er festet til en spiker som er hamret inn i brystbeinet på liket.

Freyja er på oppdrag sammen med barnevernet. De har fått en anonym bekymringsmelding. En gutt skal befinne seg alene i en leilighet. Gutten viser seg å være fire år, og han hører ikke hjemme i leiligheten. Han vet ikke hvor han bor, eller hvor foreldrene er.

Huldar blir satt på den nye mordgåten, og oppsøker den avdødes luksusleilighet. Den som åpner døren, er ingen ringere enn Freyja. Fireåringen har nemlig havnet i den dødes leilighet.

Nok en gang må Freyja og Huldar jobbe sammen for å løse mysteriet. Hva har gutten og den hengte investoren til felles med et kvinnelik som ble skylt på land like ved åstedet?

Nok en sidevender av Islands strålende krimforfatter, selv om noen passasjer var litt vel langdryge.

Spennende ny forfatter for meg, som jeg gjerne leser mer av

Helt enig. Nå har forfatterne gått for langt i å skrive om traumatiserte og ulykkelige etterforskere..

Tredje bok i trilogien om Ingrid Barrøy.

Krigen har vært over i ett års tid. Datteren, Kaja, er ti måneder gammel. På Barrøy er det flust av folk, og gjennom vinteren har Ingrid tenkt mye. Da sommeren kommer drar hun fra øya sammen med datteren. Hun jakter på Kajas far, Alexander.
På sin ferd møter hun forskjellige mennesker, som alle er preget av krigen, men også av freden.

En sterk og godt skrevet avslutning på trilogien.

