Tyll Ulenspiegel var møllerens eneste sønn. Mølleren var ulik resten av landsbyboerne. Han søkte kunnskap, og leget syke. Noen kalte ham magiker. På 1600-tallet var det ikke ufarlig å utøve såkalt trolldom, og presteskapet så seg til slutt lei på møllerens virke. Dette førte til at Tyll måtte ut i verden, noe han forsåvidt hadde drømt om lenge. Med seg på ferden fikk han bakerens datter, Nele. Sammen reiste de gjennom land som var ødelagt etter Tredvdeårskrigen. Tyll ble kjent som gjøgler, skuespiller og provokatør, og sammen med Nele, laget han et unikt show. Folk møtte opp, og ble både underholdt og provosert i samme slengen.
Historien er en slags rekonstruksjon av Tredveårskrigen. Interessant og underholdende i starten, men så gikk det bare nedover. Skjønte lite, dessverre.
Boken er langlistet til årets Bookerpris.
tuhamre som svar til Torill Revheim :
22:26, 18. mars 2020 Diskusjon: LS 2014. Valg av Nn10. Frist: 15/3, kl. 21.00
Jeg leste eller rettere sagt HØRTE boka "Berge" for vel to år siden. Den gang la jeg ut en omtale av boka her (svært innholdsfokusert). Nå bør naturligvis ingen lese det jeg der skrev før dere selv er ferdige med boka. Men når det er gjort, vil jeg svært gjerne ha respons (også negativ). Når dere kommer så langt, vil dere oppdage at jeg har skrevet svært lite om bokas 2. del (midtpartiet). Det er fordi jeg hørte den gjennom CD'er lånt på biblioteket og på én eller flere av disse var det feil og lot seg ikke avspille. At jeg ikke fikk med midtpartiet, virket kanskje inn på oppfatningen min av tredje og siste del av boka. Nå har jeg bestilt boka i pocketutgave og gleder meg til å lese det jeg forrige gang gikk glipp av. Kanskje komme oppfatningen min av boka denne gang til å bli annerledes.
Lisbeth Kingsrud Kvisten om Arkiv over bortkomne barn av Valeria Luiselli:
21:06, 15. mars 2020 Kommentarer: 1
En familie på fire, mor, far, gutt og jente, reiser fra New York på en roadtrip sørover. Faren vil til områdene der apasjene en gang holdt til. Moren vil til grensen mot Mexico for å redde to immigrantbarn.
På veien blir det plass for både, latter, gråt, krangling og lek. Det blir deres siste tur som familie.
Barna ved grensen til USA, har reist fra hjemmene sine med en såkalt Coyote. Han skal hjelpe dem over grensen, men ikke alle kommer så langt.
De to forskjellige reisene bindes sammen, og blir til en historie om det å være menneske i en umenneskelig verden.
Nydelig språk, og en annerledes historie. Har fått strålende kritikker, og tidligere president, Obama, har den som en av sine favoritter fra 2019.
Synes andre halvdel var best. Der fløt det bedre, for første del var noe ensidig og kjedelig.
Kanskje ikke den første boka jeg burde begynne med av Margaret Atwood ...
The Blind Assassin er min første bok av Atwood. Jeg ville lese en bok av henne før, som het The Handmaid's Tale. Men det var før den ble til Tv - serie, og da var den ikke spesielt tilgjengelig, så jeg utsatte å lese noe av henne av den grunn. Greit å ikke lese noe som er mest kjent av henne, også.
Hvordan man skal forklare denne boka, er ikke godt å vite siden den er noe komplisert. Det var ikke tykkelsen av boka som skremte meg, men fortellerstemmen, fordi man må ha tunga rett i munnen mens man leser, og det var ikke like enkelt med denne boka. Derfor angret jeg meg litt på at jeg ikke valgte den norske utgaven istedet for å lese den på engelsk. Følte jeg måtte anstrenge meg mer med å lese denne boka enn med andre bøker. Sånn sett ble det litt slitsomt i lengden.
Mange handlinger å holde styr på
Irish Chase har levd et stille og rolig liv i motsetning til søsteren, Laura. Iris er ulykkelig gift, og hun bestemmer seg for å fortelle om sin egen familiehistorie. Boka begynner med Laura, søsteren hennes, som kjører utfor en bro, for å ta selvmord (?). Selv om Iris og Laura levde privilegert i en tung tid da de var små, virket denne familien en smule dysfunksjonell, og har en veldig stor avstand fra hverandre. Iris og Laura blir morsløse i ung alder og deres husholderske, Reenie blir en slags reservemamma for dem. Det var vanlig for velstående familier å ha husholderske på den tiden. Sammen lever de med faren som er noe kjærlig, men samtidig lever med sine egne indre demoner. Så søstrene er ofte alene sammen, selv om en av dem også liker å være for seg selv. Etter Lauras død, blir hennes bok:The Blind Assassin gitt ut. Som er en kjærlighetshistorie om et voksent par, og det er et stor klasseskille mellom de to. De møtes i det skjulte for å være nære hverandre. Underveis forteller han henne en underlig historie om blinde mordere som tar livet av jomfruer, som om det er et slags ritual, og den mannlige elskeren som møter hans elskede i skjul, hevder at han skriver bok om historien han forteller henne. En science fiction bok. Historien er ganske morbid som hun elsker, og vil stadig høre mer. Så dette er en blanding mellom historisk roman og litt science fiction.
