Litt ironisk at dette er den andre boka jeg leser i år med hastag i tittelen. Et symbol jeg aldri har likt. Skjønner nødvendigheten av det, men synes det er et masete symbol.
Vanskelige valg må tas
Allerede i tenårene får man stort ansvar når det gjelder skolevalg og andre fremtidsvalg. I tidlig tjueårene roer det seg som regel ikke ned med diverse valg, for da kommer det som regel flere valgmuligheter. Skal man studere, jobbe, eller kanskje ta et friår for å reise og gjøre andre ting? Eventuelt skal man finne et sted å bo, for seg selv, med venner eller andre som studerer?
I tidlig tjueårene er det mye å finne ut av når det gjelder fremtidsvalg, og man befinner seg i en usikker tid med tanke på at valgene man tar, skal man leve med i mange år fremover, spesielt når det kommer til ting som studievalg og jobbvalg. Det er slike valg hovedpersonen, Siri, sliter blant annet med. Hun er i tidlig tjueårene. Hun vil aller helst reise, men foreldrene hennes mener hun bør studere. Mot sin vilje, begynner hun å studere og hun velger litteraturvitenskap. Hun bor sammen med to fyrer som ikke står henne spesielt nære, men de går overens. Hun møter Ole som studerer det samme som henne, og med tiden blir de et par, men Siri føler en konstant usikkerhet om han er den rette for henne eller ikke, for hun drømmer om den store kjærligheten. Den spesielle.
Spennende perspektiv
Samtidig er Siri en ivrig bruker av Instagram. Boka ble skrevet i 2016 da Instagram var svært populært. Det er populært nå også, men det var mulig mer "in" da. I boka følger det med bilder som Siri legger ut på "Instragram", som er tatt av C. Glaser og Simon Stranger, som skaper en slags realistisk preg over innholdet i boka. Det gjør Siri mer levende.
Selv om man kanskje ikke kjenner seg igjen i Siri som person, så er det mye gjennom henne å kjenne seg igjen i. Noen av perspektivene hennes. Redsel for å ta feil valg og kanskje mistrives med det. Slike ting. Det er lett å tro at man blir klokere med alderen, eller at ting vil ordne seg av seg selv. Men er det alltid slik? Man møter på utfordringer, store og små, hele tiden. Og undre på om man finner noen å leve sammen med eller ikke.
Mange spørsmål stilles underveis i romanen, og selv om man ikke er i målgruppa, var det likevel mye å kjenne seg igjen i. Tvilen på seg selv og sine egne valg av og til. Om man kan stole på noen eller ikke. Å tvile på seg selv og andre fra tid til annen er bare normalt og menneskelig. Morsomme og alvorlige tankespinn fra Siri, og tøft språk gjorde denne romanen sprek, tørrvittig og en smule depressiv.
Fra min blogg: I Bokhylla
En sønn av blandet avstamning, skriver et brev til sin mor, selv om hun ikke kan lese. Sønnen nærmer seg tretti. I brevet skriver han om både moren, bestemoren og seg selv. En familiesaga, som startet før sønnens fødsel, avdekkes. Den startet i Vietnam, og ender i Hartford, Connecticut. Fortellingen avdekker også deler av sønnens liv, som moren har vært uvitende om.
Tidlig i brevet, skjønner leseren at moren sliter psykisk, noe som går ut over sønnen. Han må tidlig ta et ansvar et barn ikke skal være nødt til å ta.
Klasse, rase og maskulinitet blir gransket. Språket, (nynorsk), er godt, og det er meget interessant lesing, selv om den er noe ujevn. Leses sammen med En slags bokklubb i mars.
Charles Ryder har startet studiene ved Oxford. Det er her han møter den karismatiske Sebastian Flyte. De to blir raskt venner, og Sebastian tar Charles med hjem til godset, Brideshead. Sebastians familie er aristokratiske, og dypt religiøse. De er alt Charles ikke er, og han oppdager fort at de er en splittet familie.
Det er England i mellomkrigstiden, og forfatteren tar et nådeløst oppgjør med det privilegerte aristokratiet.
Gammelmodig, men godt språk. Det er både fascinerende og opprørende å lese om hvor overfladisk overklassen var.
Boken finnes på listen "1001 bøker du må lese før du dør".