Livet på den stedlige politistasjonen spiller en stor rolle i denne boka. Her har vi en sjef som er helt på villspor og som ikke er mottakelig for andres synspunkter. Og så er det ”helten” Hess som kommer utenfra. Han går sine egne veier og fester seg ved ting de andre ikke ser. Og ikke nok med det, en av de ansatte i politiet er slett ikke den vedkommende gir seg ut for å være.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Fra hovedhandlingen som finner sted i nåtid går det tråder tilbake til tidligere hendelser. Flere måneder tidligere forsvant en ung jente sporløst. Saken har fått ekstra stor oppmerksomhet fordi dette gjaldt datteren til selveste Sosial-ministeren. Politiet arresterte en ung mann, Linus Bekker. Han vedgikk å ha drept jenta. Men kunne ikke påvise noe skjulested for liket av Kristine Hartung. Nå er det åpning av Folketinget, og Sosialminister Rosa Hartung er tilbake.
På nåtidsplanet dreier det seg om en seriemorder som herjer. Fire kvinner nlir funnet døde. I hvert tilfelle er en kroppsdel blitt fjernet fra liket, brutalt kappet av. Ved det første drapet var det den ene hånden. Neste lik manglet den motsatte hånden. Deretter var det én og én fot som ble fjernet. I nærheten av hvert offer var i tillegg en liten håndlagd kastanjemann blitt plassert. Undersøkelsene av disse viser at alle bærer et tydelig fingeravtrykk som stammer fra ingen andre enn den forsvunne Kristine Hartung. Dette oppsaker også foreldrene hennes. Betyr det at Kristine fremdeles er i live? Eller dreier det seg om kastanjemennene som Kristine og venninnen hennes lagde før hun forsvant?
En nærmere undersøkelse av ofrenes familieforhold bringer nye likhetspunkter fram i lyset. En av de drepte kvinnene hadde nettopp under samboerens fravær fått skiftet låser i huset. En annen var i ferd med å pakke for å forlate ektemann da morderen slo til. Også familienes barn har noe felles. De har vært pasienter på barnavdelingen ved Rikshospitalet. Har de vært utsatt for overgrep eller vold? Det viser deg at sosialvesenet har mottatt anonyme bekymringsmeldinger der de aktuelle foreldrene blir anklaget. Påfallende er det at disse bekymringsmeldingene ikke er blitt tatt til følge, foreldrene ble ute videre frikjent. (Ganske alarmerende siden det nå ettterpå blir oppdaget at garasjen til den ene familien inneholdt et hemmelig soverom.) På barneklinikken er de innlate barna blitt møtt av en sykepleier som heter Benedikte Hun har selv opplevd å bli fratatt sitt lille barn.
fortsetteinnser at hun kan ha hatt grunn til å hate det offentlige sosialvesenet med Sosialministeren på toppen. Benediktes barn døde nemlig (riktignok av sykdom) kort tid etter omplasseringen i en fosterfamilie. Riktig urovekkende blir denne koplingen først da det oppdages at Benedikte er kjæreste med Asgeir Nærgaard som er sjåfør for Hartungfamilien. Så skjer det at kjæresteparet stikker av med Gustav Hartung (Kristines yngre bror). Nå er politiet på plass. Kidnappingen ender med at Gustav kommer fra det uten skader. For de to gjerningspersonene ender flukten i døden.
Hess har hele tiden ment at kvinnedrapene må være knyttet til saken rundt Rosa Hartung. Han har vært o fengselet og snakket med Linus Bekker (Kristines påståtte drapsmann). Nå er han overbevist om at denne selv er uskyldig, men dekker over den egentlige morderen. Den skyldige må være en person som Linus ser opp til. Hess vil fortsette etterforskningen i denne retningen, men får ikke medhold på politikammeret. Her ønsker man bare å sende Hess tilbake til Eurokrim i Haag som han er utlånt fra.
Så skjer det at Hess sitter på et fly vekk fra København på vei til et nytt oppdrag i Bucuresti. Rett før avgangen er han i ferd med å kaste et siste blikk på en bilderekke som er hentet fra Linus’ datamaskin. Den unge mannen har vært enormt opptatt av porno. Hess vil finne ut hvilke bilder som har fått flest klikk av Linus. Kan det skjule seg et viktig spor bak de foretrukne bildene? Og da går løsningen plutselig opp for ham. Han forlater flyet i all hast før avgang.
En av Hess’ kollegaer på politistasjonen er kvinnen Thulin. Heller ikke hun har funnet seg til rette på avdelingen. Nå er hun i ferd med å undersøke et nytt og interessant spor. Det dreier seg om ulike kastanjesorter. Eksperter som har studert kastanjemennene fra drapsstedene, kan konkludere med at dette dreier seg om en helt spesiell art som bare vokser på ett bestemt sted i Danmark. Thulin får med seg politiets avholdte kriminalteknikker Genz for å se nærmere på disse kastanjetrærne. Men på turen skjer det noe dramatisk. De kommer fram til en gård. Genz angriper Thulin, binder henne og låser henne inne i bilen. Han setter så fyr på gården.
Like før har Rosa Hartung mottatt en gjenstand som hun kjenner igjen fra barndommen sin. Det er en dekorasjon med kastanjemenn. En slik laget hun som barn sammen med et tvillingpar som i en kortere periode var plassert hjemme hos henne. Tvillingene, en gutt og en jente, hadde likt seg godt i denne familien og håpet å få bo der fast. Men så hadde det skjedd noe som gjorde at de voksne likevel ikke ville ha dem der. Rosa som ”storesøster” hadde senere innsett at hun hadde sviktet de to små. Nå er spørsmålet hennes: Hva hadde skjedd med tvillingparet etterpå? Undersøkelsene viser at de var blitt plassert på en gård der et forferdelig drama hadde utspilt seg. Dramaet som hadde sitt utspring i grovt misbruk, endte med at fosterfamiliens to egne barn, familiemoren samt en politimann ble drept. Da politi-forsterkningene ankom, fant de bare to vettskremte tvillinger i live. Hva har så senere skjedd med disse tvillingene? Søkningen etter navnene deres i arkiver bringer ikke noe endelig svar. Hess får tilgang til et gammelt klassebilde Han studerer nøye den aktuelle gutten på bildet. Det er noe med øyne hans som han gjenkjenner. Det samme blikket har kriminalteknikker Genz. Det viser seg at denne gutten etterpå har vært plassert i Tyskland der han også har fått sin utdanning. Nå har han arbeidet lenge ved politikammeret i København og der hatt rikelig med tilgang til kilder som kunne skjule den tidligere identiteten hans, Samtidig har han virkelig hatt motiv for å hevne seg på systemet!
Nå er veien kort for å oppspore tvillingsøsteren. Hun befinner seg i Tyskland. i Rostock der hun lever svært tilbaketrukket. I det siste er hun blitt observert på tur i skogen sammen med et barn. Det viser seg snart at dette barnet er den savnede Kristine Hartung. Hun blir funnet i god behold. Også dramaet på gården ender godt. Politiet kommer og befrir Thulin. Genz forsøker å rømme, men forulykker i et bilkrasj.
Boka har en noe innfløkt handling. Det er mye forskjellig som skjer her. For leseren blir det mange tråder å holde rede på. Men måten boka er fortalt på, gjør at det likevel er lett å beholde oversikten. Handlingen er interessant uten dødpunkter.