Begynnelsen av boka til Atwood er spennende og rett på sak, men utover det gikk jeg ikke spesielt overens med fortellerstemmen. Den er noe masete, forklarende og man føler et lite avstand fra fortellerstemmen, istedet for å komme nær den. Det må noe anstrengelse til for å konsentrere seg om innholdet etter hvert. Ofte føltes det ut som å sitte i et klasserom og høre på en lærer snakke om noe, og etter hvert begynner man ubevisst å tegne i margen i notatblokka eller se ut av vinduet. Jeg fikk litt av den samme følelsen av å lese boka, at man faller litt ut av historien(e) underveis, og man får litt lyst til å gjøre andre ting enn å lese.
Fargerike og sære karakterer
Historien(e) byr på mange spesielle og interessante karakterer å bli kjent med fra en spennende tid med mange forandringer og utfordringer, men så ødelegges det litt av en masete fortellerstemme og lite hendelser. Man forventer ikke at noe skal skje hele tiden, men det blir noe langdrygt og tørt over det hele. Det gjør det vanskelig å leve seg inn i boka. Avstanden mellom meg og fortellerstemmen blir for stor.
Godt utgangspunkt, litt action, men følte jeg ofte underveis måtte anstrenge meg skikkelig for å henge med, for mange partier var veldig langdryge og noe smårotete. Selv om denne ikke falt helt i smak, har jeg ikke fått helt skrekken ennå når det gjelder Margaret Atwood. Siden jeg allerede har Gileads døtre i hylla, skal jeg lese den senere i år.
Mulig en rotete anmeldelse dette, men boka var like rotete å lese.
Fra min blogg: I Bokhylla
Tine Sundal som svar til Marte :
17:24, 14. mars 2020 Diskusjon: Tine Sundal om Oryx og Crake av Margaret Atwood av Margaret Atwood
Jeg har lest alle tre (du ser det om du klikker på lenken) og jeg må si at jeg likte den første best :)
Tine Sundal som svar til Tine Sundal :
09:12, 14. mars 2020 Diskusjon: Tine Sundal om Det ender med oss av Colleen Hoover av Colleen Hoover
Hvis du klikket på lenken og leste omtalen min, så ser du at jeg leste etterordet. Selv om boken er bygget på hennes fæle opplevelser i barndommen, så kan måten den er skrevet på gjøre romanen til en lett kosebok. Jeg syntes i hvert fall det, men det er greit å være uenig.
Første bok i en serie på ti inspirert av de ti bud.
Jonny treffer igjen Linda fra skolen. Før han vet ordet av det, blir han med henne til et vekkelsesmøte. Menigheten, Guds Bud, ledes av den karismatiske predikanten Peter Isaksen. Til Jonnys overraskelse, sluker han hvert ord Isaksen ytrer. Snart flytter Linda inn hos Jonny, men det blir ikke så rosenrødt som antatt. Isaksen er litt vel opptatt av Linda etter Jonnys smak. Kan det være noe mellom de to? Tvilen gnager, og Linda blir mer og mer hemmelighetsfull...
Lettlest med underliggende uhygge. Litt for lettbent etter min smak.
Femte bok om Huldar og Freyja.
På en mislykket fisketur, havner en gammel dukke i garnet. Det er tydelig at den har ligget lenge i vannet. Jenta ble fascinert av dukken, og tok den med hjem, selv om moren ikke var overbegeistret. Morgenen etter blir moren funnet død på badet. Dukken er borte.
Fem år senere er Huldar på ufrivillig båttur for å se etter kroppsdeler. Noen har allerede kommet til overflaten, og det kan ikke utelukkes at det finnes flere deler. Identifiseringen av kroppsdelene viser seg å være svært vanskelig, og Huldar må konsentrere seg om andre ting imens. En uteligger har blitt drept, og en ansatt på en barnevernsinstitusjon, er mistenkt for overgrep. Freyja blir nok en gang involvert på grunn av ungdommene på institusjonen. De forskjellige sakene viser seg etterhvert å ha en sammenheng. Det mangler bare et vitne, som er forsvunnet. Jenta som overtalte moren til å ta med dukken fra havet hjem...
Noe usammenhengende og treg i starten, og det fortsetter. Oppsummeringen er bare en oppramsing - rett og slett kjedelig.
Psykologisk thriller blandet med litt horror, er visst litt trendy.