Rufsetufsa som svar til Bjørg L. :
17:40, 3. mars 2020 Diskusjon: Rufsetufsa om Eleanor Oliphant is completely fine av Gail Honeyman av Gail Honeyman
Høres ut som vi er i samme tankebane angående boka, selv om du ga et snillere terningkast. =) Skjønner hvorfor noen liker boka, og det er helt i orden å ha forskjellige meninger, men som deg ble den for forutsigbar og noe utroverdig. Skjønner ikke helt det med verdenssensasjonopplegget rundt den, jeg heller. Men det er helt i orden. =)
Germain bor i en campingvogn i morens hage. Han er 45 år, og mesteparten av tiden fordriver han på bar, hos kjæresten, eller i parken for å telle duer. Det er i parken han møter Margueritte. Hun er 86 år, og hun behandler Germain med respekt, noe han er heller uvant med. I tillegg teller også Margueritte duer, så vennskapet får et godt fundament.
Germain har slitt på skolen, og han har ikke fullført noen utdannelse. Han har hele livet fått høre at han er treg og dum. Margueritte er velutdannet, og hun har alltid en bok i veska. Hun begynner å lese for sin nye venn, noe som snur Germains liv på hodet. Han forstår mer av verden rundt seg, og Margueritte lærer også nye ting om seg selv, og sine medmennesker.
Lettlest og koselig bok.
Ble lest i forbindelse med marsutfordringen til Trondheim folkebibliotek, der det skulle leses fra Frankrike.
Definisjonen av umulig er Sandmos andre ungdomsroman. I 2017 ga hun ut Kan vi bare late som. Hennes nyeste roman er om frykt, tradisjon og vanskelige følelser.
Viktig med tradisjoner
Hanna er i tidlig tenårene, og hun følger sin faste tradisjon, nemlig å tilbringe sommeren på Vårøya. Bestemoren hennes døde for noen år siden, men likevel vil hun være der sammen med bestefaren, og samtidig se hennes gode venn, Olivia, som hun er sammen med hver sommer. Men sommertradisjonen hennes står i fare da bestefaren trues med å bli kastet ut av huset, siden det skal bygges leilighetkompleks i området. Klarer hun å stoppe det, eller er hun for ung til å få noen til å høre på henne? I tillegg støter hun stadig på denne Trym hvor hun enn er. Hvem er han, og skjuler han noe for henne? Før Hanna dro til Vårøya, fikk hun en dårlig nyhet. Kommer hun til å avsløre til oss hva det er?
Denne ungdomsromanen høres kanskje kompleks ut med tanke på at historien går i mange retninger, men den er veldig lettlest. Den er en smule underholdende, men samtidig veldig forutsigbar for oss voksne. Det er noe anstrengt over det hele, som om teksten prøver å overraske oss på flere områder, men overraskelsesmomentene fungerer dessverre ikke. Man skjønner det lenge før karakterene selv skjønner det, og de ler mye, nesten i hver setning, så det er en del gjentagelser underveis.
Ungdomstid og forelskelse
Ungdommer som er forelsket eller synes bare at forelskelse er spennende i det hele tatt, vil nok like denne boka, og muligens de som drømmer om sommeren, men for oss som er eldre blir nok dette noe urealistisk, eller man savner den tiden man selv var ung. Det jeg likte best med boka er å ta vare på tradisjoner, som er viktig og at Vårøya skulle være gammeldags, litt som fra en annen tid. Ikke alt trenger å være moderne og ikke alle steder trenger å være overfylt av mennesker. Det er viktig med et eget fristed og ha et sted hvor ingenting er forandret. Men samtidig lever man i et samfunn som stadig er i endring.
Dette er en fin og nostalgisk roman om å være sårbar og sterk på samme tid. Den er som sagt lettlest og noe underholdende, men det som ødelegger er at den er svært forutsigbar, og deler av historien har noe anstrengt over seg som dreper litt av flyten. Det er for lite driv. Definisjonen av umulig passer nok best som sommerlesing eller hvis man savner å være ungdom selv.
Fra min blogg: I Bokhylla
Jeg foreslår:
Jan Kjærstad: Berge, En bok som går rett inn i den politiske virkeligheten.
Unterleuten er en yndig og rolig landsby - tilsynelatende. Berlin er kun 1 time unna, men idyllen tilsier at man er på en annen planet. Naturen er uberørt, og en rekke sjeldne fuglearter hekker der. Men under overflaten ulmer det av uvennskap, gammelt nag, nabotvister og andre konflikter. Det hele eskalerer da innbyggerne blir informert om at det skal bygges en vindmøllepark på stedet.