Andre bok om Ingrid Barrøy.

Året er 1944. Ingrid har blitt 35 år, og er på vei tilbake til Barrøy. Det er ingen som bor der lenger nå, selv om tanten, Barbro, påstår at hun skal komme til jul. Ingrid er alene på øya - tror hun.

I noen heftige vinteruker, opplever Ingrid kjærligheten. Det store utland har kommet til Helgeland grunnet krigen, og Ingrid må ta vanskelige valg.

Medrivende, overraskende, og godt håndverk av Jacobsen, nok en gang.

Boka handler om samene og om storsamfunnets behandling av dem på 1800 tallet. Den handler videre om prosten Lars Levi Læstadianus og hans virke i det nordsvenske sognet Pajala. Dessuten gir den stor plass til en kriminalhistorie og løsningen av den.

**ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Læstadianus opptrer som den historiske personen han var. Mye av forkynnelsen hans var rettet mot den utstrakte drukkenskapen som rådet blant folk. Alkoholmisbruket var helt i ferd med å ta knekken på mange. Men forkynnelsen hans ble sterkt motarbeidet av de kondisjonerte og da særlig av handelsmenn og kroverter. Men Læstadianus var også kjent som vitenskapsmann, først og fremst som botaniker. Dette spiller også en vesentlig rolle i bokas handling. Fra før hadde prosten hatt sitt virke i Karesuando i Finland.. Nå var han og hans familie (kona Brita Kajsa og flere barn) kommet til Pajala. Her var det atskillig vanskeligere for ham å slå igjennom.

På sine vandringer finner prosten en ung samegutt liggende i grøftekanten. Gutten som kommer til å kalle seg Jussi, har forlatt hjemmet og sine voldelige foreldre. Han blir tatt hånd om av prosten og får bo på prestegården, der han gjør forefallende arbeid og ellers følger prosten som en hjelper hvor han enn ferdes. Da Jussi ankommer er han totalt analfabet, men beherker muntlig både samisk og finsk. Prosten gir ham litt unfervisning i lesekunsten samt utstyrer ham med bøker og gutten vise seg å være ekstremtblærevillig.

Det meldes om at en jente, Hilda, har forsvunnet. En utstrakt leting der også prosten og Jussi deltar, blir satt i gang. Den allmenne oppfatning er at jenta må væære tatt av en slagbjørn. Lars Levi betviler dette sterkt. Selv ser han flere tegn som tyder på at det må ha vært en menneskelig drapsmann på ferde. Men lensmannen Brake og drengen hans Michelsson er fast bestemt på å gi bjørnen skylden. En bjørn blir skutt og kjøttet blir kokt. Så blir jenta Hilda funnet, nedgravd i en myr. Prosten snuser rundt funnstedet og samler opp flere spor, men vinner intet gehør for sine antakelser.

En ny jente, Jolina, blir borte etter å ha vært på en fest som også Jussi har vært innom. Jolina blir funnet igjen i en svært elendig forfatning. Man kan se spor som tyder på at hun har ligget i høyet sammen med en annen. Hvem det gjelder, får man ikke ut av henne. Derimot begynner det å bli kastet mistenkelige blikk mot Jussi. Samegutten hadde jo vært på den samme festen. Litt senere finner man Jolina hengende i et tre. Lensmannen konstaterer raskt selvdrap. Prosten derimot finner på åstedet flere av de samme sporene som han fant rundt liket av Hilda, bl.a. trefliser fra en sjelden blyanttype samt rester av en spesiell fjellplante. I det skjulte driver prost Lars Levi Læstadianus sitt private detektivarbeid. Alle bevisene prosten har samlet, ser ut til å peke mot ingen andre enn lensmannen selv. Lars Levi innkaller lensmannsdrengen og redegjør for sin mistanke. Dette blir et skjebnesvangert feiltrinn, for den skyldige er egentlig lensmannsdrengen, og nå må denne begå nye ugjerninger for å fri seg fra mistanken mot seg selv.