Vanskelig å finne rene horrorbøker
Jeg var på utkikk etter horrorbøker å lese da jeg kom over denne. Den var ikke kjent for meg tidligere. Synes det er vanskelig å komme over rene horrrobøker enn det var for mange år siden. Nå er det mer horrorbøker blandet med andre sjangre. Dette er heller ingen ren horrorbok, men en psykologisk thriller med horrorelementer. Jeg bestilte den for konseptet virket interessant og spennende.
Både boka og forfatter var ukjent for min del, noe som gjør bøker litt spennende av og til. For har en tendens til å lese av kjente favorittforfattere, men har blitt flinkere i årene til å lese mer variert. Synes det er spennende å utfordre seg selv som leser.
Det har vært mange titler oppgjennom årene med woman i tittelen. Det føles noe oppbrukt og vanlig, men det var ikke tittelen som fikk meg til å velge boka, bare for å understreke det. Lurer bare på hva neste bok med woman i tittelen eventuelt blir. The Woman in the Car?The Woman Next to You? Morsomt med gjetteleker ...
Familie på utkikk etter bedre dager
The Woman in the Dark er om Patrick og Sarah som ikke har hatt det lett i det siste. Familielivet med deres to tenåringsbarn har vært noe turbulent og Sarah mistet sin mor for ikke lenge siden, så det har vært noen harde tak. De lengter etter en fresh start og det ser lysende ut da Patrick oppdager at hans barndomshjem er lagt ut for salg, som han har snakket så mye varmt om. Huset ligger ved vannet i en idyllisk småby. Han ønsker å overtale Sarah til å dra på visning og eventuelt flytte dit. Det er bare et lite problem med huset. Nemlig husets bakgrunnshistorie. Patricks tidligere barndomshjem ble til et mareritthjem etter at noen andre etter ham flyttet inn dit og ble myrdet. Fra da av har huset blitt kalt Murder House. Klarer Patrick å få familien til å flyttte dit til tross for husets bakgrunnshistorie, hvis de gjør det hjemmekoselig, og finne deres egen stil?
Konseptet virker interessant til tross for at det er en smule oppbrukt, men det er noe med hus med dystre bakgrunnshistorier som tiltrekker likevel. Det minner litt om gammeldags horror, noe jeg er svak for. Begynnelsen er noe svak. Litt for mye jåleri og følelser om et ektepar som vil feire datoen de møttes. Men heldigvis blir språket sterkere sammen med historien, og beveger seg i en bedre retning. Savage er god på å forklare svingninene i familiens dynamikk. De fremstår litt som dysfunksjonelle og truende, også på en passiv måte. Det virker som de drives fra hverandre uten at de merker det selv. Dette forsterkes i deres nye hus, og hvem er skyggen av en person Sarah ofte ser utenfor huset, som holder øye med det? Er det bare noe hun innbiller seg? Samtidig er hun lei av å bli kvalt av både Patrick og huset, spesielt Patrick siden han er veldig overbeskyttende. Og tenåringsbarna er lei av avstanden de føler til sin egen far. Er dette den nye starten familien hadde håpet på?
Som nevnt er konseptet forutsigbart og man aner tidlig hva slags retning historien tar, men denne gang syntes jeg ikke det gjorde noe, for Savage har en interessant måte å skrive på, og dette er en av de få psykologiske thrillerne jeg har lest, hvor man faktisk bryr seg om karakterene, i hvert fall de fleste. Man blir godt kjent med dem på godt og vondt, og ved hjelp av saktegående handling, finnes det dybde i både historien og karakterene. Så man blir oppslukt på en helt annen måte. Ikke på grunn av spenning, originalitet og alt det der, men på grunn av god fortellerstemme. Jeg leste denne en del kvelder da det regnet kraftig, og det skapte enda mer stemning.
Fra min blogg: I Bokhylla
James er 18 år og pianostemmer i en nybyggerby i Canada. Han har ofte oppdrag hos Mahmoud-familien, men han har aldri møtt barna i familien. Da han ser den tretten år gamle Materia, forelsker han seg hodestups. Familien er katolsk, og Materia slettes fra familien, da hun rømmer med James. De gifter seg, men James innser, litt for seint, at kona er et barn. Han prøver å lære henne opp, men når ikke fram, så da datteren, Kathleen, blir født, øser han all sin kjærlighet over på henne. Hun viser seg å ha absolutt gehør, og James legger store planer for Kathleen. Hun skal opptre på de store scenene, og han gjør alt for at utdannelsen hennes skal bli best mulig, selv om familien egentlig ikke har råd til det. Etter noen år, kommer det flere barn, som blir neglisjert, for det er Kathleen som er stjernen i Piper-familien. Deres gjøren og laden går foreldrene hus forbi...
Boken er full av konflikter om både rase, tro, og økonomi. Katastrofen ligger på lur, og det hele er fengslende, og spenningen stiger for hvert kapittel. En utrolig sterk leseropplevelse!
Leste denne i Elidas 1001 lesesirkel, der det skulle leses kvinnelige forfattere denne måneden.
Sist sett