De ulike innbyggerne i landsbyen kommer til orde i kapitlene, men er alle like troverdige? Meler alle sin egen kake, eller vil de fellesskapets beste?
Godt språk. Interessant historie med en rekke originale personligheter. Man aner grusomhet in spe. Tempoet er langsomt og avventende, men du verden så finurlig det hele er lagt opp.
Kjedsomhet fører til mye rart ...
Hell i uhell?
Nina Lykke har fått stor oppmerksomhet for bøkene sine de siste årene. Hennes siste; Full spredning er en av dem. Den har fått delte meninger, og grunnen til at jeg leser den er fordi jeg glemte å avbestille den i fjor høst da den var en av hovedbøkene til bokklubben jeg er medlem av. Det ga meg en sjanse til å lese en av bøkene hennes likevel, og den sjansen tok jeg.
Tittelen sier det meste. Det er ikke vanskelig å se at det er en legeroman. Elin er fastlege og livssituasjonen hennes har forandret seg betraktelig, noe hun prøver å skjule. Etter å ha vært utro med en tidligere kjæreste, en hun var i forhold med for mange år siden, og det ble oppdaget, bor hun midlertidig inne på sitt eget kontor. Hun gjemmer det selvfølgelig for andre, og har det som sin egen lille hemmelighet. Hva vil skje med familien hennes, og fremtiden?
Gammel kjærlighet ruster aldri?
Midtlivskrise eller gamle følelser? Det er ikke godt å si. For Elin virker det som om hverdagslivet kjeder henne. Hun kommer i tilfeldig kontakt med en gammel kjæreste, mens hun fremdeles er gift med Aksel. Aksel er opptatt med å være med på diverse skirenn, mens hun selv ikke har så mange hobbyer, bortsett fra drikking og TV - serier. Det er det kveldene hennes betår av. Det virker nesten som om hun og hennes mann har sluttet å gjøre noe sammen og kommunisere ordentlig? De bare bor sammen og er under samme tak uten egentlig å være der for hverandre eller med hverandre. Det er nesten som om de er spøkelser sammen.
Det er ikke noe avslørende å si at boka handler om avstand, og utroskap da utroskap nevnes allerede i baksideteksten. Så man vet godt hva som skjer før man begynner å lese boka, men syntes ikke det gjorde noe, for Elin er spennende å lese om. Hun virker noe vimsete og smårar. Fin humor har hun også, som man ofte tenker selv, men som man ikke sier høyt. De "samtalene" hun har med plastskjelettet Tore er også skjønne på en humoristisk måte. Det er det som løfter opp det meste av boka.
Lykke skriver engasjerende og godt, og har fin bruk av humor, men selve handlingen ble lett og for fort noe tungtrødd og ensformig. Derfor ble det noe tørt underveis, dessverre. Ble heller ikke spesielt begeistret for slutten siden man skjønner fort hvordan det vil gå. Forventer ikke action på hver side, eller hendelser hele veien, men dette ble for stillestående for min del.
Fra min blogg: I Bokhylla
Lisbeth Kingsrud Kvisten om Alice Harts fortapte blomster av Holly Ringland:
15:42, 25. februar 2020
Ni år gamle Alice elsker bøker og blomster. Hun drømmer om at faren skal være blid bestandig. Mørket i øynene hans skremmer både henne og ikke minst den høygravide moren. Etter katastrofen, våkner Alice på sykehuset, og hun har mistet stemmen. Hva som har skjedd, husker hun bare bruddstykker av.
Helt ut av det blå, har det dukket opp en bestemor, June. Alice må bli med June til Thornfield, farens barndomshjem. Det er langt fra havet, der Alice har vokst opp, men til gjengjeld er stedet fullt av blomster og bøker. Stedet viser seg å være et tilfluktsted for knekte kvinner. June kaller dem Blomstene.
Sakte, men sikkert, slår Alice seg til ro på Thornfield, men stemmen svikter fremdeles. Ettersom tiden går, aner hun at June ikke har fortalt henne alt om familien. Er hemmeligheten så mørk at Alice må leve i uvitenhet for alltid?
Nydelig bok med blomsterspråk som et gjennomgående tema. Kan minne litt om "CeeCee Honeycutt", synes jeg. Lettlest, rørende og dramatisk. Hele følelsesregisteret får kjørt seg!
En bok om Brexit slik bare Ian McEwan kan. Kun for spesielt interesserte vil jeg si. Ikke lest noe av forfatteren før? Velg en annen bok :-)
Sist sett