En begavet kunstner, Nils Gustav, gjester bygda. Han vil male et portrett av prosten. Men så en dag blir kunstneren funnet død hjemme i sin egen seng. Et nytt drap, sier prosten. På bordet hos Nils Gustav står to glass. Han må ha hatt besøk av sin drapsmann. Prosten sikrer seg glassene og vet å få undersøkt fingeravtrykkene som finnes på dem.

Jussi har for lengst kastet sine øyne på en jente i bygda,, Maria. Han tenker til stadighet på henne, men tør aldri nærme seg henne. Ofte gjemmer han seg utenfor gården der Maria er tjenestejente i håp om å få et glimt av henne. Men så blir han fanget opp av noen maskerte menn som slår ham nærmest helseløs og skamferer ansiktet hans helt. En dag kommer Maria sammen med sin mor for å tale med prosten. Jussi gjemmer seg utenfor og hører Marias gråt og morens sinte stemme som kaller datteren for hore. Det kommer fram at Maria er gravid. Med hvem vil hun ikke si. Jussi tilbyr seg med glede å ta seg av Maria og barnet. Han vil dra med dem mot Norge. Men da han om kvelden venter på henne, kommer isteden lensmannen og drengen hans og arresterer Jussi. Han blir tiktalt for alle drapene som har skjedd i bygda. Det blir reist sak. Under rettssaken er det prosten som opptrer som Jussis forsvarer. Men det hjelper ikke med alle bevisene av politifaglig art som Lars Levi trekker fram. Man har allerede bestemt seg. Hussi dømmes til døden ved halshugging.

Men så kommer redningen da Jussis søster Anne Maaret kommer til bygda. Hun besøker Jussi i retten. I et øyeblikk er de to søsknene alene. Anne Maaret har bestukket vokteren med en god klatt smør. Med resten av smøret smører hun brorens arm der lenken er festet. Da jenta skal forlate fengselet, går hun med bøyd hode, også broren skjule inne på cella ansiktet i gråt.

Dagen for avrettingen er kommet. Den dødsdømte forkynner at han er blitt et nytt menneske – en kvinne. Doktoren som tilkalles, finner dette bevist. Hva skal retten nå gjøre? Å stoppe det hele, er det samme som å gjøre seg selv til latter. Bøddelen må utføre sin oppgave, Samtidig er Jussi og Maria på vei mot Norge og mot det som kanskje betyr friheten.

Dette er en bok som rommer mye. Den gir kunnskap om tilstander i de samisk befolkede områdene i Norden. Leseren får ikke bare kunnskaper, men får også tilført et engasjement. For det er umulig å ikke bli engasjert når man leser om all maktmisbruk og uforstand som råder blant de som bestemmer i samfunnet. Læstadianus er den eneste som har forstått hvordan forbrytelsene foregikk og hvem som sto bak, men hans bevisførsel blir overhodet ikke lyttet til. Desto verre er det at forbryteren selv finnes innenfor politiets egne rekker. Et kapittel i boka beskriver Kautokeino-opprøret. Her ser vi hvordan det gikk til da undertrykkelsen av samene hadde gått så langt at det hele eksploderte i rå vold.

Ingrid vokser opp på ei øy utenfor Helgelandskysten. Der bor også mor, far, bestefar, og ei tante som ikke er som alle andre. Hver vinter reiser faren på Lofotfiske, og det synes Ingrid er ei mørk tid. Han kommer først tilbake til våren. Det er kun den lille familien som bor på øya. I tillegg har de kyr, sauer, og en utgammel hest. Ingrid må lære alt som må kunnes for å overleve på øya, men alt blir annerledes da skolen begynner. Da er hun borte fra familien to uker i strekk. De nye reglene hun må følge, gjør henne til en alvorlig jente, som faren bekymrer seg for.

Dette er første bok i en trilogi, og omhandler årene 1913 til 1928.

Godt språk, interessant, og lærerik om livet disse menneskene levde.

En tynn bok, med et tilsynelatende tynt og innholdsløst innhold. Men det er bare ”tilsynelatende”. I virkeligheten sier den mye om oss såkalte ”voksne mennesker”, om hvor umodne og egoistiske mange (?) av oss i bunn og grunn er.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Boka forteller om noen dagers hytteferie for en familie i tre generasjoner. Hytta ligger idyllisk til et sted på sørlandskysten. Det skal feires jubileum. Og alt ligger til rette for noen vellykkede dager, men slik kommer det slett ikke til å gå.

Handlingen starter med at den førtiårige Ida ankommer. Tilstede på hytta er allerede den yngre søsteren hennes Marte med mannen Kristoffer og hans datter (Martes bonusdatter) Olea, 6 år. Fra første stund merker vi hvordan Ida prøver å innynde seg hos Olea samtidig som hun hvisker til jenta nedsettende ord om Marte. Samtidig får vi mer og mer innblikk i at det alltid har vært et slags konkurranseforhold mellom de to søstrene. I alle fall har Ida sett på det som en konkurranse som hun alltid må vinne. Det er Ida som har vært den skoleflinke som nå har blitt arkitekt med interessante prosjekter, mens lillesøsteren bare har blitt saksbehandler. Nå har altså Marte blitt gift med kjekke Kristoffer, og om hun ikke akkurat har eget barn, har hun i alle fall et bonusbarn.

Dette siste er om ikke annet noe Ida har bestemte seg for å gjøre noe med. Hun har nettopp vært en tur i Göteborg der hun har oppsøkt en fertilitets-klinikk. Hun vil nå få fryst ned noen egg som kan befruktes så snart hun møter idealmannen. Hittil har Ida hatt mange, men bare svært kortvarige forhold til menn. Vi kan jo spørre: Er det noe ved henne som jager dem bort, eller skyldes det at hun trives best alene?

Nå har Marte en nyhet å fortelle til storesøsteren. Etter flere mislykkede forsøk er hun endelig blitt gravid. For Ida er dette ingen god nyhet, det gir liksom et ekstra poeng til søsteren. For Marte er graviditeten et påskudd til å være ekstra forsiktig. For Ida åpner muligheten seg til å komme nærmere Kristoffer. Etter at Marte har gått og lagt seg, blir de to andre sittende og drikke, og Kristoffer går så langt at han betror Ida at han egegtlig ikke ønsket seg det nye barnet. Det var etter at Olea ble født at forholdet til hans første kone gikk over styr.

I mellomtiden har søstrenes mor og hennes kjæreste Bjørn ankommet hytta. Det er mora som her skal feire sin 65 års dag. Mora har alltid hatt en overbeskyttende holdning til yngste datteren. I anledning hol
der Ida tale for mora. Man kan få inntrykk av at den rosende omtalen av jubilanten mest er tomme fraser. Ida er nok mest tilfreds med sine egne gode formuleringer.

Ida har en telefonsamtale med legen fra fertilitetsklinikken. Han beklager å måtte meddele ar hennes fruktbarhetssyklus er sterkt nedadgående. Det produseres ikke lenger nok egg til nedfrysing. Dette blir et stort sjokk for Ida. Litt senere lar hun munnen løpe av seg og røper for søsteren hva Kristoffer har betrodd henne om hans følelser om det kommende barnet. Marte blir fortvilet, setter seg i bilen og kjører av sted.

En anspent stemning råder. Ida vil ta med seg Olea på båttur. Hun lar jenta få ligge utstrakt på dekk, noe faren ellers ikke tillater. Så går det galt. Høye bølger gjør at Olea rutsjer utfor og havner i vannet. Ida har problemer med å mestre båten, og da hun endelig får fisket opp ungen, er denne både redd og sint og gjør alt for å trekke seg unna Ida.

Først neste morgen kommer Marte tilbake. Hun vil nå dra hjem for hun har innsett at hun og Kristoffer har ”ting å jobbe med”. Bare Ida moren og Bjørn er nå tilbake på hytta. Ida vender seg mot de to eldre og ber dem også dra. Hun vil være her alene.

Vi forlater Ida idet hun flytter sakene sine fra det lille soverommet til det store. Vi kan tolke slutten på flere måter. Gjør hun dette fordi hun har innsett at hun trives best alene? Er det fordi hun heretter vil poengtere seg selv som hovedeier av hytta? Eller er det fordi hun har et lønnlig håp om at Kristoffer vil gjøre seg ferdig med søsteren og i stedet komme til henne?

Glimrende fortsettelse av serien

Helena bor i en liten by med foreldre og søsken. Hun er blind, og som niåring blir hun sendt på blindeskole i Helsingfors. Her skal hun lære å bevege seg i urbane strøk, blindeskrift, og å telle skritt. Hun savner familien og naturen enormt.

Tuomas er Helenas nevø. Førti år etter at hun flyttet, flytter han sørover for å studere. Han vil lengst mulig unna barndomshjemmet. Samtidig vil han leve opp til familiens forventninger og krav, men han skjuler en mørk hemmelighet. Tuomas besøker sin blinde tante, og han funderer på om man egentlig kan bli godtatt som den man er, selv om man ikke er som alle andre.

Historien forteller vekselsvis om Helenas og Tuomas barndom, for så å rette blikket mot nåtiden.

Godt språk, fine, såre, og interessante beskrivelser.

På nytt er vi tilbake på øya Lewis i Ytre Hebridene. Her møter vi igjen den den lite ambisiøse politimannen Georg Gunn fra forfatterens tidligere bøker. Også her spiller han en noe tilbaketrukket rolle. Det er helt andre og nye personer som kommer i forgrunnen i denne boka. Oppbygningen av historien er som i de tidligere bøkene. Det veksles mellom ulike ståsteder. Der synsvinkelen ligger hos hovedpersonen, uttrykkes den i 1. person.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Hvem hovedpersonen egentlig er, tar det lang tid før vi får vite. Her dreier det seg nemlig om en mann som har mistet hukommelsen og som ikke lenger vet hvem han er. Dvs. alt av minner knyttet til ham selv er borte, kunnskapene derimot om tingene rundt ham er bevart. Det starter med at han finner deg selv liggende i sjøkanten. Trolig har han blitt skylt i land etter en båtkantring. Han begir seg til det nærmeste huset. Det viser seg senere at dette er et hus han har leid for noen år. Kort tid etter får han besøk av et par, Jon og Sally, som holder til i nabohuset. Han forteller ingenting om hukommelsestapet, men ut fra det de to andre sier til ham, kan han trekke den konklusjon at han selv heter Sean Maclean og at han er der for å skrive en bok om tre fyrvoktere som i sin tid forsvant sporløst fra en øy ute i havgapet. I følge de to andre skulle boka snart være ferdig. Sean åpner PC’en sin, men finner ikke spor av noe manuskript.

Om natten får Sean nytt besøk av Sally. Alt tyder på at hun og Sean har et forhold som har vart en stund. Han leter etter spor rundt om i huset som kan fortelle ham noe om hvem han er. Han finner et kart der en sti er merket av, Coffin Road, Kisteveien. Han drar dit, og godt bortgjemt finne han noen bikuber, men hva de egentlig betyr, forstår han ikke. Kan en tur til øya med fyrtårnet hjelpe ham videre? Han ankommer denne øya i lånt båt. Der finne han en død mann, tydeligvis nylig drept. Kan det være ham selv som har utført dette drapet? Full av panikk forlater han stedet, men blir observert av noen turister.

Politiet, med Gunn i spissen, får meldingen om den døde mannen. Det er naturlig å anta at Sean Maclean kan være den skyldige. Også andre ser ut til å bry seg om Sean. I nærheten av huset hans står en campingvogn. Den huser en mystisk mann med kikkert. En natt blir Sean angrepet mens han ligger i senga. Noen kommer til unnsetning og jager inntrengeren vekk

Det blir mer og mer maktpåliggende for Sean å finne ut hvem han egentlig er. Han endevender huset etter spor. På loftet finner han en koffert som inneholder pengesedler samt noen identitetspapirer. Nå har han en hjemstedsadresse i Edinburgh. Han drar dit og møter en kvinne som skulle være hans kone samt en ung jente som skulle være datteren hans, men til hans store forundring later de ikke til å kjenne ham.

Samtidig vender bildet seg mot en annen ung jente i Edinburgh, Karen Flemming. Hun bor sammen med moren sin som hun er i sterk opposisjon til. Karens far, Tom Flemming, skal ha druknet noen år tidligere, selvmord sies det, noe Karen ikke klarer å tro på- Faren jobbet på en forskningsinstitusjon (Greddes institusjon). Her jobber fremdeles Chris Connor som er Karens gudfar. Karen oppsøker denne mannen som hun ikke har hatt kontakt med på lenge. Connor er først motvillig til å snakke med Karen. Han framstår nærmest redd, men etter hvert forteller han henne det han vet. Karens far har forsket på bier. Forskningen har vært finansiert av plantevernindustrien, konsernet Ergo. Forskningsresultatene viste at plantevernmidler ikke hadde skadelig virkning på bier og var derfor ikke årsaken til at bikoloniene stadig skrumpet inn. Men så kommer det fram noe nytt. Billy Carr, en gløgg student som er Toms assistent, finner ut at selv om biene overlever, har de mistet sine naturlige instinkter, sitt tankesett og er ikke lenger i stand til å utføre sine livsviktige oppgaver. Når dette kommer fram, trekker industrien sin støtte prompte. Tom og forskerne hans har blitt ”folkefiender” for Ergo.

Connor overrekker Karen også et brev som faren tidligere har skrevet til henne. Ut fra det som står der, blir Karen enda mer sikker på at faren må være i live. Hun greier å finne fram til Billy Carr (som nå bor på et hemmelig, bortgjemt sted). Tilsynelatende villig viser han Karen sitt laboratorium, men da Karen vil ha ham til å føre henne til faren, blir han mer tilbakeholdende. Først må han forhøre seg med Sam – en annen av farens samarbeidspartnere. Også denne mannen holder til på et svært bortgjemt sted. Da de ankommer dit, finner de ikke spor etter Sam. Laboratoriet hans er derimot fullstendig ødelagt. Også Billys oppførsel virker skremmende. Han har allerede forsøkt å nærmest voldta Karen. Nå slår han henne ned, binder henne og lemper henne inn i bilen sin. I mellomtiden er også politiet kommet på sporet av det saken gjelder. De har fått åpnet et låst skjul på eiendommen der Tom holder til. Her finner de et komplett birøkterutstyr.

Sluttscenen i boka utspiller seg en stormfull natt ute ved fyret. Hit har Billy fraktet Karen. Nå kommer også Tom hit i følge med Sally og Jon. Også en mann ved navn Alex dukker opp. Det viser seg at han er den mystiske mannen i campingvognen. Han har vært der for å passe på og beskytte Tom. Jon og Sally derimot har vært spioner, utplassert av Ergo. Nå har Tom gjenvunnet hukommelsen sin. Det kommer fram at det er Billy som har drept kompanjongen Sam. Han har villet ha eneæren for hele forskningen. Det var også han som tok sg inn på Toms soverom en natt og ville drepe ham. Det var Alex som den gangen opptrådte som den skjulte redningsmannen. Nå vil Billy fullbyrde drapet på Tom, men motparten overmanner ham. Sally og Jon prøver å stikke av, men forsvinner ned i brenningene. Billy ender på sykehus. Forskningsnotatene som han i sin desperasjon forsøkte å ødelegge, er berget. Det er Tom som hele tiden har tatt hånd om dem.

Dette er en bok med et ganske flokete innhold. Mye skjer, og leseren svever lenge i uvisse om hvem som er fiende og hvem som er venn. Selv om innholdet er ganske sammenfiltret, er det hele fortalt på en klar og lettfattelig måte.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Så for alle Mehlum-fans er forsåvidt alt på plass.
Bortsett fra spenning.
Fortellingen siger avgårde i umiskjennelig stil, men uten særlig tempo. Som om Foyns gamle tresnekke tøffer i dorgefart med vann i dieselen.
Kan jo føles ganske behagelig det, men når hjertet ligger i stabil hvilepuls gjennom hele boka blir det for min del rett og slett litt for kjedelig.